Gode poenger.
Jeg synes nå like vel det er veldig kjekt å kunne 8x7 uten PC, kalkulator eller andre hjelpemidler.
Når jeg f eks kontrollregner det jeg skal betale i butikken så er gangetabellen kompetanse basert på kunnskap.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg synes nå like vel det er veldig kjekt å kunne 8x7 uten PC, kalkulator eller andre hjelpemidler.
Når jeg f eks kontrollregner det jeg skal betale i butikken så er gangetabellen kompetanse basert på kunnskap.Det er vel i denne sammenheng en kan snakke om allmennkunnskap og nice-to-know-kunnskap......
Pluttifikasjonstabellen hører da gjerne til den første, mens antall innbyggere i Paris er mer sånn TP-kunnskap.....
ALLE mennesker bør ha en viss mengde allmennkunnskap, det gjør tilværelsen litt "enklere".....
At en dessuten bør ha et minimum/visst nivå av kompetanse ifht kunnskapsanvendelse, bør være en selvfølge!
mvh
ProffenJa, man må ha en viss mengde kunnskap (kall det gjerne allmennkunnskap) for å ha noe å starte med. Det blir vanskelig å gjennomføre en tankerekke hvis man må slå opp hvert eneste faktum under veis. Man bygger jo opp en mental modell over det problemet man skal beskrive/løse, og den må jo omarbeides hver gang man treffer på et faktum som ikke lar seg integrere i modellen. Man må jo ha en viss mengde kunnskap for å starte på den modellen man skal bygge.
Jeg er jo også helt enig i at gangetabellen ikke er noe man skal memorere (pugge), men noe man skal forstå. Og så blir det bare så mye enklere i mange sammenhenger hvis man i tillegg har memorert den og man ikke behøver å regne ut enkle gangestykker hver gang man trenger det.Jeg tenker at det bør være helt innafor å tenke at man skal memorere gangetabellen.
Og dersom man også jobber med ulike strategier for å komme frem til ulike produkter i denne, bør man også samtidig utvikle forståelsen av den samme.....Det ene kan jo lede til det andre! Det er i alle fall noe vi jobber en del med blant elevene våre, på lik linje med å være trygg på plassverdisystemet, noe som gjøre det liiiiiitt lettere når man kommer til desimaltall, brøk og prosentregning......
Herunder ligger også oppmerksomhet på ens eget bruk av det matematiske språket.......
Tar man det videre til språkfag, blir det f eks lettere å både huske og forstå preposisjoner og determinativer, gitt at man vet hva pre betyr og at man er såpass bevandret i det engelske språket at man vet hva to determine betyr.......
mvh
Proffen
hva betyr det at en på 3. trinn ikke skal pugge gangetabellen, men forstå den?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.750
- Antall liker
- 14.374
Min påstand er vel at de langt fleste ikke i særlig grad forstår hva ganske elemetær matematikk er for noe. Under Manhattan-prosjektet tok visstnok Richard Feynman seg litt tidfor å holde en forelsning som han kalte "Some interesting properties of numbers". Her er hvordan noen som var der beskrev den seansen.
Å tro at noen i 3. 7, eller 10. klasse virkelig forstår noe er kanskje vel mye forlangt....
Meanwhile, under the influence of this primal dissection of mathematics, Feynman retreated from pragmatic engineering long enough to put together a public lecture on “Some Interesting Properties of Numbers.” It was a stunning exercise in arithmetic, logic, and — though he would never have used the word — philosophy.
He invited his distinguished audience (“all the mighty minds,” he wrote his mother a few days later) to discard all knowledge of mathematics and begin from first principles — specifically, from a child’s knowledge of counting in units. He defined addition, a + b, as the operation of counting b units from a starting point, a. He defined multiplication (counting b times). He defined exponentiation (multiplying b times). He derived the simple laws of the kind a + b = b + a and (a + b) + c = a + (b + c), laws that were usually assumed unconsciously, though quantum mechanics itself had shown how crucially some mathematical operations did depend on their ordering.
