Takk for lyttedemo i går, Tor. Både hyggelig og interessant. Tiden gikk fort. Verten disket opp med godt øl og det ble diskutert ivrig, både hos deg og på veien hjem.
Jeg går rett på sak og legger ut en liten rapport her:
Rått parti
Du gikk for en rask KO allerede med andre låt: Junior Wells og Goin’ Home (fra Better Off With The Blues på Telarc, det første plateselskapet som tok digital på alvor). Å fytti helvete for en lyd. Det er det feteste jeg har hørt av innspilt musikk. Basstrøkk og transienter smalt som kanonskudd.
Vel tilbake i egen stue i dag, måtte jeg selvsagt prøve den og noen av de andre låtene. Det kunne jeg bare ha spart meg, realismen var ikke i nærheten. Heller ikke lydnivået. Trodde jeg spilte høyt, men du spilte 20dB høyere enn hva jeg vanligvis gjør. På Junior Wells målte jeg hos deg ca 74dB Average og 89dB Peak (iPhone app
dB Meter, uveid - «Z» som i Zero).
Og her er kimen til realismen hjemme hos deg. Lydtrykket gjør at musikken føles mer fysisk og ekte. Spiller man 20dB høyere, avdekkes også mere detaljer, både fra instrumentene og fra innspillingens akustikk. De små, sarte signalene løftes opp.
Jeg har lenge ment at realistisk lydtrykk er en forutsetning for realistisk lydgjengivelse. Her ramler 97% av alle hi-fi entusiaster av lasset. De har verken utstyr eller rom til å spille så høyt. Spesielt ikke når sjangeren er rock og blues.
Jeg var lydtrykksmessig i nærheten med mitt forrige linjekildesystem, kanskje 10dB bak deg, men nå med horn og ubehandlet rom, så ligger jeg 20dB bak/under deg. Anlegget evner, men refleksjoner fra tak og gulv blir generende, det skrangler i fruens nipps og tregulvet vibrerer, etc. Her har jeg en jobb å gjøre.
Så har du også gått ekstraordinært til verks, med dedikert lytterom, hvor basselementene er boltet i betonggulvet. Tak, vegger og gulv er dekket med flere kubikkmeter dempematerialer. Alt er gjort for å dra ned etterklangen til bare 0,1 sekund (RT60). Det er rekordlavt. Og en forutsetning for å kunne spille så høyt på bare 30m2.
Du har utstyr som matcher lytterommet. Forsterkere og et høyttalersystem med ekstrem kapasitet. I stand til å spille svært høyt, uten at det sprekker eller skifter karakter.
Avdelingen for pirk
Lytteposisjonen din var tett på høyttalerne = nærfelt. Det bidrar til enda mer direktelyd, og mindre refleksjoner. Det gav imidlertid litt lite fokus i senter av lydbildet. Det er jo der stemmer er plassert i lydbildet. Naturtro stemmegjengivelse er viktig, og hos deg ble vokalen gjennomgående litt for stor og diffus. Jeg ville ha flyttet lyttepos. litt lengre bak (50cm?), eventuelt satellittene litt nærmere hverandre.
Personlig syntes jeg presenesområdet og litt oppover i frekvensen, ble ørlite for tørt. Savnet litt utklinging og luft. Det er kanskje en funksjon av den korte etterklangstiden? Digital lydkilde spiller også inn. Man får ikke alltid i pose og sekk.
Avslutningsvis
Vil man ha kompromissløs lyd på bare 30m2, så MÅ man dempe rommet, og (trolig) bruke digital romkorreksjon. Og jo høyere man vil spille, jo mere må man dempe. Det som da skjer, er at rommets RT60 blir kortere enn innspillingens RT60 (romklang, enten den er ekte eller pålagt). Hos Tor får man derfor i uvanlig grad fornemmelsen av å være til stede i innspillingsstudioet. Hans eget rom blir nesten usynlig, rent akustisk. Hos de fleste andre, er RT60 forholdet omvendt; Artisten flyttes inn på stuegulvet.
8 stk 24 tommer basser spiller ned til 4 Hz. Allikevel skjønner ikke Tor Arne hvorfor murpussen løsner på husfasaden.
Hele høyttalersystemet er integrert i og på en "scene". Da kan man ta seg estetiske friheter, slik som en stabel Glava bak de åpne midbass kabinettene.
Leif i lyttepos og foranledningen til at Tor Arne stod opp kl 05 i morges og laget plattform til lenestolen.
Bemerk dempepanel på gulvet (1. refleksjon)
Hold for ørene! Kjekk app.