Artilleri brukes vel alltid til en viss grad til å skyte på måfå, for å forsøke å hindre, stoppe, forkludre eller styre fiendens bevegelser og oppførsel. Det ville selvsagt være fordelaktig om kun gammelt materiell ble brukt til slikt og mer avansert materiell til presisjonsoppgaver, men i realiteten bruker man nok det som er gunstig plassert og innen rekkevidde der og da.
Artilleri brukes slettes ikke til å skyte på måfå, hvis man snakker om vestlig artilleritaktikk - og Ukrainsk. Russisk er noe annet, bildene av gjennompeprede åkrer med hundrevis av nedslag uten et eneste hjulspor taler sitt. De har samme taktikk som de hadde under WW2.
En normal/typisk og tradisjonell fremgangsmåte er at det sendes en s.k.
call for fire fra en observatør (spotter) i fremskutt posisjon. Den inneholder målkoordinater måltype og egen peiling og avstand ift målet ( evt s.k.
danger close). En kanon skyter og observatøren sender korreksjoner (f.eks opp 200, venstre 50) Når kanonen er på målet sier han
fire for effect og hele batteriet (typisk 12 kanoner) skyter.
Dette har endret seg en god del , bl.a benytter ukraina en egenutviklet app til mobltlf i dag som gjør prosessen mye raskere. Og moderne felthaubitser har mulighet for ved å variere ladningstørrelse og elevasjon kan skyte tre granater som lander samtidig på målet.
Artillerilokasjonsradar benyttes i stor grad for å se hvor fiendens artilleri befinner seg. Disse ser granatene i bane og regner ut hvor de kommer fra, så gjelder det å være kjapp med kontrabeskytning. Derfor er det også viktig selv å kunne skyte og flytte seg umiddelbart. Ukraina har finpusset hele prosessen og fått reaksjonstiden ned til en brøkdel av tradisjonelle NATO- prosedyrer. Russerne er i den helt andre enden av skalaen.
Droner benyttes jo også i stort monn for å mållokalisering og å lede ilden. Alt dette gjør at effektiviten på artilleriet går opp og ammunisjonsforbruket ned. Bombardering av tomme åkrer er stort sett en russisk gren.
Dr.E
www.vg.no
www.svt.se
en.wikipedia.org
mil.in.ua
