Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[BeetleBug]

Og hvis ryggraden Tyskland får problemer, da blir det veldig stor usikkerhet i markedet, ikke sant?

Hva består ryggraden i Tyskland av? Industri og store konsern. VW, BMW, Daimler, Siemens, Bosch, Continental, BASF....... Bilindustrien der sliter og da sliter også underleverandørene til disse. Ikke nok med at denne industrien selv la opp til smash med diverse skandaler så har dem også sovet i elbiltimen. Nå får dem på toppen av det hele en skikkelig Koronasmell på trynet. Dette vil utvilsomt få konsekvenser for norsk økonomi.

-BB-

 

[Espen R]

Og hvis ryggraden Tyskland får problemer, da blir det veldig stor usikkerhet i markedet, ikke sant?

Hva består ryggraden i Tyskland av?

-BB-

Disiplin, orden og budsjettbalanse

 

[Hardingfele]

I Tyskland er rengjøring ekstremsport. Akkurat nå kan det være en viktig del av ryggraden.

Putzfimmel, Kehrwoche und Hausordnung!

 

[Cyber]

Hva tror vi kommer til å skje når California som verdens 5. største økonomi ber ikke essentiell-arbeidskraft holde seg hjemem til 19 april?

Siden norsk økonomi ikke er upåvirket av store internasjonale svingninger så er det ganske nærliggende å tro at en videre nedgang i USA vil ha en negativ påvirkning her på berget.

Håper virkelig ingen lar påvirke av å lese tullet til Trosse1 lenger opp her. Har man surfet på bølgen i lengre tid så selger man ikke nå. Man legger seg rolig ned på brettet og padler ut igjen og venter tålmodig på neste bølge.

Vis vedlegget 575678

Mvh
-BB-

Nå tenker jeg litt større enn landet, makro i verden er ganske styrt av US.

 

[trosse1]

Weekend futures DAX ned over 6% til ca 8370. DOW er også ned over 4% siden stengetid i USA.

Problemet nå er mange bagholders som enten vil ta tapet fort eller lide seg gjennom en ytterligere hard nedtur.

I verste fall kan børsene falle 70 prosent fra tidligere topper, lite tyder på at det teoretisk ikke skal skje.

snu på flisa. hva skal til for å få markedene opp? hva skal til for å få økonomien igang igjen? hva skal til for å åpne landegrensene igjen?
Slik jeg leser det må en vaksine på markedet, jeg leser at det kan ta inntil 18 måneder å ferdigstille, åpnes landene igjen vil viruset rasere videre og alt har vært forgjeves.
Dommedag teori ja, men teorien er reel desverre.

 

[AndersR]

Som en venn av meg en gang sa:

"Det er jo bare penger"

 

[Larson]

faller det med 70 % er det bare å kjøpe med begge hender

 

[Espen R]

Weekend futures DAX ned over 6% til ca 8370. DOW er også ned over 4% siden stengetid i USA.

Problemet nå er mange bagholders som enten vil ta tapet fort eller lide seg gjennom en ytterligere hard nedtur.

I verste fall kan børsene falle 70 prosent fra tidligere topper, lite tyder på at det teoretisk ikke skal skje.

snu på flisa. hva skal til for å få markedene opp? hva skal til for å få økonomien igang igjen? hva skal til for å åpne landegrensene igjen?
Slik jeg leser det må en vaksine på markedet, jeg leser at det kan ta inntil 18 måneder å ferdigstille, åpnes landene igjen vil viruset rasere videre og alt har vært forgjeves.
Dommedag teori ja, men teorien er reel desverre.

Uhyre spennende tider. Vil verdens regjeringer fortsette med brannslukking som er nærmest total nedstegning av samfunnet, eller gå over til skadebegrensning som er å åpne opp for daglig aktivitet med visse begrensninger?

