Mens Molde-ordføreren driver smålig hovering, lider Oslos befolkning. Dette evinnelige opphenget i å rakke ned på Oslo er ikke morsomt lengre, og få ting er mer fordummende i norsk politikk.
www.nettavisen.no
I løpet av én søndag har Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) greid å blamere sin hjemby ikke bare én, men to ganger i riksmediene.
Først gjorde han seg høy og mørk på bekostning av Oslos smittevernhåndtering. Og ikke bare gikk han løs på byrådet i Oslo -
byens befolkning fikk også passet påskrevet, han mente det var på sin plass å
«spørre byrådet i Oslo om de ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig eller om innbyggerne ikke klarer å følge reglene», som han så smakfullt sa til VG i morges.
Som om ikke det var nok, er Dahl
på’n igjen søndag ettermiddag med en ny salve. Nå var det fordelingen av vaksiner internt i Oslo han så seg nødt til å kommentere:
«Hvis [Raymond Johansen] mener at dette skal være basert på smittetrykket lokalt, så bør det første være at Oslo selv gjør det, i stedet for å rope på vaksine fra resten av landet».
Mens Molde-ordføreren hoverer, må Oslos befolkning nå gjennom enda hardere tiltak, for å få smitten under kontroll.
For min egen del har jeg fortsatt ikke greid å forstå hvorfor ikke flere av dosene bør til Oslo, der smittetrykket (naturlig nok) er vedvarende størst. Den høye smitten i hovedstaden har åpenbart konsekvenser for resten av landet, både i form av smittespredning og behov for strenge tiltak i større deler av landet.
Dette er så klart kompliserte og vanskelige avveininger. Det finnes - mest sannsynlig - en logisk og faglig fundert grunn til at vaksinene fordeles slik de gjør nasjonalt. Jeg skriver mest sannsynlig fordi pandemihåndtering også er politikk. Og akkurat nå ser det for en som er så heldig å være utenfor hovedstaden, ut som om Oslos befolkning bare må leve med mer smitte og langt, langt hardere tiltak enn resten av landet, på grunn av en vag kalkulator-logikk som bare er rettferdig på papiret.
For jeg greier ikke å forstå denne logikken, selv ikke med store doser velvilje. Like lite som jeg tror Torgeir Dahl forstår hvordan denne pandemien oppleves for Oslos befolkning. De vedvarende tiltakene Oslo lever under er helt knusende for manges psykiske helse. Oslofolk er redde. Oslofolk er ensomme.
Når en ordfører hiver seg på ved å felle dom over osloboernes evne til å etterleve smittetiltakene, begynner vi kanskje å se hvordan flere års hylende unyansert Oslo-demonisering fordummer selv ledende politikere til å bli tåpelige stammekrigere. Som om det er
Oslo og byens befolkning som står for sentraliseringen i Norge, og ikke den samme regjeringen som nå nekter smittesenteret Oslo en høyere andel av vaksinene.
Det går sikkert an å beregne seg fram til at det er rettferdig å distribuere et likt antall vaksiner per innbygger til flere titals nesten smittefrie småkommuner her i Trøndelag, og til Oslo. Problemet er bare at det både
ser hjerterått ut, og
er hjerterått for dem som bor der det faktisk er, og hele veien har vært, mest smitte. I følge en VG-måling er
flertallet av Norges befolkning uenig med vaksinestrategien til regjeringen, FHI - og Torgeir Dahl. Da er det regjeringen som har et forklaringsproblem, ikke Oslo.
Pandemihåndtering er nemlig også politikk, og akkurat nå ser Raymond Johansens beste kort ut til å være en brautende borgermester i Molde. Raymond Johansen ser det nok ikke slik, han har dessverre langt viktigere ting å tenke på enn en bråkmaker fra en småby i Romsdal. Men om Moldes fremste mann Torgeir Dahl fortsetter i dette helt ubegripelig tonedøve sporet i en dag til eller to, vil svært mye av forståelsen for dagens vaksinefordeling både fordufte, og bli politisk umulig å forsvare.
Denne smålige hoveringen er nemlig det minst lekre forsøket på politisk spill i pandemien så langt. Jeg skulle til å skrive at det for Høyres del vil være selvskading å fortsette slik. Men ærlig talt er det Oslo som tar mest skade akkurat nå.