Forsterkere Forsterkere. Hva gjelder?

[Snickers-is]

I hvilken grad mener du, med basis i det siste av vitenskaplig innsikt på alle fronter, at vitenskaplig innsikt alene vil kunne forklare en gjennomsnittlig lytters persepsjon av lyd? 95%, 98%, 70%? (si nå at vi tenker oss å ta de subjektive, emosjonelle referansene som enhver lytter har til musikken ut av likningen).

Om du hevder at eplet du spiste på tirsdag smakte bedre enn det du spiste på søndag, men vi har vitenskaplig bevis for at de to var identiske på mandag, så betyr ikke det at vitenskapen tar feil. Konkluderer du slik er det bare fordi du har sett bort fra data som vitenskapen ville lagt til grunn om man skulle undersøke om de to smakte likt med 6 dagers mellomrom.

I din meningsutveksling med Håkon R: Sier du til ham (som allegori) som Stephen Hawking til de "religiøse", at vitenskapen nå vet så mye om universet at det ikke lenger er plass til en religiøs gud - fordi det ikke lengre gjenstår/er frie parametre i universet som en gud egentlig kan styre/påvirke?

Jeg tror ikke på noen gud, men noe i den retningen har jeg ikke sagt.

I min meningsutveksling med Håkon R sier jeg at om man skal kunne hevde at et område innen vitenskapen har betydelige mangler bør man kjenne vitenskapen på dette området ned i minste detalj.

Dette ikke ment som et innlegg for eller imot religion, men mener du at Håkon R begår blunderen å hevde at det vitenskapelige uforklarte ved lytteropplevelsen står i direkte kontrast til vitenskapens innsikt per dags dato - at det ikke lenger egentlig er plass til hans synspunkt (og mitt eget forsåvidt), siden størrelsen/mengden av uforklarte parametre i lytteopplevelsen ikke gir rom for hans/mitt syn om den (vesentlige) vekt den "subjektive" komponenten i lyttererfaringen bør gis?

Er det noe vitenskapelig uforklarlig ved hans lytteopplevelser?

 

[Håkon_Rognlien]

Alt er ikke heelt vel. Jeg har Teams møte med jobben om 15 minutter og har ikke sovet enda. Overlever på kaffe.
Brukte forøvrig en time av natten til å høre på Trumps "samtale" med valgsjefene i Georgia. Kan anbefales

Min anbefaling: IKKE MER KAFFE!! Etter teams-møtet, rask spasertur ute i kulda, minimum 30 minutter. Deretter holder du deg unna skjermer og sånt, les en god, men ikke alt for spennende bok. Og sett telefonen på lydløs. Sov godt!

 

[Snickers-is]

Gjør det gjerne til en semantisk diskusjon, om det er ønskelig, men jeg vet ikke om det bringer oss videre. La oss kalle det "eventuell manipulasjon av signalet i det digitale domenet, med formål å bedre romrespons eller lytteropplevelse", da.

Men viktig poeng: Her er mine erfaringer noe mer begrensede, ergo skal jeg ikke under noen omstendighet påberope meg å ha noen sikre svar.
Det jeg kan si, er at hittil har ingen overbevist meg fullt og helt om forbedringer fra det enkleste og reneste, med minst mulig manipulering fra start til mål. Med unntak av ved lavere frekvenser. Der er forbedringen i enkelte rom både signifikant og entydig. Og det er helt ok for meg om noen har en diametralt motsatt opplevelse.

Det Bohlinder skriver om er faktisk viktig og har stor relevans for det du hevder. Hvis DSP brukes feil kan man få til alle mulige slags rare effekter, spesielt oppover i frekvens. Det er med andre ord ikke DSP i seg selv som lager slik lyd.

Fiolin låter ikke noe som helst før man spiller på den, og ikke alle kan få den til å låte fint. Sånn er det med DSP også.

 

[Bjørn ("Orso")]

Gjør det gjerne til en semantisk diskusjon, om det er ønskelig, men jeg vet ikke om det bringer oss videre. La oss kalle det "eventuell manipulasjon av signalet i det digitale domenet, med formål å bedre romrespons eller lytteropplevelse", da.

