Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[weld77]

Ja, det stemmer. Som sagt holder NB på en korridorstyring nå. De prøver å holde kapitalen til bankene på et bestemt beløp som jeg ikke husker nå. Jeg har studert nøye hvordan dette fungerer. Som sagt så ligger reserven til bankene å vaker et sted ca mellom 4-5 %. Under finanskrisa så lå de store bankene i USA på over 50 ganger mer, men gikk vel ned til ca 25. Hva de ligger på nå vet jeg ikke.

Hadde du studert hvordan dette funker så hadde du forhåpentligvis fått med deg at det ikke er Norges Bank som betemmer hvor mye kapital norske banker må ha.

Som sagt: Bekmørkt.

 

[utgatt60135]

Hvordan synes du at det burde fungere?

Å det er et altfor stort spørsmål for meg, men prof Richard Werner har mange tanker om det om du er interessert. Handler mye om å bryte opp megabankene og stimulere mindre banker. Selve systemet med å skape penger er ikke noe dumt i seg selv, men det handler om hvordan makten brukes. Til Bank og finans eller til produktivitet? Men bank og finans har fått altfor mye makt og skjevfordelingen er ille synes jeg. Bare å google. Føler også Yanis Varoufakis. Veldig interessant kar å lytte til.

 

[weld77]

Å det er et altfor stort spørsmål for meg, men prof Richard Werner har mange tanker om det om du er interessert. Handler mye om å bryte opp megabankene og stimulere mindre banker. Selve systemet med å skape penger er ikke noe dumt i seg selv, men det handler om hvordan makten brukes. Til Bank og finans eller til produktivitet? Men bank og finans har fått altfor mye makt og skjevfordelingen er ille synes jeg. Bare å google. Føler også Yanis Varoufakis. Veldig interessant kar å lytte til.

Og så ren ideologi uten kontakt med hvordan bankvesenet faktisk fungerer med andre ord?

Jeg har ingen illusjon om å omvende deg men eventuelle lesere av tråden burde forhåpentligvis skjønne at du ikke aner hva du prater om.

Skal man være sur på bankvesenet bør man i det minste ha utgangspunktet korrekt. Det har ikke du og det burde ikke være så mye å diskutere.

 

[utgatt60135]

Dette er ingen statshemmelighet

Har du noen gang hørt en politiker eller statsmann sagt dette? Ikke jeg. Ja, Finansavisen er nok friere enn andre medier der. Jeg har ikke sagt at ingen skriver om det.

Money Creation in the Modern Economy»

Det er jo det jeg skrev i begynnelsen her. Det er med Mervyn King dette ble offisielt kjent etter finaskrisen. Jeg har leste boken hans, "The End of Alchemy" (om du forstår hva det menes med det). Har du lest boken? Særlig på 70- og 80-tallet var dette strengt hemmelig. Det kommer ikke fra meg men, fra økonomer.

 

[utgatt60135]

Og så ren ideologi uten kontakt med hvordan bankvesenet faktisk fungerer med andre ord?

Jeg synes du har en veldig barnslig måte å diskutere på. En dum form for hersketeknikk. Jeg lytter og leser fra økonomer med kritisk sans som kjenner bankvesenet svært godt, ikke bedrevitere. Du har visst ingen interesse av å lytte.

 

[weld77]

Jeg synes du har en veldig barnslig måte å diskutere på. En dum form for hersketeknikk. Jeg lytter og leser fra økonomer med kritisk sans som kjenner bankvesenet svært godt, ikke bedrevitere.

Fra en link jeg la ut tidligere i tråden:

In fact, Professor Charles Goodhart, of the London School of Economics and an advisor to the Bank of England for over 30 years, described this model as “such an incomplete way of describing the process of the determination of the stock of money that it amounts to mis-instruction.”

It might be forgivable for textbooks to be out of date if the rules had changed in the last couple of years – after all, a lot of rules and regulations changed during the financial crisis. But Professor Goodhart actually said this in 1984. 27 years, later university students are still learning a description of banking that is completely inaccurate. This is a big problem. If these students then go on to become economists and advisors to the government, and they don’t even really understand how money works, then our economy could end up in a real mess. Oh wait…it already is!

Altså i 1984. Allerede da var denne "hemmeligheten" kjent og beskrevet i akademia fra akademikere som faktisk forstod hva som foregikk. At banker skaper penger er ingen ny oppfinnelse, det har vært slik lenge.

