Koronavirus – fakta, råd og tiltak
Det nye koronaviruset ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. Hva vet vi om utbruddet, viruset, sykdommen og risiko? Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen.
INNHOLD
Hvordan forebygge smitte?
• Inkubasjonstid, symptomer og sykdom
• Hva gjør jeg hvis jeg mistenker at jeg er syk med det nye koronaviruset?
• Risikogrupper
• Gravide, barn og ungdom
• Smittevernråd
• Hvordan håndteres smitte i Norge?
Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.
Viruset har fått navnet SARS-CoV-2 og er et koronavirus (coronavirus) som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Sykdommen har fått navnet covid-19.
De fleste tilfellene av covid-19 som er rapportert (cirka 80 %) har kun fått mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall.
Sykdommen smitter mellom mennesker og har spredt seg fra Kina til store deler av verden, inkludert Europa og Norge.
30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse". Erklæringen er ment å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av det nye viruset.
12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi.
Hvordan forebygge smitte?
Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces). Kunnskap om smittevei er imidlertid begrenset sliden dette er et nytt virus, så egenskaper til nært beslektede koronavirus legges til grunn for rådene.
Koronavirus smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:
Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre som igjen via hendene bringer det i kontakt med slimhinner i øyne, nese eller munn.
Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar, gjenstander eller kontaktflater (for eksempel dørhåndtak, tastatur, telefon og lignende) gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene og andre kommer i kontakt med gjenstanden/flaten.
Beregninger gjort i Kina anslår at en person smittet med koronavirus i gjennomsnitt smitter 2–3 andre. Til sammenlikning vil en person med influensa smitte 1-2 personer. Beregningene for koronavirus smitte er på nåværende tidspunkt veldig usikre, og sannsynligvis vil tallet være lavere i Norge fordi vi har en lavere befolkningstetthet og har iverksatt tiltak for å minske smitte.
Smitte fra mat, vann og dyr
Det er ingen kjente tilfeller av smitte via kontaminert mat, importert mat, vann eller dyr. Det er ut fra dagens kunnskap om smittsomheten til koronavirus ansett som lite sannsynlig at smitte fra mat og vann kan forekomme. Det er ikke dokumentert at den pågående smitten med koronavirus overføres mellom dyr og mennesker. Personer i isolasjon eller i karantene kan være sammen med sine kjæledyr.
Spørsmål og svar om dyr og koronavirus (Veterinærinstituttet)
Utbrudd av koronavirus (mattilsynet.no)
Hold avstand for å begrense smitte
Per 16.03.2020 er det råd om 3 nivåer av avstand for å begrense smitte i samfunnet:
Befolkningen generelt bør holde større avstand enn vanlig, men er ikke i karantene.
Personer som kan være smittet, men ikke er syke, er i karantene.
Personer som er syke skal være i isolering.
Formålet med disse tiltakene er å begrense og forsinke utbrudd av covid-19.
Tiltak som gjelder befolkningen generelt
God hånd- og hostehygiene, prøv å unngå og ta deg i ansiktet.
Personer som bor sammen kan omgås normalt.
Unngå håndhilsing, kyssing og klemming.
Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
Begrens antall personer du har nær kontakt med, og får besøk av, til noen få av gangen.
Friske barn kan være sammen både ute og inne, men i små grupper.
Utsette større sammenkomster som ikke er nødvendige.
For deg som tilhører en risikogruppe er disse rådene ekstra viktige.
Hvis du får feber eller luftveissymptomer bør du være hjemme til ett døgn etter at du er frisk.
Les mer: Råd til personer med symptomer på akutt luftveisinfeksjon som ikke testes for covid-19 (fhi.no)
Hjemmekarantene
Personer som er blitt satt i hjemmekarantene er friske, men har vært i en situasjon der smitte kan ha skjedd. Dette gjelder for personer som er i hjemmekarantene:
Skal ikke gå på skole eller jobb.
Personer som bor sammen kan omgås normalt.
Skal ikke ta lengre reiser innenlands eller reise utenlands.
Skal ikke ta offentlig transport.
Bør unngå steder hvor det er vanskelig å holde avstand.
Bør som hovedregel ikke oppsøke offentlige steder, slik som butikker og kafeer. Ved mangel på alternativer, kan du gå ut for å gjennomføre nødvendig ærender i butikk eller apotek, men sørg for å holde tilstrekkelig avstand (det vil si 1-2 meter) til andre og unngå kø.