Men viktig poeng: Her er mine erfaringer noe mer begrensede, ergo skal jeg ikke under noen omstendighet påberope meg å ha noen sikre svar.
Det jeg kan si, er at hittil har ingen overbevist meg fullt og helt om forbedringer fra det enkleste og reneste, med minst mulig manipulering fra start til mål. Med unntak av ved lavere frekvenser. Der er forbedringen i enkelte rom både signifikant og entydig. Og det er helt ok for meg om noen har en diametralt motsatt opplevelse.

Det er viktig at man bruker riktig betegnelser på det man beskriver. Ellers ender vi opp med misforståelser og sjansen for å spre feilinformasjon er også tilstede.

Det du definerer som DSP, er bare en liten brøkdel av hva DSP er og kan brukes til. Ergo kan man ikke konkludere med at "resultatet av DSP ikke er bra", når det bare utgjør en liten del av det. Man trenger dessuten ikke å bruke det på den måten i det hele tatt.

 

[Håkon_Rognlien]

Det Bohlinder skriver om er faktisk viktig og har stor relevans for det du hevder. Hvis DSP brukes feil kan man få til alle mulige slags rare effekter, spesielt oppover i frekvens. Det er med andre ord ikke DSP i seg selv som lager slik lyd.

Fiolin låter ikke noe som helst før man spiller på den, og ikke alle kan få den til å låte fint. Sånn er det med DSP også.

Det aksepterer jeg, Snickers, DSP som sådan har ikke noen form av egenlyd. Det er fenomenet signalmanipulasjon jeg adresserer, uten at jeg med det har konkludert i noen retning.

 

[Bolinder]

Aktivt delefilter er en form for DSP og er utelukkende positivt. DSP innebærer veldig mye og man kan ikke definere det som utelukkende "romkorreksjon". I det store og hele kan man ikke korrigere rommet (selv om det er de som hevder det).

Bsskassane bør plasserast slik at dei eksiterer alle modane (det skjer om dei står ei eit hjørne), slik at det ikkje vert større avstand enn naudsynt mellom modane. Nokre modar (helst dei aksielle) kan då verta for kraftig ekistert, og da kan ein equaliser nyttast for å kontrollera dei. Men dette bør gjerast med eit adaptivt filter og ein, eller fleire, målemikrofonar. Dette er vel ei form for "romkorreksjon"; ein eksiterer modane selektivt. Om ein har føleire mikrofonar og meir enn ein basskasse ender ein opp med ei eller anna form for MIMO-filter (MIMO = Multiple Input, Multiple Output).

Når det gjeld aktive delefiltere er det to typar: analoge og digitale. Analoge aktive delefiletere er å fortrekkja over passive delefiltere, men å realisera delefiltera digitalt er enda betre, på det viset at ein då har større fleksibilitet.

 

[Håkon_Rognlien]

Det er viktig at man bruker riktig betegnelser på det man beskriver. Ellers ender vi opp med misforståelser og sjansen for å spre feilinformasjon er også tilstede.

Det du definerer som DSP, er bare en liten brøkdel av hva DSP er og kan brukes til. Ergo kan man ikke konkludere med at "resultatet av DSP ikke er bra", når det bare utgjør en liten del av det. Man trenger dessuten ikke å bruke det på den måten i det hele tatt.

Som nevnt noen ganger, har jeg heller ikke konkludert med noe som helst angående digital signalprosessering, med et mulig unntak av nevnte romkorreksjon i bassområdet.

Og jeg har ikke definert DSP, for øvrig, i dagligtale benyttes begrepet nokså upresist om "romkorreksjon", uten at det i seg selv setter grenser for hva det innebære av andre signalprosessesringer.

 

[Snickers-is]

Bsskassane bør plasserast slik at dei eksiterer alle modane (det skjer om dei står ei eit hjørne), slik at det ikkje vert større avstand enn naudsynt mellom modane. Nokre modar (helst dei aksielle) kan då verta for kraftig ekistert, og da kan ein equaliser nyttast for å kontrollera dei. Men dette bør gjerast med eit adaptivt filter og ein, eller fleire, målemikrofonar. Dette er vel ei form for "romkorreksjon"; ein eksiterer modane selektivt. Om ein har føleire mikrofonar og meir enn ein basskasse ender ein opp med ei eller anna form for MIMO-filter (MIMO = Multiple Input, Multiple Output).

