Det er langt fra 2 streker under det "svaret" der. Det finnes det da vitterlig mange nok eksempler på. Om valgmuligheten dessuten er tilstede, så vil kvalitet være et naturlig parameter for hva man velger.
Politikk, religion og samfunn Oslopolitikken - på rett spor, eller ville veier...?
- Trådstarter ptb
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
det er ikke riktig "satt på spissen". Det er 100% galt på enhver tenkelig måte, men imidlertid en svært vanlig vrangforestilling å inneha.
Det er bare liv laga for en profittbasert virksomhet dersom det er grunnlag for profitt. Profitt er den ene tingen som gjør en profittbasert virksomhet til det den er. Dersom en profittbasert virksomhet ikke er profitabel, så vil den opphøre å eksistere.
Det samme gjelder ikke for offentlige virksomheter. Skoler og sykehus er (heldigvis) ikke profitable, men går ikke under for det. Det er hos de offentlige virksomhetene der man av en eller annen grunn har fått for seg at burde være profitable, som f.eks. tog, der kvaliteten hele tiden bygges ned fordi det må skapes profitt.
Man velger som regel det billigste alternativet, ikke det beste. Kvalitet er overraskende sjelden et særlig tungtveiende argument når det gjelder (offentlige) innkjøp.
Det du skriver har ikke noen empirisk evidens. Uten konkurranse hadde vi ikke hatt den velstand vi har i dag. At kvalitet blir høyere i offentlig virksomhet sammenlignet med privat tror jeg du skal slite med å bevise. Anekdotisk, selvfølgelig, men ikke over et tverrsnitt av virksomheter.
Anekdotisk: Jobber selv innen offentlig virksomhet og ser at det ikke alltid er kvaliteten som settes høyest, man er ofte mer opptatt å tilfredstille sponsorene og tilsynelatende levere et godt resultat.
Skulle nok nyansert setningen i sammenhengen til … å i så måte kun ...
Det er ingen direkte motsetninger mellom kvalitet, kostnad, pris, avkastning
Det er ikke en empirisk påstand, det er en logisk påstand. Det kan være at kvaliteten (hvordan nå man vil definere det) ender opp med å være den samme, men man kan ikke se bort fra profitt i en profittbasert virksomhet. Er bunnlinja rød lenge nok, er det kroken på døra for en profittbasert virksomhet. Profitten vil alltid være det viktigste. Det kan man ikke komme fra.
I motsetning må en offentlig virksomhet konsentrere seg om å utøve arbeid av så høy kvalitet som mulig innenfor rammene. Det blir et forskjell i fokus, og som jeg sa må man da velge hva man setter høyest: profitt eller kvalitet.
Jeg er helt enig i at neoliberalisme ikke har noe som helst å gjøre i offentlig virksomhet. Det er en total misforståelse at offentlig virksomhet skal forstås ut fra profittmotiv.
En liten avkastning må naturligvis være der (over tid) for en privat virksomhet, men - igjen, der er ingen motsetningsforhold mellom å ha en avkastning, levere kvalitet og inneha en riktig/konkurransedyktig pris. Det er et par faktorer du ikke tar med i beregningen, som også spiller inn i dette.
Du glemmer konkurransemotiver. Uten konkurranse - ingen innovasjon, kvalitetsforbedring og ingen incitament til å drive billigere og mer effektivt. At noen tjener penger er vel ikke så veldig farlig, det risikeres kapital, tid og ressurser. For ikke å glemme omstilling. Virksomheter som driver helt beskyttet og uten innsyn er vel ikke de beste på å omstille seg nåe forutsetninger og tidsånd +++ endrer seg.
Du skriver videre om kvalitet. Du setter høy kvalitet = offentlig sektor. Den skal du slite med å bevise, det stemmer ikke alltid. Offentlige ledere driver ikke alltid sin virksomhet i en Webersk ånd som den alltoppofrende byråkrat som vil allmenheten vel. Praksis er vel mer av Niskanentypen hvor man driver for å please sponsor sånn passelig, og det har ingen ting med nyliberalisme å gjøre, det er menneskelig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Kalle Moene tar for seg misoppfatningene mellom privat verdiskapning og offentlig sektors bruk av denne verdiskapningen:
Den rådende oppfatningen av forholdet mellom offentlig og privat sektor, eller mellom offentlige og private virksomheter, er et eksempel. Her styrer ideologiske feiloppfatninger både handling og læring. Som kjent, er den rådende oppfatning at verdiene blir skapt i privat sektor, mens offentlig sektor bare forbruker verdier produsert i private virksomheter.
