Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[trosse1]

MDG om lånegarantien til flybransjen: – Et kunstig åndedrett
Den statlige lånegarantien til flybransjen er et kunstig åndedrett med fellesskapets penger, mener MDG-politiker Arild Hermstad.

Vi bør ikke falle for fristelsen å kompensere individuelle flyselskap for det som kan bli en varig nedgang i flytrafikken, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad for Miljøpartiet De Grønne.
Hemstad tror at koronakrisen uansett blir «dødsstøtet» for Norwegians forretningsstrategi.

– Denne krisepakken endrer ikke på det. Det er som å sette dem på kunstig åndedrett med fellesskapets penger. Norwegian har vært nær å gå konkurs den siste tiden, og er nødt til å komme opp på samme nivå som før for å ha en lønnsom drift. Det tror jeg ikke er realistisk, sier han.

SV ville ikke være med på garantiavtalen til flybransjen. Partiet frykter at staten kan kaste bort flere milliarder kroner.
– Dette kan være seks milliarder rett ut i luften, sier SVs næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes til TV 2.

 

[Gjestemedlem]

Hva i all verden skjer her?

Er det bare en lokkeand?

https://e24.no/internasjonal-oekono...r-motsatt-av-resten-av-verden-og-hever-renten

Mens resten av verdens sentralbanker senker styringsrentene for å motvirke ringvirkningene av coronaviruset, gjør Danmark stikk motsatt og hever renten for å styrke danskekronen mot euroen.

 

[weld77]

Danmark har en fastkurspolitikk, da gjør de innimellom små justeringer på renten om den går den ene eller andre veien innenfor båndet, ellers følger de stort sett ECB, dvs enderer renten når ECB gjør det. DKK er pegget til EUR. Siden 2002 har kursen mot EUR vært mellom ca 7.41 og ca 7.47 (som den er nå).

 

[Asbjørn]

En rest av fastkurspolitikken. DKK er «pegget» mot EUR og skal ha tilnærmet fast kurs mot denne. Jeg har ikke lest meg opp på eksakt hvordan den mekanismen virker, men det kan være et mål om å holde kursen innenfor et snevert bånd eller lignende. I gode tider er det «ja takk begge deler», men nå kan det bli vrient. Det spekulative caset vil være at det ikke er politisk akseptabelt å forsvare valutakursen, og at Danmark vil bli nødt til å bryte denne «pegen». I så fall er det jo duket for at noen med enorm risikovilje forsøker å ta en Soros mot Danmark. Jeg tipper ECB vil backe opp Danmark, så jeg ville ikke anbefalt å prøve.

 

[weld77]

Sveits hadde et gulv mot EUR på 1.20 de brukte bøtter og spann av intervensjon på å forsvare. Så gav de plutselig opp.

Danmark er annerledes siden fastkurspolitikken er dansk lov.

Danmarks fastkurspolitik

Siden hvornår har Danmark ført fastkurspolitik?
Danmark har ført fastkurspolitik siden 1982 først over for den tyske D-mark og siden hen over for euroen. Beslutningen om at føre fastkurspolitik uden at justere valutakursen i økonomisk-politisk øjemed blev truffet efter en periode i dansk økonomi med høj arbejdsløshed og inflation og store ubalancer. På trods af uro om den svenske krone i 1982 og valutakriserne i begyndelsen af 1990'erne har justering af den danske valutakurs ikke været anvendt aktivt i den økonomiske politik, og centralkursen over for D-mark og siden hen euro har været uændret siden januar 1987.

Hvad er ERM2?
Det Europæiske Valutasamarbejde, ERM2, er den formelle ramme for den danske fastkurspolitik. ERM står for Exchange Rate Mechanism. I ERM2 er euroen centrum, og de lande, der deltager i programmet, har alle en centralkurs over for euroen, men ikke over for hinandens valutaer. Værdien af valutaerne må svinge +/- 15 pct. i forhold til centralkursen. Det er en del af konvergensprogrammet for optagelse i eurosamarbejdet, at et land skal deltage i ERM2 og overholde udsvingsbåndet i mindst to år. Danmark deltager ikke med henblik på at blive optaget i eurosamarbejdet, men udelukkende som en ramme for fastkurspolitikken. Se link til centralbankaftalen om ERM2. Den Europæiske Centralbank, ECB, og det enkelte medlemsland har en forpligtelse til at sørge for, at valutaen ikke overskrider udsvingsbåndene.

