Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Asbjørn]

Disse to risikofrie investeringene skal gi samme avkastning. Så dersom renten er høyere i feks EU - så vil det innebære en forventet svekkelse av EUR mot NOK.

Denne effekten er jo motsatt av den som beksrives over - hvor høye renter skal øke etterspørselen og dermed også kursen.

Kanskje, men se også weld77’s link til Nordea som forklaring på endringen NOK/USD de siste dagene. Derfra:

Yesterday, Fed Chairman Powell opened the door for both a higher rate top and 50bp rate hikes again if the economic data continues to be stronger than expected. Markets took the message at face value, sending US rates higher across the curve, stocks down and the USD stronger. Today’s JOLTS, Friday’s nonfarm payrolls and next week’s CPI figures will be key for the outcome of Fed’s meeting in March, and thus for markets over the next few weeks. In turn, the NOK could remain to be collateral damage from a more aggressive Fed.

Norges Bank Governor Ida Wolden Bache used large parts of her first Annual Address to stress that a weaker NOK will delay Norges Bank’s efforts to bring inflation back to 2%. Among the things she stated was:

“If the foreign exchange market is not confident that monetary policy will be tightened when inflation rises, the krone may depreciate. A weaker krone pushes up imported inflation… even if Norges Bank cannot influence global prices in foreign currency terms, we can influence the exchange rate. A higher interest rate normally leads to a stronger krone exchange rate and weaker imported price inflation.”

Markets expect Norges Bank to hike to 3.75% by the summer and see NOK rates staying lower than rates in the US, Euro Area and in Sweden over the next couple of years. Lower rates in Norway compared to the rest of the world implies a weaker NOK. As such, Norges Bank needs to change markets expectations even higher if they want a less weak NOK than we currently have.

 

[weld77]

Men som påpekt over har vi foreløpig litt lavere lånerente enn andre land men det er neppe hele forklaringen

Den flåsete forklaringen er at det generelt har vært større interesse for å selge NOK enn for å kjøpe NOK. Nå er det, rimelig nok både en kjøper og en selger i enhver slik handel, men prisene for å kjøpe ordnetli' valuta med norsk valuta har tikket jevnt og trudd, og tidvis hoppet hit og dit, men den generelle trenden er oppover. Grunnene til at det er slik er nok mange og sammensatte og det er neppe noen som har fasiten. Så lenge som dette har pågått og så mye som det har gått så vil jeg i utgangspunktet tro at det er strukturelle grunner til dette. Den hyppigst nevnte er fraværet av eksport som selges i NOK kontra masse import siden vi ikke produserer noe særlig her, men det er ikke det samme som at det er den faktisk forklaringen og det er heller ikke noe nytt forsåvidt.

For den som tenker at ting før eller siden kommer tilbake dit det en gang var så kan man måtte være tolmodig. Slik er 50 års historikk for kursen mellom sveitsiske franc og USD, altså hvor mange CHF man må betale for en USD.

 

[weld77]

Disse to risikofrie investeringene skal gi smme avkastning. Så dersom renten er høyere i feks EU - så vil det innebære en forventet svekkelse av EUR mot NOK.

Resonnementet innebærer ikke mye av en forventning om noe særlig eller sier noe om fremtiden, den forwardkursen man kommer frem til gjennom dagens kurs, og rentenivået i respektive valutaer sier hva fremtidskursen i markedet må være for at det skal være fritt for arbitrasje.

Av denne grunn kan en megler i en bank komfortabelt kvotere priser på vekslinger frem i tid uten å ha den minste mening hva han eller hun tror kursen skal være på denne gitte datoen i fremtiden, prisen man kvoterer er ren matematikk og representerer ikke noe valutasyn.

Gitt kursen i dag
Forwardkursen
Rente i valuta 1
Rente i valuta 2

Så kan man om man kjenner tre av de regne ut den fjerde uansett hva den ukjente er. I praksis er spotkursen kjent og rentene kjent og så tyter fwd-kursen ut av regnestykket.

 

[Tweedjakke]

@weld77 (trur eg) sa noko om at vi er eit liten økonomi, som difor er skummel i krisetider.

Kvifor fell vi då relativt til Danmark og Sverige?Ja, dei er linka til Euro, og eg reknar med at dei i større grad enn oss importerer renta frå ECB. Men, for å seia det litt sleivete, kvifor kjøpa danske (el svenske) kroner viss dei oppfører seg nett som Euro? Er det utelukkande fordi dei har ein større eksportindustri enn oss på fastlandet?

 

[weld77]

Kvifor fell vi då relativt til Danmark og Sverige?Ja, dei er linka til Euro, og eg reknar med at dei i større grad enn oss importerer renta frå ECB. Men, for å seia det litt sleivete, kvifor kjøpa danske (el svenske) kroner viss dei oppfører seg nett som Euro? Er det utelukkande fordi dei har ein større eksportindustri enn oss på fastlandet?

SEK er ikke "linket til Euro" men flyter fritt.
DKK er ikke bare "linket til Euro" men er langt på vei som Euro å regne, det er en formell peg som har vært dansk sntralbanklov siden lenge før Euroen ble innført (var mot tyske mark før Euro). Det er en stående spøk at dansk sentralbanksjef er verdens enkleste jobb, man trenger bare å endre renten når den europeiske sentralbanken har gjort det så kan man gå tilbake i hiet sitt.