Dette er et falskt bilde. Den viktigste grunnen er at skillet mellom offentlig og privat fremhever forskjeller der likhetene dominerer. Noe er åpenbart forskjellig, men inni er de like.
For eksempel, både offentlige og private virksomheter har sine byråkratier og byråkratiske problemer. Det som fremstilles som typisk for offentlige virksomheter, er typisk for store organisasjoner, både private og offentlige. Begge typer virksomhet har en form for sentraldirigert økonomi uten interne markeder. Begge har eiere og ledere som ikke har fullstendig informasjon. De må delegere oppgaver og beslutninger til andre som ikke nødvendigvis har sammenfallende interesser med ledelsen.
Både offentlige og private virksomheter bruker ressurser og skaper noe som samfunnet direkte eller indirekte er villig til å betale for. Å få inntektene som en bevilgning eller gjennom et marked kan ikke være avgjørende for om bruken av ressursene skaper ytterligere verdier eller ikke.
...
Myndighetene benytter skatter som tilsynelatende finansierer offentlig virksomhet. Skattenes viktigste rolle er imidlertid ikke finansiering, men å redusere privat etterspørsel slik at det blir ledige ressurser – og derved plass – til de offentlige tiltakene. Derfor blir det så galt når politikere og andre sier at vi må øke den private produksjonen for å finansiere velferdsstaten eller andre offentlige oppgaver. Økt privat produksjon kan tvert om redusere muligheten for å sette de ønskede offentlige tiltakene ut i livet.
Ta den økonomiske siden av koronakrisen, for eksempel. Krisen ble ikke skapt av at privat sektor var for liten og offentlig sektor for stor. Tvert om, krisen ble skapt av at det offentlige helsetilbudet var for lite. Derfor måtte myndighetene stenge ned for å holde smittespredningen på et nivå som den lave reservekapasiteten i intensivbehandlingen kunne tåle. Kapasitetsproblemene i Nav har likedan forsterket den økonomiske krisen.
Som sagt er poenget mitt hvor fokuset må ligge. En profittbasert virksomhet kan aldri se bort fra profitt, men det kan en ikke-profittbasert virksomhet gjøre. Følgen er at det viktigste – det som alltid må være første prioritet – for en profittbasert virksomhet, er profitt. Det samme er ikke tilfelle for en virksomhet som ikke er basert på profitt. Det naturlige da er at en virksomhet som ikke er profittbasert, kan prioritere kvaliteten høyest. For en profittbasert virksomhet er profitten alltid førsteprioritet, og kvaliteten i beste fall nummer to.
Nei, men prioriteringen vil alltid være 1) avkastning/profitt og 2) kvalitet.
Nei, jeg sier at en ikke-profittbasert virksomhet (som jeg forutsetter at offentlige virksomheter er, selv om det ikke alltid stemmer) kan i prinsippet sette kvalitet som førsteprioritet.
Jeg mener det er en vesensforskjell mellom å sette profitt eller kvalitet som førsteprioritet. Dette er et poeng som altfor raskt blir sett bort fra i politikernes iver etter å privatisere virksomheter der kvaliteten må være viktigst.
Her snakker vi total vrangforestilling. Det er kun i det private vi har produktivitet, mens i offfentlige er ren kostnad... Denne feiltolkningen er så råtten. Og elsket av de blåblå. Det offentlige generer tjenester og produkter på løpende bånd, Kunnskap, helse, veier, forsvar, trygghet. infrastruktur som de private nyter særdeles godt om. Hadde det ikke vært for denne produktiviteten ville de private tjent særdeles mindre penger.
De private drømmer om sugerør inn i velferdskassa, for det er risikofri investering. Staten tar regningen. Staten er din kunde og staten har nærmest utømmelige lommer.
