Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Asbjørn]

^ Hvor mye elektrisk energi vil kreves for å gjøre det, selv om det visstnok skal være mindre energikrevende enn å fange CO2 rett fra luften?

Hele poenget med mange metallurgiske prosesser er at de fungerer ved at metalloksyd reagerer med karbon og gir metall og karbondioksyd. Det kan være mer effektivt å endre prosessen til noe hydrogenbasert enn å prøve å stappe ånden ned i flasken igjen, men det kommer ikke til å være energimessig helt gratis, det heller.

 

[Asbjørn]

Dette ser forresten veldig bra ut:

MS «Havila Capella»

Havila Kystruten tok levering av det første kystrutefartøyet, «Havila Capella», i begynnelsen av november.

www.skipsrevyen.no

 

[Hardingfele]

https://twitter.com/i/web/status/1470793024925958148

 

[Hardingfele]

Da jeg var med i MDG, fikk jeg spørsmål om hva jeg ville fokusert på i partiprogrammet.
«Gjeninnfør verneplikt, styrk Heimevernet og Sivilforsvaret, reetabler kornlagrene,» svarte jeg.
Det ble litt oppstyr, men jeg registrerer at styrking av Heimevernet og Sivilforsvaret fortsatt er i programmet.

Og det er bra.

Opinion | Postcards From a World on Fire (Published 2021)

These 193 stories show the reality of climate change. In every country in the world.

www.nytimes.com

 

[Odd J]

Det er en reell fare at nødvendige klimatiltak drukner eller utsettes på grunn av økende kamp om ressurser og ekstrakostnader for et klima som allerede plager verden. Et resultat av at vi er seint ute med å gjøre noe.

Klimaproblemene vanskeliggjør klimaløsningene. Et slags paradoks.

 

[Hardingfele]

^ Kreftene er alt utløst. At vi er småskala på tidsaksen, sammenlignet med tidsspennet de virker i er vårt problem.
Regjeringen Solberg valgte, for eksempel, å ikke avsette penger til COAT i nord. Det burde den gjort. Og det er ikke bare det som er av bjørkeskog som går til helvete. Problemet er vel kanskje at politikerne er låst inne i et 4-årsspenn til neste valg?

Ekstreme klimaendringer i nord I flere år har forskere jobbet med å kartlegge og måle hvor mye av skogen i nord som er død. De har også sett på hvilke følger det får for ulike deler av økosystemet. Professor Rolf Ims ved UiT Norges arktiske universitet leder forskningsprosjektet. Han sier Øst-Finnmark og Svalbard blir mest påvirket av klimaendringene.

– Vi ser ekstreme effekter av klimaendringer i disse to områdene. I nord går endringene to–tre ganger så raskt som lenger sør, sier Ims.

Skal forske på miljøkatastrofe – får ikke nok penger til å drive det

Forskere har bygd et unikt overvåkingssystem for klimaendringene, som skjer med rekordfart i nord. Nå vet ingen hva som skjer med klimaprosjektet til mange millioner kroner.

www.nrk.no

 

[OMF]

Litt uklart for meg hvordan Regjeringen Solberg blir ansvarlig for denne saken.

 

[Asbjørn]

Så vidt jeg kan se valgte heller ikke regjeringen Støre/Vedum å prioritere dette i sitt budsjett, og heller ikke SV i den siste budsjettbataljen i Stortinget. Holdningen fra Borten-Moe ser ut til å være at universitetene får prioritere innenfor tildelte rammer og ikke regne med å få ekstrabevilgninger over statsbudsjettet til forskjellige enkeltprosjekter.

 

[Hardingfele]

Så vidt jeg kan se valgte heller ikke regjeringen Støre/Vedum å prioritere dette i sitt budsjett, og heller ikke SV i den siste budsjettbataljen i Stortinget. Holdningen fra Borten-Moe ser ut til å være at universitetene får prioritere innenfor tildelte rammer og ikke regne med å få ekstrabevilgninger over statsbudsjettet til forskjellige enkeltprosjekter.

