Mja, men ca 6-7dB totalt fall fra 50hz-10khz.
Målkurve som prokrustesseng?
- Trådstarter svart-hvitt
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
Det er forskjell på å utelukke en marginal gruppe og å utelukke majoriteten slik du gjør. Du har vel til nå ikke sitert en eneste person som faktisk sier det du hevder de sier.
Du er ikke helt frisk i din måte å analysere data på. Jeg har aldri, men unntak av politiske og religiøse ledere, sett noen som så distinkt plukker enkeltelementer ut fra en større sammenheng og syr sammen en historie som støtter en teori.Er det ikke fascinerende at HFS-medlemmene i snitt foretrekker 5 dB heving i bassen, mens ofte siterte B&K og Toole bruker romkurver med i snitt 1 dB heving i samme område (under ca. 200 Hz)? Hva tenker du
?
Jeg er så heldig å sitte på dataene for de 17 rommene/målingene som har blitt sendt inn. Jeg ser også forskjellen på de som bruker dsp og de som ikke bruker dsp. Som nevnt før vil jeg ikke dele for mye data før innsamlingen er avsluttet, får å unngå å påvirke hvem som sender inn data og hva de sender inn. Det som imidlertid kan sies er at gjennomsnittskurven blant de 17 ligger en plass mellom Toole sine «trained listeners» og «predicted steady-state room curve for highly rated loudspeakers». Ingen overraskelser der i gården.
@svart-hvitt
Oppsummerte anbefalinger fra ditt perspektiv:
(a) Hold romkurven så flat og jevn som mulig i frekvensområdet under ca. 200 Hz ved bruk av akustisk, analog eller digital EQ.
(b) La rommets akustikk og lytteposisjonens avstand fra høyttalerne bestemme romkurvens forløp over ca. 200 Hz. Bruk av EQ på en anekoisk flat høyttaler over ca. 200 Hz for å glatte kurven bør skje selektivt basert på forskningsbaserte (fysikk, akustikk, psykoakustikk) innsikter.
Langt og fint innlegg, men fikk ikke helt taket på hva du tenker om disse to anbefalingene? Er dette iht det du mener er riktig, eller feil? Spesielt på a) forstår jeg det som om du mener GLM ikke gjør dette iht til anbefalingene fra de du har oppsummert fra. I følge deg så tar ikke GLM bare å flater ut peaker, den fjerner også rombidraget (senker nivået) under 200hz. Det er ikke iht hverken Toole eller Ljungberg eller B&K sine anbefalinger.
Jeg har ganske mye erfaring med target-preferanser …. og da snakker jeg ikke først og fremst om min egen som er snorrett med noen dB fall.Er det ikke fascinerende at HFS-medlemmene i snitt foretrekker 5 dB heving i bassen, mens ofte siterte B&K og Toole bruker romkurver med i snitt 1 dB heving i samme område (under ca. 200 Hz)? Hva tenker du?
Det er rutinerte folk som foretrekker flat bass og en nedoverknekk ved 2-3 kHz. I store trekk gir dette en konveks kurveform som betoner mellomtonen, men nedtoner flankene. Det er en kurve som likner på den såkalte x-kurven og B&K-kurven.
Flertallet er ikke et overveldende flertall, men de foretrekker en konkav target som betoner bass og diskant …. og ofte forstørret lydbildet.
Mitch Barnett tilhørte førstnevnte gruppe da han tok Audiolense på alvor. Vi hadde noen runder der jeg ga han råd om target-justeringer basert på hva som manglet ift perfekt gjengivelse. Siste etappen på den runden var at jeg foreslo at han erstattet 2kHz- knekken med en rett linje … og da falt brikkene på plass hos han. Dette dreide seg om subtile forskjeller, der jeg tror at måten målingen blir tolket/filtrert på kan ha betydning. Vet ikke om Mitch bruker samme target idag, kanskje har han gått tilbake til det han brukte før, kanskje ikke.