Privatiserer vi utdanning, så teller det positivt ut på kuleramma ifølge uthevede, fordi nå er det noen som tjener penger på det, men har vi samme utdanningen uten at privat pensjonfond tapper 20 % av pengene, så er det ren kostnad.
Den logikken er det bare økonomer som forstår.
Utdanning har en verdi som ikke kan måles i kroner og ører, derfor ser vi vekk fra det. Det er først når noen tjener penger at det har verdi. Slik er det kun fordi penger enkelt kan måles.
Økonomer har det fett.
bunnlinjen er lett å måle, så da måler vi den og tar avgjørelser basert på den.
Og privatiserer vi utdanning, så kan du banne på at de private ikke vil ta de vanskelige studentene. De som krever masse oppfølging. Disse kan de ikke tjene penger på. Samme gjelder helsevesenet. De dyre tilfellene vil staten fortsatt måtte ta, mens de enkle sakene vil de private gjerne ta. Tjene penger. Minimal risiko. Skumme fløten.
De private bryr seg døyten om faget, om å yte en god tjeneste. Det handler om bunnlinjen. Og dette siver over i det offentlige også. Vi sparer oss til fant. Kutt flatt over hele linjen. Til slutt så går kvaliteten så langt ned, og da må vi bare privatisere, fordi de offentlige "ikke klarer å gjøre jobben". En rekke kutt er kynisk beregnet for at tjenesten skal feile, slik at kapitalvenner skal få åpnet døren til lukrativt "marked".
Det er ikke fryd og gammen i det offentlige, men det er jammen meg ikke det samme i det private heller. Og byråkrati får man i begge deler. I det offentlige har du ikke en privat investor som skal ha 20 % avkastning på sin investering og dermed tyner sine ansatte og kvaliteten på tjenesten ned til minstestandard i henhold til kontrakt. Og når de ansatte ikke tåler mer, så står jammen meg det offentlige klar med trygdeordninger, og den private kan finne en ny ansatt som ikke er nedkjørt. Privatize the profit, sosialize the risk.
Offentlige eiere kan i større grad se helheten. Dog, vi har idioti av bedriftsøkonomi og NPM der også. Internfakturering opphøyd i n-te. bestillere og utførere.
De private er ikke per definisjon bedre. De private klarer ikke per definisjon å drive mer effektivt. De som påstår slikt sier det av ren idealisme (eller har blitt godt påvirket av ideologer). Er det offentlige bedre? I en rekke tilfeller ja. Er de offentlige bedre til å bygge veier og hus? nei, det kan de private få lov til å gjøre. (edit: men de skal aldri få lov til å bestemme standarder. De må holdes knallhardt i ørene). Helsevesen og utdanning skal vi være særdeles forsiktige med å slippe de private inn. Det blir dyrere vare for i beste fall samme kvalitet.Sist redigert:
Jeg forstår hva du mener, men det er ikke alltid teori og praksis stemmer.
For en offentlig tjenesteforvalter er nivået i bevilgninger avgjørende for hvilke kvalitet som vil/kan leveres. Videre har forhold som kvalitet på lokaler, verktøy, utstyr osv, osv direkte innvirkning - også for kostnaden, effektiviteten og motivasjonen til de ansatte. Jeg sier ikke dermed at dette er noe gjennomgående fenomen innenfor offentlig tjenesteforvaltning, kun at det har sin innvirkning.
Videre er det slik at en privat aktør ikke nødvendigvis har høy avkastning som hovedmotiv. Det er relativt mange som drives av å skape og få ting til, selv om det knapt nok bærer seg over tid.
Se det i sin kontekst.
Javel - da så...
… eller skal jeg legge mer ved på bålet
Helt klart. Økonomiske rammer kommer vi ikke unna i vår måte å leve på. Men det endrer ikke at det er "kvalitet innenfor rammene" som bør være hovedfokuset for en offentlig tjenesteforvalter. Om virksomheten går utenfor rammene vil det ikke medføre at virksomheten må legges ned. Det vil i ytterste konsekvens føre til at virksomhetens rammer blir endret, enten utvidet eller innskrenket – eller at ambisjonene for hvilken kvalitet som leveres, må justeres ned. Profitt kommer ikke inn i bildet, fordi det ikke er en del av bildet i utgangspunktet.