Et nesten umulig valg hvor mange hensyn skal taes. Og hvis man etterhvert velger skadebegrensning fremfor brannslukking, vil myndighetene da åpent kommunisere med innbyggerne at vi i en periode kan få svært høye dødstall grunnet manglende kapasitet i helsesystemet, eller vil man prøve å pakke inn realitetene i diffuse ord og vendinger?

 

[trosse1]

faller det med 70 % er det bare å kjøpe med begge hender

Da gjelder det å ikke rote bort kruttet underveis.

 

[weld77]

faller det med 70 % er det bare å kjøpe med begge hender

Må ha noe å kjøpe for også... ting tyder på at i USA har folk i stor grad vært fullt investert og svært høy aksjeandel og lite obligasjoner/cash.. Det har angivelig ennå ikke vært tegn til kapitulasjon fra retail-segmentet. De har delvis lært fra 2008 evt får de panikk snart. Befolkningen som eier aksjer og fond er nok litt mer opplyst nå en da, men vi får se.

 

[birk88]

I tilfelle noen lurer på hvordan ståa er i husholdningene som plutselig finner ut at de har vel mye gjeld og plutselig mye mindre inntekt:

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/b523zA/siv-jensen-mener-bankene-er-for-trege-med-aa-sette-ned-renten

– Nå har vi fullt fokus på blant annet å hjelpe kunder med avdragsfrihet, som er et effektiv tiltak for mange i en sårbar situasjon. Vi får nå tusenvis av søknader hver dag, og behandler så fort det overhode lar seg gjøre

Ellers kan man se på aksjekursene i ymse forbrukslånsbanker. Det skal ikke veldig mye fantasi til å skjønne at misligholdte lån kommer til å gå til himmels om dette vedvarer og de har sånn ca null politisk kapital å trekke på og enda mindre sympati.

Er det virkelig lånerenta som vil være det store problemet for husholdningene? Hvis alle priser stiger 10-30% pga. svak kronekurs så betyr vel ikke 1% høyere eller lavere rente noe for (de fleste) husholdningene?
Allerede nå så ser man at mange priser (matbutikk) har økt opp mot 40-50% pga. at konkurranse og tilbud er tilnærmet forsvunnet for tiden.

 

[birk88]

Sveits hadde et gulv mot EUR på 1.20 de brukte bøtter og spann av intervensjon på å forsvare. Så gav de plutselig opp.

Danmark er annerledes siden fastkurspolitikken er dansk lov.

Danmarks fastkurspolitik

Siden hvornår har Danmark ført fastkurspolitik?
Danmark har ført fastkurspolitik siden 1982 først over for den tyske D-mark og siden hen over for euroen. Beslutningen om at føre fastkurspolitik uden at justere valutakursen i økonomisk-politisk øjemed blev truffet efter en periode i dansk økonomi med høj arbejdsløshed og inflation og store ubalancer. På trods af uro om den svenske krone i 1982 og valutakriserne i begyndelsen af 1990'erne har justering af den danske valutakurs ikke været anvendt aktivt i den økonomiske politik, og centralkursen over for D-mark og siden hen euro har været uændret siden januar 1987.

Hvad er ERM2?
Det Europæiske Valutasamarbejde, ERM2, er den formelle ramme for den danske fastkurspolitik. ERM står for Exchange Rate Mechanism. I ERM2 er euroen centrum, og de lande, der deltager i programmet, har alle en centralkurs over for euroen, men ikke over for hinandens valutaer. Værdien af valutaerne må svinge +/- 15 pct. i forhold til centralkursen. Det er en del af konvergensprogrammet for optagelse i eurosamarbejdet, at et land skal deltage i ERM2 og overholde udsvingsbåndet i mindst to år. Danmark deltager ikke med henblik på at blive optaget i eurosamarbejdet, men udelukkende som en ramme for fastkurspolitikken. Se link til centralbankaftalen om ERM2. Den Europæiske Centralbank, ECB, og det enkelte medlemsland har en forpligtelse til at sørge for, at valutaen ikke overskrider udsvingsbåndene.

