Mitt inntrykk er at det er både positive og negative ting som kommer fram sammenlignet med krisen vi står i. En så kortfattet oversikt som artikkelen tar opp vil nødvendigvis mangle nyanser, men det er veldig interessant å se hvordan krisen utspiller seg i sanntid, i lys av nøkkelbegivenheter som leder opp til dagens situasjon.
Jeg leser artikkelen som statsvitenskap, der forfatterne tolker strategiene og intensjonene bak handlingene, mens historien om tiden etter jernteppets fall er det nok for tidlig å skrive nå. Historien vil i større grad felle moralske dommer, som kjent skrives den jo av seierherrene.
Det positive, hvis jeg forstår forfatterne rett, er at de mener Putin står for et ideologisk konfliktbilde mellom Øst og Vest, der direkte materiell krig eller konflikter er uaktuelt, og samarbeid utelukket på grunn av forskjeller i verdensanskuelser.
Konfliktene utspiller seg heller som operasjoner i mindre skala, f.eks. intervensjoner (les: krigføring) i Libya eller Syria. Putin mener at stormaktene har rett til å hevde interessene sine i strategisk viktige områder, i hvert fall tolker han USA og NATOs oppførsel på den måten. Han frykter ikke direkte krigføring med de, men vil heller ikke ha tette kulturelle bånd med Vesten.
Kanskje Merkels kommentar om at Putin lever i en fantasiverden, kan forståes ut fra dette verdensbildet, som tydelig bryter med globaliseringens hegemoni og ideen om Historiens slutt som ble proklamert etter Berlinmurens fall. Putin vil isolere Russland, knytte tette bånd med tidligere Sovjetstater, men samtidig cashe inn på olje og gasseksport.
Så handler det om russisk stolthet og mindreverdighetskomlekser, total feilberegning av spesialoperasjonen som ble en fullskalainvasjon, om frykt for interne kriser og fargerike revolusjoner? For mye ensretting i ideer og manglende fornyelse i Kreml som svekker dømmekraft og beslutninger?
www.vg.no