At du synes det er barnslig at noen forklarer deg at resultatet av ditt halvårsstudium i bankvirksomhet er en plass mellom velkjent materie og pølsevev får du leve med selv. Jeg tror ikke du kommer spesielt gunstig ut av denne lille meningsutvekslingen for utenforstående, men det er selvagt mulig jeg tar feil. Hullene og feilene i resonnementene dine er i alle fall for meg veldig påfallende. Om du, i løpet av dette halve året du har brukt på dette, hadde tatt deg bryet med å kontakte Norges Bank eller Finanstilsynet ville du sikkert fått oppklart en del mistforståelser. Litt som når Brennpunkt "avslørte" at DNB hadde en filial på Cayman Islands - noe som var så hemmelig at det stod på nettisidene til DNB og Finanstilsynet etter "dokumentaren" rykket og sa at dersom redaksjonen hatte tatt seg bryet med å kontakte tilsynet så kunne de spart seg turen til Caymen Islands - Finanstilsynet var selvsagt klar over dette før NRK "avslørete" det i en veldig rar episode.

Og du burde, i løpet av dette halvårsstudiumet, i det minste lært at det ikke er Norges Bank som bestemmer kapitalkrav for norske banker. Hvor og når i løpet av dette halve året du lærte at Norges Bank styrer dette "i en korridor" er jeg genuint nysjerrig på.

 

[utgatt60135]

Og du burde, i løpet av dette halvårsstudiumet, i det minste lært at det ikke er Norges Bank som bestemmer kapitalkrav for norske banker. Hvor og når i løpet av dette halve året du lærte at Norges Bank styrer dette "i en korridor" er jeg genuint nysjerrig på.

Du er åpenbart en kverulant. Skrev jeg at de bestemmer kapitalkrav? Du mener jeg ikke kjenner til Basel 1, 2 og 3 uten å vite det sier mye om din hersketeknikk. Jeg har for det meste lest skriv fra Norges Bank. F.eks her: https://www.norges-bank.no/tema/mar...met-for-styring-av-bankenes-reserver-i-Norge/

Jeg begynner å bli temmlig lei av din ufordragelige stil, men du kan jo forklare meg hvordan de bruker OMF midlene (som ble påbegynt i 2007) til å finansiere boliglån når de skaper boliglån av ingenting. Det forstår nemlig ikke jeg. OMF betyr jo at rentene vi betaler ikke går til bankene selv. Hvordan MBS fungerer er det skrevet metervis om. Og ja, jeg vet forskjellen på OMF og MBS slik at du slippet å påstå det først.

 

[OMF]

Det har ikke slått deg at det er litt usannsynlig at du har funnet en "hellig gral" innen finans etter 6 mnd internettstudie, som da ikke er kjent blant de tusenvis av lynskarpe finansfolk som daglig jobber med dette hver dag i mange år og gjerne har 5 år + studier i bunn?

 

[weld77]

Det forstår nemlig ikke jeg.

Nei, det er ganske åpenbart.

En liten regneøvelse: DNB boligkreditt har totalt ca 640 milliarder kroner i utlån til kunder.

Om disse da, etter ditt utsagt var finansiert med gratis penger og vi antar at gjennomsnittelig boliglånsrente i 2020 var 1.5% så burde DNB Boligkreditt ha tjent 9.6 milliarder kroner. De har kun inntekter og ingen kostnader. Tidligere, med høyere rentenivå, burde inntektene vært mye høyere. Faktisk høyere enn hele bankens overskudd.

Og vi har fortsatt myseriet med hvorfor de gidder å utstede gjeld de må betale renter på. Det er jo, i følge deg, gratis penger.

 

[utgatt60135]

Det har ikke slått deg at det er litt usannsynlig at du har funnet en "hellig gral" innen finans etter 6 mnd internettstudie, som da ikke er kjent blant de tusenvis av lynskarpe finansfolk som daglig jobber med dette gjerne har 5 år + studier i bunn?

OMF, med et passende navn . Selvfølgelig vet finans og bankfolk dette. Men det er svært få som vet dette blant befolkningen. Til og med i de største nyhetsformidlere er det få som vet det. Jeg sier ikke hverken mer eller mindre. Er det så vanskelig å oppfatte??

 

[OMF]

Lyngen - Det virker som du faktisk tror at bankene i sine "interne" systemer - bare kan endre tallene på en konto og etablere en lån.