Når det gjeld aktive delefiltere er det to typar: analoge og digitale. Analoge aktive delefiletere er å fortrekkja over passive delefiltere, men å realisera delefiltera digitalt er enda betre, på det viset at ein då har større fleksibilitet.

Hvorfor i all verden vil du eksitere alle modene? Har du hørt et slikt oppsett selv?

 

[Bolinder]

Gjør det gjerne til en semantisk diskusjon, om det er ønskelig, men jeg vet ikke om det bringer oss videre. La oss kalle det "eventuell manipulasjon av signalet i det digitale domenet, med formål å bedre romrespons eller lytteropplevelse", da.

Men viktig poeng: Her er mine erfaringer noe mer begrensede, ergo skal jeg ikke under noen omstendighet påberope meg å ha noen sikre svar.
Det jeg kan si, er at hittil har ingen overbevist meg fullt og helt om forbedringer fra det enkleste og reneste, med minst mulig manipulering fra start til mål. Med unntak av ved lavere frekvenser. Der er forbedringen i enkelte rom både signifikant og entydig. Og det er helt ok for meg om noen har en diametralt motsatt opplevelse.

Ja, det er i lågfrekvensområdet ein har mulegheit til å selektivt eksitera dei einskilde modane.
Semantikk og terninologi er ein føresetnad for å diskutera på ein fornuftig måte. Grunnen til at dei fleste diskusjonane på dette forumet endar opp med vås er ofte at det vert nytta for upresis terminologi. Blomsterspråk er det sume som kallar det.

 

[Bjørn ("Orso")]

dagligtale benyttes begrepet nokså upresist om "romkorreksjon"

I og med det er helt feil betegnelse på DSP, vil jeg virkelig anbefale og ikke bruke det. Bruk heller "romkorreksjon".

 

[Bolinder]

Hvorfor i all verden vil du eksitere alle modene? Har du hørt et slikt oppsett selv?

For å få ein så jamn frekvensrespons som mulig. Her det det frekvensresponsen til rommet eg siktar til. Om nokre modar ikkje vert eksiterte oppstår det gap i responsen. I eit lite rom blir det alltid gap mellom modane, men desse gapa bør ikkje gjerast større enn naudsynt. Ofte har dei aksielle modane med låg frekvens for lita demping, men det kan ordnast med ein equaliser.

 

[Asbjørn]

Jeg forstår! Audiofile drar det hele ut av kontekst som vanlig, men det er fortsatt viktig/kritisk på enkelte steder. Kan du se på et kretskort om det er fornuftige signalbaner eller om det vil by på unødvendige problemer eller må det måles?

En av grunnene til at klasse D-forsterkere har blitt så veldig mye bedre på noen få år er nettopp at moderne teknologi med overflatemonterte komponenter gjør det mulig å klemme inn de kritiske kretsene på noen få kvadratmillimeter. Det gjør at induktansen i banene på kretskortet og parasittisk kapasitans mellom komponenter blir lav. Det gjør det mulig å bruke kretsløsninger med stor båndbredde, som i sin tur betyr at man kan få til mye mer NFB øverst i audiobåndet.

Tradisjonell konstruksjon tilsier at loop gain og NFB dropper allerede fra 1-2 kHz, og man står igjen med bare 20-25 dB ved 20 kHz. Det gir en velkjent lydsignatur med superkontrollert bass og hard diskant når volumet øker, typisk for en del transistorbaserte muskelforsterkere.

Med miniatyriserte kretser kan man øse på med NFB langt over dette, f eks 53 dB ved 20 kHz som i Hypex nCore. Det gir en konstant forvrengningskarakteristikk gjennom audiobåndet, og fjerner den «transistorlyden» fra 1970-tallets teknologi.

 

[Bolinder]

I og med det er helt feil betegnelse på DSP, vil jeg virkelig anbefale og ikke bruke det. Bruk heller "romkorreksjon".

Ja, romkorreksjon er mykje betre enn DSP. DSP betyr berre at ein prosesserer signal på diskret form (sample signal).

 

[Snickers-is]

For å få ein så jamn frekvensrespons som mulig. Her det det frekvensresponsen til rommet eg siktar til. Om nokre modar ikkje vert eksiterte oppstår det gap i responsen. I eit lite rom blir det alltid gap mellom modane, men desse gapa bør ikkje gjerast større enn naudsynt. Ofte har dei aksielle modane med låg frekvens for lita demping, men det kan ordnast med ein equaliser.

