Så du prøver å få oss til å avhende anlegga våre?
Nonei, så lett får du det ikkje!
Nonei, så lett får du det ikkje!
|
Musikken var bedre før!
- Trådstarter MML
- Startdato
Man kan jo høre på det gamle?At ikke dere selger hele alteret deres er rart.
Gud for en sutring..
Det finnes hundretusenvis av timer innspilt musikk helt tilbake til 1200 tallet, så om dagens musikk ikke faller i smak ser jeg jo ikke helt at det innebærer sutring som krever at man selger anlegget?
Z
Zomby_Woof
Gjest
Kronikken har nok en god del for seg. Kanskje ikke i ett og alt...
Samme med tilsvaret her: https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/musikken-var-ikke-bedre-for-1.1643844
Jeg tror kanskje at muligheten for å rette og glatte legger til rette for latskap i utøvelsen. Jeg tror nok den kommersielle motivasjonen er et problem popmusikken alltid har hatt, men at det har blitt stadig mer skadelig etterhvert som kunnskapen om hva som selger har blitt større. Økonomien ligger i inntekt, minus utgifter. Der man før skrev hundre låter for en hit skriver man nå kanskje ti? Det er en kostnadsreduksjon i de nitti låtene man ikke skriver. På toppen av det hele jobber man raskere innenfor strammere og mer oversiktlige rammer.
Zappa treffer nok spikeren på hodet her:
Without deviation from the norm, progress is impossible.
Samme med tilsvaret her: https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/musikken-var-ikke-bedre-for-1.1643844
Jeg tror kanskje at muligheten for å rette og glatte legger til rette for latskap i utøvelsen. Jeg tror nok den kommersielle motivasjonen er et problem popmusikken alltid har hatt, men at det har blitt stadig mer skadelig etterhvert som kunnskapen om hva som selger har blitt større. Økonomien ligger i inntekt, minus utgifter. Der man før skrev hundre låter for en hit skriver man nå kanskje ti? Det er en kostnadsreduksjon i de nitti låtene man ikke skriver. På toppen av det hele jobber man raskere innenfor strammere og mer oversiktlige rammer.
Zappa treffer nok spikeren på hodet her:
Without deviation from the norm, progress is impossible.
Lov å prøve
Høre på det meste.
Men tenker du Dance og Tecno så ja.
Oppvokst med Kiss og AC/DC med mer på bygda. Bygdefester osv.
Veldig allsidig. Men liker lite opera
Hvis musikk var begrenset til kommersiell pop hadde aldri anlegg vært noe tema .At ikke dere selger hele alteret deres er rart.
Gud for en sutring..
Spør du meg er alle låtene her bortsett fra 4 og 6 en ekkel seig materie med møkk.
Blir fysisk uvel nå han Pharrell fyren (alt for ofte) dukker opp på NRK.
Aner ikkje om det er låtene, arrangeringen, produksjonen eller syngingen.
Gi meg heller Boney M eller Britney 7 dager i uken.
Gud for en sutringGud for en sutring..
S
Slubbert
Gjest
Kanskje det hverken er låtene, arrangeringen, produksjonen eller syngingen, men alderen?
There's not a problem that I can't fix
'Cause I can do it in the mix
Fikk en demo av en lokal vokalgruppe. Melodyne-tweaket. Greia er at det omtrent ikke går an å gi ut udoktorert musikk lenger. Vi har hørt for mye maskingenerert perfeksjon.
'Cause I can do it in the mix
Fikk en demo av en lokal vokalgruppe. Melodyne-tweaket. Greia er at det omtrent ikke går an å gi ut udoktorert musikk lenger. Vi har hørt for mye maskingenerert perfeksjon.
Sist redigert:
Det siste bra nye bandet jeg vet om var Dire Straits
Mye musikk var bedre før, men det er da en del nytt som fenger også.
Mye hifi var bedre før, men det er da en del nytt som låter bra og.
Jeg bruker både gammelt og nytt om hverandre.