Altså hvis jeg går i banken og vil låne en million - så vurderer de meg - finner meg kredittverdig og skriver et gjeldsbrev og setter inn 1 million på kontoen min.
Så betaler jeg lånet tilbake og de nuller lånet ut igjen, rentene derimot putter de i egen lomme.

Men det er altså ikke slik det funker - men er det slik du tror det er..?

 

[OMF]

OMF, med et passende navn . Selvfølgelig vet finans og bankfolk dette. Men det er svært få som vet dette blant befolkningen. Til og med i de største nyhetsformidlere er det få som vet det. Jeg sier ikke hverken mer eller mindre. Er det så vanskelig å oppfatte??

Nei, det er ganske åpenbart - men da er vel påstanden/konklusjonen at mediene er idioter - ikke at det er en konspirasjon i finansbransjen.

 

[utgatt60135]

Forklar meg, gjerne med teskje, hvorfor de skal bry seg med å utstede gjeld når de, i følge deg, har tilgang på gratis penger?

De må oppføre de nye pengene som gjeld. Aktiva og passiva. Summen er null. Når beløpet tilbakebetales annulleres pengene. Summen er null. Bankene tjener mye på rentene. Dette er egentlig såre enkelt! Og du svarer ikke på spørsmålet.

 

[utgatt60135]

mediene er idioter

Jeg er endel av dem så takk . Jeg kan enkelt spørre dem om det fordi jeg kjenner dem godt. Det er først og fremst kunnskapsløshet men også vegring for å miste kontaktnettet fordi bankene ikke vil at folk skal vite det. Jeg har prøvd mange ganger.

 

[weld77]

De må oppføre de nye pengene som gjeld. Aktiva og passiva. Summen er null. Når beløpet tilbakebetales annulleres pengene. Summen er null. Bankene tjener mye på rentene. Dette er egentlig såre enkelt! Og du svarer ikke på spørsmålet.

Jeg har da sagt klart og tydelig at en bank tjener på forskjellen mellom innlåns- og utlånsrente. Rentenetto, om du vil. I din galne verden så gir det jo ingen mening i å utstede gjeld man må betale renter på siden man har gratis penger man har laget selv.

For å illsurere med et emkelt eksempel:

En bank låner ut 1 milliard kroner i boliglån. Den låner inn 1 milliard kroner i gjeld for å finansiere utlånene. Begge løper i 5 år. Renten på boliglånene er 1.5%, renten på gjelden er 0.75%. Da har banken tjent 1.000.000.000 * (1.5% - 0.75%) = 7.5 millioner kroner iåret i 5 år. Pengene som boliglånskundene betaler tilbake går til långiverene. Eneste banken tjener er rentenettoen (og for enkelhets skyld antar vi ingen kostnader ved å tilby tjenesten og ingen kapiralkrav for å holde lånene på balansen).

I din verden ville banken tjent 1.5 millioner i året i 5 år siden det er gratis penger. Og gitt at det, i din verden, er gratis penger skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor de skulle ta seg bryet med å låne penger i utgangspunktet. Det ville jo være ren idioti å låne og betale renter om man ikke må. Du fremstiller jo gjeld som en artig nødvendighet som trengs for at balansen skal balansere. Men like forbannet må man betale renter på denne gjelden samtidig som du mener at det er gratisk penger.

Som sagt: Det du hevder gir ingen mening.

 

[weld77]

Altså hvis jeg går i banken og vil låne en million - så vurderer de meg - finner meg kredittverdig og skriver et gjeldsbrev og setter inn 1 million på kontoen min.
Så betaler jeg lånet tilbake og de nuller lånet ut igjen, rentene derimot putter de i egen lomme.

Det er (nesten) slik det funker. Om du går i banken og blir funnet kredittverdig for en million på en gitt rente så putter banken en million kroner på din konto. Den kan du strengt tatt gjøre hva du vil med. Det er her banken lager penger ut av ingen ting i det innskuddet på din konto skjer. Det er penger som ikke fantes fra før. Banken skal ha en viss rente på lånet som reflekterer risikoen og det generelle rentenivået for tiden. Banken tjener disse rentene. Imidlertid vil banken måtte låne inn penger fra andre steder etter gjeldede regler og betale rener på disse for å finansiere utlånet til deg. Differansen mellom renter mottatt og renter betalt er bankens rentenetto, som altså er mindre enn hva du betaler i renter til banken får man anta.

