Et meget viktig argument! MEN, kun for å kverrulere, hvis man er opptatt av at togene skal gå i rute burde man vel flytte til Japan?
De av oss som husker filmen ( boken og teaterstykket ) Klodenes kamp (The War of the Worlds, av H.G.Wells. ) der en av de velsituerte familiene dikuterte Hitler og man fikk argumentet "Han har om ikke annet fått togene til å gå i rute" (Note: Dette sto ikke i boken da den ble utgitt i 1898 ) og familiens butler etter at familien trodde jorden ble invadert fra Mars sa de bevingende ord: "Det kan jo være at de får togene til å gå i rute"
Så tog og deres evne til å komme og gå på rute er het klart noe man i største alvor må ta i betraktning, på flere plan!
I ett av Norges største jordbruksfylker har mange gitt seg som bonde, viser tall fra Statsforvalteren. Kim Løkstad sier han må drive stort hvis han skal få det til.
I ett av Norges største jordbruksfylker har mange gitt seg som bonde, viser tall fra Statsforvalteren. Kim Løkstad sier han må drive stort hvis han skal få det til.
Presiser her vær så snill:
Er det 25 bruk som legges brakk, eller er det 25 bønder som slutter og for en del lar naboen drifte jordene?
Effektivisering og mekanisering må da være bra for bønda også.
Eller ønsker du deg tilbake til småbruket med 3 kyr, 2 griser og noen høns.
Og at kønnet blei skjært med sigd av bondekjerringer?
Bra innslag i NRK Lokalen (Rogaland) i dag ang. dette. Matproduksjonen opprettholdes men de som driver nærmer seg en grense. Men også viktig å vite at det levende lokalsamfunnet og kulturen dør ut da det blir færre folk til å holde det i live.
Økt sentralisering og nedbygging av distriktene er vel villet politikk, - om enn ikke så tydelig uttalt...... Ettersom offentlig administrasjon, tjenester og tilhørende utgifter eser ut, særlig i og rundt hovedstaden ( statlig i særdeleshet) blir det relativt sett mindre igjen til distriktene. Man sørget også for å legge om støtten til kommunene til fordel for større byer, blir det også mindre. Det er innlysende at det koster mer å drive en mindre kommune med spredt bebyggelse enn i større byer, men dersom man skal ha bosetting og næringsliv i grisgrendete strøk må man ta konsekvensen av det, - eller klart tilkjennegi at det motsatte er ønsket. Et eksempel på motsats mellom ord og gjerning, er grunnrenteskatten som nå skal omfatte stadig flere områder. At laksenæringa og andre selvsagt burde bidae mer enn de gjorde, er de fleste enige i, men dagens innretting ser ut til å bli tildels svært feil for mange unntatt de aller største laksebaronene.
Eksempler på absurde forskjeller er feks en liten bit E18 til over 3 mill. pr meter!! - mens man allernådigst bevilger et par hundre tusen til livsfarlige veitunneller på E6 i Sørfold, hvor behovet er 11mrd.... Veier i distrikts-Norge har et vedlikeholdsetterslep på nesten 100 mrd, mens årets veibevilling er rundt 20 mrd....
Dagens politiske styring og politikere fra alle partier kjører baklengs inn i framtida....
Det ville er at vi/de har holdt igjen noe aldeles heftig de siste 50 årene med en haug incentiver for å holde folk boende i det grisgrendte. Man har klart å bremse, men folk graviterer mot sentrum…
Det ville er at vi/de har holdt igjen noe aldeles heftig de siste 50 årene med en haug incentiver for å holde folk boende i det grisgrendte. Man har klart å bremse, men folk graviterer mot sentrum…
Den viktigste grunnen til at folketallet faller i distrtrikene er at fødelsraten der, som andre steder, har gått ned mye over tid. Folk har flyttet fra bygda i over hundre år men så lenge barneflokkene var store nok så gikk det greit for befolkningen i distrikts-Norge. Det er de ikke nå lengre og da går det som det går. Det er ikke spesielt lett å se hva politikere eller andre eventuelt skal gjøre for å reversere denne trenden.
Den viktigste grunnen til at folketallet faller i distrtrikene er at fødelsraten der, som andre steder, har gått ned mye over tid. Folk har flyttet fra bygda i over hundre år men så lenge barneflokkene var store nok så gikk det greit for befolkningen i distrikts-Norge. Det er de ikke nå lengre og da går det som det går. Det er ikke spesielt lett å se hva politikere eller andre eventuelt skal gjøre for å reversere denne trenden.
