Bjørn ("Orso")
Bransjeaktør
Både frekvensresponsen i konserthaller og til en rekke instrumenter er enda mørkere (har mer fall fra bass til diskant) enn B&K og Harman kurven til opplysning.
At denne herren ønsker å sukre sin grøt, å salte potetene er uten tvil. Helt nøytralt fungerer ikke her. Svakhet med systemet, dårlige vaner? Who knows?For meg er det ett fett hva folk liker, men de kan ikke påstå at en romkurve med 10dB heving er nøytralt; det er en meget sterk smakstilsetning.
Du skrev:Toole ser det som urealistisk fordi det er urealistisk, så hele diskusjonen er hypotetisk.
Men heving ER riktig gitt den virkeligheten vi lever i og hvordan dagens innspillingskjeder fungerer.
Denne tråden handlet vel opprinnelig mest om bassen. Og det er vel noenlunde konsensus om at vi i mindre grad skiller mellom rom og direktelyd under Schroeder, hvilket vil si at jobben for EQ blir mindre kompleks under Schroeder (nå er det bare én ukjent, den samlede lyden). Dette bekreftes ved at de romkorreksjonssystemer som primært fokuserer under Schroeder og er mer forsiktige oppover oppleves å fungere best.
Hodetelefoner simulerer rombidrag, da, i alle fall veldig mange av demMye musikk er tilpasset hodetelefoner og bilradio, to arenaer med null rombidrag.
Venter du på frivillige?Noen må snart argumentere for at det er mer nøytralt å fikle med høyttalerens nøytrale anekoiske respons enn det er å bare la den være i fred hvis denne debatten skal ha noe verdi.
Ingen av de tingene du beskriver over her problematisk på samme måte, da det er bakoverkompatibelt.Du skrev:
«Toole ser det som urealistisk fordi det er urealistisk, så hele diskusjonen er hypotetisk».
Toole har jobbet hele livet med å misjonere for flate høyttalere, og begynte i Harman for å selge slike høyttalere.
Er det ikke rart at han ønsker å stoppe ved høyttalerne og ikke diskutere mastringene hvis det må til for å fjerne circle of confusion?
Apple byttet ut hele katalogen til lossless i løpet av måneder i 2022. MQA fikk til omtrent det samme hos TIDAL. Teknisk sett byr ikke en lydstandsrd på problemer; det står på andre ting.
Alle hører at gamle opptak (før 1940?) er tonalt ubalanserte. De har fått et tidsstempel på seg. Det samme gjelder mange av dagens innspillinger hvor lydentusiastene tviholder på lydbildet fra etterkrigstiden.
Sånn sett byr avspilling på mye variasjon i tonal balanse. Jeg lever godt med det selv, men registrerer at mange løser problemet med å lesse på med bass, både 5, 10 og 15 dB over nøytral.
Det kan være greit med en liten klargjøring her - hva man kan gjøre med DSP og hvor mange "ukjente" det er.Hva RoomPerfect og Trinnov gjør, vet jeg ikke i detalj, men de skal løse et rom-EQ-problem med to ukjente; de kjenner verken høyttalers anekoiske respons eller rommet. Jeg tror f.eks. Trinnov gjør en god jobb, men litt presisjon går nok tapt når en algoritme skal løse en likning med to ukjente.
Her skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener. Rommet har da mange bidrag utover Schroeder, som refleksjoner og demping langt oppi diskanten. Denne "flate linja" må også defineres grundigere – er det en flat linje i lytteposisjon? Hva med 10 cm unna lytteposisjon, hvor forskjellen kan være ±20 dB langt nedi bassen?Å behandle rombidraget - som er forskjellen mellom høyttalers romrespons og en flat linje (for en anekoisk flat høyttaler) - betyr ikke at man forventer at lyden blir den samme i alle rom. Det er kun den tonale balansen under og ved Schroeder som behandles (uten å begi seg inn på kontroversiell signalbehandling).