Når du betaler tilbake hovedstolen på en million så er de pengene borte for alltid. For banksystemet så går pengene fra forpliktelser (et innskudd) til eiendeler (lånet) og etter at du har betalt tilbake lånet er bankens balanse redusert med samme beløp som lånet. Pengene er borte fra din konto (der du nedbetalte lånet fra) og motposten er at låner er tilbakebetalt og slettes. Pengemengden er redusert tilsvarende din nedbetaling.

 

[utgatt60135]

Det ville jo være ren idioti å låne og betale renter om man ikke må.

Ikke hvis de kan låne ut de pengene til høyere renter slik som risikofylte næringslån og annet med høyere renter. Det er jo meget smart det systemet Larry Fink utviklet. Og gjøre dem så komplisert at kjøperne ikke fort hva de kjøpte. Har du lest Finance Monsters av Howard Hill? Han var en av de som lagde dem i USA.

Så det store spørsmålet er hva de går til og du unnlater fortsatt å svare på spørsmålet. Mener du han som skrev masteroppgave om OMF ved handelshøyskolen (mulig det var BI) tok feil når han skrev at de midlene går til næringslån? Det er lukurativt å drive bank.

 

[rr30629]

Det er (nesten) slik det funker. Om du går i banken og blir funnet kredittverdig for en million på en gitt rente så putter banken en million kroner på din konto. Den kan du strengt tatt gjøre hva du vil med. Det er her banken lager penger ut av ingen ting i det innskuddet på din konto skjer. Det er penger som ikke fantes fra før. Banken skal ha en viss rente på lånet som reflekterer risikoen og det generelle rentenivået for tiden. Banken tjener disse rentene. Imidlertid vil banken måtte låne inn penger fra andre steder etter gjeldede regler og betale rener på disse for å finansiere utlånet til deg. Differansen mellom renter mottatt og renter betalt er bankens rentenetto, som altså er mindre enn hva du betaler i renter til banken får man anta.

Når du betaler tilbake hovedstolen på en million så er de pengene borte for alltid. For banksystemet så går pengene fra forpliktelser (et innskudd) til eiendeler (lånet) og etter at du har betalt tilbake lånet er bankens balanse redusert med samme beløp som lånet. Pengene er borte fra din konto (der du nedbetalte lånet fra) og motposten er at låner er tilbakebetalt og slettes. Pengemengden er redusert tilsvarende din nedbetaling.

Spør fordi jeg ikke vet, hvordan virker det da med et flexi lån med et max beløp som man kan betale ned/øke til etter hvordan man ønsker ?

 

[utgatt60135]

Det er penger som ikke fantes fra før. Banken skal ha en viss rente på lånet som reflekterer risikoen og det generelle rentenivået for tiden. Banken tjener disse rentene. Imidlertid vil banken måtte låne inn penger fra andre steder etter gjeldede regler og betale rener på disse for å finansiere utlånet til deg

Så hvor går de pengene når pengene til boliglån ikke eksisterte fra før? Det er et digert hull her, er det ikke? Bankene har veldig lite reserver.

 

[weld77]

Så hvor går de pengene når pengene til boliglån ikke eksisterte fra før? Det er et digert hull her, er det ikke? Bankene har veldig lite reserver.

De blir brukt til å kjøpe bolig for, må man anta.

Om du låner 10 mill for å kjøpe mitt hus så får jeg 10 mill på konto jeg ikke hadde fra før. Du har 10 mill i gjeld. Jeg har 10 mill mer på konto og eier en bolig mindre.

 

[Asbjørn]

Så hvor går de pengene når pengene til boliglån ikke eksisterte fra før? Det er et digert hull her, er det ikke? Bankene har veldig lite reserver.

Myndighetskrav til soliditet og likviditet, fra europeisk og statlig nivå. Hva om banken «skaper» en million nye kroner på din konto, fører det som et aktiva (din gjeld) og et passiva (ditt innskudd), og så må låne inn en halv eller hel million fra andre finansinstitusjoner for å møte likviditetskravene (etter å ha sjekket at den ikke er i konflikt med egenkapitalkravene, selvsagt)? Hvem betaler renten på bankens innlån?

 

[OMF]

Imidlertid vil banken måtte låne inn penger fra andre steder etter gjeldede regler og betale rener på disse for å finansiere utlånet til deg.

Det er vel dette poenget jeg oppfatter at Lyngen ikke har fått med seg. At bankene ikke kan "lage penger" uten å samtidig å speile det med en finansiering.

