Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[4-string]

Uenighet er greit, og ulike tilnærminger er også greit.

Det jeg finner litt snodig er den skråsikkerheten enkelte legger for dagen, som om alt er opplagt og krystallklart. Om det hadde vært så enkelt hadde man vel lett kunne få Vera til å låte som AN, bare for å ta ett eksempel.

Andre har tenkt det samme, og forsøkt å løse lignende problemstillinger med lignende innfallsvinkel, med varierende resultat er det lov å si. Et par eksempler som jeg har personlig erfaring med: Fender lanserte (riktignok for en del år siden) en forsterker basert på fancy teknologi, den skulle låte og oppføre seg som en ekte røramp, Cyber Twin tror jeg den het. Den har jeg hørt og prøvd, ikke veldig rørampaktig.

TC Electronic har basstopper som skal låte og vrenge som en ekte røramp gjør. Jeg har eid en i mange år. Grei sak det, men milevis unna the real deal.

Fender og TC er betydelige aktører og har lagt ned mye tid og ressurser i dette, men resultatet er middelmådig i beste fall.

Om det hadde vært så enkelt som man kan få inntrykk av at mange mener det er så burde jo de som har fasiten konstruere noe som spilte fletta av det meste der ute, og virkelig ta sin rettmessige plass i markedet.

Kanskje Vera viser seg å bli et sånt produkt. Det ville være særdeles hyggelig om det blir sånn, selv om erfaringene allerede er blandede.

For ordens skyld så er det ikke kompetansen i seg selv hos noen jeg trekker i tvil, mer om den kompetansen lar seg omvandle til noe som appellerer til de vantro.

 

[Janpe]

Jeg tror vi er i stor grad på vei til å bevege oss vekk ifra tradisjonell hifi hvor matching med ulik signatur fra elektronikk har vært en viktig del. Det har blitt større fokus på akustikk, plassering av høyttalere/sitteposisjon, integrering av subwoofer(e) og bruk av EQ. Da er god målemessig elektronikk et mer naturlig valg for de fleste. Aktiv deling vil vi trolig også se mer av etterhvert.

Selv om "matching" og bruk av f.eks rørforsterkere fortsatt trolig vil ha sitt marked i mange år, så tyder mye på at det er i ferd med å skrumpe inn og flere og flere fokuserer på områdene nevnt ovenfor. Se f.eks nå hvor mange som har begynt å måle oppsettene sine med REW og jobber mer systematisk.

Sannheten er at hele markedet er i ferd med å skrumpe inn, av mange forskjellige årsaker.

Vi må aldri glemme at hele bakgrunnen for hifi som hobby er opplevelser. Jeg finner det derfor mer enn en anelse forstyrrende at en del nå sterkt advokerer at mange av opplevelsene er feil opplevelser, fordi vi liker et eller annet med negativ betegnelse (forvrengning, frekvensfeil, fasefeil, avvik etc...).

Ettersom jeg har brukt snart 30 års skribenttjeneste til å bejuble opplevelsen av god hifi (JA!! den er fortsatt god, uansett hva Snickers sier!), tenderer det mot å bli emosjonelt, når jeg blir fortalt at jeg ikke har forstått sammenhengen, ikke vet hva jeg driver med etc. Selvsagt har jeg lært mye av de som besitter dype kunnskaper her. Poenget er at mine opplevelser fortsetter å være de samme, med de samme triggerpunkter, uansett hva jeg har lært og forstått underveis. Og ja da, det er helt flott å jobbe mot en forvrengningsfri hverdag. Men det er overhodet ikke flott å påstå at vi som ikke nødvendigvis vil akkurat dit, tar feil. Det virker i mange tilfeller som at enkelte ikke ønsker nye lyttere inn i vår hobby.

Og jeg gjentar: LA MUSIKKEN LEVE!

Folk må åpenbart velge veien sin selv og det må respekteres. Diskusjonen (i alle fall for flere) tror jeg dog handler mer om hvilke som gir best resultat. Hadde man uttalt at den metoden ikke er noe for meg av praktiske eller andre åpenbare årsaker, så hadde neppe noen sagt imot det. Men slik jeg ser det, så handler det vel så mye om forsvare det utifra et lydmessig resultat og her er man ikke enige.

Hva er det å "forsvare"?? Er ikke dette så enkelt som at en hver velger sin vei og utstyr uten at man behøver å krangle om det? For meg handler hifi om emosjoner som settes i gang av musikken først og fremst. Små sofistikerte partier av ett musikkstykke (på noen sekunders lengde) kan f. eks. gi meg veldig fine opplevelser i lytterommet. Da tenker jeg ikke VELDIG mye på forvrengning eller om f eks. en klasse D forsterker har 0,001 % mindre av det. Jeg kan på dagtid tenke over hva jeg skal spille om kvelden og se frem til dette eller gå inn for å finne ny musikk gjennom Tidal/Roon f. eks. Slikt gir livet mening!!

For meg blir hele denne tråden en avsporing for hva hifi/ high end egentlig handler om, nemlig følelser og musikkglede gjennom enn anlegg satt sammen med tanke på personlige preferanser. Min forsterker har muligens skyhøy forvrenging i forhold til f eks Vera, det har absolutt ingen betydning i min verden. Har aldri og vil heller aldri velge komponenter ut ifra spesifikasjoner. Aldri !

JP

 

[Armand]

Hvorfor skal det være så kontroversielt og nedsettende å snakke om at en rørforsterker forvrenger signalet? Det er jo et faktum.
Rørgutta foretrekker å bruke et apparat som manipulerer frekvensrespons, dempefaktor og persepjon men ser ikke ut til å tåle at noen påpeker det.
Hvis det skal være forbudt å nevne disse fenomenene så er det ikke mer å snakke om da.

 

[ymir]

kun fotografi er tillatt.....malerier forvrenger sannheten

Men hvilke av disse "forvrenger" bilde mest?

 

[Valentino]

For meg blir hele denne tråden en avsporing for hva hifi/ high end egentlig handler om, nemlig følelser og musikkglede gjennom enn anlegg satt sammen med tanke på personlige preferanser.

Jeg synes det er en flott og lærerik tråd. Her lærer vi om både folk og tech. Fabelaktig!

Hvorfor skal det være så kontroversielt og nedsettende å snakke om at en rørforsterker forvrenger signalet? Det er jo et faktum.
Rørgutta foretrekker å bruke et apparat som manipulerer frekvensrespons, dempefaktor og persepjon men ser ikke ut til å tåle at noen påpeker det.
Hvis det skal være forbudt å nevne disse fenomenene så er det ikke mer å snakke om da.

Fristende å sitere Ernas mest brukte setning her nå... men jeg er enig i første avsnitt. Burde være fullstendig ukontroversielt. Som en parallell var Snickers' dokumentasjon til god hjelp da vi styrte med mellomtoneelementer til mitt system for 10 år siden. Høyttalerelementer forvrenger. Mye. Pick your poison.