Hvad er centralkursen for danske kroner?
Danmark deltager i ERM2-samarbejdet med en centralkurs på 746,038 kr. pr. 100 euro. På grund af den høje grad af konvergens har Danmark en aftale med ECB om et snævrere udsvingsbånd på +/- 2,25 pct. Kronen kan må derfor højst bevæge sig mellem 762,824 og 729,252 kroner pr. 100 euro. I praksis har Nationalbanken siden slutningen af 1990'erne stabiliseret kronekursen på et niveau meget tættere på centralkursen. Over for alle andre valuter end euro er kronens værdi flydende. Hvor meget kursen (prisen) på fx de

.. ok det var en skoletime. Takk!

Før Euroens tid dvs. 80-90 tallet, hadde vel Norges Bank lignende avtaler med den tyske sentralbanken for å sikre kursen mot tyske mark. Mener å huske at sentralbanksjefen Hermod Skånland greide å få til gode avtaler her.

 

[weld77]

Har matprisene økt så mye? Jeg handlet i går og kan ikke si jeg merket noe særlig forskjell utover mindre lokketilbud enn vanlig. Men om krona holder seg her kommer Norge til å importere mye inflasjon fra utlandet. På en annen side kommer folk til å kjøpe mye mindre enn før uansett pga redusert inntekt. Retailpocslyptica kan bli veldig stygg.

 

[Asbjørn]

faller det med 70 % er det bare å kjøpe med begge hender

Da gjelder det å ikke rote bort kruttet underveis.

Hint: Hvis du driver med daytrading og shorting er det nettopp det du gjør. Bare kurtasje og andre transaksjonskostnader spiser opp den forventede gevinsten. Da er det sikrere å vedde på utfallet av middelmådige ukrainske bordtenniskamper, formodentlig «fikset» som de er, hvis du absolutt vil gamble bort pengene dine.

 

[birk88]

Har matprisene økt så mye? Jeg handlet i går og kan ikke si jeg merket noe særlig forskjell utover mindre lokketilbud enn vanlig. Men om krona holder seg her kommer Norge til å importere mye inflasjon fra utlandet. På en annen side kommer folk til å kjøpe mye mindre enn før uansett pga redusert inntekt. Retailpocslyptica kan bli veldig stygg.

Matprisene har nok ikke økt så mye generellt, men noen som kanskje var lavt priset før, er steget mye nå (eksempel boks hundemat 5 kr. før, nå 10. Wasa Husman Økonomi kostet stort sett 12-15 kr. før, nå 20).

Men spørsmålet gikk egentlig på det du er inne på, man ønsker jo en omsetning, dvs. at folk bruker penger for å holde de forskjellige bransjene gang. Man kan like det eller ikke, men slik er nå samfunnet bygget opp idag.
Er det da mest fornuftig å gi rentelettelse, når prisen er høyere priser (og lavere inntjening kanskje) pga. veldig svak krone, eller er det bedre å ha høyere rente, men da billigere priser (sterkere kronekurs)?

 

[K2]

Har matprisene økt så mye? Jeg handlet i går og kan ikke si jeg merket noe særlig forskjell utover mindre lokketilbud enn vanlig. Men om krona holder seg her kommer Norge til å importere mye inflasjon fra utlandet. På en annen side kommer folk til å kjøpe mye mindre enn før uansett pga redusert inntekt. Retailpocslyptica kan bli veldig stygg.

Matprisene har nok ikke økt så mye generellt, men noen som kanskje var lavt priset før, er steget mye nå (eksempel boks hundemat 5 kr. før, nå 10. Wasa Husman Økonomi kostet stort sett 12-15 kr. før, nå 20).

Men spørsmålet gikk egentlig på det du er inne på, man ønsker jo en omsetning, dvs. at folk bruker penger for å holde de forskjellige bransjene gang. Man kan like det eller ikke, men slik er nå samfunnet bygget opp idag.
Er det da mest fornuftig å gi rentelettelse, når prisen er høyere priser (og lavere inntjening kanskje) pga. veldig svak krone, eller er det bedre å ha høyere rente, men da billigere priser (sterkere kronekurs)?