 

[utgatt60135]

De blir brukt til å kjøpe bolig for, må man anta.

Jeg spør hvor de OMF midlene går til når de da åpenbart oppretter boliglån med nye penger. Tar masteroppgaven feil? Bankene har som sagt kun noen få prosenter i reserve.

 

[utgatt60135]

At bankene ikke kan "lage penger" uten å samtid å speile det med en finansiering.

Lån de lager av ingenting trenger ikke å finansieres. Det er vel temmelig åpenbart. Bankene må ha en viss kapital, men den er lav. Den styres mest ( det er flere metoder) av Norges Bank med auksjoner av F- lån og F-innskudd (som er styringsrenten), men bankene finansiere seg mest fra utenlandske banker.

 

[weld77]

Lån de lager av ingenting trenger ikke å finansieres. '

Det er galt. Det er krav om finansienrig og løpetid på finansiering gitt fra myndighetene. I en verden uten noen regulering kunne man, i teorien, stifte en bank uten noesomhelst men i den virkelige verden går det ikke.

 

[utgatt60135]

Mener at man trenger 50 mill for å starte en bank.

Og du svarer ikke på spørsmålet. At de har et kapitalkrav vet alle og der er som sagt lavt. Alså OMF begynte i 2007, før der var det senirobligasjoner men ikke i samme omfang. Hvor fant bankene finansiering før verdipapiriseringen ble funnet opp?

 

[weld77]

Fra innskudd og seniorlån.

 

[utgatt60135]

Fra innskudd og seniorlån.

Som jo vi nå har slått fast er feil. Boliglån er nye penger og har alltid vært det. Da får jeg bare konkludere at du ikke vil svare på spørsmålet og heller ikke vil påstå masterstudenten med mange samtaler hos bankene tok feil. Og du mener jeg er dum og kan ingenting. Godt natt til deg!

 

[Asbjørn]

Problemet, Lyngen, er at du ikke tenker gjennom hva som skjer etter at banken har skapt disse pengene.

Forsøker, teskje modell mindre:
1. Banken innvilger lånet og godskriver din konto. For banken er lånet en eiendel (aktiva), innskuddet et kortsiktig innlån (passiva). Pengene er skapt, og du har nye penger på konto i ditt navn. Størrelsen på bankens balanse har økt. For banken er det ikke noe problem å innvilge hvor mye lån som helst så lenge de blir stående på konto i samme bank og ikke utbetalt, men...

2. Du tar ut pengene av banken for å kjøpe et eller annet. Innskuddet på din konto reduseres, så bankens passiva går ned. Kontantene tas fra kassabeholdningen (aktiva) og gis til deg. Banken eier fortsatt lånet (også aktiva), men kassabeholdningen (likviditeten) er redusert. Bankens balanse er nå like stor som før lånet ble innvilget.

3. Banken må etterleve myndighetenes likviditetskrav og redusere sin risiko. De kontantene du fikk fra kassa må etterfylles. Banken låner penger fra noen andre, enten som innskudd eller som obligasjonslån, i verste fall som en emisjon til aksjonærene. Pengene banken mottar fra noen andre går i kassa (aktiva, likvide sådanne), og forpliktelsen til å betale tilbake noteres som passiva. Bankens balanse er nå like stor som etter at lånet ble innvilget, før du tok ut pengene. Ditt lån er fortsatt aktiva, noen annens innskudd eller innlån er passiva.

Nye penger skapes i trinn 1 her, men like fordømt må banken etterfylle kassa etter at du har tatt dem ut fra din konto. Det innlånet er sjelden gratis. Klarner det nå?

 

[weld77]

Som jo vi nå har slått fast er feil. Boliglån er nye penger og har alltid vært det. Da får jeg bare konkludere at du ikke vil svare på spørsmålet og heller ikke vil påstå masterstudenten med mange samtaler hos bankene tok feil. Og du mener jeg er dum og kan ingenting. Godt natt til deg!

Om du lever over evne fra en forbrukslånsbank
Så er det også skapt nye penger fra kredittkortgjelden din.

 

[AndersR]

Hysterisk morsom tråd.

En som har en slags jobb i media anklager bankene fordi media ikke skriver om hvordan lån egentlig fungerer, basert på youtubestudier som avslørte informasjon som selv bankeksperter ikke visste om.

øh.

joda.

 

[utgatt60135]

Hysterisk morsom tråd.