Still taking nothing for granted, Feynman showed how pure logic made it necessary to conceive of inverse operations: subtraction, division, and the taking of logarithms. He could always ask a new question that perforce required a new arithmetical invention. Thus he broadened the class of objects represented by his letters a, b, and c and the class of rules by which he was manipulating them.
By his original definition, negative numbers meant nothing. Fractions, fractional exponents, imaginary roots of negative numbers — these had no immediate connection to counting, but Feynman continued pulling them from his silvery logical engine. He turned to irrational numbers and complex numbers and complex powers of complex numbers — these came inexorably as soon as one from facing up to the question: What number, i, when multiplied by itself, equals negative one?
He reminded his audience how to compute a logarithm from scratch and showed how the numbers converged as he took successive square roots of ten and thus, as an inevitable by-product, derived the “natural base” e, that ubiquitous fundamental constant. He was recapitulating centuries of mathematical history — yet not quite recapitulating, because only a modern shift of perspective made it possible to see the fabric whole. Having conceived of complex powers, he began to compute complex powers. He made a table of his results and showed how they oscillated, swinging from one to zero to negative one and back again in a wave that he drew for his audience, though they knew perfectly well what a sine wave looked like. He had arrived at trigonometric functions.
Now he posed one more question, as fundamental as all the others, yet encompassing them all in the round recursive net he had been spinning for a mere hour: To what power must e be raised to reach i? (They already knew the answer, that e and i and π were conjoined as if by an invisible membrane, but as he told his mother, “I went pretty fast & didn’t give them a hell of a lot of time to work out the reason for one fact before I was showing them another still more amazing.”)
He now repeated the assertion he had written elatedly in his notebook at the age of fourteen, that the oddly polyglot statement e πi + 1 = 0 was the most remarkable formula in mathematics. Algebra and geometry, their distinct languages notwithstanding, were one and the same, a bit of child’s arithmetic abstracted and generalized by a few minutes of the purest logic. “Well,” he wrote, “all the mighty minds were mightily impressed by my little feats of arithmetic.
Det tror jeg du har helt rett i.
Det jeg legger i å "forstå gangetabellen" er å skjønne hvordan man kommer fram til den - altså hvordan man regner ut 7*5. Når man har forstått det kan man memorere den av rent praktiske årsaker.
Å "pugge" gangetabellen betyr for meg å instrumentelt bare huske de forskjellige svarene uten å ha en rasjonell forståelse av hvordan man kommer fram til dem.
Dessverre tror jeg at veldig mange tror at å regne bare dreier seg om å "pugge" (et underlig ord) noen formler uten noen forståelse for hva de betyr og hvorfor de ser ut som de gjør. Dermed blir matematikk noe underlig og fremmed, noe man ikke forstår, men bare husker. Da vil matematikk for alltid være et lukket rom man aldri kommer inn i.
Der ser man jo i dag en "følgeskade" av dette når folk ikke reagerer på at de eksempelvis betaler 2-3000 kroner for mye for en
overlesset handlevogn fordi "noen" har tastet feil produktkode i datasystemet. Eksempelvis lagt inn koden for kartong sigaretter
i stedet for store påskeegg. Feilen ble ikke oppdaget før kunden kom hjem og så på kassalappen. "Folk flest" har ofte ikke den
fjerneste ide om hvor mye de skal betale. Det er for komplisert å legge sammen i hodet!
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.972
Det er vel mest et symptom på at vi har for mye penger, ikke manglende regneferdigheter
Et problem er vel at de fleste daglige prosesser rundt oss er så automatisert at "folk flest" er nærmest fjernet fra å tenke selv....
En sann historie fra virkeligheten, - som en kollega av meg uttrykte det.... :
"Jeg har lyst på nytt stuegulv, men er ikke sikker på hva det koster...." - " Du har jo kvadratmeterprisen der.. hvor mange kvadrat er stua di? "
" Hæ.... hvordan skal jeg vite det?? "Sist redigert:
Jeg vet ikke hvor mange kvadratmeter stua er. Poenget må vel være at jeg fint kan finne det ut.