Den viktigste grunnen er at det er "blodslit" å bedrive primærnæring, samtidig som alternativene er forlokkende bra om man forlater grisgrendte strøk. I tillegg har bygdedyret en god del av skylden for at ungdommer ønsker seg mer tolerant sosialt liv. Fraflyttingen har vært kontinuerlig fra sent 1800-tall og SSB mener den vil vedvare.
Trenden kan reverseres ved økonomiske incitament, men p.t. er disse styrt mot feil målsetninger. Man har satset på konsolidering i stordrift og nedlegging av mindre gårder. (Østerrike og Sveits gjorde det eksakt motsatte og der er det livlig økonomi i utkantstrøkene, som bedriver en kombinasjon av økologisk landbruk og tjenester til turismen. Østerrike er Europas største eksportør av økologiske landbruksprodukter og disse kommer for det meste fra fjellandbruket, der produktene også gjør den lokale turismen mer attraktiv for tilreisende. I Norge har vi gleden av den samme grønne plastforpakningen med smør på frokostbuffeten, fra Lindesnes til Hammerfest. Det er da noe).
Politikerne kan kjapt gjøre noe. Ungdom ønsker å komme seg inn i landbruket, men som man kunne høre i Dagsrevyen "må vi satse stort om det skal gå rundt". Og da snakker vi 25 millioner og opp. I dag har jeg snakket med to tidligere melkebønder som har et betraktelig bedre liv etter at de sendte kyrne til slakt, stordriftskonsolideringen var et gjeldssluk, samtidig som arbeidstiden var et helvete.
Mitt ringe forslag:
Gjør rekruttering av ungdom til landbruket til en prioritet.
Sats på mindre enheter, økologisk landbruk, regenerative metoder.
Subsidiér ungdom gjennom utdanning og etablering, i slikt monn at de får tårer i øynene av glede over hvordan Staten stiller opp. (Det er like viktig å ha innenlandsk landbruksproduksjon i hele landet som det er å trene opp jagerflypiloter (gratis for dem) - det har bare ikke gått opp for oss enda, men den dagen kommer).
Den viktigste grunnen er at det er "blodslit" å bedrive primærnæring, samtidig som alternativene er forlokkende bra om man forlater grisgrendte strøk. I tillegg har bygdedyret en god del av skylden for at ungdommer ønsker seg mer tolerant sosialt liv. Fraflyttingen har vært kontinuerlig fra sent 1800-tall og SSB mener den vil vedvare.
Jeg er ikke uenig i at det nok er et slit å jobbe i landbruket, men kjøper ikke at det er den pimære forklaringen på hvorfor folkteallet i distrikts-Norge går nedover.
Det er fremfor alt en demografisk forklaring og da som konsekvens av mindre barnekull der som alle andre steder. Flyttingen og sentraliseringen er ikke noe nytt og vil, av ymse grunner, høyst sannsynelig vedvare. Gitt at det stadig fødes færre barn, befolkningen blir eldre og til slutt dør så vil folketallet gå nedover. Da med mindre man kraftig får snudd den interne flyttstrømmen (svært lite sannsynelig i overskuelig fremtid) eller har betydelig innvandring til distriktene fra utenfor Norge.
Den samme utviklingen fører også til at distrikts-Norge over tid går mer og mer i retning av å være et gamlehjem en del steder. Uten innvandring vil Norge som helthet også få en fallende befolkning, fødselsraten er godt under reproduksjonsnivået og en ganske stor del av befolkningen nærmer seg sin forventede levealder og det vil over tid bli stadig flere eldre.
Ikke så lett å se hvordan flyttestrømmen skal snus. Sentrale strøk har generelt et langt mer attraktivt og dypere arbeidsmarked og empirien tilsier at dersom noen prøver seg med å flytte ett eller annet ut fra de større byene så blir ikke ansatte med på lasset og da har man som arbeidsgiver fort Et Veldig Stort Problem.
Hovedårsaken til at ungdommen flytter fra bygda er at staten ved politikerne i stadig større grad utarmer distriktene, - i forhold til satsingen i urbane strøk...
Det gjelder arbeidsplasser, barnehage - det meste som gir bolyst. At enslige ungdommer rømmer til byene er ikke noe nytt, men veldig mange ønsker å flytte tibake, -men til hva?? Det er hovedproblemet.... i tillegg til at alle på død og liv må ha en mastergrad i et eller annet, - ofte noe helt virkelighetsfjernt som det knapt nok er bruk for i byene en gang..