Hvad er centralkursen for danske kroner?
Danmark deltager i ERM2-samarbejdet med en centralkurs på 746,038 kr. pr. 100 euro. På grund af den høje grad af konvergens har Danmark en aftale med ECB om et snævrere udsvingsbånd på +/- 2,25 pct. Kronen kan må derfor højst bevæge sig mellem 762,824 og 729,252 kroner pr. 100 euro. I praksis har Nationalbanken siden slutningen af 1990'erne stabiliseret kronekursen på et niveau meget tættere på centralkursen. Over for alle andre valuter end euro er kronens værdi flydende. Hvor meget kursen (prisen) på fx de

 

[Hardingfele]

Og der fikk Kjos 3 milliarder til rådighet, fra snille Norske skattebetalere.penger som er tapt om krisen vedvarer noen måneder.
Uansett, jeg tipper ikke kreditorene er like snille og milde, ikke bankene eller, eller at aksjonærene gidder å spytte mere friske penger i det syke hullet.

Ikke helt slik:

Det stilles krav til egenkapital, også i en lånefasilitet som utbetales umiddelbart.

SAS og Widerøe tilfredsstiller egenkapitalkravet.

For Norwegian blir det stilt til rådighet en umiddelbar fasilitet på 300 millioner kroner, hvis banker stiller med ti prosent av beløpet. Når og hvis selskapet oppnår lettelser i renter og avdrag fra kreditorene, vil det stilles til rådighet ytterligere 1,2 milliarder kroner. De siste 1,5 milliarder kronene vil stilles til rådighet når selskapet har forbedret soliditeten til et tilfredsstillende nivå.

Jeg syns dette, fra en som tidligere satt i konsernledelsen til SAS, var klokt. Vi trenger infrastrukturen, men vi trenger ikke dagens selskapsstruktur. Lag et nytt nordisk selskap.

www.dn.no/innlegg/koronaviruset/luf...er-lag-et-nytt-nordisk-flykonsern/2-1-775586?

 

[Valentino]

For den som måtte tro at tilbakekjøp og fete utbyttebetalinger er noe bare slemme amerikanere driver med så er det veldig få selskaper som betaler ut en større del av overskuddet enn norske sparebanker. De tjener ok med penger, men har lite vekstmuligheter i sine respektive lokale markeder så da betaler de ut ganske rause utbytter. Typisk i størrelsesorden 6-8%. Noen som synest at Sparebanken Øst eller Melhus Sparebank er turbokapitalister? De har en utbytteavkastning på rundt 8% - noe som er fire ganger så høyt som snittet for selskaper i S&P 500 - indeksen, de ligger på rundt 2% i direkteavkastning men er hissige på å kjøpe tilbake egne aksjer.

Interressant nok er Sparebankstiftelsen Hedmark storeier i Sparebanken Øst. Det enorme årlige utbyttet går ut igjen til kultur, idrett og sosiale tiltak. Både idrettsklubben jeg er medlem i og koret jeg er styreleder for nyter glede av disse pengene. Sammfunnstjenlig kapitalisme. Jeg liker slikt.

 

[Espen R]

Sjefsøkonomen i Eika-gruppen uttalte i går på Nrk at han ser for seg 0-rente i samfunnet herfra og til evigheten. Vel, jeg har rimelig bra hukommelse og husker uttalelsene etter finanskrisen i 2009 den stadige formaningen om at folk snart måtte forvente et mer normalt rentenivå (3-5% ?) og disse stadige uttalelsene om et veldig lavt rentenivå er et sykdomstegn i økonomien.
Nå er vi her at vi har et permanent sykt lavt rentenivå. Snakker vi nå om en systemkrise i samfunnet?

 

[Hardingfele]

Sjefsøkonomen i Eika-gruppen uttalte i går på Nrk at han ser for seg 0-rente i samfunnet herfra og til evigheten. Vel, jeg har rimelig bra hukommelse og husker uttalelsene etter finanskrisen i 2009 den stadige formaningen om at folk snart måtte forvente et mer normalt rentenivå (3-5% ?) og disse stadige uttalelsene om et veldig lavt rentenivå er et sykdomstegn i økonomien.
Nå er vi her at vi har et permanent sykt lavt rentenivå. Snakker vi nå om en systemkrise i samfunnet?

Vi snakker om en økonomi som er opphørt å levere reell avkastning (realøkonomien) som står i forhold til forventet resultat i spekulasjonsøkonomien, sistnevnte er mest attraktiv og trekker investeringsmidler, førstnevnte må ta grep som kaldkveler den. Lave renter tilbys begge økonomiene, til den første som overlevelsesgrep og til den andre som "stay afloat" grep.
Spetalen har fått mye kjeft for å påpeke dette.