Selvsabt - men stadig flere synes å være ute av stand til det, - i alle fall til de får en påminnelse om hvordan det gjøres...
En til:
Jeg var ute og handlet matvarer og kom over en del til halv pris. Varene var merket med 50% rabatt, men den opprinnelige prisen stod på varen så den kunne ikke scannes og gi rett pris. Jeg kommer til kassa og hun som sto der trakk fram kalkulatoren, men tok hun prisen og delte på 2? Neida - hun slo inn: 40 - 50% =
Jeg foreslo at hun kanskje bare kunne dele på 2 og gjøre det i hodet - hun bare så rart på meg. Det endte med at jeg fortalte henne hva hun skulle slå inn på kassa. Da jeg sa at siden varen opprinnelig kostet 39.90 kunne hun bare ta 40 dividert med 2 og så trekke fra 5 øre slik at prisen ble 19.95 . Det kom tydeligvis som en overraskelse at noen kunne greie noe sånt.
Treffer stadig på lignende tilfeller... når lyset slokner i øya på de, og jeg sier hva prisen blir, ser de ofte bare dumt på meg...Sist redigert:
Sier vel litt om dagens "Søndagsskole" med trøste karakterer !Ja.
Forøvrig det jeg egentlig sa til henne var: "Kan du ikke bare runde av oppover til nærmeste hele krone og så dele på 2?" - for at det ikke skulle bli for vanskelig. Den 5-øren jeg ville tapt av den grunn kunne jeg leve med
. Men det var uansett for vanskelig.
Nå kan det jo også være at vedkommende var stresset grunnet lang kø i kassa, så noe formildende omstendigheter var det jo, men den køen ble ikke kortere av at hun drev å fomlet med kalkulatoren.Sist redigert:
Husker jeg så 4-stjernes middag da Omer Bhatti skulle lage dessert til 4 personer, men oppskriften hans var til en person. I stedet for å gange oppskriften med 4, laget han én dessert 4 ganger...
Som lærer i bl a matematikk blir jeg heldigvis imponert noen ganger også over hva elevene klarer å få til. Jeg er også glad for at den nye læreplanen har mye fokus på forståelse, men jeg tror det vil ta noen år før praksis rundt om kring i alle landets kriker og kroker blir i tråd med intensjonen i læreplanen.Det hjelper godt på når forståelsen og evnen til å koble og se sammenhenger er til stede, ikke bare i matematikk, men i og mellom mange emner/fag. At strategiene for å nå forståelsen og det å klare å se sammenhenger vil variere mellom elevene, er en annen sak.
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.972
Med en så dum befolkning som presenteres her så bør vel ikke lærere premieres med mer penger? Et kutt hadde vel vært mer passende
Såpass? Nå ble jeg beint frem litt nyfiken på hvor du føler at skoen trykker i dag?
Ser gjerne at du utdyper litt....
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.972
Det var egentlig mest et stikk til old farts som mener alt var så mye bedre før og at dagens oppvoksende generasjoner er så håpløse. Om noe så er det jo deres egen feil ettersom det er deres barn og barnebarn det snakkes om.Så fordi foreldre og besteforeldre gjør en medioker jobb, bør lærernes lønninger reduseres? Makes sense…..
og, ja, noe var faktisk bedre før, og noen i dagens ungdomsgenerasjon har litt å gå på!
mvh
ProffenProblemet er vel heller foreldre som ikke følger opp barna sine. De er for opptatt med jobb og når de har tid skal de søte små på en eller annen aktivitet slik at skolearbeidet ikke blir prioritert. For ikke å snakke om alle de som snakker ned skolen og indirekte sier at skolen ikke er så viktig. Og alle artiklene i avisene der man kan lese om de som ikke trivdes på skolen og droppet ut, men har blitt millionærer på en eller annen god ide, der den underforståtte meldingen er at "skolen er ikke så viktig". Når foreldrene har den holdningen er det ikke rart at mange unge dropper ut.
