Fakta kan ødelegge grunnlaget for en tråd med negativitet
Fint om folk slutter å tro på alt det negative de leser i en overfladisk artikkel, og kanskje sjekker om det er flere sider ved en sak før de stempler mennesker (som wanker eller annet)
Tja, erklæringen fra plateselskapet er datert etter at denne tråden ble startet så den var litt vanskelig å finne. Dessuten er det da vitterlige ganske lite i den erklæringen som ikke allerede står i teksten som er sitert i åpningsinnlegget. Bortsett fra at de prøver å tydeliggjøre intensjonen, at det er Clapton sine advokater som identifiserer potensielle saker som skal følges opp, om jeg forstår teksten rett at Clapton signerer saken før den rutinemessig bringes inn i rettssystemet, hvoretter han normalt ikke er involvert videre i prosessen. Kort sagt er det Clapton sine advokater som på hans vegne og med hans samtykke har kontaktet en enkeltperson som har forsøkt å selge èn (1) gammle bootleg CD. Vedkommede ble vel såpass provosert av det alene at hun var så dum å gi dem fingern. Fortsatt en idiotisk dustesak iverksatt av Clapton sine advokater, selvom det er helt etter boka.
Forøvrig ser jeg de stadig blander begrepene bootleg og copy.
Når det gjelder de eldgamle rasismeanklagene er jeg enig i at det bør legges dødt nå. For lenge siden. I verste fall idiotiske utsagn i tåka for mange tiår siden. For Bowie sin del er det spesielt usannsynlig å påstå han var rasist i 1974-75 som var nettopp de årene da han samarbeidet med flere sorte musikere i USA og var i et noe komplisert personlig og proffesjonelt forhold til Aca Cherry. Riktignok hadde hun bleket krøllene på den tiden, men var ellers definitivt ikke en egnet sengevenn for en rasist.
Skal vi så avhende platesamlingens seksjon for Clapton og kansellere hans plass i musikkhistorien ?
Jeg har tre store musikalske helter som rager høyere enn noen andre. Miles Davis, Prince og David Bowie. Miles var et notorisk rasshøl av en konebanker. Prince var en innadvendt liten fyr med et stort behov for å rakke ned på andre. Bowie var, tross sitt notoriske forbruk av stimulerende midler, en særs likandes fyr som ingen har hatt et vondt ord å si om. Selv da det etter hans død kom frem en gammel historie om at han i godt selskap likte å flashe junior, (som visstnok ikke var noen junior), ble det hele straks lagt dødt. Neida, damene som var "utsatt" for det fortalte at det egentlig var et kompliment, ganske morsomt og dessuten var han med rette ganske stolt av den.
Skulle jeg altså forkaste 2 av 3 ?
Nei, men historien om hvem de var, på godt og vondt, er blitt en del av hvordan jeg forstår musikken deres.
Har jeg forandret mening om Clapton ?
Nei, han har blitt fortsatt en lett irriterende og fullstendig irrelevant pedantisk selvopptatt gubbejævel som ikke har prestert noe verdt å minnes siden tårepersen Tears In Heaven 1992, altså året etter World Wide Web! Han minner litt om en dedikert fluefisker som gjennom vinter og mørke dager konsentrert og pedantisk binder fluer for enhver anledning, detaljplanlegger turer til småelver på andre siden av kloden, men insisterer på av det ikke gjør noe at de ikke får napp for det er jo turen som teller "så kom for helvete ikke her å fortell meg om noe som helst!"
Avslutningsvis tror jeg vi kan greie å være enige om at Eric Clapton er (var?) ganske flink til å spille gitar.
)
Ta og se dokumentaren om Rock against racism. 