Utfordringen er jo underfinansiering av et viktig forskningsprosjekt. Så får man håpe at den nye regjeringen tar tak.
Vi innbiller oss at vi skal gå fri for klimaendringene her i nord, og så er det her de går kjappest.

 

[Asbjørn]

Utfordringen er jo underfinansiering av et viktig forskningsprosjekt. Så får man håpe at den nye regjeringen tar tak.
Vi innbiller oss at vi skal gå fri for klimaendringene her i nord, og så er det her de går kjappest.

Ja, men så langt har Borten-Moe sett strengt på universitetene og sagt at tildelt ramme gjelder, punktum. Jeg tror det vil sitte veldig langt inne å gjøre et unntak med ekstraordinær finansiering av et forskningsprosjekt over statsbudsjettet. Det virker som sittende regjering er mer opptatt av å statuere eksempler om budsjettdisiplin.

Det er vel stort sett ingen som tror noe annet enn at klimaendringene går raskest i Arktis, og at potensialet for full galopp er tilstede når metan pipler ut og hydrater begynner å smelte. Klart det er interessant å logge det i sanntid mens det foregår, men de gjenværende få «klimaskeptikerne» vil ikke la seg overbevise av de tallene heller. Dr Darwin har reservert en coronavariant for dem.

 

[Hardingfele]

Warmer winters can wreak as much havoc as hotter summers, say scientists

Warmer winters are happening across the globe, and can be drivers of catastrophic weather events and profound changes

www.theguardian.com

 

[Hardingfele]

Man vänjer sig.


Selvsagt er vi fortsatt best på snø, men de øverste plassene på listen for 2021 inneholder følgende grener: Friidrett. Friidrett. Sjakk. Fotball. Golf. Tennis. Triatlon. Sandvolleyball.

Først på niendeplass finner vi den første utøveren som konkurrerer i kuldegrader.

Meninger: Norges største idrettsstjerner: Ikke et snøfnugg i sikte!

Årets «Topp 100-kåring» er ikke bare den spisseste stjernekampen noensinne. Den viser også at noe er fundamentalt forandret i norsk idrett.

www.vg.no

 

[Hardingfele]

"There is no such thing as climate change."
Om man derimot aksepterer at det skjer, åpner det muligheter. Vindyrking er på vei nordover.

Det forferdelige vinåret 2021

Klimaendringene gjør livet surt for klodens vinbønder.

www.aftenposten.no

 

[Hardingfele]

Blir interessant å observere hva som som skjer når det endelig går opp for folk flest at vi har låst oss inne i saunaen.

Det lille øysamfunnet Kodiak i Alaskagulfen registrerte søndag den varmeste desemberdagen som er målt noensinne.

Termometeret viste på det varmeste hele 19,4 grader celsius ved en tidevannsstasjon her, meldte det nasjonale værbyrået i USA på Twitter den påfølgende dagen.

De skriver videre at den forrige varmerekorden for desember i Alaska ble slått med 3,9 grader.

– Absurd, sier forsker Rick Thoman ved Alaska Center for Climate Assessment and Policy til The Guardian.

Han sier at den nye rekorden kom i en bølge med ekstremtemperaturer i desember, deriblant 18,3 grader ved Kodiak lufthavn, rekordhøye 16,6 grader i Cold Bay på Alaskahalvøya og minst åtte dager med temperaturer over 10 grader i byen Aleutian på øya Unalaska.

Dagen etter målte temperaturen ved havna i Kodiak like over 15,5 grader og 12,7 grader tirsdag.

– Jeg ville ikke ha trodd at noe slikt var mulig, skrev Thoman på Twitter etter tirsdagsmålingen.

Den usedvanlig varme vinter i Alaska har ført til temperaturer midt på dagen på over 15 grader og nedbør i form av regn i stedet for snø, slik den vanligvis kommer på denne tiden av året her.

Det varme og våte været på midtvinteren har kommet stadig hyppigere i løpet av de siste to tiårene sammenlignet med årene før, noe som ifølge forsker Thoman er et tegn på klimaendringer.

– Dette er akkurat det vi venter av i en varmere verden.

