Jeg hiver meg på i denne IMO veldig interessante tråden. Dette er mitt fag (jeg er førstelektor i kommunikasjon og er medforfatter av en fagbok om språk i markedskommunikasjon (Markedsspråket, Gyldendal Akademisk 2018)).
Boken tar utgangspunkt i sosialkonstruksjonismen, som enkelt forklart går ut på at ordene vi velger ikke beskriver virkeligheten - de
skaper virkeligheten. Forståelsen av ord og budskap er avhengig av inngåtte sosiale kontrakter innenfor ulike grupper. "Straffe" har forskjellig mening om du er på fotballbanen eller i Høyesterett. Og det noen kaller en krig og et angrep, kaller andre en "militær operasjon".
Og "sjel" har forskjellig betydning om du snakker i bibelgruppen din eller diskuterer musikk med kompisen din. Overført til vår lille hobby, kan vi si at det har utviklet seg et stammespråk, der de fleste som er opptatt av musikk og avspillingsutstyr "skjønner tegninga" når en lydopplevelse beskrives.
Ta for eksempel ordet "musikalsk", som jeg selv stadig vekk bruker. For meg betyr det at anlegget formidler, ja nettopp SJELEN i musikken. Jeg dras inn i musikkstykket på en måte som andre anlegg ikke gjør. Motstykket til ordet musikalsk. Det motsatte er - for meg - "analytisk" lyd.
En anmelder beskrev en gang et slikt anlegg slik: "I hear all the notes, but where is the music?".
Tilbake til sosialkonstruksjonismen; også blant gruppen audiofile finnes det undergrupper, med sine egne sosiale kontrakter og sitt eget språk. De med teknisk kompetanse og innsikt setter pris på presise formuleringer og teknisk/vitenskapelige nyanser. Det forstår jeg godt - selv om jeg befinner meg så langt fra denne gruppen som overhodet mulig.
Jeg kan med hånden på hjertet si at hva som befinner seg under lokket på en hifi-boks interesserer meg null og niks. Men lyden, måten boksen bidrar til å formidle musikken, det fascinerer meg.
Hvordan skal jeg så beskrive opplevelsen av et anlegg, når den tekniske kompetansen er så skral? Jo, ved å bruke metaforer, analogier, similer, som forhåpentligvis blir forstått av de jeg snakker til. Hvis jeg skriver her på Sentralen, tror jeg de fleste forstår hva jeg mener når jeg sier at lyden fra et anlegg er "musikalsk" eller "dynamisk". Snakker jeg med en venn som skal ha et ok alt-i-ett anlegg i stua, vil jeg aldri brukt et slikt uttrykk, fordi det ikke vil gi mening for ham. I stedet for å si at noe låter dynamisk, ville jeg kanskje si at det låter "tøft". Himmelropende upresist og uvitenskapelig, selvfølgelig. Men jeg tror at han ville forstått hva jeg mente.
Et godt norsk uttrykk er at vi "slår av for kjente". Det betyr at vi kobler på et filter når vi hører bestemte personer uttale seg. Slik tror jeg vi audiofile er gode til. Så når vi blir presentert for en veritabel blomsterbukett av superlativer fra noen, så vil vårt kjennskap til den personen, eller den gruppen personen tilhører., koble på filteret og gi utsagnet en mening.
Jeg har med stor glede fulgt skriveriene til Rognlien og mener jeg vet sånn noenlunde hva slags lydbilde han foretrekker. Når jeg leser en anmeldelse av ham, vurderer jeg den på bakgrunn av det. Verre er det ikke - for meg, og jeg tror for ganske mange andre.
Til slutt, en kommunikasjonsprosess er ikke fullført før mottaker har mottatt budskapet på den måten avsender ønsket at det skulle oppfattes.
Kommer vi noensinne til å finne et felles begrepsapparat som forstås av alle. Nei - men vi kan ha det veldig gøy mens vi holder på.
Ønsker dere alle en musikalsk helg!