...av musikk, og hifi.
Mye hifi var bedre før, men det er da en del nytt som låter bra og.
Jeg bruker både gammelt og nytt om hverandre.
...av musikk, og hifi.
Synes denne artikkelen er interessant. Her har forfatteren prøvd å gå litt metodisk til verks. Den bekrefter antagelsen om at musikk var bedre før:
https://skynetandebert.com/2015/04/...hen-do-we-stop-keeping-up-with-popular-music/
MEN: Elefanten i rommet er vel hip hop eller rap. Denne musikkformer suger langballe. Latskapsprodusert og totalt uinteressant musikk. Ingen av de nevnte artiklene tar opp rapens ødeleggende virkning på god musikk. Så fikk jeg sagt det!!!!
https://skynetandebert.com/2015/04/...hen-do-we-stop-keeping-up-with-popular-music/
MEN: Elefanten i rommet er vel hip hop eller rap. Denne musikkformer suger langballe. Latskapsprodusert og totalt uinteressant musikk. Ingen av de nevnte artiklene tar opp rapens ødeleggende virkning på god musikk. Så fikk jeg sagt det!!!!
Du har truleg iallfall eit lite poeng, men eg har iallfall ei innvending; det finnest god poesi innimellom....
Forskjellen er vel at nå putter de notene inn i en datamaskin. Før hjerte, nå maskin.
Mvh
Mvh
Innimellom er det bra tekster, men stort sett går det jo i å fortelle omgivelsene om hvilke tøffe typer de er eller rakke ned (som oftest helt uten finesse) på the establishment
De var smarte -)
Alle er barn av egen tid. Idiotien ligger i å tro at den er bedre enn tiden etterpå. Det vil alltid finnes grunner til å glede seg over musikk fra alle tider.
Er det fisefint å like gammel musikk og vin?
Mvh
Mvh
Berre musikken og vinen er gammal nok, går det bra...men ikkje så gammal at han er sur....
Hehe
Du er litt Nordstoga, tipper du er en go farfar
Det produseres en god del kvalitetsmusikk også i dag, men det "drukner" litt i store mengder regelrett søppel.
En strofe fra Uggla's Jäg mår illa er beskrivende:
Den värsta skandalen är schlagerfinalen, Där menlösa får visas upp vartenda år
En strofe fra Uggla's Jäg mår illa er beskrivende:
Den värsta skandalen är schlagerfinalen, Där menlösa får visas upp vartenda år
En liten anekdote i sakens anledning:
For et par uker siden var jeg på biltur sammen med mine foreldre. Jeg er i 40-åra, de er i 60-åra. Bilturen tok ca to timer. Fatter'n hadde satt radioen på det jeg tror var P1+. Jeg satt i baksetet og hørte programlederen si, at siden det var 50 år siden vi gikk inn i 70-åra, skulle programmet dedikeres til den mest populære musikken på 70-tallet. Fint, tenkte jeg. Jeg digger jo 70-tallsmusikk. Led Zeppelin, Deep Purple, Thin Lizzy og mange, mange andre. Kanskje James Brown eller en annen soulklassiker. Jeg kan også tåle Stevie Wonder eller kanskje noe Wilson Picket? Selv om jeg liker best rock og, jazz og eksperimentell musikk fra dette tiåret, tåler jeg også velprodusert popmusikk. Denne bilturen skulle jeg vel overleve. Trodde jeg.
Showet åpnet med en velkjent intro. Denne låta må vel være eldre enn 70-tallet tenkte jeg. Men i stedet for the Platters' velkjente "Only you", fikk høre "Bare du" med Stein Ingebrigtsen. Akkurat. Dette var en av de mest populære låtene i Norge på 70-tallet. Og slik fortsatte programmet. Den ene coverlåta etter den andre. Kun avbrutt av en original låt med Inger Lise Rypdal som var ennå verre enn coverlåtene. Vi fikk også høre en original med George Harrison, samt Ballroom Blitz med Sweet. Men altså stort sett ræl som jeg ikke en gang visste eksisterte. Jøss, tenkte jeg. Var dette den mest populære musikken i Norge dette tiåret som hadde så mye gull. Det er nesten litt trist.
