*Problemet* er faktisk de som oppfatter det som en fornærmelse at noen påstår at de liker en type farging eller forvrengning av lyden. Hvis man foretrekker noe som ikke "måler perfekt", gjør man jo det, og det er helt uproblematisk.Hvis en sier et produkt som ikke måler perfekt, er bra, blir en stemplet med en gang om at en liker forvrengt lyd. Det er arrogant holdning.
Klarere kan det vel ikke skrives..
Jeg tror ikke det er vanskeligere enn at det ikke er ens oppfatning om akkurat de spørsmålene, BB.
Dette er interessant! At en stort sett samlet hifipresse foretrekker et unobtanium anlegg syntes jeg ikke er særlig overraskende. Selv har jeg snakket med flere som ikke deler samme synspunkt om akkurat det anlegget. Det som er interessant er hvorfor... og det gjelder for begge camper. Skyhøy forvrenging og 2 harmoniske unoter gir altså en mer organiske og ekte lyd med følelser, kropp og sjel.
For all del, smaken er forskjellig og dette "beviser" ikke at skyhøy forvrengning er "bedre" enn det motsatte. Jeg kunne gjerne ha ramset opp andre superanlegg på nevnte messe som garantert har meget lav forvrengning, ekstrem båndbredde og "kullsort bakgrunn" som spiller "så hatten passer og stort hakeslepp"
. Men jeg synes at eksemplet vel illustrerer at høy forvrenging ikke nødvendigvis er negativt.
Sier du A så får du si B. Opplys oss gjerne om de kretsmessige valgene som trykker.
Det der tror jeg på. Hadde det ikke vært sånn, hadde det hele vært betydelig mer sensasjonelt. MF M1 DAC er fra 2012 og koster vel i området 4 - 5000, Bryston BDA-3 klokker inn med omtrentlig 25 - 30 000. Kanskje mer spennende å sjekke ut hva Bryston får til side om side med din egen DAC? HAr du prøvd disse på samme anlegg?
Vet ikke om det er en liten misforståelse her? Jeg oppfatter det som om trådstarter mener at det er Bryston som har en "Nøytral og ærlig spillestil med solid kontroll fra bunn til topp, dog subjektivt savner mer holografi + nærvær og ikke minst en helt rå plutselighet/dynamikk fra en langt dyrere kandidat har"
HeheDet er nok sannsynligvis best å holde seg til rør og vinyl
-BB-
Jo, du har nok rett, jeg forsto ikke sammenhengen helt ved første gjennomlesning.
)
Der er jeg også! På den annen side kan vi freaks finne mye fint fra folk som Doxa, Spec og Aura Fidelity!HeheDet er nok sannsynligvis best å holde seg til rør og vinyl
-BB-
Begge deler er i grunnen a pain in the ass å forholde seg til,så jeg håper på jeg faller pladask for noen målemonstre snart
Det at forsterkerens forvrengning ikke betyr all verden i forhold til høyttalerens er en interessant vinkling. Men innenfor et slikt utsagn kan det fortsatt skjule seg noe. Hva består høyttalerens forvrengning av, vektet i dette forholdet (ikke all verden). Snakker man da utelukkende om de akustiske forholdene som direktivitet og lignende eller kan man blande inn de elektromagnetiske forhold og videre grensesnitt høyttaler/forsterker? Det er kanskje ingen som helt vet svaret, men som likevel har både erfaring og meninger om størrelser involvert.I grunnen betyr det ikke all verden om f.eks en forsterker har litt forvrengning vs en transparent en hvis høyttalerne har svært lav forvrengning. Da er forvrengningen fra høyttalerne så lav at totalresultatet uansett blir mye mer virkelighetsnært enn andre høyttaler med helt transparent elektronikk.
Man får enkelt og greit ikke en typisk lavfølsom flerveis høyttaler uansett pris til å låte like "high fidelity" som et gigantisk hornkonstruksjon med konstant direktivitet over et stort frekvensområdet og noenlunde tilsvarende point source egenskaper. Legg forøvrig merke til kriteriene her, fordi så og si ingen kommersielle hornhøyttalere oppnår dette!
Bergen kaffebrenneri hadde tidligere en enkel stor hornhøyttaler (med multicellhorn om jeg husker riktig) stående i kafeen sin. Koblet opp til en svært billig NAD integrert forsterker som garantert har en del hørbar forvrengning. Allikevel og selv i mono låt det mer realistisk enn noe tradisjonell hifi. Men hvem kan ha over 1 m bredt horn i stuen?
Min erfaring med Living Voice høyttalerne (bl.a. på Munchen messer) som janpe nevner samstemmer derimot ikke. Så da er vi sikkert like langt.
Hvis og så lenge en samlet hifi-presse utroper at anlegg med 5% forvrengning til "verdens beste" så kommer vi INGEN vei her på HFS hvor spesialistene står i kø for å argumentere og forsvare sine subjektive valg. Men artig lesning er det av og til.
Det ER interessant!
Mvh
Det er påfallende mange her på HFS som forsvarer sine valg med nebb og klørHvis og så lenge en samlet hifi-presse utroper at anlegg med 5% forvrengning til "verdens beste" så kommer vi INGEN vei her på HFS hvor spesialistene står i kø for å argumentere og forsvare sine subjektive valg. Men artig lesning er det av og til.
. Ja, artig lesning.
Jeg var i hyggelig samvær med noen kompiser på søndag.
Han jeg svarte mener at: I grunnen betyr det ikke all verden om f.eks en forsterker har litt forvrengning vs en transparent en.
Det neste blir vel at noen våger seg frempå med å hevde at pris og kvalitet har en sammenheng.
, kommer et stykke ned på lista over ting jeg mener har størst potensiale til å nerme seg minst mulig egenkarakter.Tallenes tale er klinkende klare og hverken du eller jeg har hørsel god nok til å skille dem fra hverandre. Påstår noen at dem hører forskjeller på apparater som har måledata på et nivå som moderne måleapparat knapt klarer å måle så hadde det vært interessant å samlet slike superører til en lyttetest.
En elkraftingeniør med andre (og enklere) ord.