Har du hørt et slikt oppsett selv?

 

[MakkinTosken]

Har du hørt et slikt oppsett selv?

Jeg har...

 

[Bolinder]

Som nevnt noen ganger, har jeg heller ikke konkludert med noe som helst angående digital signalprosessering, med et mulig unntak av nevnte romkorreksjon i bassområdet.

Og jeg har ikke definert DSP, for øvrig, i dagligtale benyttes begrepet nokså upresist om "romkorreksjon", uten at det i seg selv setter grenser for hva det innebære av andre signalprosessesringer.

Om du meiner romkorreksjon, kvifor ikkje skriva romkorreksjon. Sjølv om ein i porinsippet kan realisera romkorreksjon med analog elektronikk (operasjonsforsterkarar) nyttar ein i praksis alltid digital signalhandsaming (artimetiske operasjonar).

 

[Bolinder]

Har du hørt et slikt oppsett selv?

Ja, eg har høyrt basskassar plasserte i eit hjørne. Eg har òg simulert transferfunksjonen mellom to punkt i eit (rektangulært) rom, og flytta dei to punkta (mikrofon- og høgtalarplasseringane), og sett korleis det påverkar frekvensresponsen til rommet. Om ein plasserer lydkjelda i ein node oppstår det eit gap i frekvensresponsen. Det same skjer om mikrofonen er plassert i ein node. Eg har og sett dette i samband med målingar på ein skalamodell.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det er en helt annen debatt, men er enig i at det ofte er fornuftig å plassere monopoler i et hjørne. Det fungerer derimot ikke godt for f.eks dipoler. Dipoler triver som regel best langt sideveggene godt ut fra hjørner.

 

[Bolinder]

Det er en helt annen debatt, men er enig i at det ofte er fornuftig å plassere monopoler i et hjørne. Det fungerer derimot ikke godt for f.eks dipoler. Dipoler triver som regel best langt sideveggene godt ut fra hjørner.

Nei, dipolar lyt plasserast i ein node, der trykkgradienten er størst. Men eg veit ikkje om dipolbasskassar (under 80 Hz) høver så godt i små rom. Men eg har ikkje prøvd. Har du prøvd dette?

 

[Bjørn ("Orso")]

Nei, dipolar lyt plasserast i ein node, der trykkgradienten er størst. Men eg veit ikkje om dipolbasskassar (under 80 Hz) høver så godt i små rom. Men eg har ikkje prøvd. Har du prøvd dette?

Har kun hatt to stk 12" dipole basser og det blir spedt nedover i frekvens med dipolkanselleringen. Det er derimot flere andre som bruker store stackete dipoler på dette forumet og er veldig fornøyd med det. Har også hørt noen oppsett med dipoler med større membranarealet. Det har både fordeler og ulemper som mye annet. Til hjemmekino er det åpenbart ikke en god løsning, men til musikk hvor bra nivå ned til ca. 30-35 Hz ofte er godt nok så fungerer det fint.

 

[MakkinTosken]

Grunnen til at dei fleste diskusjonane på dette forumet endar opp med vås er ofte at det vert nytta for upresis terminologi. Blomsterspråk er det sume som kallar det.

En annen grunn er jo at en liten pretensiøs elite, uten et anlegg å vise for seg, bruker språk som ikke er tilgjengelig eller tilpasset gruppen en adresserer. Husk at dette er forum for allmuen! Bruk den gode @Armand som eksempel til etterfølgelse. Tydelig at han vet å kommunisere til de uinnvidde.

 

[Håkon_Rognlien]

En annen grunn er jo at en liten pretensiøs elite, uten et anlegg å vise for seg, bruker språk som ikke er tilgjengelig eller tilpasset gruppen en adresserer. Husk at dette er forum for allmuen! Bruk den gode @Armand som eksempel til etterfølgelse. Tydelig at han vet å kommunisere til de uinnvidde.