En lignende anekdote fra 90-tallet.
Vi skulle ha familiekveld foran TVn. Programmet var "Ti på topp" og året var 1991. De mest populære låtene i Norge dette året skulle jeg vel tåle. Jeg husker 1991 som et bra musikkår. Musikken ble aldri den samme etter at Nirvana slapp Nevermind. U2 hadde et høydepunkt med Achtung Baby. Under the Bridge var en stor hit fra Blodsugarsexmagic. Don't Cry ble nesten ihjelspilt og var med på både Use your illusion I og II. Men ingen av disse ble med i programmet. Bare meningsløs listepop. Riktignok kom de nevnte platene på høsten, og kanskje dukket opp i 1992-programmet til Staysman. Men likevel...
Min konklusjon er at hitmusikk har ALLTID stinket. ALLTID. Det har også eksistert bra musikk til alle tider, men kanskje ikke på toppen av hitlistene.
Edit: Hitmusikk er lettfordøyelig musikk for massene. Musikk som ikke krever noe. Bakgrunnsstøy for de som ikke bryr seg så mye om musikk. Det har en funksjon som soundtrack i livene for de som vil ha det lettvint. Musikkens Grandiosa. Vi som aktivt lytter til musikk kanskje flere timer hver dag, velger selvfølgelig noe annet. Vi vil ha tekstur, dybde og nyanser, ikke ferdigtygd babymat.
For et par uker siden var jeg på biltur sammen med mine foreldre. Jeg er i 40-åra, de er i 60-åra. Bilturen tok ca to timer. Fatter'n hadde satt radioen på det jeg tror var P1+. Jeg satt i baksetet og hørte programlederen si, at siden det var 50 år siden vi gikk inn i 70-åra, skulle programmet dedikeres til den mest populære musikken på 70-tallet. Fint, tenkte jeg. Jeg digger jo 70-tallsmusikk. Led Zeppelin, Deep Purple, Thin Lizzy og mange, mange andre. Kanskje James Brown eller en annen soulklassiker. Jeg kan også tåle Stevie Wonder eller kanskje noe Wilson Picket? Selv om jeg liker best rock og, jazz og eksperimentell musikk fra dette tiåret, tåler jeg også velprodusert popmusikk. Denne bilturen skulle jeg vel overleve. Trodde jeg.
Showet åpnet med en velkjent intro. Denne låta må vel være eldre enn 70-tallet tenkte jeg. Men i stedet for the Platters' velkjente "Only you", fikk høre "Bare du" med Stein Ingebrigtsen. Akkurat. Dette var en av de mest populære låtene i Norge på 70-tallet. Og slik fortsatte programmet. Den ene coverlåta etter den andre. Kun avbrutt av en original låt med Inger Lise Rypdal som var ennå verre enn coverlåtene. Vi fikk også høre en original med George Harrison, samt Ballroom Blitz med Sweet. Men altså stort sett ræl som jeg ikke en gang visste eksisterte. Jøss, tenkte jeg. Var dette den mest populære musikken i Norge dette tiåret som hadde så mye gull. Det er nesten litt trist.
En lignende anekdote fra 90-tallet.
Vi skulle ha familiekveld foran TVn. Programmet var "Ti på topp" og året var 1991. De mest populære låtene i Norge dette året skulle jeg vel tåle. Jeg husker 1991 som et bra musikkår. Musikken ble aldri den samme etter at Nirvana slapp Nevermind. U2 hadde et høydepunkt med Achtung Baby. Under the Bridge var en stor hit fra Blodsugarsexmagic. Don't Cry ble nesten ihjelspilt og var med på både Use your illusion I og II. Men ingen av disse ble med i programmet. Bare meningsløs listepop. Riktignok kom de nevnte platene på høsten, og kanskje dukket opp i 1992-programmet til Staysman. Men likevel...
