Og nå fra skolepolitikken i Oslo, ledet an av SV:
(For meg handler dette om skylapper og whataboutism fra SV)
Fra aftenposten:
Oslo
Inkludering
Skolebyråden: – Å bruke skjellsord mot skeive handler ikke bare om religion
Skolebyråd Sunniva Eidsvoll (SV) advarer mot å koble problemer i Oslo-skolen til kultur og religion. – Det handler om levekår, sier hun.
Sammendraget:
Gi meg sammendraget
- Engasjement er stort rundt en familie som valgte å flytte datteren til en privatskole, grunnet for store kulturforskjeller i en klasse med få barn som har norsk som morsmål.
- Oslos skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) erkjenner at problemene familien har opplevd, er uakseptable. Men hun mener det er for enkelt å gjøre det til et spørsmål om religion eller kultur alene.
- Eidsvoll understreker at Oslo er en segregert by med ulike sosiale forskjeller, noe skolen ikke kan løse alene.
De ville gjerne ha barna på nærskolen i Groruddalen. Men i en klasse nesten uten barn med norsk som morsmål, ble kulturforskjellene for store.
Historien om familien som gir opp og flytter datteren til en privatskole, har skapt stort engasjement.
Også skolebyråd Sunniva Eidsvoll (SV) mener mye av det familien har opplevd, er uakseptabelt. Men hun vil ikke gjøre det til et spørsmål om religion eller kultur alene.
– Oslo er en veldig segregert by. Det handler om sosiale forskjeller, makt og rikdom. Det kan ikke skolen løse alene, sier hun.
–
Men mange som bytter skole, opplever nettopp kulturforskjellene som problemet?
– Det er en del av problemstillingen. Men en høy andel foreldre med et annet morsmål enn norsk hjemme er ikke et problem i seg selv, sier byråden.
Hun mener derimot det blir et problem, kombinert med store levekårsutfordringer. Og at skolemiljø blir en stor utfordring hvis samarbeidet mellom hjem og skole er dårlig.
Nina Øystad-Larsen velger å ta datteren Lucia ut av nærskolen Trosterud. Det satt langt inne for familien å gi opp nærskolen. Foto: Tomm W. Christiansen
– For enkelt
–
Men familien på Haugerud opplever altså kulturelle forskjeller og religion som hovedproblemet?
– Jeg synes det blir for enkelt. Det viktigste er at vi må ha god forståelse for hverandre og ha et godt miljø med gode vennskap.
– Hva når religiøse og kulturelle normer kommer i veien for det?
– Å ikke invitere til barnebursdag og bruke skjellsord mot skeive handler ikke bare om religion. Fremmøte på foreldremøte handler ikke om religion. Det handler ofte om levekår og foreldre som har mye å stri med, sier hun.
–
Mange oppfatter at det er tabu å snakke åpent om problemer knyttet til kultur og religion. Ser du det samme?
– Det blir for enkelt og å skjære for mange over en kam. Mange religiøse stiller veldig opp, andre ikke. Vi må nyansere og ta på alvor at foreldregruppen er veldig sammensatt.
–
Lucia på Haugerud forteller om elever som blir truet med bank for å ha nynnet under ramadan, og om at skjellsord mot skeive florerer. Hva tenker du om at det skjer på skoler i Oslo?
– At elever blir truet med bank, er helt uakseptabelt. Det er ingen tvil om at vi har utfordringer med skolemiljø noen steder. Da er flere trygge voksne og å jobbe med skole-hjem samarbeid nøkkelen.
Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) fotografert på Hellerud videregående skole tidligere i år. Her med rektor Arnfinn Stautland og elevene Najma Ibrahim og Noah Figenschou. Foto: Jan T. Espedal
Vis mer
– Vi er ikke i mål
– På 50 skoler i Oslo er elever med norsk/samisk morsmål i mindretall. Er det et problem?
– Ikke i seg selv. Men skolene ligger ofte i deler av byen med lave inntekter, ustabile boforhold og lav sysselsetting. Det ser vi igjen på skolene. Vi har gjort mye for at skolene i disse områdene skal få mer, sier hun og tilføyer:
– Mange sliter på boligmarkedet og flytter ofte. Når halve klassen har flyttet før syvende klasse, blir ikke miljøet stabilt. Vi må ta tak i boligpolitikken.
Fra Utdanningsetaten har Aftenposten fått opplyst at de sluttet å føre statistikk over skolebytter. Men byråden understreker at de har god oversikt over skoler der foreldre velger en annen skole enn nærskolen – og hvor det trengs ekstra innsats.
– Det er kjente problemstillinger. Og på Tøyen-, Mortensrud- og Linderud skoler har vi hatt en ekstra innsats for å styrke laget rundt elevene. Vi tar tak i utfordringene foreldrene har pekt på.
–
På Tøyen var det jo nettopp en del ressurssterke foreldre som valgte å bli værende?
– Ja. Og foreldre trenger å kjenne på at de ikke er alene.
Jeg har nylig møtt FAU på Vahl – en skole vi må gjøre mer for fremover. Og nå får vi bekymring fra Haugerud. Vi er ikke i mål.
Line Oma og Jøran Grønstad lar som en av tre etnisk norske familier barna bli værende på Vahl skole . Foto: Siri Øverland Eriksen
– Så for deg handler dette om levekår?
– Det blir i hvert fall for enkelt å skylde på islam og kultur. Vi må ta utfordringene familien opplever, på alvor. Men vi kan ikke peke på foreldre med én spesiell religion som hovedutfordringen i Oslo-skolen.