Minutten's tråd.
- Trådstarter Minutten
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Oh Schiit!!Har kun noen få japse pressinger i lp samlingen min så jeg bestilte noen fra Sonys Jazz Analog Legendary Collection, presset hos Sony Japan.
Bestilte kun 3 for å teste så prisen ble som på Speakers Corner i Norge, med expess levering og fortollingsgebyr. Virker å være bra kvalitet, men ingen info om hvilken master som er brukt. Sony eier jo rettighetene til disse, så det er kanskje digitalt når det ikke står noe?
Jazz Analog Legendary Collection
The LP series with high sound quality that faithfully reproduces the original version of the historical masterpiece of jazz that Sony Music is proud of, including the prestigious Columbia and RCAwww.discogs.com
Må begynne å følge med på konserter igjen, denne burde jeg jo absolutt fått med meg sist måned....
Vijay Iyer - Stavangerjazzforum
www.stavangerjazzforum.no
Inntresant : )
Customiserer stream unlimited drivverk ?
Tilfelldig ser jeg denne hiend trayen "( se pdf ) includerer en model variant ; sf hd850 sanyo leseren , som er identisk med heed statis delta transporten og cd spilleren .
Har heed selv laget eget tiltak for vibrasjons demping av basen i tillegg eller kan det værer en custom stream unlimited "?Vedlegg
Jeg har blitt litt glad i i2s formatet , Men jeg har jo og oppdaget at det ikke bare er å bruke en hvilken som helst usb TX til i2s ,,, først med reklokking og isolerte psu kan en snakke om lydforbedring ,,, I mitt tilfelle
Det er jo ett virr varr med de forsjellige interfacinger nå , der enhver produsent tviholder på sin egen som den beste ,,,,Helt til feldig ramlet jeg oppi min nye drive , og jeg var jo heller ikke sikker på om den interfacet og ingen andre heller . (
Hva bruker de i pro audio ?Var tilfeldigvis inne på Verteres hjemmeside og la merke til dette bilde, veldig lite snobbete å bruke Bonny M på reklame bilder på en spiller til +100K.
Kan være fargen på vinylen som var avgjørende, men friskt å bruke noe som vanligvis ikke er i nærheten av å være godkjent av musikkpolitiet.
Jeg har jo endel Music Matters dubletter 33/45 som følge av at jeg hadde abonnement på 33 utgivelsene. Mange av 45 rpm utgivelsene er fortsatt forseglet da jeg foretrekker å spille 33 rpm. Burde kanskje vurdert å selge de mest populære som jeg ser går for mellom 300-500 dollar uåpnet? Har jo ikke kjøpt dem for å tjene penger på dem men tenker litt på det når jeg åpen en forseglet 45 rpm, men det blir vel bare med tanken.
Det er nok større sjans for at jeg selger den ene som er gitt ut i Artisan serien til Sam Records. Når den første kom ut tenkte jeg at jeg skulle samle på disse med flotte håndtrykkete cover tilsvarende The Electric Recording og til $100 vs £350 så var den ikke så mye dyrere en mye annet som kommer ut i tusenvis av eksemplarer. Første utgivelse Byrd Jazz fra april 2020 kom i 300 eksemplarer neste utgivelse er Billy Harper Quintet – Antibes ’75 som er gitt ut på SAM i 2000 eksemplarer fra før og kommer nå også i Artisan serien, men i kun 200 eks. For å få tak i et eksemplar må man nok sitte klar ved pcer når de legges ut og jeg tror ikke jeg gidder å styre med å samle på disse. Kjøper heller Artisan serien en disse nye super vinyl utgavene til rett under 2000, men uten mulighet for å abonnere så blir det nok vanskelig å få tak i dem. Den første går jo allerede for tullete priser.
Denne lå i en pakke jeg ikke hadde åpnet fra i fjor, har ikke denne på cd så første gang jeg har hørt dette. Glemmer av og til at de tidlige albumene til RVG (både Blue Note og andre ) ble tatt opp i stuen til hans foreldre, men ble minnet på dette på bilde under da det nesten ser ut til at Clark må bøye seg fremover for å unngå cymbalene til Blakey
Hjemmekoselig også med en stålampe på andre siden, litt trangt men det ble OK for det.
Prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke trenger denne fra Tone Poet serien, selv om mange mener dette er en av de aller best fra serien hht lydkvalitet. Men jeg har 2 versjoner fra før, en gammel vinyl synd på Jazz Wax med det originale coveret med tittelen Playboys som ble bytter ut etter trusler om saksøking fra et "Magazine". Har også en utgivelse fra Pure Pleasure med tittel Picture of Heath som er den som TP bruker.
