Orgel har aldri vært min greie.
Det kan ha noe med barndommens juletrefester på 70-tallet da man skulle underholdes av et enmannsorkester bestående av en overkul barnehageonkel i grønne slengbukser og fargerik hjemmestrikket vest som etter beste evne spilte julesvisker på et orgel for husbruk og vi ungene var forventet å bryte ut i gledesstrålende julesang som i en jævla sound of musical. Jeg ble ganske vaksinert for the sound of orgel i tidlig alder.
Jimmy Smith er heldigvis en helt annen greie. For oss med orgeltraumer er også booklet’en en god innføring i både Jimmy og orgelet, altså Hammond B3. Boksen dekker 3 innspillingsdager i februear 1957, over 5 plater, med varierende besetning og for en sjelden gangs skyld Rudy Van Gelder uten for sitt trygge rede på New Jersey. Donald Byrd, Lou Donaldson, Hank Mobley, Art Blakey, Kenny Burell og Eddie McFadden spilte med. Stort sett er det lengre improvisasjoner over standardlåter, noen ganger Smith’s egne, på 5 og opptil 15 minutter, på let etter groovet. Og det finner de stort sett!
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lytte meg gjennom 10 platesider med orgelbasert jazz. Jeg hadde ikke hørt Jimmy Smith før heller.