Det er plass til oss alle, subjektivister, målekyndige, konstruktører, musikkelskere, høy og lav, bemidlet og ubemidlet; realiteten er at hver og en av oss kan få til så fantastisk mye moro med relativt enkle midler, enten vi bruker en eller annen form for romkorreksjon eller ei, mye eller lite penger, om vi er drømmere eller beinharde vitenskapsfolk, selv om vi tror på shaktisteiner, til og med!
Min intensjon har i alle år vært å spre gleden ved å eie et godt musikkanlegg. Blomsterspråket er med på å bygge opp en sånn glede for noen av oss. Vi behøver folk som kan både regne og måle, men i sannhetens navn behøver vi også noen som er i stand til å spre det glade budskap, og folk tar inn dette på forskjellig vis. Nevnte Armand har jobbet mye som underviser, og han har tatt det poenget. Han kombinerer eksakt vitenskap med forståelig språk.

 

[Armand]

En annen grunn er jo at en liten pretensiøs elite, uten et anlegg å vise for seg, bruker språk som ikke er tilgjengelig eller tilpasset gruppen en adresserer. Husk at dette er forum for allmuen! Bruk den gode @Armand som eksempel til etterfølgelse. Tydelig at han vet å kommunisere til de uinnvidde.

Lærer på videregående vettu. De er omtrent like håpløse som gjengen her inne. Neida, så ille er det ikke (med dem altså)

 

[MakkinTosken]

Det er plass til oss alle, subjektivister, målekyndige, konstruktører, musikkelskere, høy og lav, bemidlet og ubemidlet; realiteten er at hver og en av oss kan få til så fantastisk mye moro med relativt enkle midler, enten vi bruker en eller annen form for romkorreksjon eller ei, mye eller lite penger, om vi er drømmere eller beinharde vitenskapsfolk, selv om vi tror på shaktisteiner, til og med!
Min intensjon har i alle år vært å spre gleden ved å eie et godt musikkanlegg. Blomsterspråket er med på å bygge opp en sånn glede for noen av oss. Vi behøver folk som kan både regne og måle, men i sannhetens navn behøver vi også noen som er i stand til å spre det glade budskap, og folk tar inn dette på forskjellig vis. Nevnte Armand har jobbet mye som underviser, og han har tatt det poenget. Han kombinerer eksakt vitenskap med forståelig språk.

Faktumet er at alle som kan faget sitt enkelt klarer å tilpasse språket. Et tegn på god innsikt er evnen til å forenkle på en folkelig måte og få med seg så mange som mulig. Blomsterspråket, om enn upresist er litt mer intuitivt enn å betrakte verden fra s-domenet.

Mitt poeng er at @Bolinder og @Bjørn ("Orso") bør roe seg ned med sine språkkrav. Jeg skjønte godt hva du mente med dsp i sammenhengen du brukte begrepet.

 

[YesJens]

Aktivt delefilter er en form for DSP og er utelukkende positivt. DSP innebærer veldig mye og man kan ikke definere det som utelukkende "romkorreksjon". I det store og hele kan man ikke korrigere rommet (selv om det er de som hevder det).

Takk for svar Bjørn
Registrerer at du og ikke Armand svarer.
Har ikke fått svar på hva som menes med:

Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Er det snakk om fargelegging fordi man kjeder seg eller hva. Eller skal man leke Jan Erik Kongshaug (RIP)

Når det gjelder romkorreksjon så foretrekker jeg absorbenter og diffusorer først, gjerne i kombinasjon med billedtrykk og kanskje noen grønne planter.
Har mulighet til DSP på Roon Nucleus+.

Når man har satt sammen et musikkanlegg med fokus på minst mulig farging på veien fra LP plate/CD eller nett, så byr det litt i mot å skal begynne å kødde med signalet.
Joda har kjøpt U-MIK1.

Jens

 

[Håkon_Rognlien]

Faktumet er at alle som kan faget sitt enkelt klarer å tilpasse språket. Et tegn på god innsikt er evnen til å forenkle på en folkelig måte og få med seg så mange som mulig. Blomsterspråket, om enn upresist er litt mer intuitivt enn å betrakte verden fra s-domenet.

Mitt poeng er at @Bolinder og @Bjørn ("Orso") bør roe seg ned med sine språkkrav. Jeg skjønte godt hva du mente med dsp i sammenhengen du brukte begrepet.

Ønsker man å forstå, får man det som oftest til uten å bråke for mye. Ønsker man derimot å sette folk på plass, får man vel til det også, men da gjerne med noe mer fuzz.

