Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Syv ord med et brutalt innhold:
Vi har slått av kjøleanlegget i Arktis.
https://www.nrk.no/norge/100-steder-i-norge-ligger-an-til-a-sette-temperaturrekord-1.14875748?UUtgatt24668
Gjest
Det er ingenting i artikkelen som sier noe om kjøleanlegget Arktis - og hvordan dette er slått av.GGjestemedlem
Gjest
Gledelig mildvær i Bergen så langt i vinter. Snø og ishelvetet har uteblitt og veiene er bare. Litt mye regn kanskje, men uendelig mye bedre enn is og frost og de som ønsker seg slikt får dra til fjells som seg hør og bør.
Hadde vært interessant å se klimaregnestykket med den opp mot konsentrat som blander ut hjemme.
^ Ca 80% mindre Co2 ved å produsere papp vs plastemballasje. Kartongen er over 90% resirkulerbar - som vanlig melkekartong.
Transporteres flatpakket (mindre transportvolum enn plastkanner) frem til produksjonslinje/tapperi.
Det er noe av miljøgevinsten, sett opp mot 4ltr plastkanne/pose m/ferdigblandet væske, som står for mesteparten av det som selges til forbruker i dag.
Svært få kjøper konsentrat og blander ut selv. Omtrent ingen tynner heller ut den ferdigblandede væsken i sommerhalvåret.
Om man kjøper en IBC-kontainer, eller et fat m/konsentrat og har stående hjemme for selvblanding vil selvfølgelig miljøgevinsten ikke være den samme. Men det er jo ikke en helt vanlig løsning da.
Det må då vere råd å blande noko sjølv av ting vi har heime? Stor miljøgevinst om ein har ei oppskrift som verkar...GGjestemedlem
Gjest
Prøv hjemmebrent med nylonvask, evt isopropylalkohol med zalo eller noe slikt. Bare pass på å ikke kjøpe iso i en hifibutikk da literprisen fort kan overstige printerblekk.
Klima- og Miljødepartementet legger frem rapporten Kimakur 2030;
https://e24.no/boers-og-finans/i/kJGGqa/legger-frem-meny-for-klimakutt
Bl.a.
Dette er noen av tiltakene i rapporten:
Landbruk: Kostholdsendring og mindre matsvinn, og at folk spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk. «Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner», sier rapporten, som også peker på fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
«Den største barrieren er at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler», står det i «Klimakur 2030».
Transport: Flere elbiler. Økning i persontrafikken i de ni store byene kan tas ved sykkel, kollektiv og gange.
I vare- og tungtransport er det få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. Dette kan kreve virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading, ifølge rapporten.
Klimakur ser også på tiltak som reduserer transport, som ved å frakte gods med færre, større lastebiler og bedre logistikk.
Skipsfart: Flere av de utslippsfrie teknologiene er umodne og dyre. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, ifølge rapporten.
Mulige tiltak er støtte til utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff.
Industri: I industrien kommer ikke-kvotepliktige utslipp for det meste fra små virksomheter med få ansatte. Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler vil gi overgang til fornybare alternativer, ifølge klimakur-rapporten.
I petroleumssektoren er det mulig å redusere ikke-kvotepliktige utslipp gjennom økte avgifter og innskjerping av utslippsgrensene.
GGjestemedlem
Gjest
Virker som fornuftige tiltak og satningsområder dette. Håper det vil kombineres med utbygging av strømproduksjon og elnettet, inkludert flere nye kabler til de større markedene som i dag mye baserer seg på kullkraft. Det er tross mye alt viktigere enn hva slags kjøtt man spiser eller om man bruker sugerør av økologisk papp.
Norge burde ha som mål å bli verdensledene på atomkraft og salg av strøm. (I så stor grad geografien og markedene tillater i alle fall).GGjestemedlem
Gjest
Naturvernere kommer i ymse varianter.
https://www.nrk.no/sognogfjordane/vindkrafttilhengarar-far-dodstruslar-1.14880916
Temperaturen på Østlandet lå 8 grader pver langtidsnormalen i januar. På Svalbard har de nå hatt 110 måneder på rad med temp over l.norm.
https://www.tu.no/artikler/aldri-ma...raturen-ligger-8-grader-over-normalen/484227?
