xerxes
Æresmedlem
Gode poenger.Ja, det er jo forskjell på kunnskap og kompetanse. Kunnskap er å kunne noe, mens kompetanse er å kunne bruke kunnskapen. Kunnskap er å memorere datapunkter og til en viss grad å forstå hva disse dataene betyr, mens kompetanse er å forstå hvordan disse dataene kan brukes. Sånn sett er kunnskap å kunne gangetabellen på rams, og kompetanse å kunne bruke multiplikasjon når man har bruk for det. Å kunne gangetabellen gjør det jo litt mer effektivt å automatisere multiplikasjon, og dermed blir det mer effektivt.
Realiteten er jo imidlertid at i dag har man kalkulatorer og internett (i praksis mobiltelefon) slik at behovet for å kunne ting ("byer i Belgia", "Hvor mange bor i Paris" etc... som var viktig før) ikke er så viktig lenger for man kan bare slå det opp uansett hvor man er. Nå er det viktigere å kunne anvende denne kunnskapen, å ha kompetansen til å kunne anvende det man slår opp.
Men det betyr også at fokus i skolen må endres - det blir viktigere å kunne finne data enn å huske dem, samt å vurdere hvilke data man kan stole på. Samtidig må man legge mer vekt på hvordan disse dataene man finner kan settes inn i en sammenheng, men det krever en god del modenhet hos elevene. Så på hvilket nivå skal man gå fra å fokusere på kunnskap til å fokusere på kompetanse? Når skal man gå fra å spørre "hva" til å spørre "hvorfor" og "hvordan".
Samtidig med at man får denne endringen fra kunnskap til kompetanse i skoleverket ser vi en dreining mot "multiple choice" type oppgaver, i hvert fall på universitetet (grunnet store kull og korte sensurfrister), en oppgavetype som fokuserer på kunnskap og ikke på kompetanse. Så noe skurrer i mine ører.
Jeg synes nå like vel det er veldig kjekt å kunne 8x7 uten PC, kalkulator eller andre hjelpemidler.
Når jeg f eks kontrollregner det jeg skal betale i butikken så er gangetabellen kompetanse basert på kunnskap.