Konvensjonelle angrep er en åpen vurdering i våre dager.
Er det konvensjonelt å sette ut EUs energistruktur, for eksempel?
Hva er Weapons of Mass Destruction i våre dager, spesielt etter at amerikanerne skulle ha det til at små, irakske balsafly utgjorde en WMD-trussel mot London?
Problemet med konfrontasjonene i senere tiår er at de skaper fundament for anklager og for å flytte grenser, i forståelsen av hva som er angrep innenfor og utenfor konvensjonene som definerer hva som er konvensjonell krigføring og hva som ikke er det.
Flere sentrale EU-ledere meldte at målet med sanksjonene var "å knuse Russlands økonomi". Dermed leverte de argumenter til russisk ledelse som hjalp denne til å bygge støtte i egen befolkning for "spesialoperasjonen", osv.
Er det å knuse et lands økonomi konvensjonell krigføring? Hvem bestemmer grensesettingen?
Er det å forsyne Ukraina med etterretning og sofistikerte våpen, som tar ut hundre-tusen russere på noen måneder, noe man forventer at russerne bare skal akseptere som "innafor"?
Eller åpner det for ekstreme reaksjoner som dem vi nå ser: tvungen folkeavstemning med straksannektering av fire ukrainske regioner, som defineres som russiske. Alle ukrainske aksjoner i disse blir heretter et angrep på Russland. Hvordan kommer Russland til å svare? Det vet amerikansk etterretning, som advarer mot bruk av kjernevåpen.
Russerne bruker nå sabotasjen mot Nordstream 1 og 2 for alt det er verdt og forlanger sammenkalling av Sikkerhetsrådet. Det er slik sett uvesentlig om russerne selv har sabotert rørledningene, landets ledere søker nå berettigelse for hva de har tenkt å gjøre i neste omgang, ikke overfor verdenssamfunnet, men overfor egen befolkning.
Hva verdenssamfunnet måtte mene om Putin gir han faen i, noe han gjorde tydelig da han innlemmet Krim i Russland.
Akkurat nå er det vanskelig å bedrive langtidsplanlegging.
uwaterloo.ca