Så kursen mellom EUR og DKK er tilnærmet konstant og har vært det i flere tiår.

 

[Tweedjakke]

SEK er ikke "linket til Euro" men flyter fritt.

Takk, lat det vera ein indikator på mitt kunnskapsnivå

DKK er ikke bare "linket til Euro" men er langt på vei som Euro å regne, det er en formell peg som har vært dansk sntralbanklov siden lenge før Euroen ble innført (var mot tyske mark før Euro).

Så kursen mellom EUR og DKK er tilnærmet konstant og har vært det i flere tiår.

Ja, så spørsmålet mitt står, forsåvidt. Det gjekk skikkeleg dårleg då vi skulle ha stabil kurs mot Euro. Kvifor ikkje for danskane? Kvifor kjøpa DKK når Euro fungerer på nett same måten, om det ikkje er for å kjøpa dansk smør og danske designmøblar?

 

[Asbjørn]

For den som tenker at ting før eller siden kommer tilbake dit det en gang var så kan man måtte være tolmodig. Slik er 50 års historikk for kursen mellom sveitsiske franc og USD, altså hvor mange CHF man må betale for en USD.

Ja, nå tenkte jeg mer på de kortsiktige svingningene som respons på rentendinger og hva som enn er i nyhetene den dagen. På laaaang sikt bør NOK svekkes en god del etter hvert som vi går tomme for olje og gass, og at behovet for å veksle tilbake fra USD til NOK avtar. Men mye annet kan skje i mellomtiden.

Generelt er vel valutamarkedene såpass likvide at man kan gå ut fra at all tilgjengelig informasjon allerede er priset inn, og at beste prediktor for kursen i morgen er kursen i dag.

 

[Asbjørn]

Ja, så spørsmålet mitt står, forsåvidt. Det gjekk skikkeleg dårleg då vi skulle ha stabil kurs mot Euro. Kvifor ikkje for danskane? Kvifor kjøpa DKK når Euro fungerer på nett same måten, om det ikkje er for å kjøpa dansk smør og danske designmøblar?

Det er jo litt dyrt for dem også til tider.

– Danmark har brukt 50 mrd. på valutaforsvar – på fire dager

På få dager har sentralbanken i Danmark brukt 50 milliarder i kampen om å forsvare kronen sin mot valutahaiene, viser beregninger. Det er halvparten av det de brukte hele forrige måned.

e24.no

Danskene vinner valutakrigen

Nye tall tyder på at valutakrigen i Danmark kan være ved veis ende. Danskene bør prise seg lykkelig over at det ikke ble et annet utfall, mener sjeføkonom.

e24.no

Det virker som en vesentlig faktor for den danske fastkurspolitikken (dvs EUR forkledd som DKK) er at den danske økonomien er mye mer knyttet til den tyske, og at store svingninger i DKK/EUR den ene eller andre veien ville slå uforholdsmessig hardt i den mindre danske økonomien. Og at en offisiell innføring av euro vil kreve en folkeavstemning som ingen har spesiell lyst til å avholde.

 

[noruego]

Kan ikke mye om valutahandel og synes vel derfor det fortsatt er litt uforståelig at NOK skulle falle så mye i disse «krisetider» når det vel er få land som er bedre forspent til å kjøpe seg ut av de fleste kriser.

Høy pris på energieksport i dollar og lav kronekurs for eksport av fisk og landbasert produksjon får jeg ikke helt til å rime med valutabekymring over norsk økonomi i nær/overskuelig fremtid, i alle fall. På lengre sikt fortoner det seg nok annerledes.

 

[Stein 99]

Leser nå at renten i Norge og arbeidsledigheten må vesentlig opp, med de problemer det måtte bringe, deriblant økte offentlige utgifter i form av trygde-utbetalinger, bostøtte etc. Men vi har jo hatt høy sysselsetting i mange år, (når vi ser bort fra den skjulte delen, de mange uføretrygdede, mange flere enn i Sverige)
NB vil heve renten med 0,5 trinn, skrives det.

Jeg ser frem til neste tale fra statsminister og finansminister:
Det er krig i Europa og det er alvorlig også for vårt land.
Vi er nødt til å stramme inn livremma også for vanlige folk slik det har utviklet seg nå i Europa. Vi har fulgt situasjonen nøye men nå ser vi oss nødt til å øke rentene som dessverre vil ramme vanlige folk hardest, og kan få problemer med betjening av huslån og det beklager vi på det sterkeste.
Samtidig er strøm-prisene til forbruker økt dramatisk og vi må følge europeisk nivå og både folk og bedrifter merker dette godt og det er ikke en ønsket utvikling fra regjeringen men vi følger med og ser etter bedre løsninger.
Norske kroner er betydelig svekket og inflasjonen er fortsatt for høy til tross for rente heving fra Norges bank. Renter og strømpriser må heves og foretak vil gå konkurs og så må vi tåle økt arbeidsledighet men det takler vi i vårt sosialdemokratiske system gjennom Nav til det beste for de som rammes.
Resultatet er at noe kjøpekraft må inndras og det merkes best hos de som har minst fra før.
Vi gikk til valg på at nå var det vanlige folks tur men slik gikk det ikke, vi fikk det ikke til, men vi gjør fortsatt vårt aller beste for å innfri våre løfter.
Gi oss ny tillit og sammen skal vi ro til trygg havn til beste for de som trenger det mest.
Nei, dette ville være en katastrofal tale som vi aldri vil få høre, og litt tullete av meg

 

[weld77]

På laaaang sikt bør NOK svekkes en god del etter hvert som vi går tomme for olje og gass, og at behovet for å veksle tilbake fra USD til NOK avtar. Men mye annet kan skje i mellomtiden.