Min konklusjon er at hitmusikk har ALLTID stinket. ALLTID. Det har også eksistert bra musikk til alle tider, men kanskje ikke på toppen av hitlistene.
Edit: Hitmusikk er lettfordøyelig musikk for massene. Musikk som ikke krever noe. Bakgrunnsstøy for de som ikke bryr seg så mye om musikk. Det har en funksjon som soundtrack i livene for de som vil ha det lettvint. Musikkens Grandiosa. Vi som aktivt lytter til musikk kanskje flere timer hver dag, velger selvfølgelig noe annet. Vi vil ha tekstur, dybde og nyanser, ikke ferdigtygd babymat.
Sist redigert:
For at ein låt skal kunne kallast klassikar, synest eg han må kunne spelast med glede minst ti år etter at han vart lansert. Det kvalifiserer svært mange av vinylplaten mine...men det som er mest klassisk, vert då ein del klassisk musikk.
Se hva arkivet avdekker; gatefold 7"
Jeg bodde i Sverige på den tiden men jeg kjøpte den IKKE sjøl. Helt sant!
Om vi antar at du er midt i 40åra er jeg ca 10 år eldre, men likevel en liten med-anekdote:
Fanten er ca 10 år. Vi kjører til hytta. Bilradioen er på og det finnes bare 1 kanal.
Hva serveres der? Norsktoppen.
Norsk som i svært tvilsomme norskspråklige coverversjoner av minst like tvilsomme internasjonale hits.
Stein. Anita. Benny. Og mange andre.
"Vi toooo! Vi tooooo er ikke Rooomeoooo og Juuulieeeee!"
Pføy!
Mercedesen stinka diesel, men guttungen som ganske nylig hadde funnet rocken ble ikke mindre bilsyk av sånt radiosøl.
En absolutt høydare innen norsk syttitallspop er også ved Inger Lise Rypdal: Den stille gaten, en maltraktering av Schuberts Die Forelle, et glissandohelvete verdig Frem fra glemselen.
Kontrast: Fischer-Dieskau og Moores tolkning av Schuberts notasjon:
Kontrast: Fischer-Dieskau og Moores tolkning av Schuberts notasjon:
Keith Richards om rap:
– Rap; så mange ord, så lite sagt. Det rap har greid, som er imponerende, er å gjøre det klart hvor mange tonedøve folk som finnes der ute. Alt de trenger er en trommebeat og noen som roper over den, så er de fornøyde. Det er et enormt marked for folk som ikke kan skjelne en note fra en annen, tordner Richards.
David Crosby om rap og hip-hop:
– Jeg liker ikke rap og hip hop i det hele tatt. Jeg anser det ikke som musikk. Det er bare rytmisk lyrisk roping over andres musikk, sier Crosby.
– Rap; så mange ord, så lite sagt. Det rap har greid, som er imponerende, er å gjøre det klart hvor mange tonedøve folk som finnes der ute. Alt de trenger er en trommebeat og noen som roper over den, så er de fornøyde. Det er et enormt marked for folk som ikke kan skjelne en note fra en annen, tordner Richards.
David Crosby om rap og hip-hop:
– Jeg liker ikke rap og hip hop i det hele tatt. Jeg anser det ikke som musikk. Det er bare rytmisk lyrisk roping over andres musikk, sier Crosby.
Nå er det ikke sikkert at dyktige bach-tolkere er så imponert over Richards og Crosbys musikk heller, selv om musikken er skrevet omtrent samtidig . Rap er et genuint musikalsk uttrykk med mange fasetter som de fleste andre genre.
. Rap er et genuint musikalsk uttrykk med mange fasetter som de fleste andre genre.
Mangfoldet er større, noe som er bra. Bedre før? Hvordan kan en svare på den, uten å gå i nostalgi fella, etter fylte 50..?;D
- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 5.636
- Antall liker
- 395
Samme her, og slik vil det nok fortsette.