De som går for konkav kurve går for forsterket bass og ganske flat kurve ut til høyre, og de er altså flertallet. Jeg har ikke hørt eksempel på at det låter nøytralt i mine ører, men samtidig er det klokkeklart at det å gå fra en slik target til rett kurve oppleves som at lydbildet både blir mindre og oppleves som mindre transparent.
Jeg tenker at det for noen kan handle en del om hvordan man tror en god target skal se ut …. og hva man er blitt vant til. Så har jeg vært borti en eller to som bruker korreksjonen for å kompensert for dårlig hørselz Men det eneste jeg er sikker på er hva jeg selv foretrekker.
Dette må være noe du antar. Under Schroeder er det veldig god sammenheng mellom transientrespons og steady-state.
Du beskriver dataene dine slik:
«Flatt fra 30-70Hz, 5dB fall fra 70-200hz».
Jeg tolker det som at de kartlagte HFS-medlemmene i snitt foretrekker en heving på 5 dB fra 200 Hz og nedover i bassen. Fordi jeg ikke kjenner fordelingen og du ikke oppgir et mediantall, antar jeg at omtrent halvparten ligger over og under snittet ditt.
Med mer data ville jeg sikkert formulert meg annerledes.
Merk at samme svakhet gjelder tall fra Toole-figuren med 4+7=11 lyttere (gjelder også B&K-figuren), og derfor vektla jeg Tooles prediksjonsfigur mer enn det empirisk tynne materialet. En interessant observasjon for øvrig kan tenkes å være at de største avvikene i basspreferanse går i retning av mer bass, dvs. at de største uteliggerne ligger over og ikke under snittet. Derfor er det kanskje interessant å oppgi medianobservasjonen, som ikke er så sårbar for uteliggere?
8,5 db hvis du ser nøyere etter. Omtrent som min kurve jeg leverte kalle klovn. Vet jeg er den perfekte gjennomsnitt på proffene
Ikke verst! Men de ikke-gjennomsnittlige proffene ønsker seg 0dB har jeg hørt, mystiske greier.8,5 db hvis du ser nøyere etter. Omtrent som min kurve jeg leverte kalle klovn. Vet jeg er den perfekte gjennomsnitt på proffene
Jeg er mer på 3-4-5dB tror jeg... Men kanskje det har noe med at jeg er født i 1966 og ørene ikke lenger er 20 år gamle? Synes det er pussig at ikke fler tar høyde for egen hørsel, eller kanskje er det akkurat det vi/de gjør For mye energi ved høye frekvenser kan også være litt plagsomt etter hvert som man får det vanlige aldersrelaterte tapet oppover, litt motsatt av hva intuisjonen kanskje sier som er å booste der man har tap: det funker dårlig uten samtidig å innføre en viss kompresjon av peaker for å kompensere for redusert dynamikkområde i øret spesielt hvis man liker å spille litt høyt (jobbet med hørseltesting i mange år)...
Sist redigert:
Legg merke til at jeg refererer til det opplevde forholdet mellom transienter i musikken og vedvarende toner vs hvordan dette ser ut på en målekurve. I et rom med svært lite tap kan vi oppleve mye energi i vedvarende toner selv om dynamikken i transienter virker fraværende. Fenomenet er en konsekvens av alt som ikke er minimum fase.
Matematisk er dette selvsagt ikke noe å diskutere, jeg antar det var det du siktet til, og kansje enda mer presist, impulsresponsen?