 

[weld77]

Sjefsøkonomen i Eika-gruppen uttalte i går på Nrk at han ser for seg 0-rente i samfunnet herfra og til evigheten. Vel, jeg har rimelig bra hukommelse og husker uttalelsene etter finanskrisen i 2009 den stadige formaningen om at folk snart måtte forvente et mer normalt rentenivå (3-5% ?) og disse stadige uttalelsene om et veldig lavt rentenivå er et sykdomstegn i økonomien.
Nå er vi her at vi har et permanent sykt lavt rentenivå. Snakker vi nå om en systemkrise i samfunnet?

Det har vist seg at tannkremen er svært vanskelig å få tilbake i tuben, ref EUR-sonen. Under den store depresjonen på 30-tallet kuttet Fed renten til 0.25%, det tok da 40 år før den var oppe på 4%. Det har også etter hvert seget inn at svært lave eller negative renter har en del uheldige bieffekter - nemlig at folk sparer mer og konsumerer mindre, noe som igjen forsterker trenden (lav inflasjon). Når man blir fortalt av alle over alt at rentene skal være lave lenge så nedjusteres avkastningsforventningene på sparing osv og da må hovestolen økes. Befolkningen er også aldrende og gamle forbruker mindre enn yngre.

Det eneste jeg kan se som vil få rentene høyere er om det av en eller annen grunn plutselig blir inflasjon. Det er ikke så lett å se hvor den skal komme fra. I Norge er det i disse tider åpenbart at masse priser vil stige som følge av svak krone siden så mye varer og innsatsfaktorer er importerte fra utlandet. Jeg skal heldigvis ikke kjøpe noen større kapitalvarer i overskuelig fremtid.

Men lave renter er bare en side av ligningen - husk på at inflasjonen også er lav. Om man ser på realrentene, som er faktisk hva som betyr noe så er endringen mindre dramatisk.

 

[Asbjørn]

Boligprisene i Oslo smeller vel ganske kraftig oppover så snart folk begynner å føle seg trygge på at de fortsatt har en jobb, tenker jeg.

 

[weld77]

Boligprisene i Oslo smeller vel ganske kraftig oppover så snart folk begynner å føle seg trygge på at de fortsatt har en jobb, tenker jeg.

Tja, det er altids noen som har cash i bakhånd de kan investere et sted, men om en stor del av befolkningen har mistet jobben og et permanent stort inntekstbortfall og generelt ser mørkt på ting så spørst det hvor sugne folk er å ta opp gjeld og slikt og mange vil oppleve å ha et eksisterende lån som ikke helt står i samsvar med nåværende inntekt. Det er ganske stor forskjell på å planlegge fremtiden med 5-6-7-8G og 62.4% av 6G. Da har neppe boliglånsrentene - som uansett ikke kommer til å falle på langt nær så mye som styringsrenten så mye å si. Banker skal ha en rentenetto og når den ene siden av regnestykket blir 0 så må den tas ut på den andre siden av regnestykket. Hittil så har ikke boliglån vært spesielt lønnsomt for norske banker, mye av rentenettoen har kommet fra lave innskuddsrenter. Da er det ganske opplagt hva som vil skje.

 

[weld77]

En Euro koster nå 11.65 kroner, ned fra 13.2 på det høyeste i går. Det svinger.

 

[Zomby_Woof]

Boligprisene i Oslo smeller vel ganske kraftig oppover så snart folk begynner å føle seg trygge på at de fortsatt har en jobb, tenker jeg.

https://www.nrk.no/norge/koronaviruset-kan-gi-skilsmisseboom-1.14951999

Blir spennende å se. Kanskje toromsen min går såpass opp, og større boliger såpass ned, at det blir oppgradering?

 

[Terje-A]

Spanskesyken førte til et boligkrakk, det ble mange ledige leiligheter. Men den traff yngre mennesker også som var nyetablerte med barn og full pakke.

 

[Zomby_Woof]

Vi får se. Det trengs vel ikke store endringer i demografi for å forskyve balansen mellom tilbud og etterspørsel og påvirke prisene. Men tross alt betyr det egentlig føkkål hva som skjer med boligprisene, med mindre man skal handle i det markedet. Jeg er i den heldige posisjon at jeg nok kommer gjennom dette uten inntektstap.

For meg mer enn de fleste handler dette om andre ting enn økonomi.

 

[trosse1]

Asbjørn-Boligprisene i Oslo smeller vel ganske kraftig oppover så snart folk begynner å føle seg trygge på at de fortsatt har en jobb, tenker jeg.