 

[coolio]

Hvorfor skal det være så kontroversielt og nedsettende å snakke om at en rørforsterker forvrenger signalet? Det er jo et faktum.
Rørgutta foretrekker å bruke et apparat som manipulerer frekvensrespons, dempefaktor og persepjon men ser ikke ut til å tåle at noen påpeker det.
Hvis det skal være forbudt å nevne disse fenomenene så er det ikke mer å snakke om da.

Det er helt uforståelig for min del hvorfor man skal føle seg personlig fornærmet over forskjellige facts of life.
Jeg kjenner ingen, BMW førere ikke inkludert, som blir fornærmet over at man forteller at SUVer har kjøreegenskaper som en middels robåt. Men fortell en audiofil at dynamikk fra små skoesker med 5" toms bass er en feberfantasi... oioi. 85 sider krangling før kaffen er ferdig kokt

 

[H.R]

Jeg leser i denne tråden at det er mye disputt og mye diskusjon.

Disputt er for meg innlegg som er ment for å provosere, og langt ifra å prøve å forstå. Slike innlegg tolker jeg at man ikke har mer på lager og ønsker å dra tråden i en retning som er på et lavere plan. Kall det sleivspark.

Diskusjonsdelen er interessant, for det er å gå kritisk ned i materien for å forstå. Om det er sett fra et objektivt eller subjektivt synspunkt.

Vær så snill – diskuter mer og disputer mindre.

 

[TAS]

Hvorfor det? Hvis vi skal diskutere effekten av harmonisk forvrengning gir det jo ikke så veldig mye mening å dra inn utstyr som ikke forvrenger hørbart. Eller handler dette om at du synes det er urettferdig at alle de andre teknologiene skal "slippe unna"?

Av den enkle grunn det brede spekter av utstyr med ulike topologier rundt i de tusen hjem og at det er altfor upresist og generaliserende slik du hevder... I alle komponenter om det er forsterkere, kilder eller høyttalere er det implementering som er avgjørende. En ncore hypex med forskjellige buffere lyder forskjellig, og det finnes gode og dårlige klasse A implementeringer. Som sakt, det er ingen absolutt sannhet i HiFi. Man vet jo også i teorien "A straight wire with gain." ikke er like lett å få til i praksis selv med klasse D.

Dette med forvrengning og harmonics gjelder alle topologier, og de fleste er hørbare i høyeste grad. Man kan ikke stikke under en stol kompleksiteten av samspill mellom topologi til høyttalere, forsterker, rommet og egne preferanser... disse variablene av forvrengning og harmonics som oppstår er like innfløkt som fluiddynamikk og sammenligne pros og cons mellom forskjellige topologier sier seg selv er meget matnyttig for de aller fleste her inne. Hvordan definere vi hva som ikke er hørbart når forskjellige høyttaler konstruksjoner som elektrostater, magnetbånd, dynamiske apekister, horn, omnidirectional, dipol, hybrid osv. skal kobles med div forsterker topologier som klasse A, AB, D, T, transistor, rør, hybrid varianter osv som før eller siden kobles mot ett ubehandlet eller dedikert rom med eller uten akustikk tiltak...Er plutselig summen og bredden av alle disse variablene av forvrengning og harmonics plutselig ikke hørbart og interessant?

Nei, det ville være naivt å mene det, isteden er det mer givende å diskutere samspill og reelle grenser for hørbar og ikke hørbar forvrengning ved alle frekvenser på alle type komponenter, topologier + rombidrag...

Men det du spør om finner du jo forklaringer på i tråden. Jeg ser ingen grunn til å ta debatten fra den tråden her fordi du ikke er fornøyd med tråden du ikke har lest.

avsindig arrogant innlegg med mere enn et snev av hersketeknikk imo

Indeed...som forventet av sentralens største tåkefyrste, men inte nytt sådan og sånn går jo dagan..

 

[Håkon_Rognlien]

Hvorfor skal det være så kontroversielt og nedsettende å snakke om at en rørforsterker forvrenger signalet? Det er jo et faktum.
Rørgutta foretrekker å bruke et apparat som manipulerer frekvensrespons, dempefaktor og persepjon men ser ikke ut til å tåle at noen påpeker det.
Hvis det skal være forbudt å nevne disse fenomenene så er det ikke mer å snakke om da.

Å si at utstyret måler dårlig er jo bare en objektiv sannhet, kan umulig være kontroversielt, og det er neppe der kampen står, heller. Vi som bare digger alle de feilene, og ut av den elendige målinga, får sterke musikkopplevelser, liker bare ikke å bli fortalt at det er fordi vi ikke skjønner hva vi driver med. Du er ikke blant dem som fremlegger det på den måten, Armand, bare for å understreke det. Men enkelte fremstår med veldig patroniserende holdninger, når "rørhuene" forsøker å motivere sine valg med at det må være mer her, enn bare de enkle, basale forklaringene.

For min egen del, tenker jeg fortsette å prate som om det er noe mer, for å strø litt glitter over hobbyen, så vil jeg prate om "magi", uansett hvor feil det er. Hva er vel opplevelsen av et tivoli, dersom det ikke er blinkende lys, duft av popcorn, og syntetisk musikk fra moderne lirekasser? Folket vil ha brød og sirkus, ikke bare rå kubisme!

 

[LMC]

Hvorfor skal det være så kontroversielt og nedsettende å snakke om at en rørforsterker forvrenger signalet? Det er jo et faktum.
Rørgutta foretrekker å bruke et apparat som manipulerer frekvensrespons, dempefaktor og persepjon men ser ikke ut til å tåle at noen påpeker det.
Hvis det skal være forbudt å nevne disse fenomenene så er det ikke mer å snakke om da.

for min del er det helt greit
for meg er det som kommer ut i mitt rom det eneste relevante
mulig rør tilfører noe som gir opplevelsen et løft hos meg
mulig feedback filtrerer bort noe, som ikke er mål- men hør-bart
en dag er det nok en gluping som kan måle det og....

 

[coolio]

Det er interessant dette med feedback, er det noen gode eksempler på gode forsterkere uten som jeg kan snuse litt på?

 

[amason]

Hva er galt med med meg som byttet ut Kii Three med passivt system som jeg liker bedre ?

 

[OMF]

Det er ikke mulig å sette en strek under hva som er god lyd.

En ting jeg opplever er at vi er opptatt av veldig ulike deler av lydformidlingen. (Eksemplene under er litt karikert for å få frem poenget)

* Gutta som har anlegg med DSP hjemme - er ofte opptatt av frekvensgang/bassrespons. Og hører selvsagt fort om andre anlegg er farget av ujevn frekvensrespons/Eller om det er romtrøbbel. (Typisk testmusikk blir da låter med ekstrem dynamykk/Bass osm får andre anlegg til å knele)

* Horn/Rørgutta er gjerne mest opptatt av PRAT - og kan like gjerne ligge på sofaen som å sitte i sweetspot. Testmusikk er Jazz fra 50/60 tallet som svinger godt hjemme,.

