Om Norge legger ned sin asbestproduksjon, vil ikke det føre til tilsvarende reduksjon på verdensbasis. Det er ikke så lett. Hvis vi slutter å lage den, vil verden ganske enkelt kjøpe asbest fra noen andre. Befolkningen i Kina nærmer seg en milliard. Alle disse menneskene har et ønske om ikke å brenne opp i husene sine, som for øvrig både er større enn våre, og har flere beboere per kvadratmeter. Dette gjør at behovet for brannbeskyttelse er minst like stort som vårt, per innbygger. Kommunistlandets asbestproduksjon er større enn vår, og den øker fra år til år. De blir ikke færre der borte, for å si det på den måten. Om vi her hos oss likevel velger å kutte tvert, har vi satt oss på vår høye, moralske hest til ingen nytte. Det er ikke en hest vi kan ri noe sted.
Nå skal asbestarbeiderne liksom skamme seg. De blir personlig stilt til ansvar for hvert eneste tilfelle av asbestrelatert lungesykdom. Vi sier til våre ansatte: Vær en stolt asbestarbeider. Gå omkring i samfunnet med hodet høyt hevet, i visshet om at du har vært med å redde liv. Hver vegg som ble stående etter at et hus tok fyr, er en vegg som du kan ha vært med å produsere isolasjon til.
Verden er i endring. Det er vi i Norsk Asbest også. Og selv om ingen kan spå om framtiden, er to ting helt sikkert: Verden vil trenge mer isolasjonsmateriale, og helseskadene må ned. Vi vil være med på begge deler.
Våre ingeniører har utviklet verdens beste asbest. Nå ønsker de å ta brannbeskyttelsen inn i en ny æra. For å gjøre dette trengs deres ekspertise og de ressursene som bare en fortsatt høy og forutsigbar asbestproduksjon kan gi. Vi ønsker å gi jobber til de unge som skal utvikle og produsere morgendagens brannbeskyttelse.