 

[Bolinder]

En annen grunn er jo at en liten pretensiøs elite, uten et anlegg å vise for seg, bruker språk som ikke er tilgjengelig eller tilpasset gruppen en adresserer. Husk at dette er forum for allmuen! Bruk den gode @Armand som eksempel til etterfølgelse. Tydelig at han vet å kommunisere til de uinnvidde.

Godt poeng. Men folkeleg språk bør ikkje gå ut over prseisjonen.

 

[MakkinTosken]

Godt poeng. Men folkeleg språk bør ikkje gå ut over prseisjonen.

Bør? Dette er en ren hobby for 99% av oss. Det er fagidioten som er outsideren og må tilpasse seg. AES derimot ønsker alle fagidioter velkommen om de har noe fornuftig å bidra med! Henger de her, vet vi hva svaret på det siste er...

 

[Armand]

Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Er det snakk om fargelegging fordi man kjeder seg eller hva. Eller skal man leke Jan Erik Kongshaug (RIP)

Mente ikke så mye seriøst med dette.
Men jeg har altså prøvd alle disse formene for delefilter (mellom diskant og bass) og korrigering på mine små monitorer både aktivt og passivt i analogdomenet og i de senere år i digitaldomenet med DSP. Det litt halvseriøse poenget er at flere av disse filtertypene har noe positivt med seg og at ved å veklse mellom dem kan man oppnå forskjellig resultat. Målet er alltid det samme, nemlig å reprodusere lyden av kilden mest mulig korrekt. Jobbe fase/tidskorrigering, EQ og integrering av subwoofer etc. Min begrensede kunnskap gjør at resultatet blir aldri perfekt. Men gøy er det. Dette er på en måte det jeg liker å holde på med da..
EDIT: Forter meg å legge til at jeg spiller musikk på de også en god del da. Faktisk 63438 minutter i fjor i følge Spotify Fra i år blir det Tidal og Roon

 

[tom-a]

I min meningsutveksling med Håkon R sier jeg at om man skal kunne hevde at et område innen vitenskapen har betydelige mangler bør man kjenne vitenskapen på dette området ned i minste detalj.

Det synes jeg blir et veldig normativt utsagn - i sin strengeste tolkning blir det jo bare deg som står igjen på scenen og kan si noe om vitenskapens mangler - og da kunne du jo også svart på i hvor stor grad du mener vitenskapen kan forklare lytteropplevelsen med de elementer som har vært diskutert her i tråden: stereoanlegget (kilde- forsterker- høyttalere etc) - rom - forvrengning/resonsanser - psykoakustikk. Kan kjent vitenskap forklare det meste (eller 100%) av det lytteren (bør) oppleve?

Vil det å hevde at vitenskapen ennå har betydelig (? -tolkningsrom) mangler (innenfor dette temaet), være det samme som å påstå at vitenskapen ennå ikke har klart å bygge broen mellom det vi vet vitenskapen kan forklare og det lytteren opplever som lytter? Kan det formuleres på denne måten, eller blir det også en uvitenskapelig påstand bygget på praktisk opplevelse? Det åpenbare eksempelet diskutert her er jo at det er stor uenighet i tilnærmingen, altså hvilken vekt måleresultarer i stort bør gis, og hvilken vekt lytting bør gis, i sammensetningen av et stereoanlegg.

 

[Bjørn ("Orso")]

Takk for svar Bjørn
Registrerer at du og ikke Armand svarer.
Har ikke fått svar på hva som menes med:

Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Er det snakk om fargelegging fordi man kjeder seg eller hva. Eller skal man leke Jan Erik Kongshaug (RIP)

Når det gjelder romkorreksjon så foretrekker jeg absorbenter og diffusorer først, gjerne i kombinasjon med billedtrykk og kanskje noen grønne planter.
Har mulighet til DSP på Roon Nucleus+.

Når man har satt sammen et musikkanlegg med fokus på minst mulig farging på veien fra LP plate/CD eller nett, så byr det litt i mot å skal begynne å kødde med signalet.
Joda har kjøpt U-MIK1.

Jens

Med et digitalt "aktivt" delefilter kan man endre på delefilteret med noen tastetrykk. Med et tradisjonelt passivt delefilter må du inn på bytte komponenter. 2 ordens, 4 ordens, 1 ordens osv. beskriver ulike typer delefiltre.