Jeg vet ikke hvorfor du trekker frem "en enkel måling i rommet", for ingen av de fremgangsmåtene jeg beskrev tar utgangspunkt i en enkel måling.Du kan få en indikasjon på rombidraget gjennom en enkel måling i rommet, men indikasjonen vil være usikker.
Her kommer spørsmålet om spesifisitet inn. Hvor høy grad av sikkerhet trenger vi? Trenger vi Klippel-aktige resultater på høyttalerens kvaliteter, eller holder det å identifisere trender i rombidraget? Og hva er det vi skal bruke kunnskapen til, egentlig? Er det kun forvirringens sirkel vi skal løse, eller skal vi lage god lyd?Det er bare viten om høyttalerens anekoiske respons som med høy grad av sikkerhet lar deg beregne rombidraget.
Hvorfor skulle vi gjøre det? Vil det låte bedre?Hvis du har et system som først fjerner rombidraget (i praksis så å si kun topper i frekvensresponsen), så har du et godt utgangspunkt for å legge på den tonale balansen eller filteret du ønsker etterpå, for å eksempelvis simulere hvordan den tonale balansen blir i ulike rom(profiler). Husk at rom kan ses på som et filter.
Først har du argumentert for at flat er helt feil og brukt selvrefererende undersøkelser som bevis for at heving er riktig.Toole ser det som urealistisk fordi det er urealistisk, så hele diskusjonen er hypotetisk.
Men heving ER riktig gitt den virkeligheten vi lever i og hvordan dagens innspillingskjeder fungerer.
Denne tråden handlet vel opprinnelig mest om bassen. Og det er vel noenlunde konsensus om at vi i mindre grad skiller mellom rom og direktelyd under Schroeder, hvilket vil si at jobben for EQ blir mindre kompleks under Schroeder (nå er det bare én ukjent, den samlede lyden). Dette bekreftes ved at de romkorreksjonssystemer som primært fokuserer under Schroeder og er mer forsiktige oppover oppleves å fungere best.
I denne sammenheng er lyden som tas opp (f.eks. i konserthallen) å anse som helt flat. Nedenfor er transferfunksjonen for frekvensrespons i en av Morten Lindbergs mikrofoner.Både frekvensresponsen i konserthaller og til en rekke instrumenter er enda mørkere (har mer fall fra bass til diskant) enn B&K og Harman kurven til opplysning.
Jeg har hele tiden argumentert konsekvent for at flat anekoisk er riktig, noe som gir naturlig heving i rommet. Det er dette som fungerer med det kildematerialet som er tilgjengelig p.t. Fra det perspektivet er det "riktig". Du foreslår en annen løsning som også vil fungere gitt en haug med forutsetninger jeg fortsatt ikke forstår helt hverken hva løser eller hvordan vi skal få til i praksis.Først har du argumentert for at flat er helt feil og brukt selvrefererende undersøkelser som bevis for at heving er riktig.
Så kommer manges helt, Floyd Toole, og sier at flat «will not be noticed» under de forutsetninger jeg har påpekt hele tiden. Nå som flat ikke lenger er feil, er det «urealistisk». Aner jeg en «glidning» i flathetsspørsmålet?
Hvis du ønsker best mulig lyd fra et tilfeldig album, må både studio og forbruker ha flat lyd i rommet. Det som må til for å få flat lyd ut fra studioene, er endring i vaner. De må begynne å bruke standardene for lyd, standarder som har eksistert siden 1970-tallet. Resten vil hensyntas i programvare og smarte enheter. Nå spilles nesten all musikk gjennom programvare, ofte i høyttalere med innebygd mikrofon, og selv vinyl går gjerne gjennom en dsp-prosess. Apple har innført lossless og spatial, Tidal har gjort om katalogen til MQA, og strømmetjeneste tilbyr Atmos. Verden endrer seg, så jeg ser ikke på det som helt urealistisk at den går mer i retning flat. Eksempel: Har du forsøkt å lytte til Billie Eilish med flat innstilling? Låter det tynt?
