Er det noe Putin har fått til, så er det å få hele den vestlige verden mot seg.
Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?
- Trådstarter TT.
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Som det heter på amerikansk: a good loser is still a loser!
- Ble medlem
- 13.05.2006
- Innlegg
- 2.393
- Antall liker
- 1.911
Kanskje det er så enkelt som at ukrainerne ikke er interessert i å bli rævpult av Putin?
Hvordan mener du Russland skal vinne dette egentlig?
Og om du enda ikke skulle ha fått med deg hva russerne driver med der de har "vunnet" anbefaler jeg deg å åpne øynene. Ukraina er fullstendig avhengig av å få sendt faenskapet hjem, så noen med kapital kan hjelpe dem å få bygd opp igjen det russerne har ødelagt. Putin har hverken råd eller interesse av å gjøre det. Okkuperte områder der kommer til å forbli en svart sump på linje med de verste områdene i Russland så lenge det er russere der.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.673
- Antall liker
- 14.286
Ca 30 millioner russere er ikke koblet til kloakk.
Om de ser statlig TV så er de godt kobla til.
Kan man kanskje komme med et forslag om at han har vunnet sølvmedalje der nede?
But to my way of thinking, the silver is the closest thing you can get to the gold medal and still lose. You are the world’s best…loser.
- Lanny R. Bassham
Britisk:
Sier som de tre R - er; hvor lenge skal de tape krigen?
Tro og håp, eventuelt ideologi vinner ikke krig.
Krigen har vart et par måneder, og er på ingen måte preget av stillstand. Men kom gjerne med en ny prediksjon. Hvor lang blir krigen, og hva blir utfallet?
"Stort sett" er vel det operative her, men allikevel mer dekkende enn diskusjonen tilbake i 2014- hvor det sannelig var mye rart som ble brakt til torgs av ganske mange.
Vel - jeg er ikke enig i din forklaring om at angrepet mot Kiev bare var en planlagt avledningsmanøver som gikk helt etter planen. Så kan sikkert du og RRR finne ut hvor lang tid det gikk fra russerne rykket inn mot Kiev til de var trakk seg helt ut igjen.
Det var fase 1 - som russerne tapte som klovner.
Nå er det fase 2 - "det massive angrepet mot Donbas". Det har vel pågått en drøy uke. Russerne gjør så lite fremskritt at det vanskelig å se det om man ikke bruker orienteringskart. Ukrainerne styrker seg hver dag, russerne taper en BTG hver dag. Det er noen dager siden det ble meldt at Ukrainerne hadde flere stridsvogner på bakken enn russerne - nå får de 200 til fra Polen - og det tidligere nevnte vestlige artilleriet. Også ryker det vel snart en russisk general igjen - har vel gått 5-6 dager sisden sist..
Jeg er forrsåvidt null interessert i hva du tror vinner en krig, men av det du nevner - så er vel alle overrasket over kampviljen til Ukrania (Det er vel Tro og håp som du nevner) og når det gjelder idelologi - så er det Ukrainas ideologi som gjør at vi støtter Ukrania og ikke Russland. Så spør du meg så er Tro, Håp og Ideologi helt avgjørende i krig. Hva mener du er viktig - korpsmusikk? Materiell på bakken kan det jo ikke være - siden du har hovert over de som teller.
Ikke vær vemmelig mot fyren...!
vi har snakket om brutaliteten til russerne, og vi har snakket om naturtilstanden hos hobbes. og her er en fortelling om tilstanden i de russiske områder som leverer kanonføden. (lang, men lesverdig)
Russische Soldaten: Ihre Brutalität hat Ursprünge in der Jugend
Viele russische Soldaten, die in der Ukraine kämpfen, kommen aus abgehängten Regionen ihres Landes. Brutalität ist für viele eine alltägliche Kommunikationsform, die sie seit ihrer Jugend eingeübt haben. Ein Gastbeitrag.
www.faz.net
Mange russiske soldater som kjemper i Ukraina kommer fra regioner i landet deres som har blitt etterlatt. For mange er brutalitet en hverdagslig form for kommunikasjon som de har praktisert siden de var små. Et gjesteinnlegg.