Vi har slått av kjøleanlegget i Arktis.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.919
- Antall liker
- 1.199
Merkbar klimaendring skulle vi se om 40-100 år. Jeg er noe betenkt om det bare er vær vi ser nå, eller klimaendring allerede?? Kanskje bare vær får jeg håpe.
Det er ikke som før i tida.
Jim Cramer om hva som skjer med aksjer i fossilindustrien.
Det handler om mer enn "elektrifisering av sokkelen".
Sist redigert:
Mykje tyder på at framtida er her no.
Spesielt naustgubbane, om dei satsar på å opphalde seg i naustet. Kanskje det må pålar til om ei tid?GGjestemedlem
Gjest
Ulempen med å ville fremskynde dommedag er at folk kan se seg rundt og stadfeste at verden går nå sin vante gang, og om man unngår den verste pornografien og propagandaen så er ikke i dag så veldig forskjellig fra i går tross alt.
Kanskje det er bedre å steike noen vafler i dag enn å strigråte over litt ruskevær i karibien eller en nygrillet kenguru. Det er nå naturens gang tross alt og ikke noe å kave seg opp over.
GGjestemedlem
Gjest
Jeg har aldri forstått det der med pølse i vaffel. I hvert fall ikke om den lages med sukker i røren. Hvis den derimot er uten kan det kanskje fungere i teorien i alle fall.
De kristne har jo forøvrig en vane med å lokke med vafler for å dempe angsten for dommedagen. De er nok inne på noe for de har jo hatt et par tusen år på seg til å pønske ut motgiften mot dødsangsten og skjærsilden/Australia.
Men pølsen har ikke noe der å gjøre. Vi er tross alt ikke katolikker her i Norge. Den er vel like velkommen i en vaffel som Weinstein før rullatoren tok ham.
Geitost, jordbær, rømme .. slike ting.
Tenkte meg at du ville prøve vaffelstrategi eller noko sånt......vaflar steikt på elektrisistet frå plutoniumsproduksjon. Ikkje vass- eller vindkraft, tenkjer eg:GGjestemedlem
Gjest
Er de ikke gode nok for en sunnmøring (eller noe deromkring)?
Vi må omfavne det grønne vet du.. for det er bra for oss. Akkurat som den overkokte brokkoibiten som strenge tanter forventer at man svelger uten dårlige manerer.
Elektriske tunge kjøretøy er på gang, men det er ulike utfordringer som må løses. Utfordringer man ikke har med el-personbil.
Rekkevidde og hurtig lading er essensielt.
Det er forskjell på å flytte et 60-tonns vogntog 50 mil kontra en personbil på 1500 - 1700 kg.
Det fordres andre- og ikke minst større batteripakker. Samtidig må det ladeteknologi- og ladekapasiteter til. Man snakker spenninger på mellom 400 og 600 volt, og strømstyrker på 300 - 400 ah. Infrastruktur for å handtere dette må på plass.
Northvolt er på gang mvh produksjon av battericeller:
https://northvolt.com
En annen utfordring med både el og alternative drivstoff til diesel er at kostnadene er høyere (både i enhetspris og forbruk). Det er allerede svært lave marginer i bransjen, og bransjen kan ikke bære denne kostnadsøkningen alene. Kjøper av transporttjenester må derfor være villig til å betale mer for transporttjenestene - som igjen må skyves videre til forbrukere. Alternativt må staten inn å "subsidiere". Å kun øke prisen på eks diesel som stimuli er ikke en løsning bransjen kan takle for engen kost.
De første hydrogenbilene er på plass (testprosjekt i Asko-regi), og det planlegges strekninger der man kan kjøre elektrisk via pantografer for så å ha en alternativ fremdrifstmotor som slår inn utenfor disse strekningene osv.
Alt dette tar tid, og selvom utviklingen går raskt så er det nok vanskelig å få alle de ulike transporttjenestene over på alternativt fossilfritt drivstoff på "bare" 10 år - ihvertfall i Norge (klima, typografi, avstander, veistandard osv).