En flat transferfunksjon og idéen om nøytral lyd har gått igjen i litteratur om lyd i 100 år. Også Toole innrømmer at «flat» fra A til Å ville fjernet circle of confusion. Så dette er ikke noe jeg har funnet på selv eller suger ut av eget bryst. Diskusjonen er et forsøk på å få mer bevissthet rundt bruk og misbruk av bass i reproduksjonen.@svart-hvitt : mener du at det du argumenterer for i denne tråden er vitenskapelig bevist eller anser du det kun som din egen tolkning av forskningsresultater?
Gjør de egentlig det? Investerer de ikke i å få lav gjenklang og JEVN respons? Det er jo ikke vanskelig eller dyrt å lage flat respons (klangbalanse), det er vanskelig å lage jevn respons med lite romklang.Reflekter over følgende: Hvorfor tror du studioer bruker millioner av kroner på å oppnå så flat lyd som mulig i studioet, helt ned til 20Hz og lavere?
Toole snakker ikke bare om anekoisk flate høyttalere, men om anekoisk flate høyttalere som er EQet for flat respons i produksjonen. Han snakker om flat fra A til Å, som jeg kaller det; som fra anekoisk input til anekoisk output, jf. figuren nedenfor. Med samme forutsetninger som jeg har beskrevet hele veien, kommer Floyd til samme konklusjon om at lyden blir omtrent den samme («will not be noticed») i rommet hvor lydmaterialet avspilles.Jeg har hele tiden argumentert konsekvent for at flat anekoisk er riktig, noe som gir naturlig heving i rommet. Det er dette som fungerer med det kildematerialet som er tilgjengelig p.t. Fra det perspektivet er det "riktig". Du foreslår en annen løsning som også vil fungere gitt en haug med forutsetninger jeg fortsatt ikke forstår helt hverken hva løser eller hvordan vi skal få til i praksis.
Så jeg har ment det samme hele tiden (ikke at det er noe galt i å endre mening). Vi må skille mellom flat anekoisk og flat i rommet hvis vi skal klare å holde styr på diskusjonen.
Hva gjelder flatt i rommet er det feil gitt dagens kildemateriale, og jeg tror det er urealistisk å endre dette. Dermed er det både feil og urealistisk, p.t.
Det blir jo stadig mer bass på platene, så det betyr vel i teorien at vi trenger stadig mindre løft da, så fortsetter det slik så er vi kanskje der du vil være om noen tiår. Men det vil jo dessverre si at de gamle platene som låter tynt allerede i dag vil låte enda tynnere. Men de kan kanskje remastres (igjen).
Fra mastringstekniker Zino Mikoreys hjemmeside:Gjør de egentlig det? Investerer de ikke i å få lav gjenklang og JEVN respons? Det er jo ikke vanskelig eller dyrt å lage flat respons (klangbalanse), det er vanskelig å lage jevn respons med lite romklang.
Seriøst - skjønte du ikke poenget her. Jo høyere frekvens, jo mer tap har man i luften. Så jo lengre vekk fra scenen du beveger deg - jo mørkere blir klangbalansen. Om man plasserer mikrofonene rett ved instrumentet så har lyden som fanges opp mye mer diskant enn det som høres ut i salen.I denne sammenheng er lyden som tas opp (f.eks. i konserthallen) å anse som helt flat. Nedenfor er transferfunksjonen for frekvensrespons i en av Morten Lindbergs mikrofoner.
Jeg tror du har misforstått et vesentlig poeng her. Du skriver som om flat romkurve i studio gir «5-6dB lavere i bassen enn tidligere», som vil «låte totalt høgg på alle anlegg som ikke har EQ/DSP».Ingen av de tingene du beskriver over her problematisk på samme måte, da det er bakoverkompatibelt.
Det er ikke det skiftet vi diskuterer her. Så jeg er nysgjerrig på hvordan du har tenkt å tilnærme deg dette praktisk. Hvis man begynner å slippe plater som er mastret "flatt", som i 5-6dB lavere i bassen enn tidligere, så vil det låte totalt høgg på alle anlegg som ikke har EQ/DSP (dvs f.eks alle her inne med tradisjonelle 2-kanals stereoanlegg), og selv de som har EQ/DSP må aktivt tune om anlegget sitt annerledes for å høre på disse nye platene kontra de millioner av plater som allerede er sluppet. Hvordan ser du for deg denne overgangen?