Thomas sier at vintrene i Alaska likevel vil være kalde i tiden fremover, men at varme perioder er ventet å komme oftere.

https://twitter.com/i/web/status/1475566727127654400

 

[kasol]

Fyrer opp gigantisk kullkraftverk

Mens stadig flere nasjoner prøver å begrense bruken av kull, har Kina fyrt opp et nytt gigantisk kullkraftverk.

finansavisen.no

En rapport av forskere fra China State Grid Corporation sa at sikkerhetsbekymringer knyttet til energi betyr at Kina sannsynligvis vil bygge så mye som 150 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet i perioden 2021-2025, som bringer totalen til 1.230 GW.

 

[erato]

Ja, det er bare å kutte å kjøpe kinaprodukter. Jeg tar ikke bryderiet med å liste hvilke elbiler jeg ikke kan tenke meg å kjøpe av miljøhensyn, men håper også andre tenker seg om.

 

[erato]

Og vennligst ikke kjør rundt i Kinabil og klag over globaliseringen. Kjøper man bil bygd i Europa er sannsynligheten adskillig større for at man bidrar til norske arbeidsplasser.

 

[Hardingfele]

Kan være at media bør revurdere sine illustrasjoner. En ordfører i Colorado ble intervjuet av ABC News. Denne fortalte at sommeren og høsten hadde vært unormalt tørre og at mangelen på nedbør fortsatte inn i vinteren, som forklaring på brannene i desember. Han viste også til vinder "vi aldri har hatt maken til", på nær 200 km/t vedvarende vindhastighet.

Et annet sted på kloden ser det slik ut. Britene stusser. Toppluen gjør bildet.

 

[Pink_Panther]

`^Jeg regner med at det er endel små tissefanter og stive brystvorter på de badende?

 

[I_L]

The company [Lufthansa] say they will be forced to operate flights with no or very few passengers in order to secure these slots under the European Union (EU)'s "use it or lose it" rule. The rules for Winter 2021/2022 are that airlines must use at least 50 percent of their slots or they risk losing them.

Plane Company To Operate 18,000 "Ghost Flights" To Keep Landing Slots

Plane Company To Operate 18,000 "Ghost Flights" To Keep Landing Slots

www.iflscience.com

 

[Hardingfele]

^ Det er ikke Lufthansa alene om. Alle flyselskapene holder på slik. Dissonans mellom hva som trengs og hva som skjer ...

Brussels Airlines makes 3,000 unnecessary flights to maintain airport slots

Brussels Airlines has operated 3,000 empty or near-empty flights this winter to avoid losing take-off and landing rights at major airports, it has been revealed.The airline's parent company, Lufthansa, operated 18,000 flights this winter that would otherwise have been cancelled due to lack of...

www.thebulletin.be

 

[weld77]

Ubehagelige grønne nødvendigheter | DN

Tyskland viser prisen på det grønne skiftet. Den svir.

www.dn.no

16,7 prosent av velgerne i Bergen stemte på Bompengepartiet i 2019. Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har mer enn en kvart million medlemmer. Lobbyen som kjemper mot vindmøller på land, har klart å stanse planene om nye vindparker i Norge.

Alt er i ulik grad klimatiltak. Nordmenn liker ikke medisinen. Vi liker til gjengjeld vindmøller til havs som vi ikke kan se, så lenge dette ikke betyr strømkabler videre til Europa, men uten disse blir møllene neppe bygget. Vi liker også flytende vindmøller, men de er så dyre at de krever heftige subsidier, så de er foreløpig ikke oppskriften på billigere strøm.

Og dette er Norge med penger på bok.

Tyskland er mer interessant. Der lages det planer som forteller noe om hva det grønne skiftet virkelig vil koste. Tirsdag 10. januar forklarte nærings- og klimaminister Robert Habeck (fra De Grønne) hva som må til for at Tyskland skal nå klimamålene om 65 prosent kutt i utslipp i 2030 og klimanøytralitet i 2045. Den endelige planen kommer senere i vår.