Vi skal jo "ikke" bygge vei i dette landet, men skal man ha mulighet til å kjøre "større" lastebiler - dvs type modulvogntog osv, er det store strekninger i dag som må utbedres.
Ah....strilavaflar. Sikkert bra for strilar, ja.
Men elektrifisering vil kunne gi store besparelser i transportbransjen. Batteriprisene synker årlig med 5-10% og kapasiteten øker tilsvarende. Mange lastebiler kjører faste ruter og hvis f.eks. et firma har 30 lastebiler gående mellom Oslo og Stavanger så vil det kunne være mye å spare på å sette opp en ladestasjon ca. midtveis. Man er jo pålagt en hviletid på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring. Greier man å lade fullt nok i løpet av denne tiden så er dette en potensiell gullgruve. Strøm er betydelig billigere enn diesel, og drivverket på bilen er også betydelig enklere. Jeg tror dette kommer i løpet av få år. Den potensielle økonomiske gevinsten er formidabel, det henger på batteriprisen og holdbarheten av elektronikken som må håndtere store mengder strøm i bilene.
Det denne konklusjonen ikke tar hensyn til er at størsteparten av landbruksarealet i Norge egner seg kun til kjøtt- og melkeproduksjon, og veldig mye av dagens kulturlandskap vil da gro ned enda fortere enn det gjør i dag.
Den store CO2-driveren i kjøttproduksjonen er industriellt dyrehold, basert på importert soya, samt pseudoindustrialisert storfeavl i Sør-Amerika.
Johan-Kr
Det er rødt kjøtt som det er ønskelig at vi skal spise mindre av, få opp avgiftene på storfekjøtt og bruk ulike virkemidler i landbruket slik at produksjonen av det vi bør spise mer av blir mer miljøvennlig. Jeg sier derfor; slipp grisene fri.. De er levende jordfresere og frittgående svin gir bedre kjøtt.
Svinekjøtt, kylling, fisk, frukt og grønt burde vi greie å produsere nok av i Norge.
Grisen er kanskje eit problem å ha frittgåande, det kjem litt an på kva slags beitemark han skal vere. Grisen øydelegg jordsmonn i næringsfattig skog. Men i edellauvskog og anna varmekjær skog burde det gå bra. Grisen øydela mykje av dei opprinnelge biotopane på Island då dei norrøne kom dit. Men grisen får mange ungar, som kan kappast med kylling i å verte slaktemodne...(pattegris er no godt, då)
Elles bør ein bruke meir av dei norske utmarksbeita, og utvikle dyr bort frå enorme NRF-kyr til mindre grå- og raudkolleaktive, som er lettbeinte nok til å kunne utnytte slike utmarksbeiter vi kunne satse på. Sau og geit er opplagde kandidatar til å vere beitedyr, men det er no flott med biff innimellom.. Mjølk produserer vi eigentleg for mykje av, så her må genspleisutvalet tenkje politisk......
Dersom nordmennene vert veganarar, slit vi. Då må det meste av maten importerast. Gjerne frå Brasil, der regnskogen brukte å vere....
Jeg tror man skal være forsiktig med å ha en overforenklet oppfatning rundt dette, med at sånnogsånn og herogder så løser dette seg i løpet av kort tid.
Det legges ned betydelig innsats i både forskning og utvikling for å komme opp med gode, bærekraftige løsninger, men man må være realistiske i forhold til at elektrifisering vil ta tid - ihvertfall for store deler av transportbransjen. Enkelte type transporter lar seg kanskje ikke elektrifisere heller.
Når grunnlagsinvesteringene er tatt (materiell, infrastruktur for lading osv) vil driftskostnadene høyst trolig være lavere. Noe av usikkerheten ligger pris, levetid og gjenvinningskostnadene for batteriene. Dette er ukjente faktorer i dag. Å konstruere et batteri med kapasitet til å flytte 60 tonn i 5 timer under norske vinterforhold og typografi uten at det fysisk blir for stort og tungt fordrer celler og batteripakker man hittil ikke er ferdig med å utvikle. Her tar det nok fortsatt lang tid før prisene blir fallende. De høye vekselstrømsspenningene har også sine utfordringer som må løses.
