Et grunnleggende moment i Russland vs vesten er forskjeller i tankegang og verdisett. Mens vesten i mye større grad er opptatt av rettferdighet, rettigheter, sannhet, og fair play, er russere i større grad opptatt av å vise styrke, å være respektert og fryktet. Dette blir veldig synlig når f.eks idrettsutøvere uttaler seg om spesialoperasjonen og Putin, og samtidig rakker ned på norske idrettsutøvere, som er sjokkert over at de som har god tilgang på uavhengige norske medier, fortsatt støtter Putin og krigen. Svaret er gjerne at vi er redde for at nå blir Russland stort og mektig igjen. Og vi er redde for at de skal slå oss i idrett, og at vi er hyklerske som bruker astmamedisin, osv. osv. Når de blir avslørt for dopingbruk så er de ikke en gang flaue over det, det viktigste er å vinne, mens for oss er det mer viktig at man vinner på en rettferdig måte. Mens de er redde for å bli avslørt for da vil de bli utesteng, er vi redde for å bli avslørt for doping på grunn av jukset i seg selv, som slett ikke er fair play.
Mens vi er sterkt i mot spesialmilitæroperasjoner på grunn at folk blir utsatt for død, lemlestelser og ydmykelser, ødeleggelser og ruin har ikke de nødvendigvis de samme motforestillingene, for dette er bare resultatet av svakhet. Vi er sterkest så vi kan gjøre dette. Det største problemet for russerne når det kommer til dette er at de ikke har vært så store og mektige som de trodde. At soldatene deres dør er bare en konsekvens av deres egen svakhet, og det er skammelig så de får mest som fortjent, og bare mødrene gidder å gråte for dem (og Larson).
Det som kunne forhindret krigen er at Nato hadde gjort det klart at de ville støttet Ukraina, eller i det minste gjort russerne usikre på om de ville gjøre det. Det er ikke like enkelt å gå løs på noen man vet er sterkere enn seg. At Nato gjorde det klart at de ikke ville støtte Ukraina skyltes at Nato trodde Russland var rettskaffen, og ikke villig til å betale prisen. Men der tok de altså feil.
