Tiltrekningskraft gjennom posisjon og innflytelse er ikke det samme som uønsket seksuell oppmerksomhet.
Veldig enig!
Sak 1 med Enoksen er av en slik karakter og er opplagt en metoo-sak (men ikke alvorlig nok til at han måtte trekke seg)
Sak 2 er ikke like opplagt en metoo-sak. Hun oppsøkte ham og trivdes i hans selskap (i den grad at de holdte kontakten over tid). Han hadde ikke makt over henne organisatorisk.
Flere metoo saker handler like mye om unge jenter som blir skuffet når de blir dumpet, enn om uønsket seksuell oppmerksomhet. Da kan flere ufortjent få et stempel på seg å bli cancelled ut fra et moralske syn, uten hjemmel i lovverket. Det er skummelt. Da får vi en alternativ domstol bestående av type Martine Aurdal og Marie Simonsen, som dømmer på sitt eget moralske kompass og politiske ideologi.
Det er dette «moralske kompasset» som gjør sak-2 til Enoksen til et problem. Det har ingen hjemmel i norsk lov, men er dyneløfting inn i folks private liv. Det er en skuffet jente ja, men har fint lite med hans evner som statsråd å gjøre. Å ikke gi innsikt i private forhold er ikke det samme som å lyve til Støre.