Sett fra arbeidsgiversiden er det stort sett særdeles lite attraktivt å flytte arbeidsplassene fra noenlunde sentrale steder til mindre sentrale steder. At det er folk som vil flytte tilbake til hjemstedet er en ting, men med mindre man selv kommer fra dette stedet så er det gjerne ikke særlig aktuelt. Å være sentralt plassert gir også en helt annen tilgang på arbeidskraft og det er skrevet mangt og meget om klynger og hvorfor de oppstår og hvilke fordeler de har. I de nordlige delene av landet er en mye større andel av sysselsettingen innen offentlig sektor enn hva som er tilfelle lengre sør.
Tallene er riktig nok fra 2017 (var første jeg fant i farten) men det har neppe endret seg veldig mye siden (rapporten er fra en Trøndelag-greie, derfor de er uthevet)
Det er en sannhet med modifikasjoner. Som andre har påpekt er det største problemet for distriktsnorge at det ikke finnes arbeidsplasser. Når arbeidsplasser etableres som krever høy og spiss kompetanse oppleves ofte at søkermassen er svært stor.
Jeg søkte på en jobb som krevde høyere utdannelse (helst doktorgrad) i en kommune med 1800 innbyggere og var en av 50 "godt kvalifiserte søkere" (ordrett gjengitt). Men det offisielle mantraet er likevel at "det er umulig å skaffe fagfolk".
Ellers er det noen livskraftige bygder her i området hvor folketallet øker og tilflyttere gjerne søker til. Disse stedene kjennetegnes ved at de har butikk og skole.
Når det gjelder ungdom som gjerne vil vende tilbake etter endt utdanning, sliter de gjerne med å få stillinger i det offentlige, i alle fall i deler av Nord Norge, fordi de kommer for kort i konkurransen med de som siter i tilsvarende stillinger sør i landet som gjerne kan tenke seg ett år (eller så) i Nord Norge for å drive friluftsliv....
Et annet problem er at det kan finnes arbeidskraft og arbeidsplasser, men ikke (ledige) boliger....
Det er en sannhet med modifikasjoner. Som andre har påpekt er det største problemet for distriktsnorge at det ikke finnes arbeidsplasser. Når arbeidsplasser etableres som krever høy og spiss kompetanse oppleves ofte at søkermassen er svært stor.
Jeg søkte på en jobb som krevde høyere utdannelse (helst doktorgrad) i en kommune med 1800 innbyggere og var en av 50 "godt kvalifiserte søkere" (ordrett gjengitt). Men det offisielle mantraet er likevel at "det er umulig å skaffe fagfolk".
Ellers er det noen livskraftige bygder her i området hvor folketallet øker og tilflyttere gjerne søker til. Disse stedene kjennetegnes ved at de har butikk og skole.
Når det gjelder ungdom som gjerne vil vende tilbake etter endt utdanning, sliter de gjerne med å få stillinger i det offentlige, i alle fall i deler av Nord Norge, fordi de kommer for kort i konkurransen med de som siter i tilsvarende stillinger sør i landet som gjerne kan tenke seg ett år (eller så) i Nord Norge for å drive friluftsliv....
Et annet problem er at det kan finnes arbeidskraft og arbeidsplasser, men ikke (ledige) boliger....
Men om den berømte flyttestrømmen ble null så ville fortsatt befolkningen i distriktene gå nedover. Det fødes få barn. Gamle blir eldre og dør. Hva skal du gjøre med det?
Jeg har morsslekta på ei lita øy på Helgeland. Tror det er igjen 3-400 mennesker der. Hele gjengen signerte på et opprop for broforbindelse med fastlandet, milevis. Den lokale slipen har vært på jakt etter en mekaniker i tre-fire år. Naboøya er i sin helhet eid av slekta, inntil nylig ubebodd. En fetter kjøpte det som for gode 30 år siden ble bygd til rorbuferie, og så gikk dundrende konkurs, fordi han ikke ville ha noen "Moværinger" der. Ikke en gang turister vil de ha, og lurer vel på hvorfor det ikke er stort utvalg av friske grønnsaker i Jokerbutikken.
Fra barndommen husker jeg kanskje 10-15 sjarker som jeg kunne se fra bestemors og bestefars stuevindu. I dag er det kanskje to-tre
Selvsagt er det trist. Min barndoms paradis, hvor jeg tilbragte mine 20 første sommerferier, var ikke akkurat tett befolket den gangen. Men nå er det et spørsmål om kort tid før sistemann slokker lyset. Jeg skulle gjerne sett et forslag om hvordan problemet kan løses. En kilometer bro pr. innbygger, over dypt hav, er ikke en mulighet.