* Rør og små engelske høyttalere er mest oppptatt av vokal og mellomtone og har ingen interesse for det som skjer under 50 Hz eller over 12000Hz. Testmusikk er 60/70 talls musikk med litt dårlig innspilling men fengene musikk.

*Burmester gutta vil helst at det skal låte så uforvrengt som mulig (testmusikk er Kari Bremnes og FIM katalogen)

For min del er hele poenget med hifigreia den opplevelsen jeg får når jeg virkelig lytter. Det er jo en lite prosjekt i seg selv- slukke lyset, slå av alt som støyer, sitte eksakt i sweetspot osv. Og da vil jeg at det skal være helt sort bakgrunn, lyden skal være presis, tørr, uforvrengt og anlegget skal være en kameleon som skifter karakter etter innspillingene.

Hvis jeg ikke sitter i sweetspot - så kan jeg likeså godt høre på stueanlegget til 5000,-. I mine unge år var jeg veldig overrasket over at mange på ulike lyttetreff i Bergen Lydlaug ikke brydde seg om å sitte midt i og i det store og hele ikke var interessert i å oppleve det som for meg var viktigst.

Og siden vi har så forksjellig fokus - så tror jeg ikke denne "universale" enigheten om hva som er god lyd finnes.

Ja, man kan sikkert komme langt med å finne generelle retningslinjer, men siden alle anlegg har ganske store feil - så handler til slutt hva den enkelte mener er god lyd om hva slags feil man ikke reagerer så mye på.

 

[Dazed]

Lærte vi noe mer enn vi kunne?
Ikke jeg

Det utsagnet kan i alle fall si oss noe.

Konklusjonen om hva får den enkelte gjøre selv.

 

[ymir]

Det er interessant dette med feedback, er det noen gode eksempler på gode forsterkere uten som jeg kan snuse litt på?

To legender,en med mye feedback og en uten,og begge med lyd som fremdeles holder mål.

THE FAILURE OF HIGH FIDELITY

The A-75 was a high-feedback design with something like 0.0005% THD while the AMP-1 was a no-feedback design with 0.5% THD at half-power in the high frequency range. Both amps, however, were articulate in their reproduction of music.

 

[Dazed]

Ja, rasjonelle grunner for en produsent som forsøker å holde kostnaden nede, men ikke for en audiofil konsument som er både betalingsvillig og opptatt av lydkvalitet. Det blir nokså merkelig med passive løsninger med alle sine svakheter og kompromisser i høyttalersystemer opp mot millionen.

Mener du at Wilson, Magico, YG, Avalon osv lager passive høyttalere for å holde kostnadene nede? Eller kan det tenkes at de mener at det er den beste metoden for å lage best mulige høyttalere? Jeg heller mot den teorien.....

Jeg tipper de lager det som selger. ...og lager det best mulig.

 

[LMC]

Det er ikke mulig å sette en strek under hva som er god lyd.

En ting jeg opplever er at vi er opptatt av veldig ulike deler av lydformidlingen. (Eksemplene under er litt karikert for å få frem poenget)

* Gutta som har anlegg med DSP hjemme - er ofte opptatt av frekvensgang/bassrespons. Og hører selvsagt fort om andre anlegg er farget av ujevn frekvensrespons/Eller om det er romtrøbbel. (Typisk testmusikk blir da låter med ekstrem dynamykk/Bass osm får andre anlegg til å knele)

* Horn/Rørgutta er gjerne mest opptatt av PRAT - og kan like gjerne ligge på sofaen som å sitte i sweetspot. Testmusikk er Jazz fra 50/60 tallet som svinger godt hjemme,.

* Rør og små engelske høyttalere er mest oppptatt av vokal og mellomtone og har ingen interesse for det som skjer under 50 Hz eller over 12000Hz. Testmusikk er 60/70 talls musikk med litt dårlig innspilling men fengene musikk.

*Burmester gutta vil helst at det skal låte så uforvrengt som mulig (testmusikk er Kari Bremnes og FIM katalogen)

For min del er hele poenget med hifigreia den opplevelsen jeg får når jeg virkelig lytter. Det er jo en lite prosjekt i seg selv- slukke lyset, slå av alt som støyer, sitte eksakt i sweetspot osv. Og da vil jeg at det skal være helt sort bakgrunn, lyden skal være presis, tørr, uforvrengt og anlegget skal være en kameleon som skifter karakter etter innspillingene.

Hvis jeg ikke sitter i sweetspot - så kan jeg likeså godt høre på stueanlegget til 5000,-. I mine unge år var jeg veldig overrasket over at mange på ulike lyttetreff i Bergen Lydlaug ikke brydde seg om å sitte midt i og i det store og hele ikke var interessert i å oppleve det som for meg var viktigst.

Og siden vi har så forksjellig fokus - så tror jeg ikke denne "universale" enigheten om hva som er god lyd finnes.

Ja, man kan sikkert komme langt med å finne generelle retningslinjer, men siden alle anlegg har ganske store feil - så handler til slutt hva den enkelte mener er god lyd om hva slags feil man ikke reagerer så mye på.

I DIY hornmiljøet er det mange som passer i en kombo av kategori en og to

 

[Dazed]

Andre har tenkt det samme, og forsøkt å løse lignende problemstillinger med lignende innfallsvinkel, med varierende resultat er det lov å si. Et par eksempler som jeg har personlig erfaring med: Fender lanserte (riktignok for en del år siden) en forsterker basert på fancy teknologi, den skulle låte og oppføre seg som en ekte røramp, Cyber Twin tror jeg den het. Den har jeg hørt og prøvd, ikke veldig rørampaktig.

TC Electronic har basstopper som skal låte og vrenge som en ekte røramp gjør. Jeg har eid en i mange år. Grei sak det, men milevis unna the real deal.

Fender og TC er betydelige aktører og har lagt ned mye tid og ressurser i dette, men resultatet er middelmådig i beste fall.

Snakket vi ikke om dette i en annen tråd?

Kemper!

https://www.kemper-amps.com/

 

[The Shy]

Det er ikke mulig å sette en strek under hva som er god lyd.

En ting jeg opplever er at vi er opptatt av veldig ulike deler av lydformidlingen. (Eksemplene under er litt karikert for å få frem poenget)

* Gutta som har anlegg med DSP hjemme - er ofte opptatt av frekvensgang/bassrespons. Og hører selvsagt fort om andre anlegg er farget av ujevn frekvensrespons/Eller om det er romtrøbbel. (Typisk testmusikk blir da låter med ekstrem dynamykk/Bass osm får andre anlegg til å knele)

* Horn/Rørgutta er gjerne mest opptatt av PRAT - og kan like gjerne ligge på sofaen som å sitte i sweetspot. Testmusikk er Jazz fra 50/60 tallet som svinger godt hjemme,.