Ny Contemporary box fra Craft, men mange har nok som meg Way out west fra før. Har man ikke den fra før så greit, men jeg kjøper nok ikke denne for et album og en lp med ekstra takes.
Coming June 23, 2023
180g Vinyl 3LP Box Set!
Includes 2 Classic Albums + 6 Alternate Takes from Both!
Mastered from & Lacquers Cut Directly from Original Analog Tapes to Lacquer by Bernie Grundman!
Go West! The Contemporary Records Albums is a 3LP collection that explores Sonny Rollins' output for Lester Koenig's revered Los Angeles jazz label.
Newly cut from the original analog tapes by GRAMMY®-winning engineer (and former Contemporary Records studio employee) Bernie Grundman, the 20-track set presents two classic albums from the legendary saxophonist's catalog: Way Out West (recorded in March 1957) and Sonny Rollins and the Contemporary Leaders(October 1958). Adding additional context are six alternate takes, culled from both albums. Originally released in 1986 on the long-out-of-print compilation album Contemporary Alternate Takes, these tracks allow listeners to hear Rollins and his fellow musicians develop such iconic recordings as "Way Out West" and "Come, Gone."
The set is presented on 180-gram 3-LP pressed at RTI and includes an expanded booklet with new notes and interview by GRAMMY® Award-winning music historian Ashley Kahn, including a new 2021 interview with Sonny Rollins.
In the spring of 1957, 26-year-old Sonny Rollins was primed for a new adventure. For nearly a decade, the tenor saxophonist had worked his way up through the ranks of the New York City jazz scene. By the mid-'50s, Rollins was playing alongside such stars as Miles Davis, Clifford Brown and Max Roach, and Thelonious Monk, and had released his first albums as a leader on Prestige Records. The saxophonist had also established himself as a talented composer, through such now-iconic jazz standards as "Oleo," "Airegin," "Doxy" and "St. Thomas." But while the Harlem-born artist was firmly entrenched in the East Coast hard bop scene, the opportunity to explore the sights and sounds of the West Coast (where the cool jazz movement was in full swing) had a strong appeal. Moreover, having recently concluded his contractual obligations with Prestige, Rollins was a free agent. In his new liner notes, Ashley Kahn writes, "The idea of freedom comes up often in chronicles of Rollins during this period. It's noted in the music he was creating—particularly in his decision to perform and record with piano-less rhythm accompaniment, allowing for a harmonic freedom, but also in his extended improvisations that developed into lengthy stories of their own. Rollins was developing his sound and approach on a daily basis."
At the center of the West Coast jazz scene was Contemporary Records. Founded in 1951 by former screenwriter and film producer Lester Koenig, the young label was home to some of Los Angeles' most exciting artists, including Shelly Manne, Barney Kessel, Hampton Hawes, Art Pepper and André Previn. From its state-of-the-art recording facilities to its high-impact jacket art, Contemporary Records had quickly established itself as an industry tastemaker—and Rollins wanted to take part in the action. Koenig, who had recently begun pairing East and West Coast musicians together, was just as eager to work with the rising star.
"I think everybody on the scene knew about Contemporary Records. Contemporary had a very positive reputation, a good name," recalls Rollins, speaking to Kahn in 2021. "[Koenig] seemed to be a very resolute fellow, a no-nonsense type of guy, and a very charming person. . . . He was very respectful and a supporter of the music. He knew the history."- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.400
- Antall liker
- 11.307
Way out west var en av de aller første Analogue Prod. platene jeg kjøpte, tidlig 90 tallet og må være en av de første som AP ga ut. Doug Sax og RTI mener jeg å huske.
Var en av de første jeg også kjøpe, men mange år senere en deg.Fra the lost live series fra Sam Records. For små for Pallas nå, så presset hos Optimal, mono 2000 ex.
Var utsolgt, nå tilgjengelig igjen.
Recorded in Cannes, France, July 11, 1958.
Donald Byrd (Trumpet)
Bobby Jaspar (Flute/Tenor saxophone)
Walter Davis Jr. (Piano)
Doug Watkins (Bass)
Art Taylor (Drums)
Dette var helt ukjent for meg, kjøpt p.g.a det er gitt ut på Sam Records som ikke har skuffet meg enda.