Generelt er vel valutamarkedene såpass likvide at man kan gå ut fra at all tilgjengelig informasjon allerede er priset inn, og at beste prediktor for kursen i morgen er kursen i dag.

Basert på dagens USD/NOK-kurs og respektive rentenivåer er forwardkursen mellom USD/NOK sånn ca
om
i dag 10.67
1 år 10.46
5 år 10.20
10 år 9.90
20 år 8.85
30 år 6.90

Her skal det sies at forward-kurser over 10 år er godt inne landet for teoretiske øvelser, men det er altså hva rentedifferansene tilsier. Som nevnt tidligere representerer dette ikke noe syn på hva kursen skal være, det er neppe noen som har særlig mening om valutakurser om 10, 20 eller 30 år.

 

[weld77]

Kvifor kjøpa DKK når Euro fungerer på nett same måten, om det ikkje er for å kjøpa dansk smør og danske designmøblar?

Danskene stemte i sin tid nei til å være med i Euroen, tror det var 45/55 eller noe slikt i avstemningen. Jeg tipper det har mest med nasjonal identitet og stolthet og den slags å gjøre, samt at man har opsjonen på å en eller annen gang av en eller annen grunn velge noe annet. Så langt har ikke den praktiske forskjellen vært allverden, kursen svinger innenfor et smalt bånd. Laveste siden 1999 er ca 7.42 og høyeste 7.47 vs EUR.

Her er historikk siden 2000 for SEK (rødt), NOK (hvit) og DKK (blå) vs EUR

 

[weld77]

Kan ikke mye om valutahandel og synes vel derfor det fortsatt er litt uforståelig at NOK skulle falle så mye i disse «krisetider» når det vel er få land som er bedre forspent til å kjøpe seg ut av de fleste kriser.

Høy pris på energieksport og lav kronekurs for eksport av fisk og landbasert produksjon får jeg ikke helt til å rime med valutabekymring over norsk økonomi i nær/overskuelig fremtid, i alle fall. På lengre sikt fortoner det seg nok annerledes.

Nei det kan man si, dersom du hadde kommet til Norge i dag etter å ha vært på månen i 10 år så ville du fort ha tippet at krona var råsterk basert på mellom annet tingene du nevner. Statsfinansene er bunnsolide, energiprisene høye osv. De fleste faktorer som normalt har blitt brukt for å forklare sterk krone er på plass.

 

[Asbjørn]

Den lille krusningen i årsskiftet 2014/15:

var altså grunnen til at Nationalbanken intervenerte ved å selge 275 milliarder DKK fra valutareservene for å forsvare fastkurspolitikken, ref linkene jeg la ut litt ovenfor.

 

[weld77]

Den lille krusningen i årsskiftet 2014/15:
var altså grunnen til at Nationalbanken intervenerte ved å selge 275 milliarder DKK fra valutareservene for å forsvare fastlurspolitikken…

Det var rundt da Sveits kuttet ut det "hellige" gulvet mot Euro sentralbanken forsvarte i årevis. Det var hellig på mandag og tirsdag en uke og så kuttet de den på torsdag eller hvordan det nå var (den var i alle fall hellig under en uke før de ditchet den). Da tenkte vel spekulanter at de skulle ha en runde mot DKK også og sentralbanken sa klart og tydelig at det kan dere bare skite i og viste at den mente alvor. Mener å huske det delvis ble forklart med manglende forståelse av forskjellene mellom den danske og sveitsiske pegene blant markedsaktørene.

 

[OMF]

Her skal det sies at forward-kurser over 10 år er godt inne landet for teoretiske øvelser, men det er altså hva rentedifferansene tilsier. Som nevnt tidligere representerer dette ikke noe syn på hva kursen skal være, det er neppe noen som har særlig mening om valutakurser om 10, 20 eller 30 år.

Det er vel på en måte dette jeg glipper litt på.

Jeg ville jo trodd at siden det finnes forward kontrakter på en gitt kurs - så skulle den kursen gjenspeile en form for "markedsestimat" - så kan selvsagt ulike aktører vurdere markedet ulike og vedde i mot - men siden man har denne arbitrasjemuligheten - så vil markedet styre mot forward kursen - når man litt enkelt sier alt annet likt.

 

[weld77]

Jeg ville jo trodd at siden det finnes forward kontrakter på en gitt kurs - så skulle den kursen gjenspeile en form for "markedsestimat" - så kan selvsagt ulike aktører vurdere markedet ulike og vedde i mot - men siden man har denne arbitrasjemuligheten - så vil markedet styre mot forward kursen - når man litt enkelt sier alt annet likt.