Et aktivt delefilter kan dessuten gjøre mye mer enn et passivt som har sine begrensninger. Har det noe å si for lydkvaliteten? I mange tilfeller har det absolutt det. IMO er en high-end høyttaler en høyttaler som har aktivt delefilter med forsterker til hvert element.

Man kan korrigere høyttalerne i stor grad uten problemer, men skal man korrigere rommet så oppstår det fort utfordringer. Og enig med deg at tiltak er en nødvendighet. Samtidig kan man korrigere høyttalerne til å passe rommet uten jeg vil betegne det som romkorreksjon. Høyttalerprodusenter kan f.eks ikke vite hvilke avstand og forsterkning du har til veggene. Eller hvor lang lytteavstanden din er. Alt dette kan DSP brukes til uten at det snakk om å korrigere rommet.

 

[alfegutt]

Her kommer et innlegg som forklarer hvorfor jeg mener DSP oppover i frekvensområdet kan være bra

Jeg er en typisk DIY-er som synes at introduksjon av DSP er helt topp, som Armand sier tidligere i tråden, betyr det at også amatører kan konstruere filtre, sammenligne med målinger og få spiselige resultater. Som vist i en annen tråd (hvem kan høyttalere) har jeg hatt det moro og lærerikt med en enkel Seas 8" fulltone løsning. En av utfordringene er at denne har en "skrukkete" gjengivelse oppover i frekvensområdet: http://seas.no/images/stories/prestige/pdfdatasheet/H1597-08_FA22RCZ_Datasheet.pdf

Jeg ønsker altså ikke å korrigere for rommet, heller ikke for diffraksjoner fra kassa, altså kun korrigering avvik for elementet. Jeg bruker derfor den vedlagte kurven fra Seas, og lager en "antikurve" av en serie digitale filtre, og når jeg så måler etterpå (se gjerne i den andre tråden) så blir resultatet temmelig greit. Men hva skjer med lyden etter DSP korreksjon? Som min musikervenn sa, dette høres ikke ut som fulltone, den er smooth. Og mye av det "spennende" livlige er utvilsomt borte, "what"?

Realiteten er at den ekstra livligheten, eller krydderet som mange liker ved fulltone skyldes avvik i frekvens og de påfølgende fasedreiningene som får lydbildet til å framstå som interessant. Når dette blir korrigert med DSP, høres det hele ut som en helt vanlig høyttaler, og det skal den også gjøre hvis vi snakker hifi.

Min lærdom fra dette enkle prosjektet, er at såkalt interessant lyd som har større måleavvik er feil, jeg opplever det også som mer anstrengende å lytte på over lengre perioder. Det å korrigere slike feil i DSP er en farbar vei som flere systemer skulle dra nytte av. Det introduserer heller ikke noen nye komponenter i signalveien som f.eks passive filtre gjør.

 

[bambadoo]

Faktisk 63438 minutter i fjor i følge Spotify Fra i år blir det Tidal og Roon

Da kan du kanskje oppleve at du har lyttet mange tusen timer på Beyonce og Kanye West.

– Kan være dødsstøtet for Tidal

Lyttertallene til Kanye West og Beyoncé på Tidal skal være manipulert med flere hundre millioner falske avspillinger, ifølge Dagens Næringsliv. – Kan være dødsstøtet hvis det stemmer, sier musikkjournalist. Tidal avviser beskyldningene blankt.

www.nrk.no

 

[Ketil]

Ja, jeg vet de reklamerer med det, men matematisk er det ingen forskjell om tilbakekoblingen er «global» eller «lokal». Kretsen gjør nøyaktig samme ting. Det er markedsføring.

Rent matematisk er det nok ingen forskjell på om man tar tilbakekoplingen lokalt eler globalt. Men vil det likevel utgjøre en hørbar forskjell? Er vi ikke her ved litt av kjernen i diskusjonen. Forskjellig implementering av samme teknologi som matematisk er lik, men som kan gi hørbare forskjeller likevel. Greit nok at begrepet Soundengine er markedsføring, men jeg tenker at Hegel har utført både lyttetester og målinger som viser forskjell på lokal og global tilbakekopling, og ut fra det gjort sine valg. Jeg synes man forenkler diskusjonen en del ved å konkludere så raskt med at en type implementering er likegyldig fordi resultatet av implementeringen gir samme resultat.