Det er lov å være optimist men dette tror jeg ærlig talt ikke du tror på selv engang.
Høy ledighet er alltid en negativ faktor for bolig, men først ryker nok hyttene, ikke hyttene til hvitsnippene nødvendigvis de vil alltid klare seg, men hyttene til grasrota og sliterne her i samfunnet.
At økonomien skal ta en v form her etter en global krise uten sidestykke tror jeg null på, det blir nok en seig langvarig u form eventuelt.

Vent til neste uke så stuper børsene videre, når USA stenges helt ned.

 

[trosse1]

Det positive i dette som trolig kommer er at omsider kan muligens ungdommen få en sjans i boligmarkedet.

Når 2 voksne mennesker i full jobb skal bruke 20-30 år på å nedbetale egen bolig med tilnærmet 0 rente på boliglån sier det seg selv at noe er fullstendig galt med prisene.
Utbyggere med bankene i ryggen har forlengst pussjet dette alt for høyt, nå kommer trolig regningen på denne boblen.

 

[Polka]

I dårlige tider kan det være greit å ha lite fra før, mindre bekymringer. Med raset på rentene nå kan jeg forvente en tusenlapp mer å leve for i måneden, og kommunejobben er sikker som... eh, banken. Jeg føler med alle de som jobber i små, private bedrifter, service, handel etc. Men en svært stor del av befolkningen har stort sett luksusproblemer. De har hus, hytte, to inntekter, oppsparte midler og vil klare seg greit gjennom denne krisa. Men det er ofte de som klager mest på bompenger osv. Om noen må selge hytta eller Teslaen er dette bagateller.

 

[Hardingfele]

Lindsay David, of independent consultancy LF Economics, said the coronavirus shutdown had exposed longstanding imbalances in the financial system that had been disguised by more than a decade of ultra-low interest rates and trillions of dollars from quantitative easing schemes in the major economies.

“We know everyone is overleveraged, full bore, full risk,” he said. “All we were waiting for was a trigger and unfortunately that has come in the form of a health crisis.”

Both he and Coote cited the example of the Australian airline Virgin Australia, which has seen its market value more than halve this year to $500m while still saddled with $5bn of debt, which it will need to roll over. “No one in their right mind is going to lend Virgin Australia money,” Coote said.

Norwegians problem - også. God gjennomgang i artikkelen.

https://www.theguardian.com/world/2...credit-crunch-as-companies-struggle-with-debt

 

[Asbjørn]

Asbjørn-Boligprisene i Oslo smeller vel ganske kraftig oppover så snart folk begynner å føle seg trygge på at de fortsatt har en jobb, tenker jeg.

Det er lov å være optimist men dette tror jeg ærlig talt ikke du tror på selv engang.
Høy ledighet er alltid en negativ faktor for bolig, men først ryker nok hyttene, ikke hyttene til hvitsnippene nødvendigvis de vil alltid klare seg, men hyttene til grasrota og sliterne her i samfunnet.
At økonomien skal ta en v form her etter en global krise uten sidestykke tror jeg null på, det blir nok en seig langvarig u form eventuelt.

Vent til neste uke så stuper børsene videre, når USA stenges helt ned.

Nja, nå pumpes det inn likviditet for å hindre tverrstopp i finansmarkedene og rentene kuttes mot null. Forventningen er at de blir der en god stund fremover. Så begynner den verste panikken å legge seg, bankene er ikke lenger redde for at bedrifter og andre banker går konk over natten, og pengemarkedene begynner å fungere mer normalt igjen. Da vil det være en fase med overskudd på likviditet i markedene før realøkonomien har kommet ordentlig i gang igjen og sentralbankene tørker opp overskuddslikviditeten. Det vil lett føre til en fase med "asset inflation" som vi så etter finanskrisen. Så, jo, jeg har en viss oppfatning av at enkelte aktivaklasser, som boliger i Oslo, kan få en ganske bratt opptur når dette er overstått. Spørsmålet er bare hvor langt de faller før den mekanismen slår til.

 

[Gusto]

Vi kan jo ta en titt på Japan for å se hva vi har i vente.

 

[BeetleBug]

Spørsmålet er bare hvor langt de faller før den mekanismen slår til.

Hadde vi alle visst svaret på akkurat det spørsmålet så hadde vi alle kunne tjent noen slanter......

-BB-

 

[weld77]

Lindsay David, of independent consultancy LF Economics, said the coronavirus shutdown had exposed longstanding imbalances in the financial system that had been disguised by more than a decade of ultra-low interest rates and trillions of dollars from quantitative easing schemes in the major economies.

“We know everyone is overleveraged, full bore, full risk,” he said. “All we were waiting for was a trigger and unfortunately that has come in the form of a health crisis.”