En som har en slags jobb i media anklager bankene fordi media ikke skriver om hvordan lån egentlig fungerer, basert på youtubestudier som avslørte informasjon som selv bankeksperter ikke visste om.

øh.

joda.

Mobben på HFS er ute igjen ja, velkjent dette. Det er utenkelig for deg at noen kritiserer egen virksomhet? Jeg har ikke sagt noen ting om youtube studier. Det er dine ord. Og bankeksperter vet dette selvsagt. igjen bare dine egne ord. Hvis du ikke har mer fornuftig å komme med enn usanne dritt så kan du la være å kommentere.

Problemet, Lyngen, er at du ikke tenker gjennom hva som skjer etter at banken har skapt disse pengene

Selvfølgelig hat jeg tenkt på det, Asbjørn. Men dette blir jo veldig komplisert for du kan ikke bare tenke på hva som skjer når jeg bruker de pengene, men også hvor de som får de pengene bruker dem, og dem også videre og videre. Det blir så komplekst at jeg faller av da. Samme spørsmål til deg. Tar masterstudenten feil når han skriver at de brukes til næringslån? Tror du jeg og du vet bedre enn som har brukt kanskje et år på oppgaven og snaket med en hel rekke med folk i bransjen? Som du kanskje har fått med deg så er ikke dette noen påstand av meg, men et spørsmål. At alle de frigitte midlene brukes til å tilfredstille kapitalkravet får jeg ikke helt til å stemme? Ingen banker holder mer kapital enn de trenger. De vil alltid søke mest mulig fortjeneste daglig.

 

[Asbjørn]

Selvfølgelig hat jeg tenkt på det, Asbjørn. Men dette blir jo veldig komplisert for du kan ikke bare tenke på hva som skjer når jeg bruker de pengene, men også hvor de som får de pengene bruker dem, og dem også videre og videre. Det blir så komplekst at jeg faller av da. Samme spørsmål til deg. Tar masterstudenten feil når han skriver at de brukes til næringslån? Tror du jeg og du vet bedre enn som har brukt kanskje et år på oppgaven og snaket med en hel rekke med folk i bransjen? Som du kanskje har fått med deg så er ikke dette noen påstand av meg, men et spørsmål. At alle de frigitte midlene brukes til å tilfredstille kapitalkravet får jeg ikke helt til å stemme? Ingen banker holder mer kapital enn de trenger. De vil alltid søke mest mulig fortjeneste daglig.

Nei, det er ikke veldig komplisert. For banken er de tre trinnene jeg beskrev mekanikken i å gi et lån, eksakt som du ser det som naturlig å bruke de pengene til noe. Det er få av oss som låner en enorm pengesum bare for å la dem bli stående i banken. Tilsammen sier det noe om hva det koster banken å yte et lån.

Jeg tar ikke stilling til riktigheten av en masterstudie jeg ikke har lest. Legg ut en link, så skal jeg lese den og si hva jeg mener.

En bank vil forsøke å maksimere avkastningen innenfor akseptabel risiko. Hvor mye kapital den velger å holde vs utlån er et spørsmål om risiko. Hvis bankens styre er forsiktige generaler tas det få sjanser. Imidlertid viser det seg at det er en «moral hazard» i at bankene kan satse på at offentlige myndigheter redder dem om det skjærer seg, og derfor tar høyere risiko enn forsvarlig. Derfor myndighetenes likviditets- og soliditetskrav til bankene. Og derfor bankenes motvilje mot de kravene, for det koster banken penger å oppfylle dem.

 

[weld77]

Husk at det aller meste av «pengetrykkingen» skjer i form av utlån fra banker. Penger skapes når et lån godkjennes og krediteres din konto og makuleres når lånet er nedbetalt. I 2020 ble det nedbetalt mye gjeld, siden det ikke var så mye annet å bruke penger på. Jeg har ikke sett noen tall for hvordan pengemengden har utviklet seg gjennom 2020, men det skulle ikke forundre meg om den har gått ganske kraftig ned til tross for nullrente og det hele.

Aksjene prises ut fra forventninger til fremtidig inntjening. Hvis forventningen er at husholdningene sitter på store mengder oppspart kjøpekraft som de snart kommer til å bruke er det helt rasjonelt å prise det inn i aksjekursene som forventninger til inntjening i 2021-22. Og så er det fortsatt ikke så mye annet å satse på hvis man vil ha avkastning. Nullrente i bankene frister jo ikke.