– Oppgaven er stor. Den er gigantisk, sa Habeck. Det er ingen overdrivelse. Mellom 2010 og 2020 reduserte Tyskland klimagassutslippene med 15 millioner tonn per år. For å nå målet må kuttene økes til 40 millioner tonn per år. Og på grunn av lite vind, nedstengning av atomkraftverk og økonomisk oppsving etter tidligere covid-bølger i 2021, ble de tyske utslippene ikke kuttet. De økte med fire prosent.

Av det som nå står på trappene er:

• Byggingen av vindmøller skal mer enn tredobles, fra 450 til 1500 i året. To prosent av offentlig eid grunn i Tyskland skal reserveres for vindparker. For å hindre blokkering fra lokale protestgrupper à la «Motvind», skal planlovene endres.
• Det blir krav om solpaneler på alle nybygg.
• Massive investeringer i gasskraftverk som «overgangsordning», verk som skal kunne skifte til hydrogen fra 2030. Dermed er det også nødvendig med en dobling av investeringen i produksjon av grønt hydrogen.
• Omfattende teknologiinvesteringer.

...


Hvordan tyskerne tar dette når realitetene synker inn, er uvisst. Miljøbevisstheten er høy. Ifølge meningsmålingene er velgerne splittet omtrent på midten i synet på atomkraftverkene som skal bort. Men 1500 nye vindmøller i året er en del. I Norge bor det 14 mennesker per kvadratkilometer og vi liker dem ikke. I Tyskland er det 450 innbyggere per kvadratkilometer.

I siste nummer av amerikanske Foreign Policy skriver redaktør Cameron Abadi at nesten ingen land på kloden er i rute for å nå målene i Parisavtalen om utslippsbegrensninger. Tyskland er allerede blant de flinkeste i verdensklassen.

– Demokrati fungerer gjennom kompromisser, men klimaendringene gir ikke rom for kompromisser. Mens klokken for klimaendringene tikker, blir dette strukturelle misforholdet stadig klarere, fremholder han. I Norge har professor Jørgen Randers trukket en tilsvarende konklusjon.

– Vi vet alle hva som må gjøres, men ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt når vi har gjort det, sa tidligere EU-president Jean-Claude Juncker. Politikergenerasjonene de nærmeste tiårene vil ikke mangle pedagogiske utfordringer.

 

[Disqutabel]

^ I samme åndedrett bør man spørre seg hva det koster å IKKE gjennomføre det grønne skiftet.

 

[weld77]

^ I samme åndedrett bør man spørre seg hva det koster å IKKE gjennomføre det grønne skiftet.

Det er jo greit nok, men enn så lenge i Norge så har man ikke kommet så langt på de tingene som faktisk kan gjøre ganske vondt.

Den norske elektrisitetsproduksjonen er allerede i all hovedsak utslippsfri (med unntak av den mye omtalte kontinentalsokkelen hvor det er gassturbiner). De store resterende utslippskildene for Norges del er transport og industri og storskala elektrifisering av dette vil kreve betydelig økt tilgang på elektrisk energi og da vil det etter hvert bli mye baluba her på berget også for ett eller annet sted må den komme fra og inntil man kan bygge vindturbiner så langt til havs at ingen ser de så vil enhver kraftutbygging være temmelig kontroversiell.

 

[erato]

Ja, det er ikke lett å se hvor vi skal kunne kutte uten at det svir skikkelig. En ting er sikkert; vi trenger mer grønn energi, uansett. Alternativet er selvsagt å se at det går skikkelig til helvete på lang sikt (dessverre kanskje det enkleste for mange), eller å kutte ut en rekke ting vi liker, sydenreiser, kjøttspising, hyttebygging...

Å gå tilbake til 70 tallets normal på disse områdene vil jo allerede bety et betydelig kutt.

 

[Asbjørn]

Kan muligens stryke en bekymring fra listen.

Golfstrømmen blir sterkere

Golfstrømmen har gitt mer og varmere vann til de nordiske hav det siste århundre. – Det var overraskende å finne så klare resultater, sier forsker.

www.nrk.no

Det virker umiddelbart logisk at det transporteres mer energi når det blir mer energi i systemet, og at det ender opp med sterkere Golfstrøm og mer vær, men det er diverse koblede feedback-sløyfer her, så det er ikke alt som er like intuitivt.

