Jeg var en tur på Sørlandet tidligere denne uka.
Jeg henta min datters Newfie, Molly som skal feriere hos oss i Blåskogen sammen med søstera Maja ei stund framover. På tur oppover tok vi en avstikker via Oslofjordtunnelen til Ski for å kikke innom
@jorwed_ på HiFi og Vinyl.
Molly foran de monumentale Genesis-høyttalerne.
Siden sist hadde det kommet opp ny himling med akustikkforbedrende egenskaper.
Merkbart, adskillig bedre men det kommer visst større tepper mm, så det blir nok enda bedre lydgjengivelse i lokalet etterhvert .
Mye fine greier i butikken denne gangen også.
Et beist av en VPI som sikkert vil glede en entusiast litt fram i tid:
En Technics platespiller jeg ikke kan huske å ha sett tidligere :Technics sl-ma1.
Ved første øyekast er den nokså lik Denon spillere fra samme tidspoke, men en ting gjør den til en kuriositet. Det er tp4-fatning til pickup på tonearmen. Dette begrenser utvalget av passende pick-ups, men er til gjengjeld fryktelig lettvint å ha med å gjøre. Utseendemessig, en fin spiller fra perioden, bruk og prestasjoner kan jeg ikke si noe om.
Over, - en lekkerbisken som ble med
@soundscape hjem. Helt rett set-up med SME 3012R og Ortofon SPU.
Forstår godt at mange forelsker seg i disse klassiske veteran-platespillerne.
Jørgens Jack Russell-frøken og miss Molly, Newfoundlandshund.
Jeg bladde gjennom det meste av LP-plater i butikken. (Favoritt - fritidsgeskjeft
).
Jeg synes det var veldig bra utvalg, og en del plater man ikke ser andre steder. Her går det an å finne noen juveler, særlig hvis man handler litt alternativ.
Disse ble med hjem:
Little Broken Hearts.
Jeg sitter foran anlegget nå, og må bare si at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor jeg ikke har kjøpt denne Norah Jones-plata før.
Denne dama er utrolig allsidig, - hun er tross alt datter av Ravi Shankar.
De som kun har hørt den softe debuten "Come Away With Me" gjør seg sjøl en tjeneste ved å dykke litt djupere i discografien.
F.eks "Little Broken Hearts".
Dette albumet er stilmessig radikalt forskjellig fra andre ting Jones har levert fra seg. Mye feeling og bitterhet over tapt kjærlighet i tekstene uten at det på noen måte er "kleint".
Hos meg låter denne på vinyl adskillig fetere og større og mer 3D, enn via Tidal-streaming. Albumet låter generelt bra, men har et nokså rått eller simpelt uttrykk.
Ikke rått i betydning rå rock, mer at uttrykket er ganske nakent og gjennomsiktig.
Det er ballader og elektronika med innslag av retrovibber som er gjennomgangstonen.
Dette albumet er produsert av Danger Mouse, som har jobbet med ulike artister som Beck, JayZ, Gnarks Barkley, The Black Keys, Adele og Red Hot Chili Peppers, - for å nevne noen.
Coveret er nærmest en kopi av plakaten til Russ Meyers film "Mudhoney"fra 1965.
Plakat følger med albumet hvis man vil ha Norah over senga