Bekymringen for Putin øker i Nato-alliansen
USA trekkes stadig tettere inn i krigen i Ukraina. Amerikanerne følger et historisk mønster.
2 minPublisert: 05.05.22 — 04.17Oppdatert: 3 timer siden
President Vladimir Putin mener Vesten er ute etter Russland. (Foto: Alexandr Demyanchuk/Sputnik/AFP)
Vestlige ledere toger til Kyiv for å vise solidaritet med president Volodymyr Zelenskyj og den ukrainske motstandskampen. Sist ute var FNs generalsekretær António Guterres og Demokratenes Nancy Pelosi. Men EU-topper og både USAs forsvars- og utenriksminister har vært der. Det sies at det bare er et tidsspørsmål før president Joe Biden ankommer.
Derimot er det ingen planer for at Natos generalsekretær Jens Stoltenberg reiser til Kyiv. Nato vil for all del ikke bli oppfattet som en part i krigen.
Men balansen er hårfin. For enkeltland i alliansen med USA i spissen involverer seg stadig mer. Biden-administrasjonen finansierer hoveddelen av Ukrainas motstandskamp. Biden har nå bedt Kongressen om å si ja til en militær, økonomisk og humanitær hjelpepakke på 33 milliarder dollar, det dobbelt av den forrige.
Retorikken er blitt skarpere. Under et besøk i Polen i mars sa Biden om Putin, at «denne mannen kan ikke forbli ved makten». Det hvite hus drev brannslukking og presiserte at USA ikke arbeider for en regimeendring. Like fullt sa forsvarsminister Lloyd Austin i Kyiv nylig at «vi vil se Russland svekket i en slik grad at det ikke kan gjøre slike ting som å invadere Ukraina». Austin tror samtidig at Ukraina kan vinne krigen.
President Vladimir Putin har en god stund oppfattet det samme, at Vestens mål har vært å svekke og å demme opp for Russland. I Kremls øyne er Vesten ute etter Russland. Det blir nå bekreftet, ja nesten sagt rett ut fra amerikansk hold.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det gjør også at ting blir mer farlig.
Etter å ha blitt dratt så langt inn i konflikten, blir det vanskelig for Washington å akseptere et ukrainsk nederlag uten at det blir et prestisjetap. Men for Putin er også bare en form for seier godt nok. Ukrainerne på sin side vil ikke forhandle etter overgrepene i Butsja. Det betyr at denne krigen avgjøres på slagmarken.
Walter Russell Mead i Wall Street Journal mener Vestens snuoperasjon minner om hvordan amerikanerne i sin tid endret syn på Korea tidlig på 1950-tallet. Sør-Korea ble oppfattet som utenfor Washingtons forsvarsområde. Men Nord-Koreas invasjon fikk amerikanerne til å innse hvor viktig Korea var.
Før Putins invasjon var Vestens holdning at Ukraina var i en strategisk og økonomisk bakevje. Det var en svak og korrupt stat. I dag ser USA på Ukraina som en sterk demokratisk stat som er kritisk for europeisk stabilitet. Det er denne endringen i europeisk syn som gjør at kompromiss er vanskelig å finne. Det letes ikke lenger etter utganger for Putin for å få slutt på krigen.
Konflikten blir på den måten mer komplisert og farlig. Det øker faren for at krigen eskaleres og utvides. Kreml viser hele tiden til russiske kjernevåpen. Det gjøres for å skremme, men vestlig frykt er at desperasjon skal føre til irrasjonelle beslutninger eller feilvurderinger. På vestlig side vurderes terskelen for russisk bruk av kjernevåpen som høy, men den kan ikke utelukkes.
Så langt har Kreml slått hardt ned på tilløp til protester mot krigen. Men skulle Putin møte økt motstand, ja et opprør på hjemmebane, vil han da eskalere konflikten som en avledningsmanøver? Dette regnes som et mulig og farlig scenario på vestlig side.
Tidligere har president Putin langt på vei nådd sine mål, enten det var i Tsjetsjenia, Moldova, Georgia eller med anneksjonen av Krim og hjelpen til Bashar al-Assad under krigen i Syria – før han feilberegnet stort motstanden ved invasjonen i Ukraina.
På vestlig side erkjennes det at storstilt vestlig hjelp øker risikoen for eskalering. Men krigen handler nå om hvor mye man er villig til å ofre for at en autoritær og aggressiv stat blir stoppet.
Alternativet – at Putin-regimet igjen skulle vinne frem – ville være dårlig nytt for verden. Hvis ikke autoritære stater som invaderer naboland og truer med kjernevåpen, blir stoppet, skapes en farlig presedens. Det er blitt en viktig side ved krigen i Ukraina.