Det er to skoler rundt dette. Det ene ytterpunktet er at folk flest har fått en sekk med penger grunnet økt sparing og higer etter å bruke de på alt mulig de ikke har kunnet brukt de på i 2020. Det andre er at folk har sett at bæsjen plutselig kan treffe vifta og det kan lønne seg å ha et buffer i bakhånd, samt at man også har innsett at man til en viss grad bruker penger på fjas.

Jeg er personlig spent på hva som skjer med inflasjonen fremover. En mulighet er at stor etterspørsel treffer et redusert tilbud siden det tar tid å komme i gang med høyere priser som resultat. Jeg renger for eksempel med at flyprisene blir ganske stive til sommeren, men jeg vet selsagt ikke. En annen er at alle disse "covid-tilleggene" forsvinner fra regningen, men beløpet ikke gjør det - altså at prisen på noe blir permanent noe høyere enn hva den ellers ville ha vært.

Det foregår i disse tider en ganske kraftig reprising av fremtidig inflasjon. I de store markedene som EUR og USD handles inflasjon direkte så det er lett å observere markedets forventing til den. 5 års annualisert inflasjon om 5 år i USA handles nå på 2.30% - det er 0,50% høyere enn hva den gjorde i sommer. I mars var den helt nede på 1.2% for øvrig.

 

[utgatt60135]

Jeg tar ikke stilling til riktigheten av en masterstudie jeg ikke har lest. Legg ut en link, så skal jeg lese den og si hva jeg mener.

Bank A overfører boliglån av høy kvalitet til det heleide kredittforetaket B i bytte mot kortsiktig finansiering. B utsteder deretter en OMF med sikkerhet i disse boliglånene, og betaler ned gjelden til bank A med inntektene fra salget av OMF. Bank A har etter denne prosessen gått fra aktiva i form av illikvide boliglån, til aktiva i form av likvide kontanter. Banken benytter deretter de frie midlene til å ekspanderes deres utlån til bedrifter; disse utlånene gir høyere avkastning men er betydelig mer eksponert for risiko enn vanlige boliglån.

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui...170120/martinsen13.pdf?sequence=1&isAllowed=y


Jeg mener å ha lest om at de frigis til næringslån i en annen masteroppgave også, men med nærmere lesing så kan det se ut til at OMF også brukes til generell likviditet. Men for hvilke utlån? Men at de finansierer boliglån dirkete kan jeg ikke se at de skulle gjøre da de som sagt er nye gratis penger.

 

[weld77]

Bank A overfører boliglån av høy kvalitet til det heleide kredittforetaket B i bytte mot kortsiktig finansiering. B utsteder deretter en OMF med sikkerhet i disse boliglånene, og betaler ned gjelden til bank A med inntektene fra salget av OMF. Bank A har etter denne prosessen gått fra aktiva i form av illikvide boliglån, til aktiva i form av likvide kontanter. Banken benytter deretter de frie midlene til å ekspanderes deres utlån til bedrifter; disse utlånene gir høyere avkastning men er betydelig mer eksponert for risiko enn vanlige boliglån.

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui...170120/martinsen13.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Jeg synes det var en merkelig formulering. Boligkredittselskapet får ikke "inntekter" ved å selge OMFer i markedet - de får finansiering som de må betale renter på. En forpliktelse som skal betales tilbake ved forfall.

Det som først og fremst er nytt med OMFer er måten boliglånene finansieres på. De finansieres "direkte" ved at det utstedes gjeld med sikkerhet i disse boliglånene. Dette var en finansieringskilde som bankene ikke hadde tilgjengelig før OMFer kom her i landet. Siden OMFer er sikrere lån enn vanlig seniorgjeld er lånekostnaden lavere. OMFer har altså redusert bankens finansieringskostnad alt annet like. Boligkredittselskapet har renteinntekter fra boliglånene og rentekostnader på lånene som utstedes. Differansen, fratrukket ymse kostnader er hva de tjener på virksomheten. Lånene må fortsatt finansieres, for øvrig, til tross for at banker skaper penger fra tynn luft.

Videre har banken, gitt at annen finansiering fra innskudd og seniorgjeld er uendret, nå mer kapasitet til å låne ut til andre ting siden denne finansieringen ikke lengre trengs for å finansiere utlån til bolig. Da kan banken bruke den til noe annet, f.eks å gi bedriftslån. Det som har skjedd i Norge etter at OMFer kom er at senior gjeld har blitt en mindre viktig finansieringskilde. For øvrig er det generelt ikke tilgang på finansiering som begrenser hvor mye en bank kan låne ut - verden flommer som kjent over av penger om dagen. Det er egenkapital som er det knappe godet stort sett og å oppnå tilfredsstillende avkastning på denne egenkapitalen.