Jo, jeg skjønner selvsagt hva som menes her, og derfor bruker lydfolk mikrofonplassering som EQ. Da har lydmannen allerede tenkt på den tonale balansen - og følelse av bl.a. presens eller nærhet - som han ønsker å formidle til forbruker.Seriøst - skjønte du ikke poenget her. Jo høyere frekvens, jo mer tap har man i luften. Så jo lengre vekk fra scenen du beveger deg - jo mørkere blir klangbalansen. Om man plasserer mikrofonene rett ved instrumentet så har lyden som fanges opp mye mer diskant enn det som høres ut i salen.
Og frekvensresponsen til mikrofonen har selvsagt ingen ting med dette å gjøre.
He he, det var jo ikke svar på det jeg lurte påEn flat transferfunksjon og idéen om nøytral lyd har gått igjen i litteratur om lyd i 100 år. Også Toole innrømmer at «flat» fra A til Å ville fjernet circle of confusion. Så dette er ikke noe jeg har funnet på selv eller suger ut av eget bryst. Diskusjonen er et forsøk på å få mer bevissthet rundt bruk og misbruk av bass i reproduksjonen.
Reflekter over følgende: Hvorfor tror du studioer bruker millioner av kroner på å oppnå så flat lyd som mulig i studioet, helt ned til 20Hz og lavere?
Hm, ja det har du vel rett i. Men da blir det jo fortsatt feil, bare andre veien.Jeg tror du har misforstått et vesentlig poeng her. Du skriver som om flat romkurve i studio gir «5-6dB lavere i bassen enn tidligere», som vil «låte totalt høgg på alle anlegg som ikke har EQ/DSP».
Hvis lyden mastres i et flatt studio, vil lyden ut til forbruker ha MER BASS - og ikke mindre - enn tidligere (når man mastret med en bassheving i romkurven). Flatt i studio betyr altså mer bass ut til forbruker enn før.
Jeg tror mange i bassklubben på HFS ville vært fornøyd med et slik utfall
1) Hvis all lyd er mastret flatt, vil den tonale balansen overleveres (mer eller mindre) intakt i et annet hvor høyttalerne spiller flatt i rommet. Hvis høyttalerne i reproduksjonsrommet er anekoisk flate, men får det vanlige rombidraget, vil det bli mer bass i reproduksjonen enn i mastringen.Fascinerende hvor vanskelig det er å forstå hva poenget ditt egentlig er, @svart-hvitt, for ikke å snakke om hva du er enig og uenig i.
Vil du at:
- all lyd i prinsippet burde vært mastret "flatt", altså at det var lik energi på alle frekvenser (hvit støy-type) og reprodusert "flatt" (hvit støy-type)?
- lyd i lytterom i prinsippet burde høres ut som lyd utendørs?
- forvirringssirkelen brytes?
- det skal låte bra?
Hvis jeg kan få et enkelt "ja" eller "nei" på hver av disse tror jeg at jeg kanskje klarer å henge med såpass at jeg kan være med videre i diskusjonen.
Det blir fortsatt feil ut fra nøytralitetskriteriet hvis mastringen er flat, mens reproduksjonen skjer med bassheving.Hm, ja det har du vel rett i. Men da blir det jo fortsatt feil, bare andre veien.
Tar du ikke et par snarveier nå? Hva slags enkle hjelpemidler?De som er ute etter en helt nøytral reproduksjon vet gjerne hva nøytralitet innebærer, og da kan de med enkle hjelpemidler i dag legge på et romfilter som gjør lyden nøytral og balansert (dvs. flat romkurve).
Kommer snart til et sted nær degTar du ikke et par snarveier nå? Hva slags enkle hjelpemidler?