Den tiden da styringsrenten kunne påvirke kursen på NOK er slutt!

 

[birk88]

Har matprisene økt så mye? Jeg handlet i går og kan ikke si jeg merket noe særlig forskjell utover mindre lokketilbud enn vanlig. Men om krona holder seg her kommer Norge til å importere mye inflasjon fra utlandet. På en annen side kommer folk til å kjøpe mye mindre enn før uansett pga redusert inntekt. Retailpocslyptica kan bli veldig stygg.

Matprisene har nok ikke økt så mye generellt, men noen som kanskje var lavt priset før, er steget mye nå (eksempel boks hundemat 5 kr. før, nå 10. Wasa Husman Økonomi kostet stort sett 12-15 kr. før, nå 20).

Men spørsmålet gikk egentlig på det du er inne på, man ønsker jo en omsetning, dvs. at folk bruker penger for å holde de forskjellige bransjene gang. Man kan like det eller ikke, men slik er nå samfunnet bygget opp idag.
Er det da mest fornuftig å gi rentelettelse, når prisen er høyere priser (og lavere inntjening kanskje) pga. veldig svak krone, eller er det bedre å ha høyere rente, men da billigere priser (sterkere kronekurs)?

Den tiden da styringsrenten kunne påvirke kursen på NOK er slutt!

OK.
Så styringsrenten har ingen påvirkning på kronekursen?

 

[Larson]

Har matprisene økt så mye? Jeg handlet i går og kan ikke si jeg merket noe særlig forskjell utover mindre lokketilbud enn vanlig. Men om krona holder seg her kommer Norge til å importere mye inflasjon fra utlandet. På en annen side kommer folk til å kjøpe mye mindre enn før uansett pga redusert inntekt. Retailpocslyptica kan bli veldig stygg.

Matprisene har nok ikke økt så mye generellt, men noen som kanskje var lavt priset før, er steget mye nå (eksempel boks hundemat 5 kr. før, nå 10. Wasa Husman Økonomi kostet stort sett 12-15 kr. før, nå 20).

Men spørsmålet gikk egentlig på det du er inne på, man ønsker jo en omsetning, dvs. at folk bruker penger for å holde de forskjellige bransjene gang. Man kan like det eller ikke, men slik er nå samfunnet bygget opp idag.
Er det da mest fornuftig å gi rentelettelse, når prisen er høyere priser (og lavere inntjening kanskje) pga. veldig svak krone, eller er det bedre å ha høyere rente, men da billigere priser (sterkere kronekurs)?

Den tiden da styringsrenten kunne påvirke kursen på NOK er slutt!

OK.
Så styringsrenten har ingen påvirkning på kronekursen?

det var først når den norske stat kom og sa de ville utføre støttekjøp av kronen at den stabiliserte seg. Kronekursen er mye tettere knyttet til oljepris enn renten for øyeblikket.

 

[birk88]

Den tiden da styringsrenten kunne påvirke kursen på NOK er slutt!

OK.
Så styringsrenten har ingen påvirkning på kronekursen?

det var først når den norske stat kom og sa de ville utføre støttekjøp av kronen at den stabiliserte seg. Kronekursen er mye tettere knyttet til oljepris enn renten for øyeblikket.

Er med på at oljeprisen betyr mye for kronekursen, og at vi har ikke noe uttalt mål om "fast" kronekurs slik danskene har det (og vi hadde tidligere).

Men spørsmålet er fortsatt, har ikke styringsrenten noe å si for kronekursen slik K2 skriver? Synes bare det var rart at kronekursen datt som en stein når det siste rentekuttet ble annonsert, men jeg er ingen økonom, derav spørsmålet.

 

[weld77]

Den tiden da styringsrenten kunne påvirke kursen på NOK er slutt!