Both he and Coote cited the example of the Australian airline Virgin Australia, which has seen its market value more than halve this year to $500m while still saddled with $5bn of debt, which it will need to roll over. “No one in their right mind is going to lend Virgin Australia money,” Coote said.

Norwegians problem - også. God gjennomgang i artikkelen.

https://www.theguardian.com/world/2...credit-crunch-as-companies-struggle-with-debt

Jeg har lest ganske mange spaltemetere de siste årene om hva som skjer når en eller annen gang "The great deleverage" starter. Konsensus har vært at det ikke kommer til å bli pent og om ikke dette utløser det så er det vanskelig å se hva som skal gjøre det. Empirien sier at når en nasjon først opplever en ordentlig gjeldskrise så kan det ta generasjoner å endre mentalitet (derfor Tyskere har så lite gjeld og ikke hadde noen boligboble som kunne sprekke i 2008/09 sies det).

På privaten har jeg bevisst hatt ganske lite gjeld ift betjeningsevne. Ikke fordi jeg har vært så jævlig smart eller fortutsett at noe stygt snart skal skje, men ganske enkelt fordi for meg privat på lang sikt er nedsiden mye større enn oppsiden. Det hadde, helt frem til for en måned siden vært betydelig mer lønnsomt å ha mye mer gjeld, men akkurat nå føles det ganske ok å ha den på en greit håndterbar størrelse.

Viser igjen til den store filosofen Warren Buffet - han snakker om selskaper men logikken gjelder også på privaten:

We use debt sparingly. Many managers, it should be noted, will disagree with this policy, arguing that significant debt juices the returns for equity owners. And these more venturesome CEOs will be right most of the time. At rare and unpredictable intervals, however, credit vanishes and debt becomes financially fatal. A Russian-roulette equation – usually win, occasionally die – may make financial sense for someone who gets a piece of a company’s upside but does not share in its downside. But that strategy would be madness for Berkshire.
Rational people don’t risk what they have and need for what they don’t have and don’t need.

Har man nylig kjøpt bolig med 85% belåningsgrad holder det at prisen faller 15% før egenkapitalen er borte. Har man eid den lenge og fått med prisstigningen de siste årene har man betydelig mer å gå på.

 

[Slubbert]

På privaten har jeg bevisst hatt ganske lite gjeld ift betjeningsevne. Ikke fordi jeg har vært så jævlig smart eller fortutsett at noe stygt snart skal skje, men ganske enkelt fordi for meg privat på lang sikt er nedsiden mye større enn oppsiden. Det hadde, helt frem til for en måned siden vært betydelig mer lønnsomt å ha mye mer gjeld, men akkurat nå føles det ganske ok å ha den på en greit håndterbar størrelse.

Bifalles, akkurat nå er jeg glad for ikke å ha leilighet til 6mill, selv om det betyr at hjemmekontoret er på kjøkkenbordet. Litt mer urolig for fellesgjelda, siden borettslaget skal bruke 70.000 kr per kvadratmeter for å bygge 18 nye leiligheter snart. Men det kan jo slå ut andre veien også; det er skrikende boligmangel i Oslo, folk må ha et sted å bo og hvis ingen andre bygger ut kan presset i markedet bli enda høyere.

 

[AndersR]

En spennende konsekvens av "hele landet på hjemmekontor"-perioden vi har nå, er at mange, både bedrifter og privatpersoner, kan finne på å finne ut at dette med hjemmekontor fungerer faktisk helt fint for svært mange.

Det kan åpne for at hjemmekontorkonseptet blir langt mer normalt enn det tradisjonelt sett har vært. Som igjen reduserer insentivene for at folk skal bosette seg i klynger tett i sentrumsnære områder hvor jobbene er.
Om du kan få sentrumslønn og ha bygdeutgifter, så vil det jo i mange tilfeller slå svært heldig ut for den enkelte arbeidstaker.

Men det vil kunne ha spennende utslag på boligmarkedet. Kunstig overprisede boliger i sentrumsnære strøk kan få seg en stopp i prisøkningen, mens boliger og tomter som ellers har vært å anse som "bortimot gratis" på bygda, kan plutselig få en viss verdi.

Har man en god internettforbindelse er mye gjort.


Erfaringene som folk gjør seg de neste månedene med unormalt høy grad av hjemmekontor vil være svært interessante for hva som skjer videre i boligmarkedet.

 

[trosse1]

Alle må ha et sted å bo ja, men det er ikke en menneskerett at alle skal eie sin egen bopel, det er bare en illusjon vi her opp tror.

At vi har hatt et luksusproblem i Norge forhold til andre land er rett, luksusen består i høy grad av lånte penger og mindre grad oppsparte midler, det er et problem om man ikke har jobb.
Det man ser i aksjemarkedene er en god indikator på hvor bolig/hytte priser skal og det gjelder nok globalt.

