Vi (en god del av oss) får jo med jevne mellomrom beskjed om at vi utøver en uakseptabel oppførsel, ødelegger stemningen, oppfører oss surmagede osv.
Får vi noen gang et eksempel på hva som ikke er akseptabelt? For jeg forstår virkelig ikke noe av hvor dere (
@Karmana og
@Mars19 ) vil med dette. Hvordan skal vi kunne rette opp noe om vi ikke har den fjerneste anelse om hvorfor dere klager? Og det må jo være noe temmelig alvorlig siden den gode stemningen brytes ganske brutalt for at noen skal hevde at det er dårlig stemning. Litt sånn når 20-30-årige ungdommer kommer drita fulle og krasjer en barnebursdag og begynne å klage på at "her var det jaggu dårlig stemning gitt!".
Saklig sett påpekes det omtrent helt uten sidestykke kriminell virksomhet. Jeg finner det på den ene siden bekymringsverdig, og på den andre siden humoristisk hvor langt noen er villige til å gå for å forsøke å lure intetanende mennesker. Saklig sett er dette sammenliknbart med annen tvilsom virksomhet. Jeg husker for eksempel vi hadde det ganske gøy den gangen jeg jobbet på Posten og vi mottok hele containere med returnerte klokker der urskiven bare var et klistremerke. Jeg kan ikke huske det ble spesielt dårlig stemning av det, og jeg tror ikke vi som lo av dette på Posten hadde noe skamme oss over.
Men interessant nok valgte folk flest å returnere disse klokkene. Hifibransjen er av en eller annen grunn annerledes. Ikke bare skal man betale en million ganger mer for "klokke med klistremerke-urskive", man skal til og med forsvare at den er bedre enn alle andre klokker i historien og derfor kan forsvare sin pris.
Det er ikke rart vi har det gøy her, er det vel?