OK.
Så styringsrenten har ingen påvirkning på kronekursen?

det var først når den norske stat kom og sa de ville utføre støttekjøp av kronen at den stabiliserte seg. Kronekursen er mye tettere knyttet til oljepris enn renten for øyeblikket.

Krona har ikke mye stabilisert seg. Den svinger vilt fortsatt og svekket seg med ca en krone fra hvor den lå
fredag ettermiddag. Stengte på 12.55 eller deromkring i USA. Så får vi se hva som skjer på mandag. Handelen starter sent søndag kveld norsk tid men det er svært liten omsetning i Asia, spesielt i disse tider.

 

[K2]

«rentevåpenet» som det populært kalles, er egentlig ikke annet enn en kanon uten ammunisjon. Ser skremmende ut men må kombineres med b.l.a. massive støttekjøp og ikke minst tøffe finanspolitiske tiltak så upopulære at det blir politisk selvmord. Vi har og får den kronekurs vi fortjener, no free lunch...

 

[Asbjørn]

Ja, det er derfor det er nokså ubrukelig til å «forsvare» valutakursen. Det virker sterkest på innenlandsk aktivitet.
Eksempel: https://sv.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_i_Sverige_1990–1994#Försvaret_av_fast_växelkurs_1992

Finland släppte sin koppling till ECU den 8 september, och Italien devalverade 13 september. På kvällen 16 september lämnade Bank of England det västeuropeiska valutasamarbetet, pundet flöt, och dagen efter släppte Italien försvaret av liran. För att försvara kronkursen höjde Riksbanken på kvällen 16 september 1992 under en kort period marginalräntan till 500 %.[6][7]

Räntan sattes så högt för att de som spekulerade i valutan genom att sälja lånade kronor skulle finna det olönsamt även om en devalvering av kronan skedde inom loppet av några dygn. Dåvarande finansminister Anne Wibble stödde Riksbanken i försvaret av kronan då hon ansåg att kostnaderna för att överge den fasta växelkursen var för höga.

Den 20 september presenterades ett första krispaket och 30 september ett andra.

När valutaspekulationen fortsatte under mitten av november gav Riksbanken till slut upp försvaret av kronan och eftermiddagen 19 november "flöt" kronan.

 

[Spiralis]

Sett fra Færøyene:

 

[Terje-A]

Nå snakker vi oljekrakk. Hold på hatten.

Analyse: Oljelagerhopp kan gi oljepris under 10 dollar

https://e24.no/energi/i/e8o20K/analyse-oljelagerhopp-kan-gi-oljepris-under-10-dollar

 

[Asbjørn]

Sett fra Færøyene:

I virkeligheten har DK innført riktig generøse regler, så personen som skrev den der syter uten spesielt mye grunn.
https://ekstrabladet.dk/nyheder/sam...rksomheder-100-procent-i-kompensation/8055616

Virksomheder, som er ramt af forbud og må lukke på grund af coronaudbruddet, kan få kompensation på 100 procent af de faste udgifter.

Det viser den politiske aftale med hjælpemidler til erhvervslivet, som alle Folketingets partier er blevet enige om.

Det kan eksempelvis hjælpe frisøren eller de restauranter, som siden onsdag klokken 10 har måttet lukke midlertidigt grundet regeringens tiltag for at inddæmme coronasmitten.

Faste udgifter tæller eksempelvis husleje, renteudgifter og uopsigelige leasingkontrakter.

Det forventes ifølge aftalen, at de statslige udgifter til ordningen vil beløbe sig i størrelsesordenen 13 milliarder kroner om måneden.

Det svarer til en samlet udgift på 40 milliarder kroner fra 9. marts 2020 til 9. juni 2020.

 

[weld77]

Da er handelen i futures åpnet i Asia og vi er selvsagt limit ned på S&P 500 og Dow Jones (-5%) etter noen få minutters handel. Oljeprisen er ned 8% og en dollar koster 11,80.

 

[Gusto]

Ingenting i markedet kan prises rett nå. Vi har 700 billioner i derivater der ute uten kjøpere. Det full stop. Pasienten er død.. Dollar up up up , alting bobbla ned ned ned... FED print print print .. dollar ferdig.