Aldri har verdipapirer falt så mye så fort noensinne, sier endel om alvoret og at ringvirkningene vil slå ut i alle kriker og kroker.

 

[Slubbert]

En spennende konsekvens av "hele landet på hjemmekontor"-perioden vi har nå, er at mange, både bedrifter og privatpersoner, kan finne på å finne ut at dette med hjemmekontor fungerer faktisk helt fint for svært mange.

Det kan åpne for at hjemmekontorkonseptet blir langt mer normalt enn det tradisjonelt sett har vært. Som igjen reduserer insentivene for at folk skal bosette seg i klynger tett i sentrumsnære områder hvor jobbene er.
Om du kan få sentrumslønn og ha bygdeutgifter, så vil det jo i mange tilfeller slå svært heldig ut for den enkelte arbeidstaker.

Men det vil kunne ha spennende utslag på boligmarkedet. Kunstig overprisede boliger i sentrumsnære strøk kan få seg en stopp i prisøkningen, mens boliger og tomter som ellers har vært å anse som "bortimot gratis" på bygda, kan plutselig få en viss verdi.

Har man en god internettforbindelse er mye gjort.


Erfaringene som folk gjør seg de neste månedene med unormalt høy grad av hjemmekontor vil være svært interessante for hva som skjer videre i boligmarkedet.

Jeg bor i sentrumsnært i byen for å leve, ikke for å jobbe. Og det tror jeg det er mange med meg som gjør.

Og hjemmekontor kan nok fungere over begrensede perioder, men at størsteparten av befolkningen skal være i egen leilighet det meste av sin våkne tid høres ut som en oppskrift på en psykisk epidemi i min bok.

 

[weld77]

Aldri har verdipapirer falt så mye så fort noensinne, sier endel om alvoret og at ringvirkningene vil slå ut i alle kriker og kroker.

Ja men det også avhenger av ståsted. Er investeringen belånt er man fort fucked og kommer aldri tilbake. Igjen buffet "An impressive steak of returns multiplied by zero is zero". Det er nok mange som har blitt tvangslikvidert de siste dagene og lånet sitter de med fortsatt.

Om man er ganske ung så er det ikke så nøye, kanskje endatil en fordel siden man kan få kjøpt billigere enn for en måned siden. Det som betyr noe er ikke hva nettbanken viser nå men hva den sier om 10,15,20 år. Har man planlagt å leve av porteføljen sin nå er det verre - da håper jeg man har en aktivaallokering som er noe annet enn 100% aksjer. Hadde man basert seg på utbytte fra "sikre" utbytteaksjer kan de fort stoppe opp også.

Det jeg eier av fond er fortsatt en liten del av verdens børnoterte produksjons- og innovasjonskapasitet. De vil før eller siden tjene penger igjen. Kanskje tar det lang tid og det blir sikkert stygge tap på veien og noen vil helt sikkert bukke under. Men det er ikke slik at de kommer til å forsvinne fra jordens overflate og investeringen bli verdiløs. For at det skal skje må den være belånt og det er mine selvsagt ikke. Jeg sitter helt rolig. All empiri tilsier at det er det riktige å gjøre så får vi se om 10 år hvordan teori og praksis stemte denne gangen.

 

[weld77]

Det er nå flere og flere obligasjonsfond som stenger for uttak, dvs at det ikke er mulig å selge andeler. Det sier en del om markedet for selskapsgjeld nå om dagen.

 

[weld77]

Ellers er det lett å lage kjipe scenarier for privatpersoner om dagen selv om de har gjort noe helt normalt men bare vært maks uheldig med timingen.
La oss si at et par med barn eide en bolig til 6 millioner og hadde 4 millioner i gjeld. 2 gode inntekter på 800.000 hver.

- kjøpte seg opp i bolig - enebolig med hage og greier for litt over en måned siden med overtakelse om en måned men normal heftig standard på belåningsgrad. Betalte 9 millioner og planla å låne 7 av disse. De resterende 2 mill ble mellomfinansiert og skulle betales tilbake ved salg.

- planla å legge egen bolig ut for salg rundt nå og så for seg en vill budrunde
- begge ble permittert i går og inntekten gikk fra 8G til 62.4% av 6G.

Eier to boliger. Total verdi før evt prisfall 15 millioner. Har 13 millioner i gjeld (7 på ny bolig, 2 fra mellomfinansiering og 4 fra opprinnelig bolig). Da har de plutselig en belåningsgrad på 87%. Faller boligprisene 13% er belåningsgraden 100%. Da sover man neppe spesielt godt om natten i disse tider.