 

[Hardingfele]

Forferdelig at The Guardian ikke kan holde opp med den latterlige klimapropagandaen sin. Må liksom helt opp til Alta for å finne noe å skrive om.

‘The treeline is out of control’: how the climate crisis is turning the Arctic green

The long read: In northern Norway, trees are rapidly taking over the tundra and threatening an ancient way of life that depends on snow and ice

www.theguardian.com

 

[weld77]

Forferdelig at The Guardian ikke kan holde opp med den latterlige klimapropagandaen sin. Må liksom helt opp til Alta for å finne noe å skrive om.

På fjellet utenfor Trysil hvor svigers har hytte har jeg gått tur på kart som er noen tiår gamle. En ting er at stiene som er merket på kartet tidvis ikke finnes ford det er så lite folk som går de at de gror igjen, men jeg ble overrasket første gangen da jeg i følge kartet vitterlig var på snaufjellet men mine stedlige observasjoner tilsa at jeg befant meg i noe som minnet mistenkelig om skog. Det er veldig flatt der oppe så bare noen få meter endring i tregrensen kan fort utgjøre et ganske stort areal.

 

[erato]

Det er bra vi får til noe karbonfangst.

 

[Hardingfele]

På Vaset i Valdres har fjellstyret besluttet at hytteeierne kan ta ut så mye ved de orker, i et stort område rundt Vasetvatn. Det som var fjellhytter er nå godt på vei til å bli skogshytter. Forskere mener området vil bli helt gjengrodd med skog.
Det bindes mer karbon på beitemark/eng, samtidig som det er bedre albedoeffekt fra areal som ikke er gjengrodd med skog. At tregrensen kryper oppover (går ganske kjapt oppover, rettere sagt) fører til betydelig reduksjon av albedoeffekten på innstrålt solenergi.

 

[erato]

Ja, tidligere utsiktspunkter på Vestlandet gror stadig raskere igjen.

 

[Fenalaar]

Nå ordner jeg bra Albedoeffekt i området når jeg er på hytta - bare å ta av meg skjorta...

Det er ei fantastisk heftig nedgroing i området rundt der vi har hytta vår. Når hytta var ny (bygd i 1969), så var det nesten helt bart fra hytta ned mot vannet nedenfor og spredt skog rundt - hytta ligger ikke så langt under skoggrensen. Det er kraftig tilvokst i senere år, og fra hytta og ned har jeg måtte ta tak og tynne kraftig i tilveksten. Det var for det meste bart rundt vannet, og der har det blitt kraftig med vierkratt.

I fiskevannene rundt, er det blitt mye siv.

Det var mye bufe - både sauer, geiter og kyr i området når jeg vokste opp, og de sørget for å redusere mye av tilveksten, både til lands og til vanns. Nå for tiden er det bare noen få sauer igjen som bruker å forville seg bort til området.

Johan-Kr

 

[Hardingfele]

Ja, fravær av beitedyr har bidratt til gjengroing der det tidligere var kulturlandskap. I tillegg altså tregrensen som flytter seg oppover til der det tidligere ikke vokste trær.
Det er mulig hytteeiere bør tenke om når det gjelder beitedyr. De gjør en formidabel gratisinnsats ved å ta skuddene tidlig. Når bjørkekrattet er blitt stort nok nytter det ikke selv med boergeiter.

Så mye karbondioksid lagrer eng og lyng

– Vi tenker ikke over hvor mye karbonlagring som faktisk foregår rett i nabolaget, sier forsker.

forskning.no

 

[Fenalaar]

Nå er det stort sett ikke gjerder i området - dyrene kan gå fritt imellom, men formelle krav til fjøs og generell dårlig lønnsomhet gjør at de mindre gårdene legger ned husdyrhold.

Gårder som har 8-10 kyr og kanskje 20-50 sauer får ikke dette til å gå i hop, og når det da kom endrede krav til driftsbygninger for noen får år siden som utløste behov for millioninvesteringer, så ble besetningene sendt til slakteriet.

Som hytteeier, kan ikke jeg begynne å skaffe sauer...

Johan-Kr

 

[Disqutabel]

Kanskje villgeiter hadde vært noe?