 

[Hardingfele]

Aftenposten med klar melding om det vanvittige i å redde Norwegian.

For hvis Norwegian skal reddes, må man sannelig spørre seg hvorfor ikke staten også skal gå inn og redde samtlige andre bedrifter i Norge.
Er det ett selskap som har satt seg i en utsatt posisjon og ikke tatt høyde for nedgangstider, må det være Norwegian. Selskapet er heller ikke del av noen kritisk infrastruktur i Norge. En stor del av virksomheten foregår utenlands, og Norwegian er ikke det eneste selskapet som kan utfordre SAS’ eventuelle fremtidige monopol.

Selv om en konkurs vil være dramatisk, er det ikke en nasjonal oppgave å holde seg med et forgjeldet lavprisselskap. https://www.aftenposten.no/meninger...-skal-reddes-hva-da-med-alle-andre-bedrifter?

 

[weld77]

Er det virkelig lånerenta som vil være det store problemet for husholdningene? Hvis alle priser stiger 10-30% pga. svak kronekurs så betyr vel ikke 1% høyere eller lavere rente noe for (de fleste) husholdningene?
Allerede nå så ser man at mange priser (matbutikk) har økt opp mot 40-50% pga. at konkurranse og tilbud er tilnærmet forsvunnet for tiden.

Om vi ser på en normal husholdning - la oss anta at den har 4 millioner i gjeld og renten på lånet var 2.8%.
Da betaler de pr. måned ca 17500 kroner på lånet, hvorav 9333 er renter (6720 etter skattefradrag). Om vi sier at det er 27 år igjen av lånet så betaler de 8230 kroner i avdrag pr. måned.

La oss så si at renten kuttes til 1.5% (noe den i utgangspunktet ikke vil gjøre gitt hva pengemarkedsrentene i Norge er om dagen, men vi får se hva som skjer).

Da endrer rentebetalingene seg til 5000 kroner (3600 etter skatt) mens avdraget øker til 10.000 / måned.

Så avdragsfrihet og eventuell rente har en stor og umiddelbar betydning for en husholdnings kontantstrøm. Om en familie ligger ca på SIFO-budsjettet for mat osv (8000/mnd) så utgjør en prisøkning på 25% "kun" 2000 / mnd. Det tar også tid før valutakurseffektene får gjennomslag og det bør være ganske enkelt - spesielt i disse tider - å redusere annet forbruk til et sted nærme null. Det blir neppe påskeferie i år, stort sett alt av innkjøp kan utsettes eller droppes osvosv. En del andre utgifter som AKS/SFO blir fryst. Så da skal man betale mat, strøm, forsikringer, lån, abonnementer og ikke så fryktelig mye annet for de fleste.

Boliglånet har svært mye å si for de fleste. Avdragsfrihet vil slå kraftig inn i den månedlige cashflowen til en husholdning med (for) stor gjeld ift inntekt. Hva som er "riktig" rente på boliglån nå etter rentekuttene kommer det til å bli en del krangel om - 3 månedes pengemarkedsrente er kun ned med ca 0.5-0.6 prosentpoeng og samtidig så har bankers finansieringskostnader økt målt som rente over NIBOR.

 

[montesi]

Er det virkelig lånerenta som vil være det store problemet for husholdningene? Hvis alle priser stiger 10-30% pga. svak kronekurs så betyr vel ikke 1% høyere eller lavere rente noe for (de fleste) husholdningene?
Allerede nå så ser man at mange priser (matbutikk) har økt opp mot 40-50% pga. at konkurranse og tilbud er tilnærmet forsvunnet for tiden.

Om vi ser på en normal husholdning - la oss anta at den har 4 millioner i gjeld og renten på lånet var 2.8%.
Da betaler de pr. måned ca 17500 kroner på lånet, hvorav 9333 er renter (6720 etter skattefradrag). Om vi sier at det er 27 år igjen av lånet så betaler de 8230 kroner i avdrag pr. måned.