De store strøm-mengdene for å fylle et slikt batteri på tilstrekkelig kort tid er behengt med andre faktorer enn kun å sette opp en ladestasjon her og der. Man trenger jo bl.a litt mer enn en 50 kvadrat kabel inn til ladestasjonen
Om man klarer å videreutvikle hydrogenteknologien og bygger infrastruktur for fylling av hydrogen kan det mulig være en bedre vei å gå.
Jeg tror også man må se på kjøre- og hviletidsbestemmelsene for å tilpasse disse i noen grad, slik at ikke dette blir til hinder.665finger
Gjest
Mindre bilkjøring og mindre forbruk er løsningen. det innebærer å stoppe avgiftslettelser til elbiler. begrens forbruket, kjøp lokalprodusert eller bruktGGjestemedlem
Gjest
Var det 5 Troll som ble produsert? Litt lite for å dekke bruktmarkedet, og ikke engang elektriske var de.
Andre gamle vrak er nå å oppdrive på det norske markedet, men strengt tatt burde det være bedre med en nyere bilpark som jo tross alt forurenser mindre enn gamle biler.
I motsetning til personbiler, varebiler og lette lastebiler er kjøretøyparken innenfor tung sektor forholdsvis ny. Årsaken er bl.a at høy km-produksjon pr år gjør sitt til at en slik bil er "brukt opp" etter noen år. En stooor andel er i dag biler som tilfredsstiller Euro 6 kravene med meget lave utslipp og lavt forbruk. Det faktiske forhold er at en Euro 6 motor i dag fungerer som en luftrenser i et forurenset bymiljø.
Derfor er det litt "trist" å lese at selv personer her inne jeg ser på som høyst oppegående, kunnskapsrike mennesker fortsatt kommer med "billige" politikerfraser som at tungtransporten spyr ut diesel osv. Og - hva er i såfall alternativet, all den tid det i dag ikke finnes andre, tilstrekkelig gode løsninger?
Men, dessverre er det jo slik at det aller viktigste er å score politiske poeng og "vinne" kortsiktige politiske seire fremfor å jobbe aktivt mot de gode, faktabaserte problemstillinger og løsninger.
Tviler ikke et sekund på at dette er krevende, men jeg har stor tro på at økonomien driver oss fremover. 4 liter diesel pr. mil x15.000 mil kjørt i året er 60.000 liter x 15 kroner= 900.000 kroner i drivstoff pr. år. Et firma med mange biler kan investere mye penger med væskekjølte kabler eller andre ladeløsninger på en ladestasjon eller flere ladestasjoner. (Og det ligger allerede inne i budsjettene at CO2 avgiften skal opp 5% pr.år. Jeg tror ikke FrP er i posisjon til å kompensere den avgiften i fremtiden. Dermed vil det bli stadig dyrere og dyrere og kjøre fossilbil)
Jeg tror man skal være forsiktig med å ha en overforenklet oppfatning rundt dette, med at sånnogsånn og herogder så løser dette seg i løpet av kort tid.
Det legges ned betydelig innsats i både forskning og utvikling for å komme opp med gode, bærekraftige løsninger, men man må være realistiske i forhold til at elektrifisering vil ta tid - ihvertfall for store deler av transportbransjen. Enkelte type transporter lar seg kanskje ikke elektrifisere heller.
Når grunnlagsinvesteringene er tatt (materiell, infrastruktur for lading osv) vil driftskostnadene høyst trolig være lavere. Noe av usikkerheten ligger pris, levetid og gjenvinningskostnadene for batteriene. Dette er ukjente faktorer i dag. Å konstruere et batteri med kapasitet til å flytte 60 tonn i 5 timer under norske vinterforhold og typografi uten at det fysisk blir for stort og tungt fordrer celler og batteripakker man hittil ikke er ferdig med å utvikle. Her tar det nok fortsatt lang tid før prisene blir fallende. De høye vekselstrømsspenningene har også sine utfordringer som må løses.