Kan gå tur ute, men hold minst 1, og helst 2 meters avstand til andre.
Vær årvåken på egne symptomer. Ved feber eller luftveissymptomer, bør du isolere deg så snart som mulig.
Les mer: Råd om hjemmekarantene (fhi.no)
Formålet med karantene er unngå smitte til andre før du selv utvikler symptomer.
De som bor sammen med en person i hjemmekarantene, skal ikke selv være i hjemmekarantene, men bør som alle andre i befolkningen følge med på egne symptomer.
Personer som er helt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift knyttet til liv og helse, kan bli unntatt fra karanteneplikten når de er på jobb.
Hjemmeisolering
De som får påvist covid-19 må isoleres, enten hjemme, i helseinstitusjon eller et annet sted.
Dette gjelder for personer i isolering:
Skal ikke gå ut.
Hold helst 2 meters avstand til de du bor sammen med når det er mulig.
Hvis mulig, ha eget rom og bad. Bruk egne baderomsartikler, som for eksempel håndkle.
Hjemmet bør rengjøres hyppig.
Ring helsevesenet ved behov for legehjelp.
De du bor sammen med skal være i karantene.
Isoleringen varer til legen sier at du er smittefri, normalt 7 dager etter du er helt frisk.
Les mer: Råd til pasienter som isoleres i hjemmet (fhi.no)
Generelle hygieneråd
Håndvask
Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann, særlig etter hosting/nysing, etter toalettbesøk, før tilbereding av mat, før måltider, etter kontakt med dyr og ellers ved synlig skitne hender. Det anbefales å vaske hender når man kommer hjem etter å ha vært ute blant folk.
Hånddesinfeksjonsmiddel/håndsprit virker mot koronaviruset og er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig, men husk at dersom hendene er synlig skitne eller våte har dette redusert effekt. Da bør hendene rengjøres med såpe og vann.
Hostevaner
Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
Tilstreb å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå), eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
Klesvask og rengjøring
I husholdninger der det ikke er bekreftet smitte med koronavirus kan renhold utføres som vanlig. Vanlige renholdsmidler kan benyttes.
I husholdninger der det er påvist smitte og isolering i hjemmet er aktuelt, se Råd til pasienter som isoleres i hjemmet (fhi.no)
Andre forebyggende råd
Som et generelt råd ved alle infeksjoner, bør syke personer holde seg hjemme og ikke komme på jobb/studiested/skole/barnehage.
Fra 12. mars innførte Helsedirektoratet restriksjoner for besøkende til alle landets helseinstitusjoner. Unngå å besøke helseinstitusjoner dersom det ikke er helt nødvendig. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.
• Begrens håndhilsning, kyssing og klemming – dette kan redusere overføring av smitte.
• Hold minst én meters avstand til både friske personer og de som hoster eller nyser, når det er mulig. Det inkluderer å begrense kontakt med andre, deltagelse i fritidsaktiviteter, restaurantbesøk osv. der det er mulig.
• Unngå å ta offentlig transport dersom mulig. Unntak gjelder for personer med kritiske samfunnsfunksjoner som skal komme seg til og fra jobb og kunne holde avstand til hverandre.
• Unngå så langt det er mulig å ta deg i ansiktet – virus kan overføres fra hendene til munnen og slimhinnene i øyne og nese. Derfra kan viruset transporteres inn i kroppen.
• Det anbefales ikke bruk av munnbind for friske personer utenfor helsetjenesten.
Inkubasjonstid, symptomer og sykdom
Inkubasjonstid
Inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er i følge WHO anslått til å være 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.
Symptomer og sykdom
Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.
Feber og hoste er de vanligste symptomene på infeksjon.
Enkelte har startet med sår hals og milde symptomer, men de fleste vil få feber og hoste etterhvert.
Noen utvikler lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.
Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Informasjon om risikofaktorer for alvorlig sykdom er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.
Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.
Testing
Her kan du lese om testing og diagnostikk for nytt koronavirus (fhi.no).
Hva gjør jeg hvis jeg mistenker at jeg er syk med det nye koronaviruset?
Dersom du har lette luftveissymptomer, bør du være hjemme inntil en dag etter at du føler deg frisk. Du trenger ikke kontakte helsevesenet for testing. Dette er for å begrense bruk av testing og ressurser. Unntak er blant annet hvis du er helsepersonell eller har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19.
Se hvem som anbefales testing: Testing og diagnostikk for covid-19 (fhi.no)
Hvis du får mer alvorlige symptomer, kan du ringe fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på 116117.
