En dag jeg kom hjem strålte solen rett på Magico og basselementer sto godt ut. Jeg har vestvendt stue med store vinduer så etter denne opplevelsen må jeg passe på å trekke for vinduene så solen ikke skinner på den. Høyttalerne er helt tette så luften i dem blir utvidet. Slik kan jeg ikke ha det over tid.
Så jakten fortsetter.
Siden det er over 10 år siden jeg har vært på butikk demoer så tok jeg den helt ut nå å besøkte alle rundt Oslo. Tusen takk til alle hyggelige selgere som hjalp til og beklager at det blir mange utfordre. Men nå jeg nå har hatt Focal Utopia og Magico så ligger listen bra høyt så jeg må opp mot 100k nye veiledende. Og det er mye penger for en med vanlig lønningspose. Jeg føler jeg må være veldig kresen.
Noen mener at de virkelige gode høyttalerne spiller all slags musikk, men dissee rundene viser meg igjen at så enkelt er det ikke. Det er en rekke kompromisser som må gjøres, og en kvalitet som er god på en type musikk er ofte en svakhet på en annen art. Vi får ikke i både pose og sekk. Og en ting jeg synes å bemerke er at prisene har gått mye opp de seneste årene? Og det gjør valgene mer vanskelig. Dessverre fant jeg ikke ett eneste par uten svakheter. Hadde jeg bare hørt på én sjanger hadde det vært enkelt, men ingen spiller alle sjangre og alle innspillingskvaliteter like godt. Det er den harde virkeligheten og som gjør dette så vanskelig. Skal jeg kjøpe nye så må jeg være sikker i mitt valg og det må sitte ordentlig for da er det meningen å ha dem lenge.
Jeg begynte med en liten tur til HiFi klubben og hørte på B&W 704s. De låt ganske så boksaktig og den lydenkarakteren forsvant for dugg for solen med en par i 800- serien ved siden av til en helt annen pris. Det signaliserte at jeg må opp i pris for å få den kvaliteten jeg ønsker meg. 54k for 700-serien? De hørtes ut som 20k pluss. Hvorfor har de blitt så dyre? Eller tar jeg feil? Har ikke fulgt med nye priser på lenge.
Så tok jeg turen til de hyggelige folkene hos Stereofil og var veldig spent og nysgjerrig på hvordan Fyne 502SP låt. Og du himla! Om jeg hadde bare hørt på gammel 70-talls rock hadde jeg ikke vært i tvil. De låt gromt, fyldig, varmt og bra oppløst. Dessverre passet ikke lydkarakteren like godt på klassisk og vokalt fokus på gode innspillinger. En utmerket rockehøyttaler! Og så var jeg omtrent like spent på Sonus Faber Olympica Nova II selv om de er vel dyre. De spiller veldig anderledes og langt mer nøytralt. Faktisk overraskende nøytralt, men bare et anstrøk varme. Og de er jo bare smellvakre. Med de rocker ikke som Fyne. Så det ble spørsmålet i tillegg til en stiv pris. Bassen føltes bra mektig, men de går ikke særlig dypt. Litt usikker på hvor bra de er på rock, men absolutt en kandidat om jeg velger å brukte så mye penger. Begge ble spilt med Devialet D140.
Var innom Soundgarden dagen etter og fikk hørt på Sonus Faber Sonetto V og Monitor Audio Gold. Begge låt bra, Monitor Audio hakket mer fyldig og litt mer smekk på rock. Sonetto hakket bedre på klassisk. Hvor mye jeg skal legge vekt på klassisk er jeg usikker på da jeg spiller klart mest rock, men synes uansett klassisk er best til å teste tonalitet så de inntrykkene henger med andre sjangre også. De spilte nok ikke med spesielt dyr forsterker, så det bor nok mer i dem men følte nok igjen at jeg må opp en prisklasse.
Så var jeg kanskje enda mer spent på neste butikk, den hyggelige Duet Audio. Hørte på Piega Classic 40.2 og de var virkelige smellvakre. Dessverre innfridde ikke lydkvaliteten da de ikke låt oppløst nok, og for varm/mørk og litt for bløt bass. De hadde ikke gulvmodellene inne til demo så det ble en lytt til stativhøyttalerne i stedet for Kanta 2 og Dynaudio Contour 30i som jeg var interessert i. Contour 20i var virkelig balsam for ørene. Svært vektløs og åpen lyd men en såkalt naturlig lyd. Men den er helt åpenbar soft og selv om jeg ble forført stilte jeg meg spørsmål dagen derpå at dette må jo være en hake ved det. Leste en test pp forrige generasjon uten i, at de var mer som en Mercedes enn sportsbil. Naturligvis vil det gå litt utover audiofile innspillinger i detalj og presisjon. Men Contour har en magisk evne til å spille super behagelig og samtidig veldig engasjerende og luftig. Det er det ingen andre som klare i demorundene. Så de er på lista av aktuelle kandidater, men er det for langt fra Magico som er rake motsetningen med langt mer nøytralitet og presisjon? Dynaudio kan spille hva som helst av dårlige innspillinger, mens Magico foretrekker audiofile innspillinger. Dog er jeg nå klar for å bevege meg bort fra nøytralitet, men hvor langt? Kanta 1 spilte også veldig bra og litt mer nøytralt enn de andre. Kanskje et lite hakk på den varme siden, spesielt i mellomtonen. De rocket kanskje ikke like mye som jeg hadde håpet på og manglet kanskje en lite hakk i oppløsning. I forhold til de nå solgte Utopia MicroBE tenker jeg at det er mer Sopra som står i stil, men de er for dyre nå.