For en virksomhet som må ha avkastning, er kvalitet en sekundæreffekt og en sekundærprioritering. Høy inntjening og sikker profitt gjør det enklere for en virksomhet å satse på innovasjon og holde høy produktkontroll (la oss kalle dette kvalitetsaspekter), men høy kvalitet gir ikke nødvendigvis høy profitt. Det er tenkelig at privatisering av tjenester som f.eks. eldreomsorg kan føre til omtrent lik kvalitet, men en slik bevegelse vil redefinere eldreomsorg som et profitt-tiltak. Dermed har man også flyttet kvaliteten ett hakk lenger ned på prioriteringslista.
Ja, det er akkurat det. Hvis det ikke bærer seg over tid, altså er profitabelt, så må butikken legges ned, helt uavhengig av om butikkeieren synes det er meningsfylt og viktig å drive akkurat den butikken på akkurat den måten. Tenk deg et profittbasert sykehus. Det ville vært åpenbart meningsfylt, samfunnsnyttig og jovialt å holde driften i gang, men når bunnlinja blir rød er ingenting viktigere enn det.
Det meste av det Moene sier er jo velkjent og ukontroversielt, men dette sitatet:
Myndighetene benytter skatter som tilsynelatende finansierer offentlig virksomhet. Skattenes viktigste rolle er imidlertid ikke finansiering, men å redusere privat etterspørsel slik at det blir ledige ressurser – og derved plass – til de offentlige tiltakene. Derfor blir det så galt når politikere og andre sier at vi må øke den private produksjonen for å finansiere velferdsstaten eller andre offentlige oppgaver. Økt privat produksjon kan tvert om redusere muligheten for å sette de ønskede offentlige tiltakene ut i livet.
Her kan det diskuteres om det han sier er helt korrekt, kommer vel mer an på om man tror at det er det offentlige som er "motoren" i økonomien eller om vi baserer oss på privat produksjon. Offentlig sektor bør jo komme inn der det er markedssvikt eller at det er strategiske hensyn som taler for det. Velkjente begreper som "crowding out" tar han tydeligvis ikke stilling til. For øvrig er Moene kjent som en arbeiderpartimann på venstresiden i partiet så det farger nok noe av hans syn
Som en generell betraktning er ikke dette en rimelig innvending. Vi vet ikke hva som kom først, venstreorienteringa eller innsikten forskningen har gitt ham. Og om så skulle være at han var venstreorientert først, er det urimelig å anta at han bruker forskninga som begrunnelse for at venstresida har rett.
Jeg vet at sitatet ikke kvalifiserer som forskning, men jeg antar at det er en eller annen form for forskningsformidling han driver med. Han har tross alt vært professor i mange år, og er vant til å uttale seg om ting han har peiling på. Og det meste av det han har peiling på, han har peiling på fordi han har forsket på det. Antar jeg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Det er jo bare å ta ytterpunktet: Alt er privatdrevet, skattesatsen er 0% og det offentlige driver følgelig med ingen verdens ting siden alt går over det åpne private markedet. Ved å ta inn en del av inntekten som skatt reduserers nødvendigvis etterspørsel etter private tjenester da folk har mindre penger å bruke på disse tjenestene. Da blir det arbeidskraft og annen kapasitet ledig og det offentlige har også penger å bruke på noe som er ønskelig å bruke penger på.
At skattlegging reduserer etterspørsel etter private tjenester med alt det medfører burde ikke være særlig kontroversielt.
Jeg synes at visse ting er et offentlig ansvar og anliggende. Hvis ikke kan man vel egentlig i prinsippet ta det helt ut og nedlegge staten.....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Men tilbake til bilen i Oslo:
Det er populært å mene og hevde at folk er nødt til å kjøre hit eller dit for ditt eller datt fordi tidsklemma er så stram og det er ikke måte på. Anekdotisk basert på mine egne observasjoner her på beste østkant i Oslo (Nordstrand) så er det eksakt de samme folkene som kjører bil til jobben nå som også gjorde det da barna gikk i barnehage og skulle hentes og bringes. Nå som barna er store nok til å gå til og fra skolen selv skal det fortsatt kjøres til jobben. For litt siden var det en som klagde på at med alle begrensninger og bygging i sentrum så var det blitt så klønte å kjøre når han skulle rundt for å levere dokumenter. Det opplagte spørsmålet er selvsagt "hvorfor i helvete trenger du å kjøre bil innenfor Ring 1 i sentrum, alle tenkelige alternativer går mye kjappere", men det hadde åpenbart aldri slått han. De mer oppfinnsomme kjører scooter da løpende driftskostnader er i nærheten av 0 og det er heller ikke bompenger for de doningene lærte jeg.