Fwd-kurser med lengre løpetider handles ikke "direkte", prisene som kovteres er en funksjon av spotkurs (observerbar) og renter i respektive valutaer (observerbare). Det betyr at dersom en av disse flytter på seg så flytter automatisk fwd-kursen seg også. Det er "vanlig" å handle forwardkontrakter ut til et par-tre års løpetider, utover det kvoteres det forsåvidt også, men bankene dekker typisk risikoen sin ved å lage de syntetisk gjennom renteswapforretninger (og en rente/valutaswap). Det er i praksis altså ikke forward-kursen som driver de andre - forward-kursen er et resultat av andre produkter. Og dersom markedet av en eller annen grunn tror at en valuta skal styrke eller svekke seg så slår det ut i spotkursen umiddelbart, noe som også flytter fwd-kursen da spotkursen inngår i regnestykket for fwd-kurs.

På lengre løpetider (typisk over 6m til 1år) så er det stort sett sluttkunder (importører eller eksportører) som har behvov for å kjøpe eller selge et valutakryss på helt bestemte datoer. Kunder handler gjerne en spotforretning i dag (en vanlig valutaveksling) og så flytter de vekslingen frem i tid og kursen frem i tid er en funksjon av rentedifferansen. Da vet de i dag hvilken kurs de får oppgjør på i fremtiden.

På kortere løpetider er det veldig mye bankers likviditetsstyring som driver det. Dvs at handler er et resultat av å swappe til seg en valuta i bytte mot en annen og valutakursen er det strengt tatt ingen som bryr seg om. Dvs at om du sitter i en bank og har Euro men trenger NOK i 3 måneder så vil du gjøre en valutaswapforretning med tre måneders løpetid for å "låne ut" EURi 3m og "låne inn" NOK i 3m men uten å ta valutarisiko. Alternativet ville være å selge EUR og kjøpe NOK spot, så veksle tilbake om 3m men da sitter du på full valutarisiko.

 

[Tweedjakke]

Det virker som en vesentlig faktor for den danske fastkurspolitikken (dvs EUR forkledd som DKK) er at den danske økonomien er mye mer knyttet til den tyske, og at store svingninger i DKK/EUR den ene eller andre veien ville slå uforholdsmessig hardt i den mindre danske økonomien.

Det ser ut som om den openberre utfordringa med fastkurspolitikk (jf. både DKK, CHF og NOK) er at det dreg til seg direkte spekulasjon knytta til om sentralbanken kan stå i den politikken, og at det er spekulasjonen i seg sjølv som gjer det usikkert.

Elles er les eg frå det weld la ut (NOK, SEK og DKK mot EUR) at NOK og SEK "i det store" følgjer om lag same kurva mot EUR, inkludert åra 2012-13 då NOK stod usannsynleg sterkt, men at NOK både har svekt seg tydeleg mot SEK sidan den gongen og dessutan er mindre stabil (mindre ryddig kurve).

Nei det kan man si, dersom du hadde kommet til Norge i dag etter å ha vært på månen i 10 år så ville du fort ha tippet at krona var råsterk basert på mellom annet tingene du nevner. Statsfinansene er bunnsolide, energiprisene høye osv. De fleste faktorer som normalt har blitt brukt for å forklare sterk krone er på plass.

Eg trur dette bidreg til at eg ikkje forstår noko som helst, men nyttar høvet til å "gi uttrykk for den forvirring som hersker i [mitt] hode."

Kva konsekvensar vil dette få, ut over at det vert dyrt å reisa på feire, så lenge vi ikkje kan få 1980-tals inflasjon på 10% (med tilhøyrande lønsvekst)?

Importvarer vert dyrare (triste dagar for hifi-kontoen), og slik vil ein langsiktig lågare kurs forsterka det som vert kalla "importert inflasjon". Det er ikkje openbert for meg at det vil få veldig store positive konsekvensar for norsk industri jamt over, fordi vi ikkje produserer så veldig mykje av det vi importerer. Eit viktig unnatak er kanskje offshore/maritim industri, der norske verft kanskje vert (meir) konkurransedyktige att?

Derimot vert arbeid her i landet billigare, relativt sett, så det kan vera at folk vil flytta forbruk dit i staden, altså gå til frisøren i staden for å kjøpa ny bukse, eller pussa opp huset i staden for å kjøpa ny bil. Slik opprettheld vi ei næring (byggjebransjen, han nemnde ikkje frisørane) som Hustad i førre Dag og Tid drog fram som ein norsk zombi (negativ produktivitetsvekst, drive av at pengar har vore gratis).

Problemet er sjølvsagt at renta hindrar eit totalt bonanza her. Og det er kanskje like greitt, sidan vi ikkje har særleg med tilgjengeleg arbeidskraft. Og det vert triste tider i alle dei kommunane som har bygd prestisjebygg (i mi, symjehall og ungdomsskule til ca. 250 mill kvar; heldigvis ikkje kulturhus) med utgangspunkt i at pengar skulle vera billige i tida framover.

Huff, dette vart vanskeleg. God jul.