 

[coolio]

En annen grunn er jo at en liten pretensiøs elite, uten et anlegg å vise for seg, bruker språk som ikke er tilgjengelig eller tilpasset gruppen en adresserer. Husk at dette er forum for allmuen! Bruk den gode @Armand som eksempel til etterfølgelse. Tydelig at han vet å kommunisere til de uinnvidde.

Høh, jeg har da aldri sett på deg som elite. Pretensiøs, kanskje, men elite? Altså, jeg setter like stor pris på offentlig selvransakelse og innrømmelser som enhver annen, men kan ikke si jeg synes du treffer helt med selvkritikken din

Ønsker man å forstå, får man det som oftest til uten å bråke for mye. Ønsker man derimot å sette folk på plass, får man vel til det også, men da gjerne med noe mer fuzz.

Skapet, Mr. Det er skapet man ønsker å sette på plass.

 

[coolio]

Personlig synes jeg alltid det er uinteressant når ting skjærer fra sak og over til person, spesielt når det er helt banale ting som ordspill og definisjoner som skal utløse helt ville avsporinger. Jeg liker at det er så spesifikt språk som mulig slik at det er lettere, spesielt over tid, at alle henger med på hva som menes.
Men jeg ser ingen grunn til å reagere eller spore av selv om språket som brukes ikke er helt nøyaktig - så lenge man forstår hva som menes.

Vi kan gjerne være ord-nazier i øst og vest, men dersom alle skal bli livredd for å si noe som helst i frykt for å bli tatt på feilaktig språkbruk og/eller udokumenterte påstander, så ender vi gjerne der hvor AudioScienceReview-forumet er; at alle repeterer hverandre og ting er svart eller hvitt.

Jeg snakker ikke blomst, men jeg liker å lese blomst likevel - enig med det som står eller ei.

 

[Bolinder]

Jeg ønsker altså ikke å korrigere for rommet, heller ikke for diffraksjoner fra kassa, altså kun korrigering avvik for elementet. Jeg bruker derfor den vedlagte kurven fra Seas, og lager en "antikurve" av en serie digitale filtre, og når jeg så måler etterpå (se gjerne i den andre tråden) så blir resultatet temmelig greit. Men hva skjer med lyden etter DSP korreksjon? Som min musikervenn sa, dette høres ikke ut som fulltone, den er smooth. Og mye av det "spennende" livlige er utvilsomt borte, "what"?

Ja, men da er det høgtalaren og ikkje rommet du korrigerer. Det kan du få til over heile frekvensområdet (opp til halvparten av sampelfrekvensen).

 

[coolio]

Ja, men da er det høgtalaren og ikkje rommet du korrigerer. Det kan du få til over heile frekvensområdet (opp til halvparten av sampelfrekvensen).

Hva betyr det sistnevnte for de uinnvidde? Altså for bruk i praksis. Alle kan stikke en Umik-1 i gapet på en driver og korrigere avvikene der, men hva skal man være obs på når man gjør dette slik at man ikke gjør noget dumt?

 

[Snickers-is]

Hva betyr det sistnevnte for de uinnvidde? Altså for bruk i praksis. Alle kan stikke en Umik-1 i gapet på en driver og korrigere avvikene der, men hva skal man være obs på når man gjør dette slik at man ikke gjør noget dumt?

Det betyr ingen ting. Når man sampler lyd kan man spille den av opp til 1/2 fs. For eksempel har CD-formatet en samplefrekvens på 44,1kHz, og frekvensrespons opp til 22,05kHz. Man kan også korrigere opp til denne frekvensen. Så det betyr altså bare at man kan i teorien korrigere alt det man kan spille av.

 

[Ikke33206]

Er det noen som har lyst å ta et pedagogisk ansvar for å forklare forskjellen på DSP og romkorreksjon skikkelig?
Dette kan gjerne tas fra det helt grunnleggende.
Og gjerne sammenhengen med akustikk. Kan man bomme her hvis man gjør dette på vanskelige rom, som egentlig har behov for akustisk behandling.
Er det sånn at generelt greie rom ikke har noe behov for den type utstyr?
Hva er skyggesidene ved dette? Hva er det i så fall man må se opp for?
Dette er viktige veivalg for meg og helt sikkert veldig mange her inne.
For dere som har mest erfaringen med dette, skulle det gjerne vært fint å høre mer om hvordan dette har påvirket lytteerfaringene til det bedre.

Takk.