Verden er sjokkert over brutaliteten til de russiske soldatene, den spør seg selv: Hvor kommer så mye dyr i mennesker fra, så mye sinne, så mye hat? Hvem er disse soldatene som vi sjelden ser, men som vi leser mye om. De kom ikke til Ukraina fra Moskva, St. Petersburg eller Novosibirsk – de kom for det meste fra utsatte regioner i Fjernøsten eller sentrale Russland. Fra områder som er mildt sagt lite innbydende.
Jeg kan godt forestille meg livet til disse soldatene før de kom til Ukraina. Jeg bodde på øya Sakhalin i 33 år, hvorfra også vernepliktige ble sendt til Ukraina. Vold som kommunikasjonsform var utbredt på 1990-tallet. Samfunnet ble plutselig utarmet, over natten delt inn i lag som kun skilte seg i eiendom, inkludert arbeid, normal hverdagsmisunnelse ble erstattet av sosial misunnelse. Da foreldrene mine kjøpte sin første japanske bil – før det måtte alle støtte den sovjetiske bilindustrien – ble den brent foran huset vårt. Bare så vi ikke begynner å leve godt.
Forretningssfærer ble delt med makt
Volden endret kommunikasjonsspråket, media. Ordforrådet av uanstendigheter rant fra rennesteinen og inn i avisspaltene. TV og radio var full av vold. Det ble en vane, normen. En del av øybefolkningen drepte hverandre, delte innflytelsessfærene i den nyopprettede "virksomheten", for på Sakhalin er det mye å dele: kull, gass, olje, fisk. Andre drepte hverandre fordi de ikke hadde fått betalt på flere år, noen drept for moro skyld, for kjærligheten til vold. Industrien på øya kollapset, folk drakk. De drakk definitivt mer enn de spiste.
Alle drakk vodka, og narkotika var en fin aktivitet etter skoletid for barna. Da jeg var tretten år fikk jeg en fyrstikkeske med chimka (hash og hasj blandet med aceton) som vi røykte sammen med vennene til min eldre bror. En fyr som jobbet i militsen etter hæren kom på besøk til oss nå og da, alltid i skuddsikker vest med en Kalashnikov og en Makarov. En dag rettet han spøkefullt en pistol mot meg, broren min slo ham i armen, pistolen gikk av. Det var et hull i gulvet ved siden av stuevinduet to centimeter fra foten min. Alle var bekymret for at han måtte skrive en rapport på patronen, ingen brydde seg om gulvet. Vi flyttet TV-stativet og hullet var ikke lenger synlig.
Voldelig død var vanlig
Jeg var seksten, høsten var fortsatt varm, jeg kom hjem fra skolen. Bluse, skjørt, sko, ryggsekk. Det var en gruppe menn som sto foran døren, fem-seks, og drakk øl. Alle var i tjueårene. En av dem bodde i et hus like ved, hadde kone og to små barn. Hvis jeg ville gå inn i huset, måtte jeg gå gjennom gruppen. De ville ikke slippe meg gjennom, plystret, ropte, sa noe. Hendene hennes var overalt: under skjørtet mitt, under blusen min. . . Gruppen hadde lukket seg rundt meg. Å løpe tilbake var umulig, på en eller annen måte presset jeg meg gjennom og løp til tredje etasje med fotspor og stemmer bak meg.
Jeg klarte å låse opp og låse døren. Jeg vet ikke hvorfor, jeg gikk til pianoet og spilte noe usammenhengende lenge. Denne gangen endte det bra. Det endte ofte dårlig. I lang tid passet jeg en jente fra en internatskole som var blitt voldtatt av faren sin. Jenta fikk fjernet livmoren i en alder av åtte år på grunn av indre skader. Mange barn på barnehjem og internat hadde hatt slike opplevelser. Jeg kan ikke huske at noen psykologer eller spesialpedagoger jobbet med dem.