La oss så si at renten kuttes til 1.5% (noe den i utgangspunktet ikke vil gjøre gitt hva pengemarkedsrentene i Norge er om dagen, men vi får se hva som skjer).

Da endrer rentebetalingene seg til 5000 kroner (3600 etter skatt) mens avdraget øker til 10.000 / måned.

Så avdragsfrihet og eventuell rente har en stor og umiddelbar betydning for en husholdnings kontantstrøm. Om en familie ligger ca på SIFO-budsjettet for mat osv (8000/mnd) så utgjør en prisøkning på 25% "kun" 2000 / mnd. Det tar også tid før valutakurseffektene får gjennomslag og det bør være ganske enkelt - spesielt i disse tider - å redusere annet forbruk til et sted nærme null. Det blir neppe påskeferie i år, stort sett alt av innkjøp kan utsettes eller droppes osvosv. En del andre utgifter som AKS/SFO blir fryst. Så da skal man betale mat, strøm, forsikringer, lån, abonnementer og ikke så fryktelig mye annet for de fleste.

Boliglånet har svært mye å si for de fleste. Avdragsfrihet vil slå kraftig inn i den månedlige cashflowen til en husholdning med (for) stor gjeld ift inntekt. Hva som er "riktig" rente på boliglån nå etter rentekuttene kommer det til å bli en del krangel om - 3 månedes pengemarkedsrente er kun ned med ca 0.5-0.6 prosentpoeng og samtidig så har bankers finansieringskostnader økt målt som rente over NIBOR.

At bankene kun setter ned renten 0,5%, når norges bank setter ned styringsrenten 1,25% er litt "smålig". Vanligvis følger de hverandre vel sånn omtrent. Men hva vet jeg? Men at det er effektivt med rentekutt i boliglånet for en husholdning er det ingen tvil om..

 

[weld77]

At bankene kun setter ned renten 0,5%, når norges bank setter ned styringsrenten 1,25% er litt "smålig". Vanligvis følger de hverandre vel sånn omtrent. Men hva vet jeg? Men at det er effektivt med rentekutt i boliglånet for en husholdning er det ingen tvil om..

Det er litt komplisert, men i disse tider så faller pengemarkedsrenten (NIBOR) betydelig mindre enn Norges Bank. Samme fenomen ser man for såvidt i andre markeder også. Grunnen er at pengemarkedserenten inneholder en kredittpremie (risikopremie) mens sentralbankrenten ikke gjør det - den er selve definisjonen på en risikofri rente (innskudd i NOK i Norges Bank er det sikreste som finnes i NOK og ditto for andre lands sentralbanker).

Norske banker og boligkredittselskap sin finansiering er knyttet til NIBOR, ikke til Norges Banks styringsrente. For det første har altså ikke NIBOR fallt på langt nær så mye som styringsrenten og for det andre har også finansieringskostnaden målt som spread over NIBOR økt betydelig.

I mer normale markeder så følger NIBOR og Norges Bank hverandre betydelig bedre og da er det som du sier en ganske klar sammenheng mellom de.

Så diskusjonen er egentlig om bankene skal kutte på sin normale fortjeneste på boliglån som en del av dugnaden. Fortjenesten på boliglån i Norge har for øvrig vært ganske lav lenge pga sterk konkurranse mellom bankene. Å vise til Danmark som noen har gjort er ikke veldig relevant siden det danske markedet for boligfinansiering (Realkreditobligasjoner) er fundamentalt forskjellig fra stort sett alle andre markeder i verden, heri inkludert det norske.

 

[erato]

All bankenes finansiering er ikke via Norges Bank. Detaljer følger fra weld tipper jeg....

PS: Weld slo meg.