* Rør og små engelske høyttalere er mest oppptatt av vokal og mellomtone og har ingen interesse for det som skjer under 50 Hz eller over 12000Hz. Testmusikk er 60/70 talls musikk med litt dårlig innspilling men fengene musikk.

*Burmester gutta vil helst at det skal låte så uforvrengt som mulig (testmusikk er Kari Bremnes og FIM katalogen)

For min del er hele poenget med hifigreia den opplevelsen jeg får når jeg virkelig lytter. Det er jo en lite prosjekt i seg selv- slukke lyset, slå av alt som støyer, sitte eksakt i sweetspot osv. Og da vil jeg at det skal være helt sort bakgrunn, lyden skal være presis, tørr, uforvrengt og anlegget skal være en kameleon som skifter karakter etter innspillingene.

Hvis jeg ikke sitter i sweetspot - så kan jeg likeså godt høre på stueanlegget til 5000,-. I mine unge år var jeg veldig overrasket over at mange på ulike lyttetreff i Bergen Lydlaug ikke brydde seg om å sitte midt i og i det store og hele ikke var interessert i å oppleve det som for meg var viktigst.

Og siden vi har så forksjellig fokus - så tror jeg ikke denne "universale" enigheten om hva som er god lyd finnes.

Ja, man kan sikkert komme langt med å finne generelle retningslinjer, men siden alle anlegg har ganske store feil - så handler til slutt hva den enkelte mener er god lyd om hva slags feil man ikke reagerer så mye på.

I DIY hornmiljøet er det mange som passer i en kombo av kategori en og to

Kan du utdype litt mer hva du mener med kategori en og to?

 

[Distinctive]

man kan sikker måle hjerneaktiviteten til en som henføres av god lyd, og det skulle ikke forundre meg at målegutta og subjektivistene viser aktivitet i de samme hjerneområdene;-).

Ikke gap over for mye nå (hahaha)

 

[Snickers-is]

Distinctive Håkon_Rognlien The Gunner

Dere burde lese dette for å få litt mer nyanse i bildet:
https://www.hifisentralen.no/forume...nsjeakta-rer/97802-lyden-av-forvrengning.html

Det er liksom ikke uten videre gitt hvor mye forvrengning som skal til for å kunne si at "dette er dritt". Les så forstår dere.

Du kan si mye rart om meg, men å hevde at jeg mangler nyanser i denne saken forteller meg at du ikke kjenner meg, i hvert fall!

Misforstå meg rett Håkon, men vi vender stadig tilbake til temaer som er veldig nøye forklart i denne tråden og i andre tråder du deltar i. Det gjør at vi blir stående veldig "på stedet hvil". Det er ingen som betviler din smak, hva du opplever osv, i hvertfall ikke jeg. Det er årsakssammenhengene jeg finner interessant.

Jeg oppfatter deg ikke egentlig som unyansert, men det er ikke det samme som at å lese nevnte tråd ikke vil gi deg mer nyanse. Spesielt for deg, som tross alt sitter midt oppi dette akkurat nå, burde akkurat den tråden være mer interessant enn noe annet, og jeg tror den inneholder en hel del som er nytt for deg, og som kaster lys over bakgrunnen for det du opplever. Jeg kan simpelthen ikke se at ikke det skulle gi deg mer nyanse til saken. Ironisk nok finner jeg responsen din på denne oppfordringen... vel... unyansert. Det virker litt som om du spontant beslutter at det er et slags personangrep, men det står faktisk ikke noe mellom linjene der.

 

[LMC]

Det er ikke mulig å sette en strek under hva som er god lyd.

En ting jeg opplever er at vi er opptatt av veldig ulike deler av lydformidlingen. (Eksemplene under er litt karikert for å få frem poenget)

* Gutta som har anlegg med DSP hjemme - er ofte opptatt av frekvensgang/bassrespons. Og hører selvsagt fort om andre anlegg er farget av ujevn frekvensrespons/Eller om det er romtrøbbel. (Typisk testmusikk blir da låter med ekstrem dynamykk/Bass osm får andre anlegg til å knele)

* Horn/Rørgutta er gjerne mest opptatt av PRAT - og kan like gjerne ligge på sofaen som å sitte i sweetspot. Testmusikk er Jazz fra 50/60 tallet som svinger godt hjemme,.

* Rør og små engelske høyttalere er mest oppptatt av vokal og mellomtone og har ingen interesse for det som skjer under 50 Hz eller over 12000Hz. Testmusikk er 60/70 talls musikk med litt dårlig innspilling men fengene musikk.

*Burmester gutta vil helst at det skal låte så uforvrengt som mulig (testmusikk er Kari Bremnes og FIM katalogen)

For min del er hele poenget med hifigreia den opplevelsen jeg får når jeg virkelig lytter. Det er jo en lite prosjekt i seg selv- slukke lyset, slå av alt som støyer, sitte eksakt i sweetspot osv. Og da vil jeg at det skal være helt sort bakgrunn, lyden skal være presis, tørr, uforvrengt og anlegget skal være en kameleon som skifter karakter etter innspillingene.

Hvis jeg ikke sitter i sweetspot - så kan jeg likeså godt høre på stueanlegget til 5000,-. I mine unge år var jeg veldig overrasket over at mange på ulike lyttetreff i Bergen Lydlaug ikke brydde seg om å sitte midt i og i det store og hele ikke var interessert i å oppleve det som for meg var viktigst.

Og siden vi har så forksjellig fokus - så tror jeg ikke denne "universale" enigheten om hva som er god lyd finnes.

Ja, man kan sikkert komme langt med å finne generelle retningslinjer, men siden alle anlegg har ganske store feil - så handler til slutt hva den enkelte mener er god lyd om hva slags feil man ikke reagerer så mye på.

I DIY hornmiljøet er det mange som passer i en kombo av kategori en og to

Kan du utdype litt mer hva du mener med kategori en og to?

om den var til meg begynner setningen i kat 1 gutta og kat 2 horn/rørgutta

 

[LMC]

apropos feedback...er den lik over hele frekvensområdet, eller kan den på en eller annen måte tilpasses i styrke til ulike frekvenser?
i så fall ville jeg hatt mindre, desto høyere opp i frekvens...

 

[Håkon_Rognlien]

Distinctive Håkon_Rognlien The Gunner

Dere burde lese dette for å få litt mer nyanse i bildet:
https://www.hifisentralen.no/forume...nsjeakta-rer/97802-lyden-av-forvrengning.html

Det er liksom ikke uten videre gitt hvor mye forvrengning som skal til for å kunne si at "dette er dritt". Les så forstår dere.

