Det du snakker om her er jo forskjellen på tidskorreksjon og ren (minimumfase) frekvenskorreksjon av bassen. Jeg vet hva du mener og mange Audiolense-brukere opplever det samme, inkludert meg.
Men DSP-dogmatikerne kommer ikke til å vike en millimeter. De "vet" nemlig:
.... at non-minimumfase korrigering degraderer lydkvaliteten
.... men at alt alt som foregår i den dypeste bassen heldigvis er minimumfase og derved vil bli tidskorrigert med litt eq-ratting.
.... at alt som kommer direkte fra høyttaleren er minimumfase (og derfor er det ok å korrigere direktelyd), mens mye som kommer fra rommet ikke er det.
.... at selv et forsøk på å frekvenskorrigere noe som ikke er minimumfase vil bære galt avsted fordi "fase og frekvens ikke følges ad" (hva nå det måtte bety).
Disse og liknende dogmer inneholder minst 7 feil hver - give or take, men de lever i beste velgående og har gjort det siden jeg startet med Audiolense i 2007. Det hjelper ikke at lyden blir målbart bedre. Det hjelper ikke at mange opplever at den blir hørbart bedre. Tekniske og psykoakustiske redegjørelser basert på peer-reviewed forskning preller av som vann på gåsa.
... men de som har opplevd noe liknende vet nøyaktig hva du snakker om.
Jeg føler vi har vært gjennom dette tidligere, men det kan se ut til at forvirringen fortsatt er betydelig.
Når man korrigerer ikke minimum fase forsvinner gyldighet en utenfor et ideelt punkt. Det er også mye av det man korrigerer som er minimum fase som ikke gir gyldighet utenfor et ideelt punkt. Dermed er ikke det interessante om det er minimum fase eller ei, men om det har global gyldighet. Om bølgelengdene er små vil man ikke få et riktig tidskorrigert signal til begge ørene samtidig. Da vil ikke en ettpunkts måling som ikke skiller mellom rom og høyttaler ha noen gyldighet. Jeg har sett at noen stopper korreksjonen ved noen kilohertz, det kan være en god idé, men det er allikevel ikke noe i veien for å korrigere høyttalerens ekkofrie respons over dette. En slik korreksjon vil ha gyldighet over et stort fysisk område.
Om bølgelengdene er lange vil man lytte med en så stor del av kroppen at en ettpunkts måling har generelt liten gyldighet.
For å kunne definere minimum fase må vi ha en inngang og en utgang. Spesielt ved lave frekvenser har vi ikke dette, og dermed har ikke begrepet noen anvendelse. Alt vi gjør blir en slags omtrentlig tilnærming. For å kunne korrigere en riktig fase er vi nødt til ikke bare å ha én faserespons å korrigere ut i fra, men vi bør må ha samsvar mellom denne og frekvensresponsen. Vi lytter med hele kroppen og det innebærer et uendelig antall frekvens og faseresponser samtidig. En ettpunkts måling ignorerer fullstendig alt annet enn det som skjer i dette ene punktet, både med hensyn til fase og frekvensrespons. Dette lar seg ikke korrigere fullstendig verken med den ene eller den andre metoden. Noen tilnærminger er bedre enn andre osv, men noen fullstendig måte finnes ikke. Imidlertid er det heller ikke slik at hjernen vår forventer at dette området skal være linjært. Vi kan ha tildels store avvik før vi oppfatter det som feil. Det som derimot blir feil er når man antar at vi har med å gjøre en minimum fase-situasjon. Feilen ligger i at en fullkorreksjon feiler i tidsdomenet. Om man korrigerer faseresponsen også vil det bli bedre, men fortsatt kun i ett punkt. EQ kan fungere meget bra, så lenge man tolker hvert enkelt fenomen og behandler dem på den best egnede måten, men det kan virke som om ren frekvensresponskorreksjon i AL i dette oppsettet ikke er noen suksess, og det er det sjelden uansett korreksjonssystem og anlegg. Men dette visste vi og har visst lenge. Interessant nok bekrefter dette også at det ikke er samsvar mellom minimum fase-varianten av frekvensresponsen i bassen og den faktiske fasen vi har. Med andre ord er det helt feil at dette er minimum fase. Det skal mer enn kausalitet til for minimum fase.
Det er ikke alt som kommer fra høyttaleren som er minimum fase, men den korreksjonstilnærming vi gjør i en høyttaler vil gjelde i hele rommet. Det rommet gjør med lyden, både som følge av refleksjoner, feil i spredning osv, er geometrisk avhengig og endrer seg mye straks man flytter mikrofonen.
Når man frekvenskorrigerer noe som ikke er minimum fase bør man gjøre det med en viss forsiktighet. Frekvens og fase følger alltid hverandre, men når man korrigerer for frekvensrespons i et system som ikke er minimum fase kan man ikke korrigere absolutt frekvensrespons og faserespons med mindre man har et uendelig langt filter og kun én inngang og én utgang i systemet.
Jeg forstår at du kanskje ikke ønsker å sette søkelys på akkurat det, men eksempelet til Tor viser helt andre ting enn det du forsøker å fremheve i reklameteksten over. For det første, om det ser aldri så pent ut på papiret så viser eksempelet svakheter ved måten den rene frekvenskorreksjonen gjøres. Det Tor sammenlikner er Audiolense med og uten tidskorreksjon. Det er ikke et optimalisert system uten Audilense som sammenliknes med Audiolense med frekvenskorreksjon. Videre kan du ikke ta dette eksempelet til inntekt for at det som skjer i bassområdet er minimum fase og at man dermed kan gjøre en globalt gyldig ren frekvenskorreksjon med og uten tidskorreksjon. Dessuten, dersom dette hadde vært minimum fase, så ville det kun vært løpetidsforskjeller igjen i tidsdomenet etter den rene frekvenskorreksjonen, og slike avvik gir ikke tonalitetsproblemer. Sagt på en annen måte, man har ikke her tonalitetsproblemer skapt av rommet, som man nesten klarte å fikse med frekvenskorreksjonen, og når man la på tidskorreksjonen så var man i mål. Tonalitetsproblemene og den innsnevrede dynamikken skapes i stor grad i det man forsøker på en fullstendig ettpunkts frekvenskorreksjon av bassområdet. Årsaken til at dette fungerer bedre med tidskorreksjon er at man kompensere for forskjellen mellom fase på korreksjonen og fase på det som skjer i rommet, du vet, den forskjellen som du hevdet ikke fantes.
Den eneste som bedriver dogmatikk her er deg selv. Innlegget jeg har sitert inneholder såkalte sitater som ikke eksisterer. Jeg synes det er utidig at du hele tiden skal skrive på en måte som får folk til å tro at du er et slags uskyldig offer under konstant angrep fra kunnskapsløse sjarlataner. Du tar selv aldri den faglige diskusjonen og da er det heller ikke din forbannede rett å hevde at alle andre ikke har forstått noe som helst.