De store strøm-mengdene for å fylle et slikt batteri på tilstrekkelig kort tid er behengt med andre faktorer enn kun å sette opp en ladestasjon her og der. Man trenger jo bl.a litt mer enn en 50 kvadrat kabel inn til ladestasjonen
Om man klarer å videreutvikle hydrogenteknologien og bygger infrastruktur for fylling av hydrogen kan det mulig være en bedre vei å gå.
Jeg tror også man må se på kjøre- og hviletidsbestemmelsene for å tilpasse disse i noen grad, slik at ikke dette blir til hinder.665finger
Gjest
hehe forbruket av varer og ræl fra kineseren og andre
Men så er det at vi er fanget i en vekstøkonomi da, vi må hele tiden ha en vekst i økonomien eller så er fanden løs. Nå mener jo de fleste politikere at det er mulig å ha en vekst i økonomien samtidig med at utslippene går ned. Det skal jeg like å se på sikt. Det er alltid lettest å plukke de lavthengende fruktene først, det er når vi passerer det stadiet, dvs. 2030 at ting vil begynne å bli veldig vanskelig.
Nettopp derfor er det er stort fokus på forbruk i denne bransjen. Kan du redusere forbruket med 0,5 ltr/mil lander det over 100K rett på bunnlinjen. I dag er det slik at den viktigste "komponenten" som påvirker forbruket er den som befinner seg mellom rattet og setet. Det kan lett skille 1 ltr/mil på to ulike førere.
Man er derfor komplett avhengig av dyktige sjåfører, noe som blir mer og mer krevende å få tak i.
Et dyktig sjåføremne påvirkes til å kanskje velge bort et yrke der du blir stigmatisert som gruppe, "daglig" blir uthengt i media og i den politiske debatten som et miljøsvin osv.
Helt feil medisin og signal å sende til transportnæringen. Økte kostnader og lavere pris for tjenestene har allerede resultert i at en stoooor andel av langtransporten allerede er på utenlandske hender. Denne utviklingen brer om seg når rammevilkårene ikke lenger gjør det mulig å drive med et positivt resultat i Norge.
Dessverre er det slik at mange utenlandske operatører har en langt eldre, dårligere vedlikeholdt bilpark - som i tillegg ikke er spesifisert slik at den er optimal for å kjøre under Norske forhold. De fornyer også bilparken i en langt lavere takt enn her, noe som vil ha innvirkning på hvor lang tid det vil ta å innføre alternative drivstoff, el. osv i den bilparken som opererer i Norge.
En stor del av disse utenlandske sjåførene (ikke eierne), som i hovedsak kommer fra sør-øst i Europa, har lavere kjørekompetanse, lever på luselønn og mange av de under tilnærmet uverdige arbeidsforhold.
I sum tilsier dette at vi både har- og vil få ytterligere en større andel kjøretøy med langt høyere forbruk/utslipp og en større andel trafikkfarlige lastebiler på norske veier.
Dersom de grønne mener at det er god miljø-, samfunns- og samferdselspolitikk - ok, kjør på.
Alternativet er vel å spy ut bensin, som slipper ut langt mer CO2 og som i de fleste tilfelle ikke er særlig renere enn en ny og vedlikeholdt dieselmotor. CO2 utslippene i Europa er på vei opp pga dieselangsten. Og nei; dette er ikke et angrep på elbiler, som er løsningen på sikt, men bare en påpeking av at der elbiler ikke strekker til, er diesel det nest beste alternativet.
Men så er ikke diesel så bra likevel, det koster Daimler nær en milliard US dollar nå.
https://www.theverge.com/2019/9/24/20881603/daimler-dieselgate-mercedes-benz-emissions-cheating-fine
Bl.a.
Germany’s motor authority found that some 280,000 Mercedes-Benz C-class and E-class vehicles had been outfitted with software that made them look cleaner than they were during testing, similar to the grift that Volkswagen had pulled (though on a smaller scale). That led to a wider recall of some 700,000 affected vehicles around the world last year. Daimler also had to recall 60,000 GLK SUVs for the same issue earlier this year. The extent of Daimler’s cheating is still unknown, as an investigation by the US Department of Justice and a class action lawsuit in New Jersey are still ongoing.
Men - man kan jo ikke klandre dieselen i seg selv for at noen har valgt å manipulere med tall -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…