Du kan si mye rart om meg, men å hevde at jeg mangler nyanser i denne saken forteller meg at du ikke kjenner meg, i hvert fall!

Misforstå meg rett Håkon, men vi vender stadig tilbake til temaer som er veldig nøye forklart i denne tråden og i andre tråder du deltar i. Det gjør at vi blir stående veldig "på stedet hvil". Det er ingen som betviler din smak, hva du opplever osv, i hvertfall ikke jeg. Det er årsakssammenhengene jeg finner interessant.

Jeg oppfatter deg ikke egentlig som unyansert, men det er ikke det samme som at å lese nevnte tråd ikke vil gi deg mer nyanse. Spesielt for deg, som tross alt sitter midt oppi dette akkurat nå, burde akkurat den tråden være mer interessant enn noe annet, og jeg tror den inneholder en hel del som er nytt for deg, og som kaster lys over bakgrunnen for det du opplever. Jeg kan simpelthen ikke se at ikke det skulle gi deg mer nyanse til saken. Ironisk nok finner jeg responsen din på denne oppfordringen... vel... unyansert. Det virker litt som om du spontant beslutter at det er et slags personangrep, men det står faktisk ikke noe mellom linjene der.

Jeg opplever det ikke som et personangrep, Snickers, men jeg synes det er en ganske.... unyansert påstand...

Ja, vi kommer ustanselig til å vende tilbake til utgangspunktet, skjønner du, for selv om jeg har lært en masse både fra deg, Asbjørn, Armand, Grove, Christensen (LMC), Vadseth, Qvortrup, Gandy, Malmin, Seland med mange fler i årenes løp, har det ikke endret min opplevelse av hva som er den mest opplevelsesrike musikkgjengivelsen for akkurat meg, + en del flere mennesker jeg kjenner.

Så er det vel sannsynlig at også denne tråden tilfører meg nye vinklinger på hva og hvorfor, men som sagt, hovedproblemet gjenstår, "I don't care for fancy music, if your shoes can't shuffle around" (fritt etter Lynyrd Skynyrd, "Whiskey rock'n' roller"). Og for meg, gjennom minst 20 år, har det blitt sånn, at det jeg liker best, er det som du viser er feil. Og såntno' kan'ke jeg ta hensyn til, vet du!

 

[OMF]

Kan du utdype litt mer hva du mener med kategori en og to?

Kategoriene er ikke viktig.

Men jeg tror feks at jeg er mye mer opptatt av holografi og soundstage enn det du er.

I så måte tror jeg nok at du hadde likt hornoppsettet(Veldig åpent/uforvrengt) mitt bedre enn Magnepan (Bedre soundstage) jeg har i dag.
Mens jeg synes det jeg har i dag er bedre.

Og der har du i grunn poenget mitt....med at det ikke kan settes 2 streker under hva som er god lyd.

 

[OMF]

apropos feedback...er den lik over hele frekvensområdet, eller kan den på en eller annen måte tilpasses i styrke til ulike frekvenser?
i så fall ville jeg hatt mindre, desto høyere opp i frekvens...

Aktiv deling og separate amper....

 

[Snickers-is]

Å si at utstyret måler dårlig er jo bare en objektiv sannhet

Vi kunne jo definert at en hver forsterker skal forvrenge 13% for å være perfekt, og at null forvrengning er en katastrofe. Da ville man kunnet hevde at den forsterkeren måler dårlig, og den måler godt, basert på nettopp det. Da ville man, selv om man fikk til et svært godt fungerende oppsett med en forsterker med null forvrengning, måttet forsvare at man likte lyden av utstyr som måler feil.

Men begge deler er fullstendig galt i utgangspunktet. Om en forsterker spiller forrykende godt måler den ikke dårlig under de gitte forutsetningene.

Jeg føler det er fire forutsetninger som hver for seg kan legges til grunn for å hevde at noe virkelig måler dårlig:

1: Produktet yter ikke i nærheten av det som er et uttalt mål for produktet fra produsentens side.

2: Produktet evner ikke å produsere god lyd i det bruksområdet det er laget for.

3: Produktet evner ikke under noen omstendighet å lage god lyd.

4: Produsenten påberoper seg egenskaper som produktet ikke har.


Men så er det et stort "men" her. La oss ta en DAC som eksempel. Det er ganske enkelt å få til for eksempel -110dB støygulv i en DAC, men det er ikke det eneste som avgjør om en DAC låter bra. Så om man får bygget en DAC som har -80dB støygulv har man gjort tildels dårlig ingeniørarbeid når det kommer til støynivået i DAC-en. I en del oppsett, og spesielt om man ikke spiller høyt, kan -80dB være fullstendig uproblematisk og rett ut sagt knapt hørbart. DAC-en kan ha andre gode egenskaper som gjør at man liker lyden av den. Allikevel er ikke -80dB S/N en særlig imponerende måling for en DAC, og jeg mener man med en viss tyngde kan hevde at DAC-en måler ganske dårlig på en vesentlig parameter. I dette tilfellet er ikke det man måler også årsak til at man liker lyden av produktet. Da bør det være ukontroversielt å hevde at produktet måler ganske dårlig, og at det ikke egner seg til oppsett der man har svært lavt støynivå forøvrig og spiller godt over 100dB.

Så med andre ord, for å gå tilbake til AN-forsterkeren din, dersom den har et harmonisk overtonebilde som passer til de høyttalerne du har testet den på, og du liker et slikt overtonemønster (det ser det ut til at mange gjør) så kan man ikke, basert på nettopp overtonestrukturen, hevde at produktet måler dårlig. Det går heller ikke på tvers av punktene 1-4. Men hadde Vera-forsterkeren hatt samme forvrengningsnivå, til tross for dens målsetning, kan man allikevel si at de hadde gått grundig på trynet i utviklingsfasen. Da ville plutselig målinger på samme nivå betydd at produktet målte svært dårlig.

 

[Snickers-is]

Distinctive Håkon_Rognlien The Gunner

Dere burde lese dette for å få litt mer nyanse i bildet:
https://www.hifisentralen.no/forume...nsjeakta-rer/97802-lyden-av-forvrengning.html

Det er liksom ikke uten videre gitt hvor mye forvrengning som skal til for å kunne si at "dette er dritt". Les så forstår dere.

Du kan si mye rart om meg, men å hevde at jeg mangler nyanser i denne saken forteller meg at du ikke kjenner meg, i hvert fall!

Misforstå meg rett Håkon, men vi vender stadig tilbake til temaer som er veldig nøye forklart i denne tråden og i andre tråder du deltar i. Det gjør at vi blir stående veldig "på stedet hvil". Det er ingen som betviler din smak, hva du opplever osv, i hvertfall ikke jeg. Det er årsakssammenhengene jeg finner interessant.