Hovedårsaken til at ungdommen flytter fra bygda er at staten ved politikerne i stadig større grad utarmer distriktene, - i forhold til satsingen i urbane strøk...
Det gjelder arbeidsplasser, barnehage - det meste som gir bolyst. At enslige ungdommer rømmer til byene er ikke noe nytt, men veldig mange ønsker å flytte tibake, -men til hva?? Det er hovedproblemet.... i tillegg til at alle på død og liv må ha en mastergrad i et eller annet, - ofte noe helt virkelighetsfjernt som det knapt nok er bruk for i byene en gang..
Lite som tilsier at dette stemmer. Jo lengre fra hovedstaden man kommer, jo større andel av befolkningen jobber i offentlig sektor. Så arbeidsplasser i distriktene er i stor grad skapt av staten, samtidig som det også er store overføringer av midler fra urbane til rurale strøk. Dette koster penger og gjør at vi har en enorm offentlig sektor, men det har også fungert etter hensikten siden Norge er ett av de desidert minst sentraliserte landene i Europa. Praktisk talt alle andre land har en mye mer dominerende hovedstadsregion enn Norge, og/eller er dominert av flere store byregioner. Og at folk fra andre regioner har generell motvilje eller forakt mot hovedstaden er heller ikke særnorsk, det ser man også i Sverige, Frankrike og mange andre land.
Men at sentraliseringen tiltar som følge av fallende fødselstall er nok vanskelig å unngå. Og så har vi også det faktum at Østlandet (og dels Sørlandet) er eneste regionen i Norge som har et klima noenlunde egnet for menneskelig aktivitet. Og ingen av disse tingene kan myndighetene gjøre særlig mye med. Selv ikke statssubsidierte allværsjakker, sommerstilongser og gratis sydvester til alle nord for Dovre og vest for Jotunheimen vil monne særlig der.
Konklusjonen på østlendingsresonnementet blir da at vi legger ned alt av jordbruk, fiskeri, oppdrett, gruvedrift. strømproduksjon etc etc.... Det foregår faktisk veldig mye forskjellig i distriktene..... så flytter vi alle til østlandet og koser oss i varmen...
Konklusjonen på østlendingsresonnementet blir da at vi legger ned alt av jordbruk, fiskeri, oppdrett, gruvedrift. strømproduksjon etc etc.... Det foregår faktisk veldig mye forskjellig i distriktene..... så flytter vi alle til østlandet og koser oss i varmen...
Østkanten FTW, er der man finner kulturtilbudet og bylivet. Vestkanten er for snobber. Arbeidsgiveren min har hovedkontor i Trondheim og en avdeling i Oslo. Hvert år kommer det en håndfull nye folk til Oslokontoret som har flyttet fra Trondheim, meg selv inkludert, men selv de som har jobba her i tjue år kan ikke nevne en eneste én som har flytta motsatt vei. Og jeg kommer ikke til å dra tilbake; har for lengst gitt allværsjakka til Fretex (selv om jeg kanskje ikke burde gjort det siden den ble brukt omtrent hver dag hele året).
Konklusjonen på østlendingsresonnementet blir da at vi legger ned alt av jordbruk, fiskeri, oppdrett, gruvedrift. strømproduksjon etc etc.... Det foregår faktisk veldig mye forskjellig i distriktene..... så flytter vi alle til østlandet og koser oss i varmen...
Definisjonen av land som lever av råvareproduksjon er vel fremdeles U-land. Det foregår mye i byene også, teknologi for eksempel. Som etter hvert vil automatisere mer og mer av råvareproduksjonen, så vi kan kose oss i stedet for å pløye mark og sløye fisk med motvind i storm styrke.
Definisjonen av land som lever av råvareproduksjon er vel fremdeles U-land. Det foregår mye i byene også, teknologi for eksempel. Som etter hvert vil automatisere mer og mer av råvareproduksjonen, så vi kan kose oss i stedet for å pløye mark og sløye fisk med motvind i storm styrke.
Hvordan ser du for deg at landet skal fungere uten primær og sekundærnæringer....? I den ytterste konsekvens blir man dårlig mett av å flytte papirer..
Ah - jeg vet -- vi kan jo selvsagt importere det vi trenger! Men - forresten....hva skal vi betale importen med?? Aksjer og andre monopolpenger??
Folk i severingsyrker i Oslo sier at damene som deltok i Greteløpet var de verste kundene de hadde. Kliping, groping og alt tilhørende fra halv og helfulle damer!
.