Men det er jo veldig mange flotte og dyktige ungdommer, sikkert fler enn før, men de sitter stort sett ikke i kassa på dagligvarebutikken.Overvar et knakande godt foredrag med Marte Valle. Tittelen «ro/uro» passet godt, og et viktig begrep derfra var resiliens. Mine mistanker er at stadig flere av dagens unge utvikler og besitter mindre av dette enn i tidligere tider - og at mye av grunnen er såkalte curlingforeldre
Edit: Et annet, aldri så lite tankekors, som frk Valle understreket, var hvem som juridisk faktisk er hovedansvarlig for de ulike delene i barns liv, oppvekst og opplæring. Her er det nok en del forskjellig innsikt i, samt forståelse og aksept for hva som faktisk gjelder!
Mvh
ProffenSist redigert:Det har jo lenge vært et fokus på bruk av IT i læring, et medium som har stort potensiale, men fokus er i stor grad på "gamifisering" av læringen - alt skal være så morsomt. Så elevene lærer at det skal være morsomt å lære. Fint, men hva da med det som ikke er så morsomt å lære? Det som krever konsentrasjon, det som tar lang tid, det som er kjedelig, men som man trenger å lære for å komme videre?
Og man se f.eks. på quizz-shovet "Klassequizzen" på NRK der man skal kåre Norges flinkeste. Som stort sett fokuserer på memorering og å huske, ikke på å forstå. Kahoot er jo i skuddet, men også det er et "huskeprogram" der man skal vise hvem som husker mest, ikke hvem som forstår mest. Selv om oppgavene i Kahoot kan utformes slik at man må forstå noe for å svare riktig tviler jeg på at det er den type oppgaver det brukes mest til.
Drøset: Dette må inn i skolen
Drøset: Skolen bør selvsagt lære elevene å budsjettere, forhandle om bedre rente og alt det der. Men det er også en hel haug andre ting skolen burde ta ansvar for.www.aftenbladet.no
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.972
Tja, å dele noe på 2 bør dere jo klare å hamre inn i ungdommen i løpet av 10 år, selv uten foreldrenes hjelpSå fordi foreldre og besteforeldre gjør en medioker jobb, bør lærernes lønninger reduseres? Makes sense…..
og, ja, noe var faktisk bedre før, og noen i dagens ungdomsgenerasjon har litt å gå på!
mvh
Proffen
you can lead a horse to water but you can't make him drink
Ja, det bør være overkommelig for den store majoriteten....Tja, å dele noe på 2 bør dere jo klare å hamre inn i ungdommen i løpet av 10 år, selv uten foreldrenes hjelp
MEN/SAMTIDIG: Det gjør det hele litt verre, dersom gode, positive holdninger ikke er innarbeidet med god hjelp i heimen.
Hvis alt plusselig blir kjedelig, "jeg vil/gidder/klarer ikke", matte er vanskelig osb, da må man nesten snu den skuta først....
mvh
ProffenSist redigert:
Syns denne var verdt å lese.
Hun har oppdaget et 11. grunnskoleår
De som begynte som elever etter 1997, har fått så mange ekstra skoletimer at det utgjør to ekstra grunnskoleår. Visjonen om kunnskapssamfunnet har gitt en smalere og mer ensformig skole, mener NTNU-stipendiat Elise Farstad Djupedal.
www.morgenbladet.no
– På instituttet mitt er det mange skarpe folk, men de fleste av dem har gått to år mindre på skolen enn våre nyansatte. Likevel er det ikke sånn at når jeg spiser lunsj med dem, tenker jeg «du gikk litt mindre på grunnskolen, det hører jeg».
Det sier NTNU-stipendiat Elise Farstad Djupedal, som på sin oppdagelsesreise i historiske utgaver av det hun selv omtaler som ett av Norges gråeste dokumenter – «fag- og timefordelinger i grunnskolen» – kom over et hittil ukjent 11. skoleår.