 

[trosse1]

Diskusjonen dereier seg ikke om finansmarkedene kommer tilbake eller ikke, for det gjør de jo selvsagt en eller annen gang selv om mange selskaper går dukken underveis.
Diskusjonen dreier seg om fra min side om dette får utslag på eiendom, noe det tvilsomt vil gjøre slik jeg ser det.

Om du har en hardt lånt bolig kjøpt på topp og mister arbeidet, får du akkurat samme uheldige situasjon i bolig/hytte som i finansmarkedene, selvsagt med noe mindre dramatiske bevegelser en på børsene, men at vi også der vil oppleve tvangsalg må vi bare forvente.

Hvor mange dette gjelder? antar det kan berøre mange, spiralen blir negativ.
Mange vil stå uten arbeid selv når maskineriet starter opp igjen.

 

[Hardingfele]

Meget god diskusjon mellom tidligere finansminister, toppøkonomer osv om situasjonen og hva som kreves. Spaltemeterfri og med perspektiver fra venstre og høyre. Alister Darling deltar også.

https://www.bbc.co.uk/sounds/play/w3csydff

 

[weld77]

Hvor mange dette gjelder? antar det kan berøre mange, spiralen blir negativ.
Mange vil stå uten arbeid selv når maskineriet starter opp igjen.

Det rammer de som nylig har kjøpt med høy belåningsgrad og de som allerede hadde eller har tatt opp mye gjeld ift inntekt. Begge deler samtidig er selvsagt maks uheldig. Jeg tror det er ganske mange og mange av de er i etableringsfasen og har hatt en høyst rasjonell forventning om økende inntekt fremover og så plutselig bytter lønnsutviklingen fortegn og faller mye.

 

[Asbjørn]

Alle må ha et sted å bo ja, men det er ikke en menneskerett at alle skal eie sin egen bopel, det er bare en illusjon vi her opp tror.

At vi har hatt et luksusproblem i Norge forhold til andre land er rett, luksusen består i høy grad av lånte penger og mindre grad oppsparte midler, det er et problem om man ikke har jobb.
Det man ser i aksjemarkedene er en god indikator på hvor bolig/hytte priser skal og det gjelder nok globalt.

Aldri har verdipapirer falt så mye så fort noensinne, sier endel om alvoret og at ringvirkningene vil slå ut i alle kriker og kroker.

Neida. Fallet var uvanlig loddrett denne gangen, men historikken på Oslo Børs er at indeksen firedobler seg på seks år og krakker til halvparten på ett år, tilsammen en dobling hvert sjuende år som tilsvarer 10 % avkastning pr år i gjennomsnitt. Denne gangen varte oppgangen i ti år før det smalt og vi er bare 30 % ned fra toppen.

Noen av oss var også med i 1987-93. Ting tar litt tid på å spille ut. Finansmarkedene kan reagere lynraskt, mens husholdningene behøver mer tid på å områ seg. De kjøper og selger ikke boliger flere ganger om dagen, så boligmarkedet er i sin natur langt tregere enn finansmarkedene. Etter jappetiden og børskrakket i 1987 bunnet ikke boligmarkedet ut før i 1992 og bankkrisen toppet seg først i 1993. Jeg husker at vi så på en Frogner-leilighet som banken ville selge til ca 800k i 1992. Vi vurderte å legge et skambud på 600k og leie den ut, men banken var ikke interessert i å gå så lavt, og vi skulle reise utenlands noen år. Jeg tipper den leiligheten har en markedsverdi på ca 10-12 MNOK nå.

Dette krakket vil selvsagt også påvirke boligmarkedet, men hvor dypt fallet blir kommer veldig an på hvor lang tid nedstengningen varer og hvor fort økonomien kommer i gang igjen. Hvis det føres en "la dem gå konk"-politikk blir det massearbeidsledighet og en stygg nedtur også i boligmarkedet med personlige konkurser og brannsalg av misligholdte eiendommer, men hvis dette er overstått om noen måneder og bedriftene holdt i live på kunstig åndedrett til de kan puste selv igjen blir det en krusning. Det vet vi rett og slett ikke ennå.

Personlig er jeg ikke klar for å kjøpe aksjer igjen ennå, men hvis vi ser OBX rundt 530-540 begynner det å bli veldig fristende. Med utsikt til nullrente noen år fremover er det vanskelig å tape penger på de nivåene. Den ene tingen man må huske på er å aldri sette seg i en posisjon hvor man kan bli nødt til å selge uansett pris fordi banken forlanger det. Det er da man taper skjorta.