Newell var teknisk sjef i Virgin:
«During eleven years with Virgin, Philip was involved in a mountain of recordings, both in the various studios and with the mobile recording units. He produced artistes such as Gong and Mike Oldfield (as producer or engineer on six of his albums), recorded with his colleagues The Warsaw Philharmonic Orchestra with The Duke Ellington Orchestra; Hawkwind; Don McLean; Captain Beefheart; Jack Bruce; Dizzy Gillespie; The Small Faces; Ben E. King; Buzzcocks; XTC; Nana Mouskouri; Gary Glitter; The Motors; Jim Capaldi; Stevie Winwood; The Band; Patti Smith; Queen; Can; Tangerine Dream; Steve Hillage; Alvin Lee; The Royal Philharmonic Orchestra – not to mention church organs; English brass bands; fairground organs; Welsh male-voice choirs; Scottish bagpipes and accordions; gospel choirs; The Edinburgh Festival Choir – the list goes on».
Jeg har også nevnt Lindberg.
Har du glemt Volkmann og RCA.
Jeg tror vi har forskjellig syn på dokumentasjon og fakta.
Så 3 personer da, som du vel strengt tatt ikke har kontroll på om faktisk mener det du hevder.
Om vi ser bort fra dokumentasjon og fakta, hva med alle innspillene du velger å hoppe over? Det forsterker jo ikke akkurat din konklusjon når du filtrerer bort alt du synes det er vanskelig å svare på.
Det blir veldig Trump og fake news dette her synes jeg, men det er jo din tråd så da er det jo din virkelighet som råder.
Dette er i henhold til det jeg oppfatter å være en slags konsensus, meta-tilnærming eller hva man liker å kalle det. La meg forklare.
En lineær, flat respons er det teoretiske idealet. Rommet trøbler til dette når høyttaler møter veggen, bokstavelig talt.
Å gjøre eq under Schroeder er greit slik jeg forstår konsensus. Da kan man få til en flat respons i rommet under Schroeder. En slik flat respons er i tråd med idealet og kilder som B&K og Toole.
Over Schroeder er uenigheten om tilnærming større. Jeg tolker konsensus likevel å tilte i retning av ingen eller få filtre over denne overgangen.
Jeg tror du tolker B&K og Tooles predikerte romkurve som at man skal ha x antall dB i helning. Jeg tar B&K og Toole mer på ordet, og begge viser en kurve som er flat under Schroeder (Toole +2dB). Og så antar jeg at det er rommet og avstand fra høyttaler som skal få bestemme resten av kurvens helning.
En slik tilnærming, hvis den speiles på konsumsiden, vil gi en balansert lyd. En del gamle innspillinger risikerer å oppfattes som tynne. For øvrig følger GLM denne «oppskriften» fordi G ikke bryr seg om legacy, det Børja kalte «mirror image» i 1976, men forholder seg til nøytralitet som ideal og utformingen på basskurven i div. standarder.
Dette er min oppfatning, og jeg har forsøkt å forklare hvorfor jeg mener den også er i tråd med ideal og ofte diskuterte romkurver som er flate i bassen.
Takk for gode poenger!
Og så er det en del av bildet å skille mellom det å produsere for morgendagen og det å konsumere gamle innspillinger. Her på HFS er sistnevnte fokus hos minst 99 av 100…men jeg synes det ikke skader å skjønne problemstillingene fra produksjonssiden og være åpen for at en del legacy-innspillinger nytes best (!?) med flat bass uten filter over Schroeder.
Tilvenning spiller også - utvilsomt - en rolle, men Børja dokumenterte påstanden sin om at store avvik fra et «linear system» ga opphav til artikkeltittelen sin om å lure øret og lage dårlig lyd.
Uansett, et veldig komplekst tema - hvor det nesten er umulig å bli helt enig (hvilket betyr at det er rart at så mange på HFS fremstår som enige).
Skjønner ikke hvorfor du tror det når jeg har sagt helt konkret hva jeg mener flere ganger. Jeg har ikke sagt at jeg mener så eller så mange db, jeg har sagt la høyttaleren beholde sin naturlige in-room respons. Mengde fall blir til av seg selv.
Se eksempelvis mitt andre innlegg i tråden, innlegg #6. Det er mulig du satte kaffen i halsen på det andre punktet i det innlegget og dermed glemte å lese punkt tre og fire. Beklager det.