 

[weld77]

Importvarer vert dyrare (triste dagar for hifi-kontoen), og slik vil ein langsiktig lågare kurs forsterka det som vert kalla "importert inflasjon". Det er ikkje openbert for meg at det vil få veldig store positive konsekvensar for norsk industri jamt over, fordi vi ikkje produserer så veldig mykje av det vi importerer. Eit viktig unnatak er kanskje offshore/maritim industri, der norske verft kanskje vert (meir) konkurransedyktige att?

Frem til ca 2015 hadde Norge en særnorsk lønnsvekst som lå langt, til dels svært langt, over hva som var tilfelle rundtomkring i Europa. Det var den gang da stor bekrymring for at norsk industri gradvis tapte konkurransekraft grunnet dette. Krona var også sterk selv om den begynte sin lange ferd nedover i 2013. I løpet av et års tid sørget valutamarkedet alene for at flere års ekstraordinær lønnsvekst i Norge nærmest ble revet bort relativt til utlandet. Uten dette ville nok bekyringen innen industrien vært stor. Norge har også relativt sett blitt mye rimeligere å besøke for utlendinger.

 

[weld77]

I Russlandstråden snakkes det litt om krakk, og det skjer innimellom. Siste gang som kvalifiserer er vel covid (S&P 500 ned ca 34%). Det kan sånn sett kanskje komme som en liten overraskelse at fallet i S&P-indeksen i 2022 ikke var veldig langt unna, S&P 500 bunnet (i alle fall foreløbig) ut på ca 27% ned fra toppen i slutten av oktober-22. Om man i tillegg legger til at infasjonen i USA var nesten 6.5% i sistnevnte jan-oktober 2022 og omtrent 0 frem til bunnen i 2020 så er man ikke så langt unna i reelle termer. Det opplevdes bare ikke like dramatisk siden det tok betydelig lengre tid. Det mest oppsiktitsvekkende med hva som skjedde i 2020 var hvor fort det gikk både ned og opp igjen. Om man ser på det som har hatt den villeste prisingen, amerikanske teknologiaksjer, så trynet f.eks Nasdaq-indeksen 38% i 2022.

I Norge merket man ikke allverdens til dette da Equinor veier så tungt i indeksen og det selskapet har gått svært mye grunnet høye energipriser og en lønnsomhet man aldri har sett maken til - i tredje kvartal 20222 var Equinor det børsnoterte selskapet i verden med størst overskudd før skatt, bak Saudi Aramco og Apple og med Microsoft på 4. plass.

 

[Hardingfele]

Spørsmålet var vel hvordan man forklarer aksjemarkedets tilsynelatende tunnelsyn i forhold til ulike pågående kriser/utfordringer.
Mange advarer om en justering/korrigering/brått fall i aksjeverdier, men trading er blitt en verden for seg selv, med helt egne veier å gå i forhold til virkeligheten, der fall eller stigning byr på muligheter, der de før betød oppbud og kroken på døren.

Hvor skal markedet/markedene?
I senere tid står det nærmest daglig påstander fra "eksperter på boligmarkedet" som spår tosifret stigning/fall i boligprisene, aksjemarkeder o.a.
"Nå er tiden for et kupp om du våger!" "Slik forhandler du med banken om du er i gjeldsskvis!"

Vil du være med, så heng på.

 

[weld77]

Vil du være med, så heng på.

Erfaringsmessig er det gunstigste, over tid, å kjøpe når man kan og aldri selge. Ingen garanti for at det funker i fremtiden selvsagt. Den daglige støyen bør med fordel ignoreres og er strengt tatt ikke noe man kan forholde seg til da denne støyen spriker i alle retninger avhengig av hvem støysenderen er så man må nesten også velge hvilke av disse støysenderene man skal stole på om man skal agere basert på det.

En stadig større del av midlene i aksjemarkedet forvaltes nå passivt og andelen fortsetter å øke. Det representerer en ganske stor endring kontra 10-20 år siden og kommer forsåvidt med sitt eget sett effekter. I Japan las jeg at andelen er 70%, i USA er den rundt halvparten mot ca 8% for kun 10 år siden - nå er det riktig nok ingen klar linje for hvor aktivt noe må være før man kaller det aktivt, men trenden er veldig klar i alle fall. Samme greia her på berget forsåvidt.

Det er også, med noen mindre avrundingsfeil slik det norske oljefondet forvaltes. Warren buffet sa en gang " In the short run, the market is a voting machine but in the long run, it is a weighing machine. " Tyngdekraften innhenter før eller siden det meste, men ting kan bli ganske ko-ko i mellomtiden.

 

[Asbjørn]

Spørsmålet var vel hvordan man forklarer aksjemarkedets tilsynelatende tunnelsyn i forhold til ulike pågående kriser/utfordringer.
Mange advarer om en justering/korrigering/brått fall i aksjeverdier, men trading er blitt en verden for seg selv, med helt egne veier å gå i forhold til virkeligheten, der fall eller stigning byr på muligheter, der de før betød oppbud og kroken på døren.

Trading er gambling, spesielt daytrading, men over lang tid er det gode økonomiske grunner til at aksjemarkedet har en stigende trendlinje. Bedriftene har som mål å tjene penger og gi positiv kapitalavkastning, og vil tilpasse seg endringer i omgivelsene. Eller gå konk til fordel for mer agile konkurrenter. I snitt blir det ikke så verst så lenge man ikke har lagt alle eggene i samme kurv.