Voldelig død var vanlig. Jeg så tilfeldigvis ut av vinduet da en ung mann falt fra fjerde etasje. Da jeg gikk ut lå han fortsatt under vinduet, halsen hans merkelig vridd, en sølepytt dannet seg rundt hodet hans. Naboen som bodde over oss ble stadig slått av mannen sin. Politiet kom aldri da vi ringte dem. En gang han stakk henne med en kniv, løp hun ned trappene i sin blodige nattkjole til hun kollapset. Ambulansen var forsinket. Hun blødde i hjel. Og vi snakket om at vi måtte stå opp veldig tidlig i morgen og ikke få nok søvn igjen. Det var rutine. Ingen frykt, ingen nysgjerrighet, ingen bekymring, bare vag synd og mye hjelpeløshet.
Krig gir noen en inntektskilde
Død, vold og hjelpeløshet var alltid med oss. I en slik situasjon kjemper folk for seg selv og barna sine – ikke for staten, men med staten, med politiet, legevesenet, lærerne, de fulle naboene, bandittene. Det er umulig å forlate regioner som de i Fjernøsten. For å komme deg ut derfra trenger du penger, og det er ingen steder å tjene det; det er også umulig å bo fordi det ikke er arbeid. Å gå i krig kan virke som den beste utveien, siden krig gir sjansen til å tjene noe. Og mange visste før krigen hvordan man skulle rane, drepe, voldta. Det var ikke noe annet å lære.
Dette marerittet som jeg ble kjent med tok aldri slutt. Vinduene i trappeoppgangen vår ble stadig knust og rekkverkene revet ut. Døren vår ble ofte banket på i løpet av natten. Det var en solid metalldør, kanskje det var derfor den var så populær. På den tiden hadde jeg allerede barn. De var redde for mørket og for høye lyder. Vi sov alltid med lys og lett musikk. Om morgenen var trappene ofte strødd med knust glass og innsmurt med blod. Kanskje er det fortsatt slik nå. Og slik vil det fortsatt være om et år og ti år, med mindre det ved en tilfeldighet dukker opp en regjering som tar seg av de sosioøkonomiske problemene og til slutt løser dem på en eller annen måte. Men hvor skal en slik regjering komme fra, hvordan skal den velges?
De som er i helvete søker trøst i kulturen
Når folk snakker om at russisk kultur produserer jævler som dreper og voldtar barn og kvinner, som brenner, stjeler og torturerer, så vet jeg ikke om det var kultur. Er det mulig å avle helvete ut av en kultur? Kan vi kalle "kultur" det som forårsaket volden i denne krigen i Ukraina? Det er ikke usannsynlig at naboene mine leste Dostojevskij før et fylleslagsmål og deretter kastet seg over hverandre med rekkverket avbrutt og ropte: "Er jeg en skjelvende skapning, eller har jeg rett?" Men jeg tviler på at de leser noe annet enn graffiti på veggene.
Jeg var veldig heldig at vi hadde et godt bibliotek hjemme. Hun var min største trøst. Det vakreste jeg så der var reproduksjonene av Gustave Dorés etsninger av Dantes «Den guddommelige komedie». De ble trykket på forsiden av lokalavisen. Jeg klippet dem ut og samlet dem i en notatbok. Det var også en kopi av Vasily Vereshchagins hodeskallepyramide "Apotheosis of War" klippet ut av et magasin og en tegning av en cellestruktur fra en biologibok. I dag virker alt symbolsk for meg. En mann trenger noe å trøste seg med i helvete.
Da jeg var syv år gammel ba jeg om å bli døpt. Da jeg var elleve rev jeg opp bønneboken fordi Gud ikke hadde besvart noen av mine bønner. Vold som grunnlag for samfunnet. Fysisk, seksuell, kommunikativ. De stores vold mot de små, de sterkes mot de svake. Om natten hørte jeg barn og kvinner skrike, jeg hørte dunk, fallende møbler, knuse glass.