Jeg oppfatter deg ikke egentlig som unyansert, men det er ikke det samme som at å lese nevnte tråd ikke vil gi deg mer nyanse. Spesielt for deg, som tross alt sitter midt oppi dette akkurat nå, burde akkurat den tråden være mer interessant enn noe annet, og jeg tror den inneholder en hel del som er nytt for deg, og som kaster lys over bakgrunnen for det du opplever. Jeg kan simpelthen ikke se at ikke det skulle gi deg mer nyanse til saken. Ironisk nok finner jeg responsen din på denne oppfordringen... vel... unyansert. Det virker litt som om du spontant beslutter at det er et slags personangrep, men det står faktisk ikke noe mellom linjene der.

Jeg opplever det ikke som et personangrep, Snickers, men jeg synes det er en ganske.... unyansert påstand...

Ja, vi kommer ustanselig til å vende tilbake til utgangspunktet, skjønner du, for selv om jeg har lært en masse både fra deg, Asbjørn, Armand, Grove, Christensen (LMC), Vadseth, Qvortrup, Gandy, Malmin, Seland med mange fler i årenes løp, har det ikke endret min opplevelse av hva som er den mest opplevelsesrike musikkgjengivelsen for akkurat meg, + en del flere mennesker jeg kjenner.

Så er det vel sannsynlig at også denne tråden tilfører meg nye vinklinger på hva og hvorfor, men som sagt, hovedproblemet gjenstår, "I don't care for fancy music, if your shoes can't shuffle around" (fritt etter Lynyrd Skynyrd, "Whiskey rock'n' roller"). Og for meg, gjennom minst 20 år, har det blitt sånn, at det jeg liker best, er det som du viser er feil. Og såntno' kan'ke jeg ta hensyn til, vet du!

Men den tråden viser ikke at noe er riktig eller feil. Den viser kun sammenhenger mellom forsterker, høyttaler, ører og hjerne.

 

[LMC]

apropos feedback...er den lik over hele frekvensområdet, eller kan den på en eller annen måte tilpasses i styrke til ulike frekvenser?
i så fall ville jeg hatt mindre, desto høyere opp i frekvens...

Aktiv deling og separate amper....

ante meg det ja.....og det blir trolig neste å prøve ut for min del
Neurochrome fra 75-550 aktivt lavpasset på midbasshorna 40watt inn i 110db følsomme hornladede 15 burde virke fint...filteret har vært klart i flere år.....hadde tenkt å teste med Nagra VPA men de var daffere i midbassen enn mine 300B
GM-70 delene har ligget siden 2015....kanskje et forsøk med Neurochrome i dette arbeidsområdet gjør susen , eller i det minste pusher GM70 fremdriften

 

[The Shy]

Kan du utdype litt mer hva du mener med kategori en og to?

Kategoriene er ikke viktig.

Men jeg tror feks at jeg er mye mer opptatt av holografi og soundstage enn det du er.

I så måte tror jeg nok at du hadde likt hornoppsettet(Veldig åpent/uforvrengt) mitt bedre enn Magnepan (Bedre soundstage) jeg har i dag.
Mens jeg synes det jeg har i dag er bedre.

Og der har du i grunn poenget mitt....med at det ikke kan settes 2 streker under hva som er god lyd.

Jeg leste det som karikerte eksempler, ikke som kategorier. Derfor spørsmålet til LMC.
Likevel føler jeg meg litt som blanding av eks. en og to. En med DSP og kapasitet, som bare vil ha gjengivelsen så troverdig og rytmisk som mulig.

Tror det går ann å få det beste fra Hornoppsett og Magnepan i samme oppsettet

Lyd vil "vi" aldri bli enig om

 

[Håkon_Rognlien]

Å si at utstyret måler dårlig er jo bare en objektiv sannhet

Vi kunne jo definert at en hver forsterker skal forvrenge 13% for å være perfekt, og at null forvrengning er en katastrofe. Da ville man kunnet hevde at den forsterkeren måler dårlig, og den måler godt, basert på nettopp det. Da ville man, selv om man fikk til et svært godt fungerende oppsett med en forsterker med null forvrengning, måttet forsvare at man likte lyden av utstyr som måler feil.

Men begge deler er fullstendig galt i utgangspunktet. Om en forsterker spiller forrykende godt måler den ikke dårlig under de gitte forutsetningene.

Jeg føler det er fire forutsetninger som hver for seg kan legges til grunn for å hevde at noe virkelig måler dårlig:

1: Produktet yter ikke i nærheten av det som er et uttalt mål for produktet fra produsentens side.

2: Produktet evner ikke å produsere god lyd i det bruksområdet det er laget for.

3: Produktet evner ikke under noen omstendighet å lage god lyd.

4: Produsenten påberoper seg egenskaper som produktet ikke har.


Men så er det et stort "men" her. La oss ta en DAC som eksempel. Det er ganske enkelt å få til for eksempel -110dB støygulv i en DAC, men det er ikke det eneste som avgjør om en DAC låter bra. Så om man får bygget en DAC som har -80dB støygulv har man gjort tildels dårlig ingeniørarbeid når det kommer til støynivået i DAC-en. I en del oppsett, og spesielt om man ikke spiller høyt, kan -80dB være fullstendig uproblematisk og rett ut sagt knapt hørbart. DAC-en kan ha andre gode egenskaper som gjør at man liker lyden av den. Allikevel er ikke -80dB S/N en særlig imponerende måling for en DAC, og jeg mener man med en viss tyngde kan hevde at DAC-en måler ganske dårlig på en vesentlig parameter. I dette tilfellet er ikke det man måler også årsak til at man liker lyden av produktet. Da bør det være ukontroversielt å hevde at produktet måler ganske dårlig, og at det ikke egner seg til oppsett der man har svært lavt støynivå forøvrig og spiller godt over 100dB.

Så med andre ord, for å gå tilbake til AN-forsterkeren din, dersom den har et harmonisk overtonebilde som passer til de høyttalerne du har testet den på, og du liker et slikt overtonemønster (det ser det ut til at mange gjør) så kan man ikke, basert på nettopp overtonestrukturen, hevde at produktet måler dårlig. Det går heller ikke på tvers av punktene 1-4. Men hadde Vera-forsterkeren hatt samme forvrengningsnivå, til tross for dens målsetning, kan man allikevel si at de hadde gått grundig på trynet i utviklingsfasen. Da ville plutselig målinger på samme nivå betydd at produktet målte svært dårlig.

Jeg er som prinsipp ikke uenig i noe av det du skriver her, men ønsker uansett å svare på noe av det.

