Hvis man er i studier, og skal tilbake på jobb. Hvorfor kan man ikke da jobbe ved siden av siste år av studiet? Hvorfor er uføretrygd eneste alternativet?
Studier har en fleksibilitet som jobb ikke tillater. En person kan ha elendige uker og allikevel komme seg gjennom eksamnene ved å jobbe når han har gode perioder. I tillegg plikter studiestedene å tilrettelegge. Er personen skoleflink så kan vedkommende klare å komme seg gjennom studiene med mindre arbeidsmengde enn gjennomsnittsstudenten.
En person som såvidt makter studier kan bare drømme om å jobbe ved siden av studiene.
Når hun har fullført studiene har hun kompetanse til å kunne prøve å stå i jobb. Kanskje først 20 %, så 40 % og hvem vet, kanskje hun takler en 60 % stilling og ender opp 40 % ufør. Og senere er i stand til å arbeide seg opp til 80 % stilling.
Når de blå-blå kaster denne personen ut med badevannet, så har hun en halvferdig utdannelse. Det er meget mulig hun havner på 100 % ufør med det samme. Trusselen om økonomisk ruin har forverret angstlidelsen og PTSD-en. Det kan være at NAV konkluderer med at hun nå er 60 % ufør, og hun må finne seg en jobb for de siste 40 %. Det er det ikke brått sikkert hun klarer, og etter ett år med AAP-karantene er hun tilbake. Nå på lavere sats, minstesats (hennes opptjeningstid er fratatt henne). Hun har nå droppet ut av studiene. Og fremtidsutsiktene og håpet hennes er lave.
Når du står der til å miste AAP, så har du intet å tape på å søke ufør. Husk også at ved å søke Ufør så har du mye å tape. Du mister da retten til AAP. For får du ikke innvilget ufør så kommer "mirakel-vedtaket" fra NAV. Du er nå erklært frisk.
Så folk som normalt ikke ville ha søkt ufør, fordi de ser for seg å komme tilbake i jobb, tvinges nå til å søke ufør.
