Problemet, Lyngen, er at du ikke tenker gjennom hva som skjer etter at banken har skapt disse pengene.
Forsøker, teskje modell mindre:
1. Banken innvilger lånet og godskriver din konto. For banken er lånet en eiendel (aktiva), innskuddet et kortsiktig innlån (passiva). Pengene er skapt, og du har nye penger på konto i ditt navn. Størrelsen på bankens balanse har økt. For banken er det ikke noe problem å innvilge hvor mye lån som helst så lenge de blir stående på konto i samme bank og ikke utbetalt, men...
2. Du tar ut pengene av banken for å kjøpe et eller annet. Innskuddet på din konto reduseres, så bankens passiva går ned. Kontantene tas fra kassabeholdningen (aktiva) og gis til deg. Banken eier fortsatt lånet (også aktiva), men kassabeholdningen (likviditeten) er redusert. Bankens balanse er nå like stor som før lånet ble innvilget.
3. Banken må etterleve myndighetenes likviditetskrav og redusere sin risiko. De kontantene du fikk fra kassa må etterfylles. Banken låner penger fra noen andre, enten som innskudd eller som obligasjonslån, i verste fall som en emisjon til aksjonærene. Pengene banken mottar fra noen andre går i kassa (aktiva, likvide sådanne), og forpliktelsen til å betale tilbake noteres som passiva. Bankens balanse er nå like stor som etter at lånet ble innvilget, før du tok ut pengene. Ditt lån er fortsatt aktiva, noen annens innskudd eller innlån er passiva.
Nye penger skapes i trinn 1 her, men like fordømt må banken etterfylle kassa etter at du har tatt dem ut fra din konto. Det innlånet er sjelden gratis. Klarner det nå?