Recorded on May 15, 1965 at Davout Studio, Paris.
Original LP issue: SFP 10.004.
Contrary to what the title implies this album is not a concert recording, the original compositions from Jef Gilson that make this program were captured a month after this historic show, at the mythical studio Davout that had just opened that year (The Rolling Stones, The Cure, but also Art Blakey or Chet Baker were to record there before it closed down in 2017).
The ‘A Gaveau’ title was an expression of proudness and accomplishment for Jef, as playing adventurous jazz in a big-band format in this beautiful venue solely dedicated to classical music since its foundation in 1907 was a groundbreaking act. Martial Solal only had managed to play jazz there before him in a more standard trio format that resulted in a live album called ‘Jazz A Gaveau’.
Jef Gilson was already active on the jazz scene for years prior to this recording as he started performing with Claude Luter and Boris Vian just after WWII. But his first album, already a big band playing his compositions, was only released 4 years before this one, in 1961, with and apt title ‘Enfin !’ (at last !).
Strongly independent and with radical and original views on jazz, Jef was a tough and hard-working fellow. At that time he already was a pianist, composer, arranger, sound engineer, producer and a music theorist (he later wrote a controversial book on harmony). Jef wouldn’t compromise on anything and by design self-produced most of his records. SFP was a co-op label where self-produced artists could find a home. It was a temporary one for Jef before he founded his own studio and his PALM label at the beginning of the 70s.
Journalist and critic for JAZZ HOT, Jef was always on the look-out for new talents. Some of the musicians who he directs on this album are barely 20 years old and yet unknown, but many would soon be rising jazz stars and a few of them are still recording and performing to this day. You can still attend shows in France by Michel Portal, Bernard Lubat or Jacques Di Donato who all started their career in Jef’s big band.
Jef of course spotted immediately the young Woody Shaw who has just been invited to Paris a few months before by his friend reedman Nathan Davis who was already a figure on the Parisian club scene. Both of them have recorded this album only a week after their session for the saxophonist’s second album Peace Treaty.
– Text by Antoine Rajon –
Woody Shaw, Yvan Jullien, Sonny Grey & Roger Guérin (Trumpet)
François Guin, Raymond Fonsèque (Trombone)
Michel Portal, Jacques Di Donato, Nathan Davis, Henri Jouhaud & Jean-Louis Chautemps (Saxophone)
Jef Gilson (Piano) Bernard Lubat (Vibraphone)
Alby Cullaz (Bass)
Jacques Thollot (Drums)
Re-mastered from a copy of the original mono master tapes.
Limited edition 1000 copies.
180 gr vinyl pressed by Pallas in Germany.
Facsimile reissue using the original photo by Jean-Pierre Leloir.
Double insert using an original photo by JP Leloir from 1965.
Each record has been visually checked to prevent defects.Når nye re-utgivelser av album koster rett under kr.3000 så er det fint å kjøpe noe til litt mer edruelige priser. Hadde kun 2 av Roadwork serien så kjøpte de 3 jeg manglet, 149 pr. stk for 2 dobbeltalbum og 199 for et trippelalbum (nye).
Takk for tipset, hele serien er bestilt. Under 1000kr for alle fem inkludert frakt, totalt 11 skiver. Svært hyggelig pris!
Hvor?
Rune Grammofon
Takk!
Denne dukket opp i platehylla i dag, sannsynlig kjøpt rimelig når man ikke hadde råd til cden på 80/90 tallet en gang. Struktur på coveret så sannsynligvis en tysk original pressing , kanskje spilt en gang da jeg ikke var så begeistret for denne husker jeg.
Selv om jeg nesten betalte dobbel pris av hva albumet kostet nytt, så er ECM fortsatt priset fint samelignet med amerikanske originale jazz utgivelser.
Kjøpt av @Karmana og vinylkvaliteten var bra (fra 1980).
- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.400
- Antall liker
- 11.307
Jeg synes at BN utgivelsene til Classic Records fra 90 tallet/tidlig 2000 er såpass bra at man trenger ikke noe nyutgivelser av samme tittel fra andre, med mindre man har et behov for flere da. Disse var jo Bernie Grundmann og RTI så kvaliteten er der.Sist redigert:
Ja jeg står over denne fra TP serien, er nok andre album å kjøpe. Har ikke så mange av disse, men plukket opp noen enkelt album fra rest lager på Amazon da frakten der var helt OK i motsetning til AS og ED som skulle ha mer i frakt en et enkelt album kostet. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…