Ser ut som, at du stadig ikke ta´r den.
Det er på ingen måte Russlands "business", hva som Ukraine bestemmer seg til, eller om Nato skal gi
Ukraine medlemsskap. Russland har inget å si eller gjøre andre steder enn i Russland.
Er det så vanskeligt??
Apropos relevans: Dagens Aftenposten med norske ekspertvurderinger. De drøfter mye av det samme som jeg var inne på tidligere i uka:
Vil Ukraina bytte land mot å få en slutt på krigen?
Spesielt to jokere kan påvirke hvor raskt det kommer en avslutning.
– Jeg tror at én løsning kan være at Ukraina gir opp territorium og får et Nato-medlemskap i retur, sa Stian Jenssen i en paneldebatt denne uken.
Utsagnet fra Nato-sjef Jens Stoltenbergs stabssjef gikk ikke upåaktet hen.
Ukraina kalte utspillet totalt uakseptabelt. I Russland gikk utsagnet sin seiersgang.
Dagen etter korrigerte Jenssen seg selv.
– Det ble feil.
Men ifølge DN luftet Frankrike ideen om at Nato-medlemskap kan brukes som et forhandlingskort i et sluttspill tidligere i sommer.
Så hva stemmer? Må Ukraina gi fra seg land i bytte mot Nato-medlemskap og slik få en slutt på krigen?
Her er tre mulige avslutninger på konflikten.
1. Én av partene vinner
Russisk militær seier:
Russland ønsker kontroll over hele Ukraina, for Putin ser ikke på Ukraina som en selvstendig stat.
Men en militær seier for Russland kan også innebære at de tar kontroll over de fire ukrainske fylkene som de hevder tilhører russisk territorium: Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson. I tillegg til Krym.
Ingen av ekspertene Aftenposten har snakket med, tror på russisk seier. Landet mangler trente soldater. De har mistet mye utstyr. Enkelte hevder at det ikke kommer forsterkninger, og at offiserene har mistet kontrollen.
Putin skal også vegre seg for en ny mobilisering.
Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener det eneste som kan sikre russiske militær seier, er at støtten til Ukraina faller bort eller blir kraftig redusert.
Ukrainsk militær seier:
Ukrainas mål er full frigjøring av alt ukrainsk land. Å diskutere kompromisser som innebærer å gi opp enkelt-territorier, er uhørt i den ukrainske leiren. Ikke overraskende, gitt at det kan legge en demper på motivasjonen for å fortsette krigføringen. Men fremskritt på slagmarken vil koste. Det vil avhenge av antall soldater, våpenleveranser og opptrening.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen mener en ukrainsk seier forutsetter at russisk side bryter sammen. Det kan ta flere former.
• Kupp i Moskva, hvor president Vladimir Putin byttes ut.
• Opprør og mytteri blant bakkestyrkene fordi tapene er store, eller fordi krigen oppfattes som meningsløs. Karlsen mener at Wagner-Prigozijns opprør i juni kan sees som en variant av det.
• Befolkningen tar til gatene for å protestere mot krigen, og sikkerhetsstyrkene kan ikke eller vil ikke slå ned på det. Eller at russiske regioner slutter å sende unge menn i krigen og samtidig holder tilbake inntekter fra naturressurser.
Bukkvoll mener en militær seier for Ukraina er mer sannsynlig enn en full militær seier for Russland.
2. En forhandlingsløsning
Natos generalsekretær har sagt at krigen trolig ender med forhandlinger. Men «at det må skje i riktig rekkefølge».
Ingen av ekspertene Aftenposten har snakket med, tror på snarlige forhandlinger. Det er det to grunner til:
• Det er fortsatt bevegelse på slagmarken. Begge parter har fortsatt mer å vinne på å kjempe enn å forhandle.
• Partene stoler ikke på hverandre. Om Putin skulle skrive under på en avtale, vil ikke Ukraina stole på den.
Men dette kan endre seg over tid, gitt utviklingen på slagmarken og krigens pris.
Karlsen mener at en forhandlingsløsning høyst sannsynlig innebærer at Ukraina må oppgi deler av territoriet sitt. Det vil også forutsette at Ukraina får sikkerhetsgarantier fra Nato eller store vestlige Nato-land.
Et annet alternativ som er trukket frem av enkelte, er at Ukraina får tilbake alt Russland har okkupert, mot at landet ikke blir med i Nato. I stedet kan vestlige land komme med sikkerhetsforsikringer og sørge for at Ukraina kan forsvare seg selv gjennom militær oppbygging.
Bukkvoll tror ikke Ukraina vil være villig til å oppgi territorium. Det viser meningsmålinger. Landet frykter også at dette kan styrke Putins appetitt på mer.
– At de tar en pause, bygger opp styrkene og kommer tilbake.
3. En fryst konflikt
Det vil ikke være en fredsløsning, men vil kunne føre til jevn blodsutgytelse på begge sider. Hvor ingen av partene er sterke nok til å gjøre viktige fremskritt.
En langvarig utmattelseskrig er det mest sannsynlige scenarioet, mener Karlsen.
– Det er mange konflikter som er over 30 år gamle fra den tidligere Sovjetunionen, sier Hågen Karlsen og drar paralleller til Georgia, Nagorno-Karabakh og utbryterrepublikken Transnistria i Moldova.
Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener på den andre siden at det fortsatt er tegn på bakken som tyder på at det er lenge til dette blir et sannsynlig scenario.
– Ukraina gjør fremskritt hver dag, selv om det bare ses på som små skritt.
Når kan det komme en avslutning?
Snart skyller høstregnet inn over Ukraina. Bakken blir gjørmete, og det blir nærmest umulig å fortsette en offensiv. Dermed går det mot stillstand i vinter.
– Krigen kommer til å fortsette neste år med mindre det skjer noe dramatisk, sier Friis.
Putin har også uttalt at han ser for seg en langvarig krig.
To jokere som kan påvirke hvor raskt et av scenarioene inntreffer, er Donald Trump og F-16-fly.
Ifølge Friis er det bare et tidsspørsmål før Ukraina får kampfly fra vestlige land. Det kan skape mer bevegelse i krigen.
F-16 vil kunne beskytte ukrainske bakkestyrker bedre. Det vil ikke gi luftherredømme, men vil begrense Russlands mulighet til å operere fritt i luften.
Den store politiske jokeren er presidentvalget i USA i november neste år. Om Trump kommer til makten og stopper alle våpenleveranser til Ukraina, kan det ukrainske forsvaret komme til å falle sammen. Han kan også forsøke å presse Ukraina til forhandlingsbordet.
– Putin tror han har tiden på sin side. Han satser på at Vesten sprekker opp. Men der har han tatt feil så langt, sier Friis.