1. Du benytter eksempelet "forvrenge 13%". Hvilken type forvrengning? 13% THD på terminalene ut fra forsterker? Med eller uten belastning? Hvilken belastning? Ingen har vel hevdet noe i retning av at forsterkeren må forvrenge for å låte bra, ei heller er det hevdet at det må være spesifikt en type forvrengning målt på sen spesiell måte (med mulig unntak av tesen om at det hele dreier seg om 2.harmonisk, og intet annet).

2. Jeg finner det av større interesse at AN P2 SE Signature forsterkeren (som langt fra er den beste forsterkeren jeg har hørt), spiller såpass strålende på såpass mange forskjellige høyttalere og forskjellige prinsipper, og at den i mine ører stort sett alltid er bedre enn det jeg sammenligner den med. Men ikke alltid, selvsagt, bare overraskende ofte. På Marten Miles 5 var den ikke så god som mer nøytrale og kraftfulle forsterkere, dessuten er nevnte høyttaler en jeg opplever som bedre enn Doxa 8.2 på ganske mye, men ikke på alt. Uansett klarer AN P2 drive dem helt greit, bare ikke outstanding. Jeg har eid denne forsterkeren i mer enn 6 år, og prøvd den på et utall høyttalere, den har aldri direkt skuffet, bare av og til vist at tross alt vil effekt og presisjon av og til være mer fordelaktig.

3. Vera-konseptet har et helt kart fokus, og det er jo bl.a. at den skal IKKE forvrenge. Tankene bak produksjon av en rørforsterker er ganske annerledes, for å si det forsiktig. Så ja, Vera ville snublet om den målte 10% THD i lyteposisjon, en 300B SET gjør det ikke.

Og når det gjelder DAC'er.... Don't get me started...!

 

[LMC]

bare de er NOS og filterløse, er jeg ganske fleksibel....

 

[Ketil]

Et poeng som jeg synes blir til dels underslått er sammenligningen med gitarforsterkere til scenebruk. Svært mange foretrekker her rørforsterkere for å gjengi klang. Hvorfor gjør de det hvis annen type forsterkerteknologi hadde gitt samme eller bedre resultat? Her kan man selvfølgelig argumentere med at bruken er forskjellig. Med en gitarforsterker ønsker man nettopp å krydre lyden i en bestemt retning, å gi den en spesiell klang. Med en hifi-forsterker ønsker man nettopp ikke denne krydringen, vel å merke hvis målsettingen er nøytral lyd.

Men er dette egentlig hele forklaringen? Bruker gitarister utelukkende rør-forsterkere for å krydre lyden i en bestemt retning? Eller har det også noe med selve forsterkningen fra en rør-gitarforsterker som handler om en ekthet som andre teknologier ikke greier å gjenskape? Hvis det utelukkende handler om krydring av lyden i en bestemt retning, burde man i utgangspunktet kunne konstruere en digital-gitarforsterker med passende programvare for emuleringen av hvilken som helst type krydder/effekt. Hvor mange gitarister gjør egentlig det?

Handler dette da om de samme mekanismene som innen hifi-miljøet hvor nye teknologier blir uglesett? Hvis man bare kunne overbevist gitarist-miljøet gjennom målinger av en rør-gitarforsterker versus en digital-gitarforsterker, om at sistnevnte teknologi er overlegent ville man forstått at skepsisen er ren placebo da?

Eller handler dette om at gitarist-miljøet i likhet med hifi-miljøet enkelt kan høre at f.eks. rør-teknologi forsterker en gitar på en måte som digital-teknologi ikke er i stand til å reprodusere? Er troen på at alt kan emuleres digitalt ved hjelp av programvare en smule overdreven? Gi en gitarist to gitarforsterkere, en rørbasert og en digitalbasert med emulering i programvare av den rørbaserte. Hører man forskjell eller ikke?

 

[Dazed]

Et poeng som jeg synes blir til dels underslått er sammenligningen med gitarforsterkere til scenebruk. Svært mange foretrekker her rørforsterkere for å gjengi klang. Hvorfor gjør de det hvis annen type forsterkerteknologi hadde gitt samme eller bedre resultat? Her kan man selvfølgelig argumentere med at bruken er forskjellig. Med en gitarforsterker ønsker man nettopp å krydre lyden i en bestemt retning, å gi den en spesiell klang. Med en hifi-forsterker ønsker man nettopp ikke denne krydringen, vel å merke hvis målsettingen er nøytral lyd.

Men er dette egentlig hele forklaringen? Bruker gitarister utelukkende rør-forsterkere for å krydre lyden i en bestemt retning? Eller har det også noe med selve forsterkningen fra en rør-gitarforsterker som handler om en ekthet som andre teknologier ikke greier å gjenskape? Hvis det utelukkende handler om krydring av lyden i en bestemt retning, burde man i utgangspunktet kunne konstruere en digital-gitarforsterker med passende programvare for emuleringen av hvilken som helst type krydder/effekt. Hvor mange gitarister gjør egentlig det?

Handler dette da om de samme mekanismene som innen hifi-miljøet hvor nye teknologier blir uglesett? Hvis man bare kunne overbevist gitarist-miljøet gjennom målinger av en rør-gitarforsterker versus en digital-gitarforsterker, om at sistnevnte teknologi er overlegent ville man forstått at skepsisen er ren placebo da?

Eller handler dette om at gitarist-miljøet i likhet med hifi-miljøet enkelt kan høre at f.eks. rør-teknologi forsterker en gitar på en måte som digital-teknologi ikke er i stand til å reprodusere? Er troen på at alt kan emuleres digitalt ved hjelp av programvare en smule overdreven? Gi en gitarist to gitarforsterkere, en rørbasert og en digitalbasert med emulering i programvare av den rørbaserte. Hører man forskjell eller ikke?

At en musiker kan farge lyden ut av instrumentet (forsterkeren) sin akkurat slik han vil når han lager den opprinnelige musikken er vel hevet over diskusjon. Det springende punktet er vel om det er OK eller ikke å farge lyden etter egen smak eller ikke når man spiller av et opptak av denne musikken, og hvordan det er hensiktsmessig å gjøre det.

 

[LMC]

om det er ok er vel opp til den enkelte uavhengig av hva ekspertisen mener

 

[Dazed]

om det er ok er vel opp til den enkelte uavhengig av hva ekspertisen mener

Ikke på Internett!

 

[Ketil]

Et poeng som jeg synes blir til dels underslått er sammenligningen med gitarforsterkere til scenebruk. Svært mange foretrekker her rørforsterkere for å gjengi klang. Hvorfor gjør de det hvis annen type forsterkerteknologi hadde gitt samme eller bedre resultat? Her kan man selvfølgelig argumentere med at bruken er forskjellig. Med en gitarforsterker ønsker man nettopp å krydre lyden i en bestemt retning, å gi den en spesiell klang. Med en hifi-forsterker ønsker man nettopp ikke denne krydringen, vel å merke hvis målsettingen er nøytral lyd.