Nei, det høres ikke riktig ut? Hvorfor er ikke dette oppdaget før, når det tross alt har materialisert seg som faktiske timer for reelle elever?
– Ja, det jeg med glimt i øyet kaller det 11. grunnskoleåret, har hverken vakt stor politisk debatt eller fått særlig offentlig interesse. Det er svært synlig for elevene, men slående usynlig for omverden. Likevel er det politisk ønsket og vedtatt, sier Djupedal.
På syv forskjellige tidspunkter mellom 1990 og 2008 har politikere og byråkrater lagt til til sammen 1359 timer, tilsvarende to ekstra skoleår. Kun 577 av disse kom fra det 10. skoleåret som ble innført i 1997, da man begynte med skolestart for seksåringer.
I doktorgradsavhandlingen Djupedal nå jobber med, har hun studert de politiske prosessene som har ledet til økningene i timetall.
Slik hun beskriver det, er skolepolitikken blitt kuppet av en futurologi, en ideologi om fremtiden, kalt kunnskapssamfunnet: et post-industrielt samfunn der vi lever av befolkningens kunnskap. For å forberede barna våre på dette punktet i fremtiden har vi gradvis lagt om skolen.
På de hypotetiske skolepolitiske parolene vi aldri fikk se, kunne det ha stått noe i retning av: Mindre lek og valgfag, mer norsk og matte:
– Hvis vi ser på grunnskolen, er det interessant hvordan kunnskapssamfunnet, en stor og vidløftig ambisjon, i hovedsak ender opp med økt antall undervisningstimer i norsk og matematikk, sier Djupedal.
Slik denne visjonen har tatt form i grunnskolen, er den i praksis blitt reduksjonistisk, slik hun ser det.
Djupedal har også forsket på ungdomsskolen. Også der ser man mer ensretting: mindre praktisk-estetiske fag og valgfag.
– Når slike fag reduseres, gir det elevene mindre handlingsrom til å definere skoleuken sin selv og mindre handlingsrom til å følge egne evner og interesser, sier Djupedal.
Stadig flere kjeder seg på – og gruer seg til – skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2022.
Det kan til dels forklares av de siste tiårs endringer, mener Djupedal, som vil gi makten tilbake til skolene selv.
– Hvis det er alt, kan vi legge om hele skolen
– Selv mestret jeg skolen ganske godt, men for meg høres det ganske klamt ut hvis jeg skulle gått to år ekstra på grunnskolen. Jeg ser heller ikke hvordan det ville gjort meg til en bedre stipendiat, sier Djupedal.
En artikkel fra doktorgradsprosjektet hennes, «På skuldrene til de minste», er blitt publisert i Nytt norsk tidsskrift. Der undersøker hun perioden fra 1990 til 2008, da timetallet økte så drastisk.
I teksten anskueliggjør hun de ideologiske premissene for kunnskapssamfunnet, og hvordan de materialiserer seg i konkrete utredninger, NOU-er og OECD-rapporter, med begrunnelser for de syv tilfellene der timetallet økes.
Kunnskapssamfunnet forstås av mange som et samfunn som verdsetter formell, teoretisk og akademisk kunnskap. Men Djupedal påpeker at ikke all teoretisk og akademisk kunnskap styrkes i skolen. Hverken samfunnsfag, engelsk eller naturfag er blitt opprustet av den grunn. I stedet er det lesing, skriving og regning, i fagene norsk og matematikk, som har vunnet kampen om elevenes oppmerksomhet.
Vi har fått en mer smal og ensformig skole, sier Djupedal.
– Den har en veldig instrumentell forståelse av læring: Jo flere timer av fag x, desto bedre blir du i fag x. I stedet for å tenke helhetlig på hva skolens rolle skal være. Det får en til å undre: Skal kunnskapssamfunnet bygges på norsk og matematikk alene?