Så tok jeg en tur vestover og til Asker. Mala Audio. Flotte lokaliteter! Mye snasent! Lyttet til Spendor D7.2 og de overrasket. Den lyden jeg trodde Spendor hadde var ikke der. De låt veldig oppløst og detaljert. En av de mest nøytrale høyttalerne jeg hørte disse dagene. Den mer «naturtro» lyden hører vel til A serien? Jeg hadde også lest at de spilte mye større enn størrelsen tilsa, men jeg synes de spilte som små høyttalere og de klarte ikke å engasjere meg. Og de er så lave at jeg fikk lyst til å senke meg så dypt jeg kunne i stolen. På andre siden sto Pylon Jasper 25. De polske høyttalere har jeg aldri hørt før og de overrasket positivt. Det Spendor ikke hadde hadde Pylon. Det låt mektig og veldig engasjerende på rock. Men de låt ikke riktig så oppløst som Spendor. Ø låt også veldig bra på rock, men litt mer rett i fleisen enn Jasper. Men de blir uansett for store for min stue og naboer. De spilte på PS Audio og en større rørforsterker. Foretrakk PS Audio.
Så tok jeg turen opp til Gjallarhorn og hans idyll oppe i skogen med ett storslått lytterom. Kan virkelig anbefale en tur opp dit. Det låt vanvittig imponerende på de «små» PMC Twenty5 24i. Bassen klarte å fylle hele rommet med en gigantisk lyd de ikke vil tro det er mulig i den størrelsen. Problemet er at det er vanskelig å se for seg hvordan de ville spille i en vanlig stue. Forsterkerne der var sinnssyk dyre. Men PMC var ikke spesielt tilgivende selv om det ikke var noe som helst ubehagelig i dette rommet. Men hjemme? Og det hadde nok vært fare for vel mye bass. Bassen var veldefinert, men ikke like presis som Magico. Men hjemlån er mulig. Hørte også på ProAc 30D. Jeg har jo hatt D15 for lenge siden. Og så vidt jeg mimrer låt D15 varmere enn dagens med bånd-diskant i alle fall. Her synes jeg det låt perfekt på klassisk musikk. Akkurat den klangen jeg liker, men på rock var det rake motsetning til PMC, men veldig reservert bass. Ja, det skal ikke være enkelt. D48 blir vel store for min stue. Og igjen bemerker jeg hvor mye prisene har økt. Så mye mer i kjøpekraft har ikke jeg hatt på ti år i alle fall.
Så en ny tur til HiFi klubben. Dali Rubicon 6 i likhet med B&W 702 s2 holder ikke i nærheten god nok lydkvalitet. Fikk høre på B&W 804 D3 og Dali Epicon 6. Ikke noen åpenbar favoritt mellom de. Begge låter veldig bra meg god oppløsning. B&W med en meget nøytral og korrekt klang, men synes reserverte i bassen (med forbehold av rommet). Dali litt varmere og mye mer frodig kraftfull bass. Likte nok best B&W grunnet den mer korrekte klangen, men tror de blir litt lite engasjerende på rock. Samt kanskje ikke helt tilgivende nok? Vanskelig dette. Alle tre med en NAD M33.
Siste besøk gikk til Audiocentret og Revel Performa 226BE. Jeg likte de så godt at jeg tok dem med på hjemmetest så de står ig spiller nå. Deres styrke er at de spiller alt av plater med høy detaljnivå og transparens uten at noe låter ubehagelig. De er ikke best i klassen på ett område, men spiller veldig homogent med en touch av mykhet i mellomtonen. Men ikke varmt, mørkt eller laidback. Og de låter ikke slankt, men deres svakhet er trøkk og morofaktor. Bassen er litt reservert.
Dessverre fikk jeg ikke høre på Audio Physics da de ikke hadde noen inne til demo. Skulle gjerne også fått hørt Marten.
Ja, det skal ikke være lett dette. En eller annen svakhet må jeg leve med. Og hvilken da?
Favorittene er nå Revel, Dynaudio og Sonus Faber. Rett under der er Pylon, PMC og B&W.
Men det er ingen av disse som slår Magico S1 på detaljer, oppløsning og detaljert bass. Svakheten deres igjen er at de for blir for avslørende på dårlige innspillinger.
Det jeg bemerket med rundene er at det er nesten forbausende lett å høre hvordan høyttalernes egenskaper til tross for forskjellige forsterkere. Selvfølgelig vil det være variasjoner, men det sier igjen at de store lyd forskjellene er i høyttalerne.
Planen nå var være åpen for andre type signaturer, men jeg kommer frem til at jeg fortsatt ikke liker for stor retningsendring fra nøytral klangbalanse, så det jeg søker er nok en anelse mer mot mørkt/fyldig enn en typisk farget lyd mot det varme. En liten anelse organisk lyd, men veldig god engasjement, relativt korrekt klang, og akkurat passe bass som er tilfredstillende stram. Ikke lett å finne en slik drømmehøyttaler!