Det ser ellers ikke ut til at du blir enig med deg selv om hvorvidt GLM følger denne oppskriften, eller forsøker å etterape det teoretiske idealet (dine ord) , dvs helt flat respons (ikke kun i bassen).
Det idiotiske med hele diskusjonen er at om man tuner 10 ulike oppsett paddeflatt ender man med 10 totalt ulike opplevde tonale balanser. Om man benytter den første som referanse for de 9 neste og tuner dem så de låter tilnærmet identisk mht klangbalanse får man 10 ulike frekvensresponser.
Hva er da verdien i en slik "standard"?
Jeg tror du «tar feil» om hvordan dette låter i praksis
BK+Toole=1dB heving fra 20-200 Hz
Resten av kurven bestemmes av rommet.
Er det dette du sier? Det er slik jeg tolker de to ofte diskuterte romkurvene og det du sier om å la høyttaler bestemme helning. Eller er du uenig med BK+Toole og ønsker mer energi 20-200 Hz enn kurvene fra de to?
I bassen pleier jeg å gjøre det som låter mest riktig. Hvordan frekvenskurve det ender opp med vil variere. Om jeg har flatt ut til 200hz (eller lenger), eller om det er mer nivå lenger ned i bassen vil nok variere litt.
Her er 20-500hz fra fire forskjellige rom/høyttaler-kombinasjoner (ingen av rommene er de samme) jeg opplevde ikke nødvendigvis at alle låt helt likt, men de låt tonalt riktig. Jeg tar bevisst kun med 20-500hz for å vise hvor akademisk det blir å snakke om kun dette området uten å forstå resten av responsen (og ikke minst lytte). Alt er snitt av venstre/høyre kanal og enten 1/12 eller 1/6 smoothing.
Jeg personlig vil derfor være veldig forsiktig med å se på en kurve og si at den vil oppleves tonalt naturlig eller ikke uten å ha faktisk hørt systemet.
Vel og bra det, men hvorfor går du aldri virkelig inn i sakene?
Du viser først til en videolenke som skal "gjøre beste praksis mht. form på basskurven", og så skriver @coolio at han har forsøkt å gjøre det sånn uten at det ble bra.
Så hvordan kan dette da være "beste praksis mht. form på basskurven"? Eller er det ikke "beste praksis mht. form på basskurven" lenger siden kritikken blir stående uimotsagt?
Se det er et spørsmål jeg gjerne kunne ha tenkt meg at du utdyper litt
Videoen snakker primært til profesjonelle som har andre behov (f.eks. at ting skal låte likest mulig på tvers av rom) enn konsumenter. Hvis videoen ikke gjenspeiler beste praksis for profesjonelle mht. basskurve, hva representerer den i så fall?Vel og bra det, men hvorfor går du aldri virkelig inn i sakene?
Du viser først til en videolenke som skal "gjøre beste praksis mht. form på basskurven", og så skriver @coolio at han har forsøkt å gjøre det sånn uten at det ble bra.
Så hvordan kan dette da være "beste praksis mht. form på basskurven"? Eller er det ikke "beste praksis mht. form på basskurven" lenger siden kritikken blir stående uimotsagt?
Se det er et spørsmål jeg gjerne kunne ha tenkt meg at du utdyper litt
Fra en forbrukers ståsted kan foretrukken form på basskurven ved lytting til allerede innspilt materiale bestemmes av:
- Børjas «mirror image»
- Smak (preferanse, tilvenning)
Jeg tenker at basskurven er spesielt egnet for «forming» og standardisering (og rett kurve er enklere å forholde seg til enn noen annen form) i mye større grad enn resten av kurven som blir til som et mer komplekst resultat av rom og avstand. Derfor ville en standardisert flat basskurve hos produsent og forbruker tatt bort en del av Tooles circle of confusion. At både B&K og Toole allerede har flat bass i sine ofte diskuterte romkurver, er derfor interessant. I og med at musikk oftere konsumeres på andre måter enn i en klassisk stue, er også et argument for at normen flytter seg mot flat bass.