Som nevnt tidligere: Siden 1983 har Oslo Børs i gjennomsnitt firedoblet seg på seks år, og så krakket med 50 % det syvende, i gjennomsnitt dobling hvert syvende år. Det tilsvarer 10 % avkastning pr år, over tid en ganske stor verdistigning. Som weld77 også har påpekt tidligere: den største avkastningen over tid tilfaller folk som har glemt at de eier aksjene eller er døde. De sitter stille i båten.

Edit: Mitt gamle regneark, sluttkurser OSEBX fra 1983 frem til i dag. Gjennomsnittlig årlig avkastning 9,55 % pr år (den svarte trendlinjen). Verste dag 19. oktober 1987 med -19 %. Beste dag 20 oktober 1987 med +11 %. All time high (til nå) 30 mai 2022 med 1287. Bare for de helt spesielt interesserte nerder, selvsagt.

 

[erato]

Eller de som kjøpte aksjer i amazon i troen på at det var Volvo (ref en episode i Solsidan).

 

[weld77]

Da smallt i det i USA i går etter store tap i Silicon Valley Bank. Rimelig blodrødt i bankaksjer over hele verden.

Silicon Valley Bank scrambles to reassure clients after 60% stock wipe-out | Reuters

SVB, which does business as Silicon Valley Bank, launched a $1.75 billion share sale on Wednesday to shore up its balance sheet. It said in an investor prospectus it needed the proceeds to plug a $1.8 billion hole caused by the sale of a $21 billion loss-making bond portfolio consisting mostly of U.S. Treasuries. The portfolio was yielding it an average 1.79% return, far below the current 10-year Treasury yield of around 3.9%.

 

[Asbjørn]

Er det ikke litt snodig at bitcoin, tech bros’ påstått trygge havn mot nettopp sånt, krasjer enda mer enn bankaksjene? De store bankene gikk ned 4-5 %.

 

[Hardingfele]

Ikke så veldig snodig. Hele krypto-opplegget er et luftslott fylt med banditter og luringer.

Bra om Silvergate-krasjet her. Nå forsvinner fundamentet for hele «industrien».

Silvergategate: The Collapse of Silvergate and the Future of Cryptocurrency Banking

Podcast Episode · Crypto Critics' Corner · 09/03/2023 · 29m

podcasts.apple.com

 

[Hardingfele]

Kryptofinans er bygd på løgner om tilknytning til årntli bankvesen. «Investorer» vil få sjokk på sjokk nå som løgnene avsløres.

 

[erato]

Så lenge den siste idiot enda ikke er født, vil vel noe av dette enda overleve.

 

[Dr_BASS]

gode kjøpsmuligheter her nå..

 

[erato]

Som sagt.....

 

[weld77]

Da er etter alle lande- og solemerker Silicon Valley Bank "tits up" som de sier i England. Det tok rundt 24 timer og i motsetning til hva man skulle tro så er det ikke en gang et hint om en ide om at store staten skal redde de slik at ingen trenger å tape penger - da utover den føderale innskuddsgarantien som dekker bankinnskudd opp til 100.000 dollar. Tror dette må være den raskeste bankkollapsen noen sinne. Alt var fint for ca 24 timer siden, nå er det game over.

Selv jeg som driver med dette har aldri hørt om denne banken, men det var på et tidspunkt visstnok den 16. største banken i USA så den er langt fra uvensetlig.

SVB is largest bank failure since 2008 financial crisis

Startup-focused lender SVB Financial Group became the largest bank to fail since the 2008 financial crisis on Friday, in a sudden collapse that roiled global markets, left billions of dollars belonging to companies and investors stranded.

www.reuters.com

 

[Espen R]

Kan ikke mye om valutahandel og synes vel derfor det fortsatt er litt uforståelig at NOK skulle falle så mye i disse «krisetider» når det vel er få land som er bedre forspent til å kjøpe seg ut av de fleste kriser.

Høy pris på energieksport i dollar og lav kronekurs for eksport av fisk og landbasert produksjon får jeg ikke helt til å rime med valutabekymring over norsk økonomi i nær/overskuelig fremtid, i alle fall. På lengre sikt fortoner det seg nok annerledes.

Noe av dynamikken i markedet er det valutaekspertene her hjemme tydeligvis ikke har forstått. I 3-4 år har vi gang på gang fått høre at den norske krona skal opp, fordi det ikke er noe som skulle tilsi at den norske krona skulle være så svak over tid.
Men nå er tonen en annen. Nå er det ingen som tror på at den norske krona skal styrke seg i overskuelig fremtid, derimot leste jeg i går at krona skal svekke seg ytterligere.

 

[weld77]

Virker ikke som man er fryktelig bekymret for at problemene til Silicon Valley Bank skal spre seg videre i banksystemet. Det er en spesiell nusjebank som har hatt en forretningsmodell som er ganske annerledes fra hva banker normalt har (de har vært feldig fokuserte på startups og lignende) og de er heller ingen stor aktør i de ymse markedene i USA, så den er definitivt ikke "too big to fail" og skaden bør være kontrollerbar ser det ut til.