Får ha 110 villgeiter på Kvist

Mattilsynet gjev grønt lyst for at flokken av villgeiter på Kvist i Balestrand kan telje 110 dyr. Tidlegare har grensa vore 30.

www.bt.no

 

[erato]

Får ikke Fenalår uten sauer vet du.

 

[weld77]

Kanskje villgeiter hadde vært noe?

Kan importere noen fra Galpagos, der har de altfor mange av de og har egne "killing sqads" som jobber med å håndtere problemet.

 

[Anonym]

Dexter kyr er vel et godt alternativ til geiter? Robuste dyr som stort sett kan gå ute.

 

[Hardingfele]

Kanskje villgeiter hadde vært noe?

Får ha 110 villgeiter på Kvist

Mattilsynet gjev grønt lyst for at flokken av villgeiter på Kvist i Balestrand kan telje 110 dyr. Tidlegare har grensa vore 30.

www.bt.no

Dette er kulturlandskap som i som tid ble ryddet med øks og sag, for så å bli holdt nede av beitedyr.

Når det får vokst seg høyt og hardt nok nytter det ikke selv med boergeiter, som er noen jævler til å tygge seg gjennom kratt og ta bark.

I Valdres har man vært dyktige i stølslandskapet rundt Breiset, der er vegetasjonen holdt i sjakk. Ved Vaset og på Trollhovd er det omfattende gjengroing og man må til med utstyr om det skal monne.

Jeg vurderte å ta patent på en krattrydder med store ballonghjul som skulle skåne underlaget mens den tygget og kvernet seg gjennom skog og kratt. Det vil det bli behov for. Gjengs krattryddere gir inntrykk av at det har funnet sted et slag mellom panservogner når området er ferdig «ryddet».

 

[weld77]

Soga om spøkelsesfly er muligens noe mer komplisert enn hva Lufthansa vil ha det til..

Raser mot «spøkelsesfly»: - Hyklersk

Analyser fra Greenpeace viser at tomme fly slipper ut enorme mengder drivhusgasser.

borsen.dagbladet.no

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair er heller ikke overbevist om at «spøkelsesfly er et reelt problem».


Mange selskap har skalert ned driften under pandemien, og det er ikke sikkert at alle skal tilbake til et 2019-nivå, påpeker han.

Det er nemlig en forskjell på hvordan det går for selskapene nå. De store nettverksselskapene, som Lufthansa, Air France, KLM og British Airways, får det ikke til å svinge i samme grad som lavprisselskapene, med Ryanair og Wizz Air i spissen, som gjerne vil fly mer.

- Det er spesielt Lufthansa som har vært tydelig i media på at vi må få en bedre løsning enn å operere 64 prosent av slotene. Da sier flyselskapene at de må fly «spøkelsesfly». EU har gjort et dypdykk og konkludert med at de ikke har sett at Lufthansa har et godt dokumentert bilde av at de flyr «spøkelsesfly», sier Elnæs.


Analytikeren påpeker at de store selskapene er i en posisjon der de ikke kan utnytte slotene med mindre de gjør grep.

- De vil helst ikke at aggressorer skal få kloa i disse slotene. For det er sånn at man kan leie ut eller selge en slot. Det er et marked. Det skal være litt dynamisk, og kan du ikke levere på det så må du ta et valg. Da må du fly med veldig lave priser for å tiltrekke deg kunder, eller du kan leie ut eller selge slotene, fastslår Elnæs.

- Det er mye på spill her. Det er et spill for galleriet for å sikre seg selv. Hvis noen først får tak i en slot så er sjansene for å få de tilbake små.

For de største selskapene oppleves det uansett som litt ekstra strevsomt, fordi de har stor trafikk på interkontinentale ruter, som «mates» av ruter som kommer fra andre steder i Europa.

- Sjefene i disse selskapene er i en litt tøffere situasjon enn lavprisselskapene, som stort sett flyr i Europa. Da vil de store selskapene si at de må ha litt mer tid. De sier da at det er urettferdig, og da sier de at det blir masse utslipp, fordi det skaper politisk interesse.