Risikogrupper
De fleste som blir smittet av koronavirus vil trolig få milde luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse og pustebesvær.
Etterhvert som kunnskapen om risikogrupper (sårbare grupper) kommer til, blir dette oppdatert i artikkelen:
Råd og informasjon til risikogrupper (fhi.no)
Gravide, barn og ungdom
Det er per nå lite som tyder på at gravide, barn og ungdom er særlig utsatt for alvorlig koronavirussykdom.
Råd og informasjon for gravide, barn og ungdom (fhi.no)
Smittevernråd
Unngå reiser som ikke er strengt nødvendige, det gjelder alle land
Norske myndigheter fraråder fra 14. mars 2020 reiser som ikke er strengt nødvendige, det gjelder reiser til alle land. Reiserådet gjelder i første omgang til 14. april. Reisende bør følge med på Utenriksdepartementets reiseinformasjon og nyheter, da rådene kan endre seg raskt.
For oppdatert informasjon, se Folkehelseinstituttets side om Smittevernråd ved reise vedrørende koronavirus (covid-19).
Råd til personer som har vært på reise i land som omfattes av nye karantenebestemmelser
Fra 14. mars gjelder det at alle som har vært på reise i områder utenfor Sverige og Finland skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst (hjemmekarantene), uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Dette gjelder også de som har kommet hjem etter 27. februar (tilbakevirkende kraft).
Bestemmelser om karantene gjelder også for personer som ankommer Norge fra Sverige eller Finland, og som har oppholdt seg i andre land i løpet av de siste 14 dagene. Reisende som ankommer Norge, kan velge å returnere i stedet for å oppholde seg i karantene.
Karantene omfatter å ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser, ikke ta offentlig transport, og unngå andre steder der man lett kommer nær andre.
Nye regler om reise inn og ut av Norge er oppdatert på nettsiden: Smittevernråd ved reise (fhi.no)
Pårørende og besøkende i helseinstitusjoner
Fra 12. mars innførte Helsedirektoratet restriksjoner for besøkende til alle landets helseinstitusjoner.
Tiltak ved reiser
Ethvert land står fritt til å innføre tiltak og restriksjoner for å forsøke å hindre videre smitte, for eksempel transportrestriksjoner, karanteneordninger eller andre tiltak som kan få konsekvenser for den reisende.
Smittevernråd ved reise (fhi.no)
Import av varer og mottak av pakker fra områder med utbredt spredning
Per i dag er det ikke noe som tilsier at det er risiko knyttet til kjøp av varer og mottak av pakker fra områder med utbredt spredning. Sannsynligheten for at en smittet person forurenser en vare er lav, og risikoen er lav for å bli smittet av viruset som forårsaker covid-19 fra en pakke som har vært eksponert for ulike temperaturer og andre forhold under transport.
Arrangementer og samlinger
For å hindre spredning av covid-19 besluttet Helsedirektoratet den 12. mars 2020 forbud mot, samt stenging av, ulike arrangementer og tilbud.
Råd ved arrangementer og samlinger (fhi.no)
Råd om hvordan forebygge smitte på arbeidsplasser
Arbeidsplasser bør tilrettelegge for hygienetiltak for å begrense smitte.
Råd til arbeidsplasser, herunder høyskoler og universiteter (fhi.no)
Hvordan håndteres smitte i Norge?
SARS-CoV-2 viruset ble for første gang påvist i Norge 26. februar 2020, og antall personer med påvist covid-19 øker stadig.
Arbeidet mot epidemien skjer langs to spor: et smittevernspor for å redusere spredningen og et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke.
Smittevernstrategien har som mål å utsette innenlands spredning av covid-19 så lenge som mulig og forsøke å bremse spredningen slik at epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt.
Personer som får påvist koronavirusinfeksjon vil isoleres hjemme eller på sykehus, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Nærkontakter vil følges opp av helsetjenesten.
Oppdatert oversikt over antall smittede legges ut daglig på fhi.no.
Det finnes ingen vaksine og ingen spesifikk behandling for covid-19. Det er kun generelle smitteverntiltak som nå er aktuelle i arbeidet med å redusere spredningen. Nytten av tiltakene vil variere i løpet av utviklingen av utbruddet. Før tiltak anbefales og settes inn må nytte veies mot uheldige ringvirkninger på enkeltpersoner og samfunnet.