Uavhengig av alder på barn og hva det måtte være så klages det over en forholdsvis lav sko over mulighetene for å kjøre, parkere og det andre som følger med. Å konkluldere med at folk 1) ikke vil nedverdige seg til å kjøre kollektivt og 2) er veldig late er de mest nærliggende. Det er sikkert nok av folk som har knapt ned tid og trøblete logistikk morgen og ettermiddag med små barn, det er ikke det, men det er heller ikke spesielt mye som tyder på at dette går over for en hel del når småbarn tas ut av ligningen ved at barna blir større. Nesten uansett hvor man bor i Oslo kan man GÅ til sentrum på under en time. Å reise kollektivt tar fort halvparten av tiden om man regner med turen til og fra stasjonen i begge ender og ventetiden. Gratis trim nesten uten å bruke tid er ren bonus. For min del er dør-dør kollektivt 30 minutter svært strøken reise med trikken eller 55 minutter å gå eller 13-14 minutter på sykkel rakaste veg. Om man utvider sykkelturen til la oss si 20 minutter trenger man ikke en gang dusje grunnet nedoverbakke som man har nesten uansett hvor man bor i forhold til sentrum.Bygger park ved inngangen til Nordmarka. Det får flere politikere til å reagere.
Ny turvei, nye trær og lysmaster skal gjøre det hyggeligere å ankomme Sognsvann. Prosjektet møter motstand fra Oslo Høyre og Oslo Frp.www.aftenposten.no
Byrådet finner på tåpelige ting man ikke trodde var mulig……
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Tja, de skal bruke 6 millioner kroner på det. Sognsvann er et veldig populært utfartssted og det er til tider temmelig kaotisk der oppe. Kostnaden ved dette prosjektet er vel sånn ca i størrelsesorden hva man sparer om en person en eller annen gang blir forhindret av å bli påkjørt med varige skader som resultat. Eller at noen flere kommer seg dit enn ellers. Og så videre.
Enten man liker det eller ikke så er dette en type ting det offentlige faktisk skal drive med. Om man ser på et det som et lite bidrag til litt bedre helse i befolkningen så er ikke 6 millioner særlig dyrt heller.
Godt poeng, weld.
Og om man tar med at dette er en arena for ikke-organisert utendørsaktivitet for ekstremt mange mennesker i Oslo både hele sommeren og store deler av vinteren, og hvor ekstra relevant det vil være i tiden fremover, så er dette småpenger. Det er langt flere som vil ha nytte og glede av dette enn det meste annet som man kan få for seks millioner kommunale kroner i Oslo.
<synsemodus>Hadde det blitt lagt igjen en krone pr person pr gang de besøkte Sognsvannsområdet, så ville sannsynligvis denne investeringen vært finansiert innen det første året. </synesmodus>
Småpenger - ja, men summen av... parallelt med... Bor ikke langt unna Sognsvann og det er en av tre innfallsporter til marka jeg bruker ofte. Er godt kjent med hvordan forholdene har vært og før dette har vært tilrettelagt. Det de nå iverksetter kan jeg ikke helt skjønne at vil gjøre noe med "kaotiske" tilstander.
BTW - de er i ferd med å ferdigstille den nye belyste traseen fra Grinda til Sognsvann, så i steden for de gamle stiene er det nå blitt "motorvei".Man reagerer vel på ordet "park" antagelig. De fleste ser vel på en park som et frluftsområde, og det er vel nettopp det Sognsvann er, så hvorfor anlegge en park der? Det det er snakk om er vel et aktivitetsområde der barna kan leke slik at de ikke springer ut på den store parkeringsplassen når man ankommer/drar fra området. Da høres det ikke så underlig ut.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
FRP er også sure fordi det forsvinner parkeringsplasser selv om planene sier at antall parkeringsplasser skal opprettholdes, eksisterende plass skal utnyttes bedre.