I Norge går det stort sett greit for banker, men generelt er europeiske bankaksjer noe av det tristeste det har vært mulig å eie de siste 10 årene. De har for øvrig også OMFer uten at det ser ut til å gjøre underverker for lønnsomheten deres. Den europeiske bankindeksen handler lavere enn hva den gjorde på det mørkeste under finanskrisen og 85% under toppen i 2007.

Jeg skjønner ikke hvordan du får dette til å bli "gratis penger". Ordet "gratis" forekommer før øvrig ikke en eneste gang i oppgaven du linker til.

 

[utgatt60135]

Lånene må fortsatt finansieres, for øvrig, til tross for at banker skaper penger fra tynn luft.

Finansiere lån som er allerede finansiert? Å skape penger fra tynn luft er jo helt åpenbart gratis. Er det ikke åpenbart også at bankene tjener penger på å låne de videre med høyere renter enn de betaler? Hvor store andeler det eventuelt er snakk om vet jeg ikke, men etter hva jeg har lest er det en løpende vurdering hos bankene hvor mange obligasjoner de utsteder. Avhengig av likviditeten og mye annen risiko. Det er jo ikke slik at de må finansiere alle boliglån som opprettes.

 

[weld77]

Å skape penger fra tynn luft er jo helt åpenbart gratis.

Så lenge du ikke innser feilen i dette så er det vanskelig å komme videre. Bankene gir et lån som de mottar renter på (altså tjener penger) motposten til dette er et innskudd (som de må betale renter på). Dersom du tar ut innskuddet for å betale for boligen du lånte til så må bankene låne inn pengene fra et annet sted og da betale renter på det. Man kan ikke ha en bank med bare utlån, disse må også, i strid med hva du hevder, finansieres på en eller annen måte og det koster renter.

Hvordan mener du forresten penger burde skapes om det er så galt slik som systemet er i dag og har vært i flere tiår?

 

[weld77]

Her er balansen til Eika Boligkreditt, eiendeler øverst og forpliktelser nederst.





Som du kan se har de utstedt 94,3 milliarder kroner i gjeld (OMFer, altså). Det er mye gjeld for noe som, i følge deg, ikke trenger finansiering. De har i underkant av 85 milliarder kroner i utlån til kunder, altså har de mer gjeld enn de har lånt ut til bolig. De har noen andre eiendeler (obligasjoner og sertifikater) på balansen også, eksakt hva det er vet jeg ikke.

 

[Asbjørn]

Finansiere lån som er allerede finansiert? Å skape penger fra tynn luft er jo helt åpenbart gratis. Er det ikke åpenbart også at bankene tjener penger på å låne de videre med høyere renter enn de betaler? Hvor store andeler det eventuelt er snakk om vet jeg ikke, men etter hva jeg har lest er det en løpende vurdering hos bankene hvor mange obligasjoner de utsteder. Avhengig av likviditeten og mye annen risiko. Det er jo ikke slik at de må finansiere alle boliglån som opprettes.

Likviditet, mann, likviditet. Vi kan godt bli enige om at jeg låner deg en fantasillion kroner, så lenge du lar pengene bli stående på konto hos meg. Jeg kan sende deg en kontoutskrift hver måned som viser at du har en fantasillion kroner på konto også. Koster meg nesten ingen ting, og du føler deg rik. Problemet oppstår når du vil ta ut de pengene, og enda mer hvis alle de andre jeg har "lånt" penger til vil ta dem ut samtidig. Da må jeg skaffe likvide penger til å dekke inn uttakene, og det er ikke gratis.

Utdraget du siterte fra mastergraden viser at bank A dekker inn uttaket ved å videreselge selve lånet. Da får bank A fylt opp kassen igjen, men har heller ikke lånet som aktiva. På passivasiden har du tatt ut beløpet fra din konto. Da er balansen i bank A tilnærmet den samme som før den innvilget lånet til deg. Hvem og hva den låner penger til neste gang har ikke så mye med ditt lån å gjøre.

At bank B utsteder et verdipapir med sikkerhet i lånet har heller ikke så mye å gjøre med hva bank A gjør neste gang.