Spørsmålet var «Vil du at all lyd i prinsippet burde vært mastret "flatt", altså at det var lik energi på alle frekvenser (hvit støy-type) og reprodusert "flatt" (hvit støy-type)»? – og jeg tror svaret ditt er: "Ja, all lyd bør mastres flatt, altså hvit støy-kalibrert i lytteposisjon for lydtekniker". Det at det blir mer bass i reproduksjonen om reproduksjonen foregår i et rom med mer klang, er jo trivielt og oppklarer ingenting som helst.1) Hvis all lyd er mastret flatt, vil den tonale balansen overleveres (mer eller mindre) intakt i et annet hvor høyttalerne spiller flatt i rommet. Hvis høyttalerne i reproduksjonsrommet er anekoisk flate, men får det vanlige rombidraget, vil det bli mer bass i reproduksjonen enn i mastringen.
Ja, men spørsmålet var om du ønsker å bryte den. Er det dét som er prosjektet ditt? Er det dét du ønsker å oppnå med denne "flate" tilnærmingen din?2) Forvirringssirkelen brytes med flat kurve fra A til Å, jf. Toole som skrev at «[flat kurve] will not be noticed if recordings were made and broadcasts originate using monitors equalized in this manner (the circle of confusion is eliminated)».
Spørsmålet var om du vil at det skal låte bra. Det er ingen grunn til å oppheve det nøytrale til noe ideal dersom det ikke har en eller annen verdi. Hvilken annen verdi det skulle ha utover at "nøytralt låter bra" vet jeg ikke hva er, så da blir jeg nysgjerrig på om du vil ha det nøytralt fordi det låter bra eller en annen grunn. Nå tolker jeg det sånn at du ikke er interessert i at det skal låte bra, fordi "smaken er uransakelig". Hvorfor er det da viktig å ha det nøytralt?3) Når den tonale balansen i reproduksjonsrommet er den samme som i studio, blir reproduksjonen mer nøytral. Da låter det mer nøytralt. Om det låter «bra», avhenger av ens vurderingskriterium; smaken er uransakelig…
Glemte å svare på det ene spørsmålet om «lyd i lytterom i prinsippet burde høres ut som lyd utendørs?»Fascinasjonen fortsetter! Jeg hadde fire ja/nei-spørsmål, og du svarer på tre åpne spørsmål
Spørsmålet var «Vil du at all lyd i prinsippet burde vært mastret "flatt", altså at det var lik energi på alle frekvenser (hvit støy-type) og reprodusert "flatt" (hvit støy-type)»? – og jeg tror svaret ditt er: "Ja, all lyd bør mastres flatt, altså hvit støy-kalibrert i lytteposisjon for lydtekniker". Det at det blir mer bass i reproduksjonen om reproduksjonen foregår i et rom med mer klang, er jo trivielt og oppklarer ingenting som helst.
Spørsmålet er altså om alle anlegg i alle rom burde ha lik energi på alle frekvenser, som hvit støy. Mener du det? (Ja/nei-spørsmål)
Ja, men spørsmålet var om du ønsker å bryte den. Er det dét som er prosjektet ditt? Er det dét du ønsker å oppnå med denne "flate" tilnærmingen din?
Spørsmålet var om du vil at det skal låte bra. Det er ingen grunn til å oppheve det nøytrale til noe ideal dersom det ikke har en eller annen verdi. Hvilken annen verdi det skulle ha utover at "nøytralt låter bra" vet jeg ikke hva er, så da blir jeg nysgjerrig på om du vil ha det nøytralt fordi det låter bra eller en annen grunn. Nå tolker jeg det sånn at du ikke er interessert i at det skal låte bra, fordi "smaken er uransakelig". Hvorfor er det da viktig å ha det nøytralt?
Ja den avslører mer en de fleste ørene her inneEn mikrofon oppfører seg stadig vekk annerledes enn et hode med to ører.
Mikorey har som nevnt helt flat lyd i rommet ned til 17Hz, med en RT ned dit på 0,071 sekunder, ifølge egen nettside.