Ved slutten av 2022 hadde de en balanse på 211 milliarder dollar, tilsvarende ca 2200 milliarder kroner. Til sammenligning har DNB en balanse på litt over 3300 milliarder kroner. Den største banken i USA, JP Morgan Chase har en balanse på nesten 3700 milliarder dollar. Det skal imidlertid sies at det er ganske stor forskjell på balansene i en amerikansk og en norsk bank, i USA har banker i liten grad boliglån på balansen da markedet for boliglån i USA er fundamentalt forskjellig fra det norske eller europeiske for den saks skyld.

Som et lite fun fact så har JP Morgan ca 28 ganger så mange ansatte som DNB.

 

[Hardingfele]

Venture Fund twitter har kokt i helgen, og det blir ikke mindre hektisk utover dagen. Å forstå pågående panikk i VC-markedet krever at man skjønner hvilken rolle Silicon Valley Bank hadde i nettopp Silicon Valley.
Tech entreprenører presenterer/pitcher overfor potensielle investorer, som i neste omgang tipser disse om å etablere firmakonti i denne banken. Totalt hadde banken under 40.000 innskytere, men disse igjen hadde i snitt mange millioner i SVB. Nå ber disse om å bli reddet av den amerikanske staten, som de ellers har lite til overs for.
Storinvestorene, som utviklet banken til tech-hub, har passet på å trekke ut pengene sine i tide. CEO, CFO og CMO solgte for tolv dager siden. Og Thiel ble beskyttet:

Peter Thiel's Founders Fund got its cash out of Silicon Valley Bank before it was shut down, report says

Bloomberg reported that Thiel's VC fund took all its cash out of SVB after encountering problems with transfers during a "capital call."

www.businessinsider.com

Det største problemet med SVB-kollapsen er at titusener av venture-virksomheter, startups o.a. hadde pengene sine i banken, fordi de ble tilrådet dette av investorene de henvendte seg til. (Og banken hadde utviklet en mengde tjenester og tilbud som forenklet finansiering, kapitalstyring osv. for startups).
Alle disse startup-virksomhetene kikker nå på kontoutskrifter som sier at pengene har forduftet.
Man forsøker å få føderale tilskudd, men disse er begrenset til 250.000 USD og det stilles spørsmål ved hvorvidt disse firmaene har tilgang til en slik redningspakke. Og siden snitt-innskuddene/midlene er mange ganger høyere, er SVBs kollaps tre torpedoer midtskips for hele innovasjonsmiljøet i USA og i andre land.

Men mer har skjedd. Banken ble også brukt av mange kryptovirksomheter og nå vakler flere av disse, fordi deres kunder forsøker å få løs sine midler før bunnen faller ut, slik det gikk med Terra/Luna før sommeren i fjor, og FTX etterpå. Nå er det USDC og Circle som er hovedårsak til bekymringene og det spås nye "bank runs" på mandag i kryptomarkedet. (Som tidligere nevnt har flere kryptoselskap høyst tvilsom sikring for midlene som godtroende kunder har skutt inn og de har alle likviditetsskvis dersom tilliten fordunster, noe den burde gjort forlengst).

Pensjonsfondet Alecta svir. Men det er de ikke alene om. (Noen som husker Welds advarsler om hvordan pensjonsfond har eksponert seg for høyere risiko, for å slå inflasjon o.a.?)
Svenske pensjonssparere blir ikke glade på mandag, ser det ut til.

(Mikael Pawlo er VC-insider etter flere suksesser innen tech-investeringer, spesielt med Bokio).

Ännu en tung miljardsmäll för Alecta i bankpanik på Wall Street

Pensionsjätten Alecta går mot en veckoavslutning i moll sedan två stora bankinnehav på den amerikanska börsen rasar – och det tredje uppges hålla krissamtal för att rädda verksamheten. Samtidigt flyr kunderna hals över huvud, rapporterar CNBC.

www.di.se

Og krypto er i nedsmelting som følge av SVB-kollapsen. Circle og USDC, som nevnes over, vakler.

 

[weld77]

Alceta (svenske pensjonsfondet Fela nevner) annonserte for en tid siden en stragei om å satse på regionale banker rundomkring og solgte seg ned i trauste svenske banker, det funket ikke spesielt bra. Oljefondet hadde ved årsskiftet aksjer for ca 140 millioner dollar i Silicon Valley Bank, tilsvarende 1% av aksjene. Men oljefondet eier rundt 1% av alt som er børsnotert så akkurat det var forsåvidt som forventet. Alceta hadde aksjer for over 600 millioner dollar - 1% av fondets totale midler i SVB.

I USA finnes det et børsnotert fond for det alle meste, her er kursutviklingen i en ETF for "regional banks" de siste fem dagene

 

[weld77]

Man forsøker å få føderale tilskudd, men disse er begrenset til 250.000 USD og det stilles spørsmål ved hvorvidt disse firmaene har tilgang til en slik redningspakke. Og siden snitt-innskuddene/midlene er mange ganger høyere, er SVBs kollaps tre torpedoer midtskips for hele innovasjonsmiljøet i USA og i andre land.