Men er dette egentlig hele forklaringen? Bruker gitarister utelukkende rør-forsterkere for å krydre lyden i en bestemt retning? Eller har det også noe med selve forsterkningen fra en rør-gitarforsterker som handler om en ekthet som andre teknologier ikke greier å gjenskape? Hvis det utelukkende handler om krydring av lyden i en bestemt retning, burde man i utgangspunktet kunne konstruere en digital-gitarforsterker med passende programvare for emuleringen av hvilken som helst type krydder/effekt. Hvor mange gitarister gjør egentlig det?

Handler dette da om de samme mekanismene som innen hifi-miljøet hvor nye teknologier blir uglesett? Hvis man bare kunne overbevist gitarist-miljøet gjennom målinger av en rør-gitarforsterker versus en digital-gitarforsterker, om at sistnevnte teknologi er overlegent ville man forstått at skepsisen er ren placebo da?

Eller handler dette om at gitarist-miljøet i likhet med hifi-miljøet enkelt kan høre at f.eks. rør-teknologi forsterker en gitar på en måte som digital-teknologi ikke er i stand til å reprodusere? Er troen på at alt kan emuleres digitalt ved hjelp av programvare en smule overdreven? Gi en gitarist to gitarforsterkere, en rørbasert og en digitalbasert med emulering i programvare av den rørbaserte. Hører man forskjell eller ikke?

At en musiker kan farge lyden ut av instrumentet (forsterkeren) sin akkurat slik han vil når han lager den opprinnelige musikken er vel hevet over diskusjon. Det springende punktet er vel om det er OK eller ikke å farge lyden etter egen smak eller ikke når man spiller av et opptak av denne musikken, og hvordan det er hensiktsmessig å gjøre det.

Det er greit nok. Poenget mitt var vel mer om den fargingen som musikeren velger å bruke gjennom f.eks. rør-teknologi, også inneholder et element av ekthet som ikke kan emuleres digitalt. På samme måte som rør-forsterkere til hifi bruk også gjengir med et element av ekthet som ikke kan gjenskapes gjennom digital teknologi. Eller for den saks skyld stoffligheten i forskjellige materialer en billedkunstner ville brukt.

 

[Dazed]

Det er greit nok. Poenget mitt var vel mer om den fargingen som musikeren velger å bruke gjennom f.eks. rør-teknologi, også inneholder et element av ekthet som ikke kan emuleres digitalt. På samme måte som rør-forsterkere til hifi bruk også gjengir med et element av ekthet som ikke kan gjenskapes gjennom digital teknologi. Eller for den saks skyld stoffligheten i forskjellige materialer en billedkunstner ville brukt.

Hvis man veger å forsøke å gjengi 1:1, uten farging, er det vel dokumentert at det gjør solid state best.

Det samme er nok tilfelle med digital vs. analog lagring. Objektivt sett utklasser nok digitalt analogt, men det er ikke nok til at jeg (og mange andre) foretrekker å selv bruke analoge formater og objektivt sett dårligere forsterere.

Så svaret på det tror jeg er "nei".

Snickers la akkurat ut en veldig informativ tråd om forskjellige typer forvrengning.

 

[LMC]

Det er greit nok. Poenget mitt var vel mer om den fargingen som musikeren velger å bruke gjennom f.eks. rør-teknologi, også inneholder et element av ekthet som ikke kan emuleres digitalt. På samme måte som rør-forsterkere til hifi bruk også gjengir med et element av ekthet som ikke kan gjenskapes gjennom digital teknologi. Eller for den saks skyld stoffligheten i forskjellige materialer en billedkunstner ville brukt.

Hvis man veger å forsøke å gjengi 1:1, uten farging, er det vel dokumentert at det gjør solid state best.

Det samme er nok tilfelle med digital vs. analog lagring. Objektivt sett utklasser nok digitalt analogt, men det er ikke nok til at jeg (og mange andre) foretrekker å selv bruke analoge formater og objektivt sett dårligere forsterere.

Så svaret på det tror jeg er "nei".

Snickers la akkurat ut en veldig informativ tråd om forskjellige typer forvrengning.

spørs hva du vil lagre
dessuten er min teori at like mye som rør farger kan ss spesielt med feedback og ulike filtre, utelate å slippe igjennom endel av infoen i lydsignalet
det er dette jeg/vi hører i kretser med feedback som jeg/vi opplever som negativt....
på et eller annet tidspunkt tipper jeg noen vil kunne påvise dette med målinger....
hadde det bare vært noe penger i det hadde AT&T eller IBM eller NASA funnet ut av dette for lengst...

 

[JENO]

Et poeng som jeg synes blir til dels underslått er sammenligningen med gitarforsterkere til scenebruk. Svært mange foretrekker her rørforsterkere for å gjengi klang. Hvorfor gjør de det hvis annen type forsterkerteknologi hadde gitt samme eller bedre resultat? Her kan man selvfølgelig argumentere med at bruken er forskjellig. Med en gitarforsterker ønsker man nettopp å krydre lyden i en bestemt retning, å gi den en spesiell klang. Med en hifi-forsterker ønsker man nettopp ikke denne krydringen, vel å merke hvis målsettingen er nøytral lyd.

Men er dette egentlig hele forklaringen? Bruker gitarister utelukkende rør-forsterkere for å krydre lyden i en bestemt retning? Eller har det også noe med selve forsterkningen fra en rør-gitarforsterker som handler om en ekthet som andre teknologier ikke greier å gjenskape? Hvis det utelukkende handler om krydring av lyden i en bestemt retning, burde man i utgangspunktet kunne konstruere en digital-gitarforsterker med passende programvare for emuleringen av hvilken som helst type krydder/effekt. Hvor mange gitarister gjør egentlig det?

Handler dette da om de samme mekanismene som innen hifi-miljøet hvor nye teknologier blir uglesett? Hvis man bare kunne overbevist gitarist-miljøet gjennom målinger av en rør-gitarforsterker versus en digital-gitarforsterker, om at sistnevnte teknologi er overlegent ville man forstått at skepsisen er ren placebo da?

Eller handler dette om at gitarist-miljøet i likhet med hifi-miljøet enkelt kan høre at f.eks. rør-teknologi forsterker en gitar på en måte som digital-teknologi ikke er i stand til å reprodusere? Er troen på at alt kan emuleres digitalt ved hjelp av programvare en smule overdreven? Gi en gitarist to gitarforsterkere, en rørbasert og en digitalbasert med emulering i programvare av den rørbaserte. Hører man forskjell eller ikke?

Kemper er tidligere nevnt. Brukes bl.a av Mark Knopfler

https://www.google.com/amp/s/www.guitarworld.com/amp/news/mark-knopfler-using-kemper-profiling-amps-for-his-onstage-sound

Og produksjon og reproduksjon av musikk er fortsatt to forskjellige ting.