 

[weld77]

Norge kommer aldri noensinne til å få neative boliglånsrenter. Det er også høyst tvilsomt om Norges Bank kommer til å kutte noe mer enn de allerede har gjort - de er fullt klar over at når renten er så lav som den er så har rentepolitikken nesten ingen effekt lengre, det er betydelige negative sideeffekter med negative styringsrente og nå er det uansett fiskalpolitikken som må trå til - altså massive offentlige utgifter.

 

[Espen R]

Et spørsmål angående helikopterpenger;
En av de største ulempene med helikopterpenger er sannsynlig devaluering av landets valuta. Men i en krise som denne hvor etterspørselen faller i hele verden og en raskt ønsker å øke forbruk og etterspørsel vurderes nå helikopterpenger. Hvis alle vestlige land som er tilknyttet dollar og euro + yen og kroner ble enige i om å innføre helikopterpenger etter en fastlagt nøkkel med noenlunde lik pengestrøm til landets innbyggere, ville ikke da ulempen med svakere valuta falle bort fordi vi da er i en form for nullsumspill?

 

[Gusto]

Fordelen vill også falle bort ganske fort.

 

[Asbjørn]

Sannsynligvis, men legg merke til at ikke engang den amerikanske kongressen greier å bli enig med seg selv om dette. Så langt har «helikopterpenger» mest vært et hypotetisk virkemiddel som sentralbanken kan ty til for å stoppe en begynnende deflasjon. Det er en pengepolitisk versjon av fiskalpolitiske tiltak som skattekutt og offentlige byggeprosjekter.

 

[Gusto]

Du øker ikke kjøpekraften ved å devaluere pengene. Kjøpekraften kan kun økes ved avskriving av gjeld.

 

[Espen R]

Fordelen vill også falle bort ganske fort.

Jo, absolutt. Men i en situasjon hvor alt ligger dødt kan helikopterpenger fungere fordi man får litt liv i det ene tannhjulet, som forhåpentligvis vil sette det andre tannhjulet i bevegelse osv, sånn at aktiviteten sakte kan ta seg opp. Men seff...det er det siste desperate virkemidlet man har igjen.

 

[weld77]

Gjennom pengehistorien er det også en veldig effektiv måte for staten å kvitte seg med plagsom stor statsgjeld på: Inflasjon. Nå har riktig nok spesielt europeiske politikere og ECB prøvd å få opp inflasjonen i EUR-sonen i over 10 år uten nevneverdig hell så det spørst om de klarer det om de så prøver. Gjeld har, for lånetakeren, den heldige egenskapen at den nominelle størrelsen på lånet er fast mens den reelle verdien minker med inflasjon. I motsetning til boliglån i Norge er også veldig mye gjeld i verden, og spesielt statsgjeld, med fast rente så rentebetalingene øker heller ikke selv om det generelle rentenivået skulle øke som følge av inflasjon. Ny gjeld som tas opp får dog høyere rente og budsjettunderskuddene er og vil bli temmelig voksne rundtomkring.

 

[Gusto]

Gjennom pengehistorien er det også en veldig effektiv måte for staten å kvitte seg med plagsom stor statsgjeld på: Inflasjon. Nå har riktig nok spesielt europeiske politikere og ECB prøvd å få opp inflasjonen i EUR-sonen i over 10 år uten nevneverdig hell så det spørst om de klarer det om de så prøver. Gjeld har, for lånetakeren, den heldige egenskapen at den nominelle størrelsen på lånet er fast mens den reelle verdien minker med inflasjon. I motsetning til boliglån i Norge er også veldig mye gjeld i verden, og spesielt statsgjeld, med fast rente så rentebetalingene øker heller ikke selv om det generelle rentenivået skulle øke som følge av inflasjon. Ny gjeld som tas opp får dog høyere rente og budsjettunderskuddene er og vil bli temmelig voksne rundtomkring.

Ett stort problem med å løse gjeldsproblemer med inflasjon er at det fører til økt Cantillion Effect, større forskjell på fattig og rik, økt sosial uro osv.
https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Cantillon "he posited that the original recipients of new money enjoy higher standards of living at the expense of later recipients"