Hvor kommer de russiske soldatene som begår grusomheter i Ukraina fra? De kommer fra et samfunn der vold er normen og empati forårsaker nesten fysisk smerte. Hvor hvis du ikke er en voldtektsmann så er du et offer. Denne volden kommer fra elendighet, misunnelse og hat, fra sammenbruddet av industri og økonomi, fra mangel på sosiale institusjoner og fungerende demokrati. Fra en tid med begynnelse, som ikke var en ny begynnelse, men fra det forfalte statsorganet til "Union of Soviet Socialist Republics" slo frihetens hovedstad og korrupsjonens hovedstad uten å skille de to fra hverandre. Volden kommer fra en tid da babyer kunne kjøpes billig på det svarte markedet, da alkoholiserte mødre solgte en nyfødt til tiggere for en flaske vodka. Disse babyene døde raskt, men det var enkelt å kjøpe en ny.
Datidens milits visste dette og fikk sin del av virksomheten. I dag har selvfølgelig alt dette fått en annen dimensjon, tiggerne med babyene har forsvunnet. Banditter gikk til politiet, politiet ble banditter, og de ble alle forretningsmenn, politikere og parlamentsmedlemmer. Når vi husker hva som ble gjort mot demonstranter i Hviterussland i 2020 og i Russland de siste femten årene, er det ikke flere spørsmål om brutalitet. Kvinner og menn ble ikke bare torturert, de ble voldtatt på politistasjoner, i fengselsbiler og i fengsler. Og ingen ble straffet for det.
Det tynne laget av tenkere vokser
Et samfunn lemlestet av sovjetiske utvelgelsesprosesser og marginalisert på 1990-tallet befinner seg i det store sorte hullet i Putins samtidige Russland, hvor simuleringen av alt – demokrati, lov, administrasjon, økonomi, sosiale institusjoner og staten selv – har blitt prinsippet om administrasjon. Noen ganger virker det som om et tynt lag av tenkere, analytikere og aktivister har dannet seg gjennom ren uaktsomhet fra myndighetenes side og en pinlig tilfeldighet, til tross for alle odds. Ikke alle begynte å drikke, slå, slakte, noen begynte å lese tidligere forbudt litteratur, reflektere over fortiden og til og med tenke på fremtiden. Ikke rart den russiske regjeringen legger skylden på den overdrevne friheten på 1990-tallet, da landet falt forsvarsløst i hendene på Vesten. Men alle feil ble løst, friheten ble til slutt undertrykt, og trodde at folk ble drevet ut av landet, isolert i fengsler, skremt. Noen prøver fortsatt å åpne munnen, men mengden vil ikke tilgi dem.
Myndighetene opprettet nylig en robot for å motta oppsigelser. Hvem som helst kan rapportere en persons for- og etternavn, anklage dem for å baktale den russiske hæren, og legge ved et skjermbilde som bevis. All informasjon videresendes direkte til den nasjonale tilsynsmyndigheten Roskomnadzor. Nå, bemerkelsesverdig nok, har dette initiativet vendt seg mot myndighetene selv. Mange "informatorer" sendte pelmeni-oppskrifter, feriebilder, videoer av kattunger og dinosaurer, og en hel bølge av politiske memer fra falske adresser. Dette overveldet myndighetenes bot og gjorde den nesten ubrukelig. Så mye for håp, som før det dør tar form av satire. Men er det mulig å komme rent ut av denne dritten? Er det mulig å vaske nasjonen ren for skiten og blodet? Og etter hvor mange generasjoner vil det vaskede ikke lenger stinke?
Diktatoren klamrer seg til makten
Det er rimelig å si at klassen av de som tenker og analyserer vokser gradvis. Den vokser til tross for innsatsen fra myndighetene og de stort sett demoraliserte massene. Det er disse menneskene som roter ut Augian-stallen. Og nå er spørsmålet, vil de ha makt til å gjøre dette uten vold – vil det i det hele tatt være mulig å gjøre det uten vold?
Bildet av en sammenkrøpet Putin som klamrer seg til skrivebordet mens han snakker til ministeren som er ansvarlig for hans føderasjons korstoger, representerer en diktator som henger på makten utover slutten. Men hva vil skje med Russland hvis noen styrter tronen under Putin? For han vil helt sikkert bli veltet. Dette er hva som skjer i ethvert samfunn bygget på vold: de svake blir slått og de målløse blir trampet ned.