Hva tenker du? Finner du at det er mer bass i moderne produksjoner enn gamle?
Sånn på øyemål blir de trolig ganske flate med noe høyere nivå mot bunn, siden det jo tross alt er slik de fleste ser ut. Jeg har jo da heller aldri sagt at det er noe galt med B&K/Ljungman osv mtp relativt flatt nivå 20-200hz. Det jeg har kranglet på hele veien er din påstand om at det bør være flatt i hele frekvensområdet (ikke kun bassen).Hva skjer om du lager et snitt av de 4 ovenfor?
EDIT: Får vel også legge til / understreke at snitt fra forskjellige rom aldri blir noe annet enn nettopp snitt fra forskjellige rom. Dette blir ikke plutselig en target å jakte etter i et individuelt rom.
Ja hva skjedde der egentlig. Er det fint så lenge det er flatt fra 20-200Hz nå? Bare greit å vite slik at jeg skrur riktig før demo i morgen
Sist redigert:
At responsen i bassen i de 4 oppsettene i snitt er omtrent helt flat, er interessant, ikke sant? Nettopp fordi denne delen av kurven er formbar i større grad enn resten av kurven, kan man reise spørsmålet om rommene ville bli mer sammenliknbare fra et lydproduksjonsperspektiv med lik basskurve (mens kurven over Schroeder får leve uten filter).
Jeg har egentlig ikke argumentert for flatt over bassen i den forstand at man skal tvinge responsen inn på et spor, en target, men at kurven over Schroeder får falle naturlig på plass i rommet. Over små avstander blir det ikke store fallet fra 200 til 16-20 kHz gitt høyttaler av referanseklasse.
Eksempel: Nedenfor er to målinger av mine S360A, med én oktavs glatting (en glattingsmetode som vi husker ble anbefalt av Ljungberg i 1969 for å forstå tonal balanse i et oppsett). Avvikene mellom de to målingene skyldes litt forskjell i mikrofonplassering. Lytteposisjonen er ca. 250 cm fra høyttalere.
Hva videoen representerer har jeg ikke så mange tanker om. Nå var jeg jo egentlig mest interessert i dine tanker rundt problemene man møter på ved å skru bassen flatt som coolio beskriver. Selv har jeg ikke teknisk kompetanse til å vurdere det, men jeg syntes det var interessant og så enkelt beskrevet at selv jeg forstår at det ikke er uproblematisk. Slik jeg leser innlegget til coolio er det ikke bare å skru bassen flatt, for da oppstår det nye problemer.
Kunne du gått litt mer i detaljer på hvorfor du mener at "profesjonelle som har andre behov" kan gjøre det slik som i videoen? Vil de ikke møte på de samme problemene som coolio tar opp?
Når det gjelder mengde bass i moderne kontra gamle produksjoner har jeg for lite grunnlag til å mene noe bastant om det. Jeg har hørt gamle produksjoner med fyldig bass, og moderne produksjoner med tynn bass, men selvsagt også motsatt. Det er vel egentlig lettere å sortere det som gode og mindre gode produksjoner, og det finnes nok uavhengig av dato.
Det meste ser rimelig flatt ut med 1/1 glatting, og hvertfall på kort avstand.
Ellers: Kan du ikke bare innrømme at du har skiftet mening, det hadde vært så utrolig mye ryddigere. Ikke tving meg eller andre til å kaste bort tiden med å søke opp og sitere de utallige gangene i denne tråden du har sagt at flat kurve over hele frekvensområdet er det nøytrale og teoretiske idealet vi alle burde jakte på.
Du vet ikke så veldig mye om tonaliteten i disse fire rommene ved å bare se 20-500hz.