For øvrig er Sognsvann selve symbolet på Oslofolks mangel på kreativitet i bruk av Oslomarka. For de som reiser kollektivt er det lettere å skjønne da det ikke er flust av steder det går t-bane til og banen til Frognerseteren tar enten vinter og votter eller så er det bratt oppoverbakke lenge før man er oppe i høyden, men har man først satt seg i bilen og skal ut i Nordmarka så trenger man ikke studere kartet særlig lenge for å se at det er flust av alternativer. Jeg sverger stort sett til Østmarka, men det er ofte bedre eller i det hele skiføre i Nordmarka siden den ligger en god del høyere. Har funnet meg et lite seccret spot der det alltid er ledig parkering selv midt på dagen på de flotteste vinterdagene. Men folk er åpenbart glade i å gå i 17-maitog til skiog til fots.
Min reaksjon er at det bevilges og brukes "mye" penger på mange ulike ting som burde vært laaaangt ned på prioriteringslisten (hvilket er politikk i praksis) når det parallelt strammes inn på mye i Oslo.
Byrådet i Oslo har jo klart gitt uttrykk for at mye av det de har lovet å gjennomføre nå ikke blir realisert grunnet mangel av penger.
Dette er sannsynligvis vedtatt for lenge siden, byråkratiet maler langsomt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Ja, det er vedtatt for lenge siden. Det er forsåvidt ikke det samme som at det må gjennomføres, men planene er fra 2019.
Ja, det er jo (generelt) løpende beslutninger og vedtak som iverksettes og gjennomføres. Men som nevnt over - de må ikke gjennomføres selv om de er vedtatt og/eller startet opp. Eks: valgløftet og (jeg antar) beslutning om reduksjon i kollektivprisene = utsatt grunnet "pengemangel".Om MDG i Oslo, sauebønder i Nordland og Arbeiderpartiets fall
Det er ikke så veldig langt fra en sauebonde med småbruk i Nordland til en trebarnsmor med SUV i Nordstrand bydel Oslo. Arbeiderpartiet ser ikke sammenhengen og raser på målingene.
www.nettavisen.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.775
- Antall liker
- 14.406
Noen har forsket og uttrykket "sparker inn vidåpne dører" ligger ganske langt fremme på tungespissen:
Forskere tror de vet hvorfor folk er mest fornøyde i Oslo – E24
– Hovedstaden er veldig populær blant de mobile, sier Carlsen.
Det er gjerne unge, høyt utdannede mennesker som ikke har stiftet familie ennå. Også mange innvandre er høyt mobile, forklarer han.
Lokkes av kultur og dating
Til tross for høye boligpriser, er det altså denne gruppen som står for mye av tilflytningen til byene.
– Hvis du tjener dårlig men likevel velger å flytte dit hvor boligprisene er høye, så tilsier det at du er villig til å redusere litt på det materielle forbruket, fordi byen har mange andre attraktive kvaliteter, forklarer Carlsen.
Han viser blant annet til utvalget av kultur, tjenester og andre goder som finnes i byene.
– I tillegg er et bredt utvalg av folk viktig dersom du er singel, sier han
..
I tråd med funnene fra SSB og NTNU, sier hun at utflytting fra byen ofte skjer når man stifter familie og får behov for mer plass. Da vil både jobb og inntekt være forutsetninger som avgjør hvor man bor
Ser Viktor Normann jobbar med å gjere bygdelivet meir attraktivt, sikkert for å kompensere for nettopp dette. Byar er ålreite når du skal sjoppe (i vidaste forstand), men ikkje så veldig greie til alt anna....GGjestemedlem
Gjest
Ja, sikkert derfor ingen gidder å bo i byer men flokker seg sammen i grisgrendte strøk hvor de slipper alle livets friselser..
Hei. Har du flytta no igjen?
MDG´s Sirin Stav kvalifiserer vel til årets.....?
I en kommentar i Aftenposten til at beboerparkeringen i Oslo øker med 50% fra årsskiftet klarer hun å lire av seg at:
Beboerparkeringen i Oslo er veldig populær. Det ser vi da det er mange tusen som benytter seg av denne
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…