Andre fag som relativt sett er blitt mindre betydningsfulle, er mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Men er ikke språk- og tallforståelse viktig? Djupedal spør retorisk tilbake:
– Selvsagt er språk og tall viktig. Samtidig må vi være nysgjerrige på hvordan politikk virker. Gjør flere timer i norsk elevene bedre i norsk, eller gjør det at de blir drittlei av skolen?
Mer lei, det blir de. Syv av ti kjeder seg i skoletimene og en av fire gruer seg ofte til å gå på skolen, i Ungdata Junior-undersøkelsen av barn på 5. til 7. trinn. Tallene har steget gradvis siden 2015.
– Stort spørsmål. Hva skal skolens rolle være?
– Skolen har jo ansvaret i stort for det som kalles å lage gangs mennesker, altså at folk skal fungere i et samfunn, og det er jo mye større enn å lære dem å lese, skrive og regne. Hvis det er alt, kan vi legge om hele skolen. Vi kan redusere den betraktelig, og gjøre det til noen års forkurs for videre valgfri skolegang, sier Djupedal.
Tjenester nær elevene
Vi venter for tiden på en ungdomsskolereform og en stortingsmelding om 5. til 10. trinn. Det kan hende de involverte politikerne og byråkratene bør følge nøye med på Djupedals profil på NTNUs ansattesider.
– Når vi diskuterer ungdomsskolen i dag, kan vi få et inntrykk av at den har sett ut som dette for alltid, og at den må være sånn for at vi skal klare å forberede folk på videregående opplæring og videre yrkesliv, sier Farstad Djupedal.
– Forskningen min viser at ungdomsskolene historisk sett har hatt større rom til å definere egne fag gjennom valgfag, og at de har tilbudt en mye høyere andel yrkesrettede og praktiske fag enn i dag.
Da valgfag ble innført i 1974, erstattet det blant annet yrkesrettede fag, forteller stipendiaten. Skolene kunne selv lage valgfag, så tilbudet var bredt og variert. Mange skoler prioriterte samarbeid med lokalt næringsliv. Frem til tusenårsskiftet utgjorde valgfag opp mot én til to skoledager i uken de to siste årene på ungdomsskolen. Det var fullverdige fag med lærere med fagkompetanse, rom og utstyr. Mye av denne infrastrukturen ble demontert ved skolereformene på 1990- og 2000-tallet.
Djupedal sier hun nylig ble spurt på Twitter om ikke valgfag bare var «tullefag». Hun konkluderer med at man med bedre PR-folk trolig ville kalt det «fordypningsfag». Valgfag ble gjeninnført i 2012, men da med et betraktelig mindre omfang enn før.
Valgfagene ble nylig evaluert. Der ble det sagt at faget – selv i nedskalert drakt – «tenner en gnist» blant elevene. Djupedal mener reduksjon av slike fag går utover de som mistrives mest fra før av.
– Jeg ville halvert antall skolebyråkrater
Djupedal gjenforteller en replikk fra en eldre forskerkollega: Han lurte på om han noensinne ville blitt professor i pedagogikk hvis han hadde måtte gjennom dagens grunnskole først.
– Han gikk på barneskolen annenhver dag, som var helt vanlig på den tiden, men som høres ut som sci-fi for unge i dag. «Det er uklart om jeg ble professor i pedagogikk på tross av, eller på grunn av at jeg gikk på skole annenhver dag», sier han i dag. Han fikk for eksempel aldri tid til å bli lei av skolen.
Endringene som har ført frem til dagens skolesystem og timetall, er aldri blitt evaluert og synes heller ikke å være resultatet av en større helhetlig eller uttalt plan. Isteden er de blitt innført i relativ stillhet med bred enighet, fra Brundtland til Syse til Brundtland, til Bondevik til Stoltenberg til Bondevik og Stoltenberg igjen, tilsynelatende ledet av implisitte premisser.