Ellers er det primært alle untatt deg som har argumentert med at flat bassrespons og naturlig romkurve er det riktige. Så har du en eller annen gang i løpet av de siste ti sidene skjønt at du har tatt feil, og skiftet mening (bra!), men later som du har ment det samme hele tiden.Ikke alt jeg forstår her men jeg er enig i at man bør konstruere høyttalern med flat kurve i ekkofritt kammer/ute/stort rom med akkustikktiltak/gating.
Endelig plassering i rommet gir mer bass vha drahjelp fra bakvegg og diskanten faller oppover av forskjellige årsaker.
På hytta her nå opplever jeg en dramatisk forskjell (på samme høyttalere) etter å ha rattet DSP hjemme i mitt akkustisk behandlede lytterom og kvalitetssikret i diger stue. I en relativt liten stue i laftet hytte med høyt tak med digre runde stokker så boomer bassen og diskanten dempes. Den ubalanserte lyden forsterkes jo høyere jeg spiller. Rett ut sagt burde mange brukt 100.000 på noe annet og heller kjøpt Sonos alt i ett boks med Trueplay romkorreksjon.
Den lille Wiim streameren har heldigvis EQ så her låter det kanon nå. Men dette er rett og slett ganske drøyt og er ikke så uvanlig blant de som har kjøpt HiFi og aldri kommer i mål.
Det slår meg mer og mer at de aller aller fleste vil få enormt mye bedre lyd med romkorreksjon av et eller annet slag. Selv de mest vanvittig dyre/gode passive millionsysystemer jeg har hørt har ubalansert frekvenskurve.
Men som sagt, utgangspunktet bør være paddeflatt og 110% i fase. Spredningsmønsteret må også være på stell.
Og som nevnt før av flere, praktisk erfaring er nyttig. Da går det an å uttale segSist redigert:
Så nå skal du ta den andre sidens argumentasjon og gjøre den til din egen? Du som basert på eksakt det motsatte kalte Sigberg Manta for defekte for kort tid siden...
Slik jeg ser det, har du i denne tråden fått en fin faglig argumentasjon for at dine høyttalere bør pares med subber som spiller flatt opp til 200 Hz. Dette er det nøytrale utgangspunktet. Så kan du ha i bakhodet at dine privatkunder/konsumenter, kan ha en alternativ preset med 2dB helning opp til 200, i tråd med Tooles prediksjon for gjennomsnittlig stue.
Jeg har flere ganger forsøkt å forklare hvordan GLM opererer. Så jeg vet ikke helt hva jeg har tatt «feil» om mht. naturlig flat kurve over Schroeder. Jeg har også påpekt at target som avviker fra naturlig kurve over Schroeder er kontroversielt. 29. april skrev jeg følgende:
«Men det blir mye diskusjon om bass, som vanlig. Prokrustessengen er enklere å få øye på i frekvensene over bassen. Eq i bassen er mindre kontroversielt. En del har en målkurve over «Schroeder»-området, og det er her en ellers god (anekoisk flat og jevn) høyttaler kan gjøres «defekt» av eq, for å bruke Kvålsvolls begrep i innledningen».
Se mitt innlegg #2152 rett ovenfor.
Økseskaft?
@coolio har helt rett i at det å forme bassen flat under 200 Hz med eq kan «ødelegge» lyden. Dette skyldes imidlertid det Børja (1976, 1977) kalte «mirror image», dvs. at eq fra lydproduksjonen må speiles av samme eq i avspillingssituasjonen for tonal balanse. Konsumenten må ha samme romkurve som lydprodusenten. Hvis lydprodusenten har en en lite uniform romkurve med betoning av visse frekvenser - som bassen - vil en flat basskurve hos konsumenten gi en persepsjon av bassfattig lyd. Mange, men ikke alle, innspillinger har blitt produsert med en romkurve som betoner bassen slik at en mer lineær avspilling avdekker dette. En lydtekniker, eller en purist av en HIFI-entusiast, vil ha interesse av å avdekke slike detaljer, men de fleste forbrukere foretrekker kanskje mer bass enn det rombidraget forklarer alene, jf. Tooles figur med preferanser vs. prediksjon nedenfor?
