@MakkinTosken skrev følgende:
«…du skjønner ikke hva Olson snakker om…».
Olson snakker om en rent akustisk opplevelse hvor man sitter i et rom hvor veggen åpnes opp til konserthallen. Olson påpeker imidlertid at de gjenværende veggene i stuen som åpnes opp mot konserthallen er dempet i den grad at de ikke reflekterer lyden lenger (Shy kommer vel nærmest dette).
Hvor vanskelig er det å skjønne hva Olson snakker om her?
Når veggen åpnes opp mot konserthallen, er det ikke en tone eller frekvens som diskrimineres. Lyden kommer inn i stuen helt ufiltrert. Dette er Olsons idealsystem nr. 3, som ble gjennomgått i detalj i innlegg
#921 og
#923.
Hvis man er med på premisset om at den refleksjonsfrie stuen med vegg som åpnes ut mot konserthallen er et ideal, gjenstår følgende spørsmål:
Hvordan vil du selv gå frem for å realisere dette idealet med høyttalere?
Jeg er uenig med
@MakkinTosken i at man trenger spesielle evner for å skjønne Olson.Tvert om synes jeg han er enkel å forstå, og han er en glimrende kommunikator. Eksemplet er også løsrevet fra den tiden Olson eller vi lever i (artikkelen han skrev, er fra 1960).
Det er med Olson eksempler og idealsystem nr. 3 jeg selv ser på hvilke punkter jeg kan tilnærme meg idealet, og hvor idealet møter veggen - bokstavelig talt - i min stue. Hva tenker dere selv?