 

[AndersR]

En spennende konsekvens av "hele landet på hjemmekontor"-perioden vi har nå, er at mange, både bedrifter og privatpersoner, kan finne på å finne ut at dette med hjemmekontor fungerer faktisk helt fint for svært mange.

Det kan åpne for at hjemmekontorkonseptet blir langt mer normalt enn det tradisjonelt sett har vært. Som igjen reduserer insentivene for at folk skal bosette seg i klynger tett i sentrumsnære områder hvor jobbene er.
Om du kan få sentrumslønn og ha bygdeutgifter, så vil det jo i mange tilfeller slå svært heldig ut for den enkelte arbeidstaker.

Men det vil kunne ha spennende utslag på boligmarkedet. Kunstig overprisede boliger i sentrumsnære strøk kan få seg en stopp i prisøkningen, mens boliger og tomter som ellers har vært å anse som "bortimot gratis" på bygda, kan plutselig få en viss verdi.

Har man en god internettforbindelse er mye gjort.


Erfaringene som folk gjør seg de neste månedene med unormalt høy grad av hjemmekontor vil være svært interessante for hva som skjer videre i boligmarkedet.

Jeg bor i sentrumsnært i byen for å leve, ikke for å jobbe. Og det tror jeg det er mange med meg som gjør.

Og hjemmekontor kan nok fungere over begrensede perioder, men at størsteparten av befolkningen skal være i egen leilighet det meste av sin våkne tid høres ut som en oppskrift på en psykisk epidemi i min bok.

Helt enig, men det skal jo ikke mere til enn at f.eks 15% tenker noe annet, for at presset på boligprisene blir betydelig redusert.
Alle som har kjøpt eller solgt bolig vet at det holder at det er EN annen budgiver som også vil ha boligen, og vips er prisen en helt annen enn om vedkommende ikke hadde vært med i budrunden.

 

[Gjestemedlem]

En rest av fastkurspolitikken. DKK er «pegget» mot EUR og skal ha tilnærmet fast kurs mot denne. Jeg har ikke lest meg opp på eksakt hvordan den mekanismen virker, men det kan være et mål om å holde kursen innenfor et snevert bånd eller lignende. I gode tider er det «ja takk begge deler», men nå kan det bli vrient. Det spekulative caset vil være at det ikke er politisk akseptabelt å forsvare valutakursen, og at Danmark vil bli nødt til å bryte denne «pegen». I så fall er det jo duket for at noen med enorm risikovilje forsøker å ta en Soros mot Danmark. Jeg tipper ECB vil backe opp Danmark, så jeg ville ikke anbefalt å prøve.

Men hvis du var en med enorm risikovilje og en pengebinge. Hva ville du da gjort?

ECB er jo en slags økonomisk NATO.. så jeg tror ingen vil ta sjansen med mindre de ser en svekkelse i alliansen.

Veddemålet her må vel være i hvor lang tid det tar før Danmark innfører Euroen, eller om de kommer til å gjøre det.

Posisjonerer Danmark seg for dette med høye renter? (sminke bruden)

 

[Slubbert]

Hvor mange dette gjelder? antar det kan berøre mange, spiralen blir negativ.
Mange vil stå uten arbeid selv når maskineriet starter opp igjen.

Det rammer de som nylig har kjøpt med høy belåningsgrad og de som allerede hadde eller har tatt opp mye gjeld ift inntekt. Begge deler samtidig er selvsagt maks uheldig. Jeg tror det er ganske mange og mange av de er i etableringsfasen og har hatt en høyst rasjonell forventning om økende inntekt fremover og så plutselig bytter lønnsutviklingen fortegn og faller mye.

Å, så godt å se noen som bruker "i forhold til" rett, kudos! Jeg var i et møte med OBOS i går og i løpet av det møtet sa de "i forhold til" femti ganger når de ikke skulle det. Holdt på å få fnatt.

 

[Asbjørn]

Men hvis du var en med enorm risikovilje og en pengebinge. Hva ville du da gjort?

Noe helt annet enn valutaspekulasjon. Ville ikke kjøpt et flyselskap heller. Prøvd å analysere hvilke bransjer som kommer på billigsalg nå for å posisjonere seg for rask oppgang senere. Hvilke varige endringer fører dette til i folks adferd? Hvem er posisjonert for rask vekst?

 

[Fenalaar]

Den ene tingen man må huske på er å aldri sette seg i en posisjon hvor man kan bli nødt til å selge uansett pris fordi banken forlanger det. Det er da man taper skjorta.er

Ting nummer to man må huske: Ikke sats penger man ikke har råd til å tape...

Johan-Kr