Du skrev: «Men som sagt, utgangspunktet bør være paddeflatt…»Ikke alt jeg forstår her men jeg er enig i at man bør konstruere høyttalern med flat kurve i ekkofritt kammer/ute/stort rom med akkustikktiltak/gating.
Endelig plassering i rommet gir mer bass vha drahjelp fra bakvegg og diskanten faller oppover av forskjellige årsaker.
På hytta her nå opplever jeg en dramatisk forskjell (på samme høyttalere) etter å ha rattet DSP hjemme i mitt akkustisk behandlede lytterom og kvalitetssikret i diger stue. I en relativt liten stue i laftet hytte med høyt tak med digre runde stokker så boomer bassen og diskanten dempes. Den ubalanserte lyden forsterkes jo høyere jeg spiller. Rett ut sagt burde mange brukt 100.000 på noe annet og heller kjøpt Sonos alt i ett boks med Trueplay romkorreksjon.
Den lille Wiim streameren har heldigvis EQ så her låter det kanon nå. Men dette er rett og slett ganske drøyt og er ikke så uvanlig blant de som har kjøpt HiFi og aldri kommer i mål.
Vis vedlegget 936126
Det slår meg mer og mer at de aller aller fleste vil få enormt mye bedre lyd med romkorreksjon av et eller annet slag. Selv de mest vanvittig dyre/gode passive millionsysystemer jeg har hørt har ubalansert frekvenskurve.
Men som sagt, utgangspunktet bør være paddeflatt og 110% i fase. Spredningsmønsteret må også være på stell.
Og som nevnt før av flere, praktisk erfaring er nyttig. Da går det an å uttale seg
Paddeflatt i bassen (opp til 200-250 Hz) er i tråd med nøytralitetsidealet, profesjonelle bransjestandarder, fagartikler og -bøker samt romkurver fra bl.a. Brüel & Kjær (1974) og Toole (predikert romrespons i vanlig rom tilsier nær +2dB fra 20 til 200 Hz).
Ja nei det.
Hele runddansen din om Olson var et forsøk på å få flat kurve i rommet til å være den eneste veien til frelse, jeg mener nøytralitet.
I første innlegg kalte du fallende kurve i et rom for en defekt.
Vi har jo lest tråden, du må ikke tro noe annet.Sist redigert:
Jeg trodde det skulle være +3dB pr oktav, det var det du hevdet ca halvveis. Det skulle også være ekkofritt flatt. Også skulle det være helt flatt uansett hvordan vi målte, også skulle det være flatt in-room... Nå skal det plutselig være flatt 0-200, og 250 er allerede kommet på banen. Hvordan var det, skulle det være EQ? Nå skulle det være et fall over 200, eller var det 250? Og dette skulle måles med 1/1 oktav glaring? Nei 1/3 ble det visst, også var det 1/1 igjen plutselig? Skulle man ha masse demping eller var det fullstendig fy-fy med demping?
Litt vanskelig å bestemme seg @svart-hvitt ? Det viktigste er kanskje å være uenig?
Når man bruker eq for å få en betydelig helning på kurven over 200-250 Hz i et lite rom - utover den naturlige helningen - får man ikke nøytral lyd. Da får man en prokrustesseng i stedet.
Dette poenget ble nevnt tidlig. Her er mitt innlegg fra den 29. april:
«Men det blir mye diskusjon om bass, som vanlig. Prokrustessengen er enklere å få øye på i frekvensene over bassen. Eq i bassen er mindre kontroversielt. En del har en målkurve over «Schroeder»-området, og det er her en ellers god (anekoisk flat og jevn) høyttaler kan gjøres «defekt» av eq, for å bruke Kvålsvolls begrep i innledningen».
Hvis du vennligst kunne lese hele innlegget.- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…