Forfatteren, født i Yuzhno-Sakhalinsk, bor i Berlin. Boken hennes "The Russian Simulacrum" vil snart bli utgitt av Matthes & Seitz.
Snakket med noen russere, klart det er et enormt land, men kan det være så jævelig som beskrevet her? Sikkert noen steder, men så inni granskauen bekmørkt? En emigrant jeg snakket med sa om det russiske samfunnet at folk dør når som helst, og eksemplet hun nevnte var heiskraner som veltet pga manglende sikring.
Edit: takk for lesetips. Den hadde jeg ikke kommet over så lett. Og ref artikkel: takk for bibliotekene!Mon tro hvordan tapstallene er på Ukrainsk side?
De siste dagene har det kommet frem i media om navngitte drepte fremmedkrigere fra USA, Storbritania og Danmark, blant andre.
Det vil si at tapet av ukrainske krigere sikkert er betydelig.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.896
- Antall liker
- 1.178
Noen her er av den oppfatning at Ukraina egentlig vil ha fred nå og avslutte krigen og så underlegge seg Moskva og opphøre som eget land. (såkalt demilitarisering og nøytralitet) etter russisk definisjon.
Men vesten og spesielt USA tvinger Ukraina til å fortsette motstanden ved å sende våpen slik at krigen blir langvarig og mer tragedie for folket. (proxy krig kalles det av noen)
Det jeg ser, er en massiv Ukrainsk, ekte og sterk motstand, og de må selv bestemme hvis og når de vil gi opp. Virker ikke som de er der nå.
Jeg kjenner en 30-åring fra Russland, han bor 3-4 timer fra Moskva i en landsby.
For å gjøre en historie kort; han klarer bare ikke bo i hjemlandet. Men ikke har han arbeids og oppholdstillatelse i vestlige land. Så han lever et nomadeliv med 3 måneder i Eu, tilbake til Russland, noen måneder i ikke-eu land, så tilbake til europa osv. Sånn har det vært de siste 3 årene. Tragisk liv, men Russland er ikke et alternativ for ham.
Lite data som kommer ut om dette, men det er nok helt klart lavere enn russlands.
Putin er enig i at den vestlige verden er mot Russland. Men jeg har aldri hørt en analyse fra ham på hvorfor det er blitt sånn.
Heftig lesing! Problemet er mest at de som ville hatt størst utbytte av historien nok vil nekte for at det er sant!vi har snakket om brutaliteten til russerne, og vi har snakket om naturtilstanden hos hobbes. og her er en fortelling om tilstanden i de russiske områder som leverer kanonføden. (lang, men lesverdig)
Russische Soldaten: Ihre Brutalität hat Ursprünge in der Jugend
Viele russische Soldaten, die in der Ukraine kämpfen, kommen aus abgehängten Regionen ihres Landes. Brutalität ist für viele eine alltägliche Kommunikationsform, die sie seit ihrer Jugend eingeübt haben. Ein Gastbeitrag.
www.faz.net
Mange russiske soldater som kjemper i Ukraina kommer fra regioner i landet deres som har blitt etterlatt. For mange er brutalitet en hverdagslig form for kommunikasjon som de har praktisert siden de var små. Et gjesteinnlegg ............................................................. ...........................................................................................................................................
Forfatteren, født i Yuzhno-Sakhalinsk, bor i Berlin. Boken hennes "The Russian Simulacrum" vil snart bli utgitt av Matthes & Seitz.
Da er det bare å gjenta, gjenta, og gjenta.
Og de vil benekte, benekte, og benekte.
Vi får se når russerne er drevet ut. Slava Ukraini!Og de vil benekte, benekte, og benekte.
Lurer på om denne typen ordre fins fortsatt i russland..
Order No. 227 - Wikipedia
en.wikipedia.org
snedig promoteringssystem.Melding fra Hans-Wilhelm Steinfeld:
"Putin er dømt til å tape informasjonsslaget. Det er ikke en idiot på et galehus som tror på det han sier, mener Hans-Wilhelm Steinfeld."
