Så absolutt, men roret har i lang tid vært i andre hender.
Det er en vrangforestilling å se svart/hvitt på at privat virksomhet for en del "offentlige" tjenester er fy-fy, og offentlig forvaltning kun er positivt og glede. En balanse mellom privat virksomhet og offentlig er i utgangspunktet sunt bør stimulere til både effektivitet og kvalitet - og hva i all verden skulle være galt ved å ha valgmuligheter?
Privat virksomhet genererer skatteinntekter - på flere områder, mens en offentlig instans (satt på spissen) kun representerer en kostnad.
Så har det selvfølgelig vært negative eksempler på drift av private tjenestevirksomheter - på lik linje med ulike brudd på kvalitet, regelverk osv i innenfor de offentlige tjenestevirksomhetene. Man skal/bør forvente at "spillereglene" følges - for alle parter.
Her snakker vi total vrangforestilling. Det er kun i det private vi har produktivitet, mens i offfentlige er ren kostnad... Denne feiltolkningen er så råtten. Og elsket av de blåblå. Det offentlige generer tjenester og produkter på løpende bånd, Kunnskap, helse, veier, forsvar, trygghet. infrastruktur som de private nyter særdeles godt om. Hadde det ikke vært for denne produktiviteten ville de private tjent særdeles mindre penger.
De private drømmer om sugerør inn i velferdskassa, for det er risikofri investering. Staten tar regningen. Staten er din kunde og staten har nærmest utømmelige lommer.
Privatiserer vi utdanning, så teller det positivt ut på kuleramma ifølge uthevede, fordi nå er det noen som tjener penger på det, men har vi samme utdanningen uten at privat pensjonfond tapper 20 % av pengene, så er det ren kostnad.
Den logikken er det bare økonomer som forstår.
Utdanning har en verdi som ikke kan måles i kroner og ører, derfor ser vi vekk fra det. Det er først når noen tjener penger at det har verdi. Slik er det kun fordi penger enkelt kan måles.
Økonomer har det fett.
bunnlinjen er lett å måle, så da måler vi den og tar avgjørelser basert på den.
Og privatiserer vi utdanning, så kan du banne på at de private ikke vil ta de vanskelige studentene. De som krever masse oppfølging. Disse kan de ikke tjene penger på. Samme gjelder helsevesenet. De dyre tilfellene vil staten fortsatt måtte ta, mens de enkle sakene vil de private gjerne ta. Tjene penger. Minimal risiko. Skumme fløten.
De private bryr seg døyten om faget, om å yte en god tjeneste. Det handler om bunnlinjen. Og dette siver over i det offentlige også. Vi sparer oss til fant. Kutt flatt over hele linjen. Til slutt så går kvaliteten så langt ned, og da må vi bare privatisere, fordi de offentlige "ikke klarer å gjøre jobben". En rekke kutt er kynisk beregnet for at tjenesten skal feile, slik at kapitalvenner skal få åpnet døren til lukrativt "marked".
Det er ikke fryd og gammen i det offentlige, men det er jammen meg ikke det samme i det private heller. Og byråkrati får man i begge deler. I det offentlige har du ikke en privat investor som skal ha 20 % avkastning på sin investering og dermed tyner sine ansatte og kvaliteten på tjenesten ned til minstestandard i henhold til kontrakt. Og når de ansatte ikke tåler mer, så står jammen meg det offentlige klar med trygdeordninger, og den private kan finne en ny ansatt som ikke er nedkjørt. Privatize the profit, sosialize the risk.
Offentlige eiere kan i større grad se helheten. Dog, vi har idioti av bedriftsøkonomi og NPM der også. Internfakturering opphøyd i n-te. bestillere og utførere.
De private er ikke per definisjon bedre. De private klarer ikke per definisjon å drive mer effektivt. De som påstår slikt sier det av ren idealisme (eller har blitt godt påvirket av ideologer). Er det offentlige bedre? I en rekke tilfeller ja. Er de offentlige bedre til å bygge veier og hus? nei, det kan de private få lov til å gjøre. (edit: men de skal aldri få lov til å bestemme standarder. De må holdes knallhardt i ørene). Helsevesen og utdanning skal vi være særdeles forsiktige med å slippe de private inn. Det blir dyrere vare for i beste fall samme kvalitet.