Måtte bare.......
Den femte årstiden
Når sommeren er forbi og markens grøde er høstet inn i låvene, når
naturen legger seg ned som en utgammel hest i stallen,
så sliten er den- når sensommeren er i ferd med å blekne og den tidlige høsten
ennå ikke har banket på- da er det den femte årstiden.
Nå hviler alt. Naturen holder pusten; somme tider
ånder den umerkelig ut av stille bølgende bryst.
Nå er alt over: Alt er født, vokst, gytt, høstet.
Nå er det over.
Nå er det bare løvet og plantene, men akkurat nå
tjener de til ingenting, hvis naturen kan tjene til ingenting.
Nå ligger det gammelt gull under bøkene,
og plommeblått på himmelen..........
Ikke et blad rører på seg, det er helt vindstille. Vannet ligger som et maleri.
Det er helt stille. En båt som glir over vannet
Alt som har vært spart opp blir gitt som gave.
Sånn fire, eller åtte dager- Og da er det noe som skjer.
En morgen lukter du plutselig høsten.
Det er ennå ikke kaldt, og det er ennå ikke vindfullt; ingenting har i grunn
forandret seg, men likevel har alt forandret seg.
Fremdeles er alt slik det var i går: Løvet, trærne, plantene.....
Men nå er alt anderledes. Hele verden har gjort et rykk, nå
går du inn i en klar høst.
Hvor mange høster har du?
Dette er en av dem.
Underet har vart i kanskje fire, kanskje fem dager, og du ønsker
at det aldri, aldri skulle ta slutt.
Det som ligger mellom sensommer og tidlig høst.
En alt for kort femte årstid.
- Kurt Tucholsky
Mvh
Edit: Hvis språket er litt ubehjelpelig, så er det utelukkende min feil. Fant ingen norske oversettelser, så jeg måtte oversette det selv etter beste evne.