Kunnskapssamfunnets inntog «kan knyttes til det globale skiftet som ofte forstås som overgangen fra det industrielle til det post-industrielle samfunn,» skriver Djupedal. I tillegg til denne forestillingen har kontinuerlig kritikk av norsk skolekvalitet vært førende for en lang rekke gradvise økninger i antall timer. I 1998 slo OECD fast at «Norge hadde et lavt timetall, og at et høyt timetall er en svært betydningsfull innsatsfaktor og kvalitetsindikator i skolen.»
Djupedal tror det er en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden.
– Jeg tror ikke det forklarer alt, men jeg tror helt klart det vil vise seg å være en del av bildet.
Nå tenker hun at byråkratene har fått for mye å si.
– Hva slags politikk ville du innført selv, hvis det var opp til deg?
– Jeg ville halvert antall skolebyråkrater i Norge, for å minke styringen av skolen.
Hun sier det frister å foreskrive tiltak for skolene, men at problemet hittil har vært nettopp det: fagfolk som dikterer skolene fra sentralt hold.
– Det har hittil vært gode intensjoner, så har skolene fulgt de ordrene. Så hvis jeg blir nok en forsker som peker på hva skolene bør gjøre, er vi like langt. Det har forskere, politikere og andre eksperter gjort altfor lenge. Skolene bør heller få større makt til å definere dette selv.
dette er det som kalles de små skritt i kongeriket (fra forrige innlegg):
«Endringene som har ført frem til dagens skolesystem og timetall, er aldri blitt evaluert og synes heller ikke å være resultatet av en større helhetlig eller uttalt plan. Isteden er de blitt innført i relativ stillhet med bred enighet, fra Brundtland til Syse til Brundtland, til Bondevik til Stoltenberg til Bondevik og Stoltenberg igjen, tilsynelatende ledet av implisitte premisser.»
Lurer også på om alle endringer først og fremst har hatt bedre skole eller bedre læring som hovedmål. Selv om intensjonene som oftest har vært gode har jeg en følelse av at det er et oppbevaringshensyn som tas. Barna må jo være et sted for at begge foreldre kan jobbe fulle stillinger...både Ap og SV har vel droppet drømmen om heldagsskolen etterhvert, tror samme motivasjon lå bak der til en viss grad.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.909
- Antall liker
- 1.194
I noen land går barna på skole fra 3-4 års-alder i skoleuniform, også i land hvor ingen av foreldrene har fast og daglig jobb. Skoledagen er fra 08.00 -16.00.
Virker som det er en form for oppbevaring og beskyttelse av barn. De skal være rene og pene i tøyet og lærer følger med.
I noen land er foreldre nesten analfabeter og kan ikke hjelpe en 2-3 klassing med leksene.
Men med skolegang og læring er det bedre håp enn uten noe, tror jeg. Men dette var tanker utenom Norge da.
Om man følger med på Kompani Lauritzen så ser man at uniform, struktur og litt kjeft har man bare godt av og kan få skakkjørte på rett kursSist redigert:
pizzabakeren: vil du at jeg deler pizzaen i 6 eller 8 deler?Tja, å dele noe på 2 bør dere jo klare å hamre inn i ungdommen i løpet av 10 år, selv uten foreldrenes hjelp
Kunden: 6, takk, for jeg orker ikke spise 8…..
mvh
ProffenHar sittet og tenkt litt i dag, men vet ikke helt hva jeg skal si etter resultatet i rikslønssmeklingen.
Hva jeg tenker, er imidlertid en annen sak - men det egner seg ikke på trykk............
mvh
Proffen
Eg gidd ikkje meir, trur det er meir kostnadseffektivt å vere pensjonist. Eller sjukemeldt.
Men kva med psykiske problem då?Om man følger med på Kompani Lauritzen så ser man at uniform, struktur og litt kjeft har man bare godt av og kan få skakkjørte på rett kurs
- Ble medlem
- 28.07.2007
- Innlegg
- 2.075
- Antall liker
- 2.101
Hvilken diagnose har man hvis man blir sykmeldt fordi man mener man tjener for lite? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…