Et problem som har vært påpekt med varmepumper, er at mange av de som ikke opplever en innsparing plutselig har helt andre oppvarmingsvaner. Huset mitt startet som et typisk 4-roms ettplans husbankhus fra 1980. Oppvarming for en slik bolig var typisk elektrisk, typ panelovner, og/eller oljekamin. Tradisjonen tro for den tida var feks varme på bad fra varmekabler i betong, 2 stk kabler med 1-2-3 bryter. Her ble det 2x300W i tråd med råd om 120W/kvm for 5 kvm.. Dette er altfor mye, slik at med få unntak står dette på 1, som tilsvarer 150W. Dørene gjennom en liten gang og inn til romma til ungene sto nesten alltid åpne på dagtid, og kun med få unntak ble det brukt ekstra varme der. På nittitallet bygde jeg nytt inngangsparti, hvor det også ble lagt 2x300W. Her kommer man rett inn fra markplan, slik at på kaldvinteren står disse på fullt. Vårt fyringsbehov er derved 150 + 300-600W, pluss varmepumpe. Det er hele vårt fyringsbehov. Med 1.gen pumpe trengte vi ekstravarme i stua i form av en ekstra elradiator eller ved, når det var minusgrader. Med 2. gen . pumpe trenger vi nå dette kun sporadisk ved god frost og/eller mye vind. Når denne pumpa tar kvelden ( 10 år nå), så regner jeg med at behovet for ekstra fyring stort sett er borte. Nå bor jeg ute i provinserne, så det kunne ikke falle meg inn å være uten muligheter for reservefyring, - bare for noen dager siden fikk vi varsel om strømutkobling i 12 t pga arbeid i nettet. Nå ble det bare 6t i stedet for 12, men omtrent da strømmen ble utkoblet ( 0710) sto jeg og fyrte i omnen. Pumpene har som jeg påpekte tidligere erstatter nærmere 1000l parafin, som kosta ca 6 kr /liter i 2005, da oljekaminen røyk ut. Bedre luftkvalitet blir ofte framhevet, men det som er hevet over tvil er at luftfuktigheta går ned, og gjerne må erstattes av luftfukter.... Så er bolighus nokså forskjellig utformet, og det er nok ikke like enkelt å spre varmen i alle hus. Her funker det alldeles utmerket...