Dette er i den amerikanske versjonen av bankenes sikringsfond som skal sikre innskytere ved en konkurs. Så vidt jeg vet dekker den alle typer kunder og ikke bare privatpersoner. Men grensen er hva den er og store innskytere har veldig mye mer enn det beløpet. Det som nå skjer er, så vidt jeg vet, at de som er dekket av ordningen får pengene sine på mandag så det er i ikke noe stress for de som hadde under 250k stående i banken. Så blir eiendelene til SVB solt unna over tid og innskudd som ikke er dekket av garantien får da gradivs utbetalinger etter hvert som det tikker inn penger i "boet" fra salg av eiendeler. Så man må anta at de får tilbake en god del, men det kan ta tid. Husk på at banken ikke har tapt noe på utlån eller gjort det som normalt kan velte en bank, her er det et ganske klassisk "bank run" som har skjedd der innskudd har forsvunnet ut i stort tempo. Det er ikke noe galt med eiendelene til banken (veripapirer, lån den har gitt osv) så det kan nok realiseres betydelige verdier ved salg av disse.

Har ikke sett noen estimater på hvor mye det antas man vil få tilbake. Aksjonærene taper nok alt eller nesten alt, men kreditorer blir betalt i prioritert rekkefølge.

Det jobbes nok mye overtid i de store bankene i helgen der det regnes så blekket spruter på om det kan være interssant å prøve å få kjøpt eiendelene til en hyggelig rabatt for kjøperen.

Her er noen som har sleggeregnet litt på sakene

SVB Financial Group Stock: What Happens Next (NASDAQ:SIVB)

SVB's equity has essentially been wiped out, and the FDIC has stepped in to put the bank into receivership and take control of its assets. Learn why SIVB stock is a strong sell.

seekingalpha.com

 

[Asbjørn]

Jeg så en artikkel hvor bostyrer estimerte at ca 90 % av innskuddene ville bli utbetalt. Ser fra linken over at Seeking Alpha mener 100 %, basert på et plausibelt regnestykke. Behøver ikke statlig støtte. Banken gikk ned i en likviditetsskvis, ikke fordi den hadde tapt alle pengene, så verdiene finnes. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar å realisere dem og utbetale. Aksjonærer taper derimot alt, som de også bør gjøre i en slik situasjon.

 

[Hardingfele]

Dette er i den amerikanske versjonen av bankenes sikringsfond som skal sikre innskytere ved en konkurs. Så vidt jeg vet dekker den alle typer kunder og ikke bare privatpersoner. Men grensen er hva den er og store innskytere har veldig mye mer enn det beløpet. Det som nå skjer er, så vidt jeg vet, at de som er dekket av ordningen får pengene sine på mandag så det er i ikke noe stress for de som hadde under 250k stående i banken. Så blir eiendelene til SVB solt unna over tid og innskudd som ikke er dekket av garantien får da gradivs utbetalinger etter hvert som det tikker inn penger i "boet" fra salg av eiendeler. Så man må anta at de får tilbake en god del, men det kan ta tid. Husk på at banken ikke har tapt noe på utlån eller gjort det som normalt kan velte en bank, her er det et ganske klassisk "bank run" som har skjedd der innskudd har forsvunnet ut i stort tempo. Det er ikke noe galt med eiendelene til banken (veripapirer, lån den har gitt osv) så det kan nok realiseres betydelige verdier ved salg av disse.

Har ikke sett noen estimater på hvor mye det antas man vil få tilbake. Aksjonærene taper nok alt eller nesten alt, men kreditorer blir betalt i prioritert rekkefølge.

Det jobbes nok mye overtid i de store bankene i helgen der det regnes så blekket spruter på om det kan være interssant å prøve å få kjøpt eiendelene til en hyggelig rabatt for kjøperen.

Her er noen som har sleggeregnet litt på sakene

SVB Financial Group Stock: What Happens Next (NASDAQ:SIVB)

SVB's equity has essentially been wiped out, and the FDIC has stepped in to put the bank into receivership and take control of its assets. Learn why SIVB stock is a strong sell.

seekingalpha.com

Det som har skjedd er vel at ryktene begynte å spre seg etter at insiders tok ut penger fra banken. "Du, ikke si noe til andre, men få ut pengene dine fra SVB om du kan ..." -- og neste person i ryktekjeden har videreformidlet ordrett.

Problemet for de berørte tech-selskapene er at de ikke har likviditet og ikke kan vente til man har funnet ut av hva som er av verdier og hva som skal utbetales. Det er nedsmelting i tech-twitter omkring dette.

 

[Asbjørn]

Nåja, første utbetaling av usikrede innskudd kommer på mandag.
Bloomberg: FDIC Races to Return Some Uninsured SVB Deposits Monday

Avveiningen for bostyrer er nok fort vs mye. Kan nok realisere mye fort, men da får man kanskje ikke best pris og må akseptere å selge med rabatt og påføre innskyterne tap. Eventuelt realisere alt i ro og fred, dekke alle innskudd, men risikere at innskytere selv kommer i likviditetsskvis og går konk i mellomtiden. Ser ut som de forsøker å treffe en balansegang.

Det hele virker litt unødvendig. Tech-twitter kan ta seg en bolle. Hele greia skyldes ryktespredning.