Nei, det har ikke noe med saken å gjøre. Det kan kanskje være greit å ha tungen rett i munnnen:
Å komme i posisjon gir mulighet for innflytelse og få noen av partiets saker satt ut i livet. At politikere er pragmatiske og ikke rir prinsipper til evig tid er bra.
Slik jeg ser det er problemet nærmere det motsatte. Politikerlønner er ikke spesielt høye, så det kan bli litt for fristende for enkelte å tøye strikken for å spe på husholdningsbudsjettet. Andre ville ikke tatt slik risiko for småpenger, selv ikke med elastikk der samvittigheten burde sitte.
Huitfeldt har vel ikke handlet en eneste aksje, ei heller Erna. Mener du de burde giftet seg meg noen andre for å tilfredsstille deg?
Hva tror du til timelønna til de er sammenlignet med senior folk i offentlig byråkrati? Sistnevnte har også avspasering, fleksitid og denslags.
For ikke å snakke om politiske roller litt lenger ned på hakkestigen, som politisk rådgiver, statssekretær, etc. Mildest sagt unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om både det ene og andre.
Et par av mine kompiser er eller har vært i byråkratiet. De er de eneste av oss som har med jobb-pc når vi er på en oval weekend. De har apolitiske jobber, de som jobber politisk jobber vilt mye til tider.
Man er heller ikke stabssjef på grunn av timelønnen. Om det er slik at eksempelvis stabssjefen til Jens klokker inn 80 timer per uke og forventes å være tilgjengelig enten det er natt eller helg utover det, ville jeg ikke finne det oppsiktsvekkende.
Mer prinsipielt er det kanskje et problem at for en del av arbeidsmarkedet, typisk der rørsla står sterkt eller i de store profesjoner, så er man ikke helt klar over hvilken effekt det å gjøre en eller annen form for karriere over tid har på lønningsposen. Det er ellers vanskelig å forstå helt sinnssvake utsagn som at en sykepleier og en ingeniør skal ha samme lønn fordi de har like lang utdannelse (parolen en gang i tiden) og denslags. Ei heller hvor mye jobb enkelte såkalte "overbetalte" jobber faktisk innebærer, spesielt om man har som mål å ha stø kurs mot en eller annen tind eller i det minste lokal fjelltopp. Da fremstår å tjene la oss si +/- en million kroner i året som absurd mye fordi det i praksis er helt uten rekkevidde for en selv, mye grunnet valg som ble tatt for lenge siden og underveis uten å tenke særlig i de baner - det handler i stor grad om hvilken del av arbeidsmarkedet man kjenner til.
Takke seg til dagens gjeng med klovner som knefaller alt fra MDG og SV til Rødt da eller? De har jo vist at de har styr på mye og en solid leder i front
Stemmer på et hvilket som helst parti som gir honnør rabatt på HiFi.
De burde i alle fall fått bedre opplæring i hva det innebærer å være PEP.
(Politisk Eksponert Person for de som evt ikke er inne i lingoen)
Som vanlig argumenterer du for at ting må være slik de er...
Jeg sa vel ikke noe særlig om hvordan ting bør være (eller forbli som de er). Jeg mener det er ca slik lønnsdannelsen i arbeidslivet foregår så får man gjøre som man selv vil og kan.
Han beskriver vel mest hvordan verden faktisk fungerer. Jeg ser heller ikke noe normativt utsagn om hvordan den bør fungere der.
du kan så si. stormingen av bastillen…
Forsåvidt, men i Norge har vi mekanismer som almengjøring av tariffavtaler, slik at selv ikke-organiserte omfattes av bransjeavtalene. Om man havner i hendene på useriøse arbeidsgivere kan man enten gå til noen andre eller ringe LO.
Sant, men om mange nok gjør det så rakner jo alt. Så forutsetningen for at en del grupper tjener langt over snittet er at majoriteten viser måtehold, ellers blir totalregningen for høy.
Sykepleiere og barnehagelærere er noen av de yrkene der flest raskt finner seg et annet yrke.
Det er jo akkurat det sykepleiere gjør, men politikere gir blaffen i valg resultatet.
Lønnsdannelse har lite til ingen ting med hvor høyverdig et yrke er eller sier spesielt mye om synet på den enkelte som utfører jobben. Det er stort sett bare et uttrykk for hvordan en gitt type arbeid prises i et marked. I bransjer med etter norske fohold svært høye lønninger (deler av jus / finans / konsulentvirksomhet osv) så har man typisk det fenomenet at et relativt lite antall ansatte er sentrale i å generere store inntekter for arbeidsgiver, samt at det i mange tilfeller ikke er så fryktelig vanskelig å gå til en eller annen konkurrent så ansatte kan ha en ganske god forhandlingsposisjon. Innen disse bransjene vil man også finne enorme variasjoner i lønn innad i samme firma avhengig av eksakt hva man driver med og hvem man er og hva man opp gjennom årene har fått avtalt.
Det endrer ikke på poenget, forutsetningen for at noen mindre grupper er lønnsvinnere er at det finnes store grupper som ikke er det.
Det kan du jo mene, men (som weld77 også forklarer) i en del yrker fungerer lønnsdannelsen litt på samme måte som for fotballspillere, musikere og filmstjerner. Noen veldig få genererer veldig mye større inntekter for sin arbeidsgiver enn andre. Det ville knapt vært rettferdig at folk som Messi og Haaland fikk lik lønn for likt arbeid med en kløne i sjettedivisjon, mens arbeidsgiver innkasserte alle pengene for TV-rettigheter og reklameinntekter som de genererer. Det er veldig mye penger i å være litt bedre enn røkla, mens de fleste ikke tjener noe som helst på mesterligafantasien sin.