Og Lavrov er i ferd med å moderere seg:
"Lavrov sier også at Russland ikke anser seg i krig med Nato, og at en slik utvikling vil øke risikoen for atomkrig. Noe som ikke kan tillates, ifølge det russiske statseide nyhetsbyrået RIA.
Videre sier han at Russland ikke truer noen med atomkrig, men at det er noe Vesten snakker om."
Som du sier, et enormt land. Jeg har snakket med mange russere opp gjennom årene og ingen har beskrevet det så mørkt som i artikkelen, men så har heller ingen av dem hatt opphav i Russlands mørke hinterland. Faktisk har jeg kun snakket med en person fra (såvidt) østenfor Ural-fjellene og hun kom fra Yekaterinburg.
Stort sett har de fleste kommet fra store byer i vest, men likevel har jeg hørt veldig, veldig mye om arbeidsløshet, alkoholisme, korrupsjon, kriminalitet, håpløshet, utstrakt vold og seksuell vold mot kvinner, etc, etc.
Vi er misunnelige, må vite. Og moralsk fullstendig forkvaklede.
Systemet er vel ganske likt, ja. Det ser ut til at Kadyrovs tsjetsjenere har jobben med å gå bak frontlinjen og skyte desertører og de som ikke er ivrige nok i angrep. Som belønning har de førstevalg i plyndringen. Ikke alle er like fornøyd med å la tsjetsjenerne grafse til seg vaskemaskiner og TV’er de selv nettopp har stjålet fra sivile.Lurer på om denne typen ordre fins fortsatt i russland..
Order No. 227 - Wikipedia
en.wikipedia.org
snedig promoteringssystem.
Oversikt tap i krigen - så noe etterspurte - ta den for det den er
Casualties of the Russo-Ukrainian War - Wikipedia
en.wikipedia.org
Aufwachsen in Russland: Woher die Brutalität russischer Soldaten kommt
Viele russische Soldaten, die in der Ukraine kämpfen, kommen aus abgehängten Regionen ihres Landes. Brutalität ist für viele eine alltägliche Kommunikationsform, die sie seit ihrer Jugend eingeübt haben. Ein Gastbeitrag.
www.faz.net
Dette e meget deprimerende lesning, mine ord om "det ligger i DNA" e då mye nærmere en man skulle våge å tru.
Dette vil vel de fleste betakke seg for å ha som sine naboer, de må holde seg langt vekke.
Og de som synes at man skal forhandle seg til en løsning, å få denne kulturen/mentaliteten med på kjøpet... galskap
Min tro på at vesten faktisk må ta alle milder i bruk mot dette ble plutselig, dersom eg noen gang skulle ha vært tvilende, veldig mye mer styrket.
Jeg har vært i Samara og Ulyanovsk ved Volga. Det jeg så der var ille nok for meg.
Jævla drittmennesker:
Truer vesten med atomkrig
TRUER VESTEN: I en nylig sending på den russiske statseide TV-kanalen «Rossija 1» truet paneldeltakerne vesten med atomkrig. Video: Rossija 1
www.dagbladet.no
Er det ikke noe kjent med avataren til figuren «Q Magic» her?
Ikke for dem som forlengst har satt ham på ignore. Grenser for hva slags irrsinn man skal utsette seg for.
Er det han som begynner på K? Orker ikke sjekke sjæl, men mener å huske han har en sånn derre "punisher" avatar, som vel betyr at han vil fremstå som tøff elns. Hadde funka bedre om han aldri skrev noe, men...KKhanate
Gjest
Scott Ritter forsøker å belyse hva krigen handler om for Russland. Om noen skulle ønske det perspektivet:Meninger: Et signal som ikke kan misforstås
Å skyte raketter mot Kyiv når FN-sjefen er på besøk er et signal som ikke kan misforstås. I denne krigen viser Vladimir Putin åpen forakt for FNs idealer og institusjoner.
www.vg.no
Er det noen som kan forklare hvorfor Russland ikke (kan) kastes ut av FN / sikkerhetsrådet ?
Og tjenesten til de som "rekrutteres" i de okkuperte områdene ligner nok og mye på straffebataljonene til den gamle mustasjen.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…