i forlengelsen av overstående, som jo også har med at markedslogikken gjøres gjeldende i institusjoner som burde være orientert i forhold til andre verdier: de lærde forsvinner, og transformeres til en øvelse i å få seg en karriere:ble gjort oppmerksom på en artikkel som tok opp lesing/skriving blant noen yngre (30-40) akademikere.
Frontiers | Scholarly reading (and writing) and the power of impact factors: a study of distributed cognition and intellectual habits
Using observational interviews and introducing theories of embodied and distributed cognition, this study examines the scholarly reading and the intellectual...www.frontiersin.org
noen sitat:
the article describes and analyses scholarly reading and the habits of academics working in an environment dominated by digital artifacts, examining how material features of digital technology require new relationships to the written word, new ways of reading, and new intellectual techniques
In the analyses that follow, results from a 2009 interview study (Hillesund, 2010) will sometimes be referred to, thus without the current research being a comparative study. The 2009 study described how a group of academic readers in the humanities and social sciences used the Web and computers for overview in a manner characterized by browsing and skimming; that is by discontinuous and fragmented reading. Concentrated reading was usually done on paper, especially reading of long-form texts, but the study suggested that academics were seldom reading a scholarly article or book from beginning to end, but rather in parts, using hands and fingers flicking back and forth, underlining, and annotating, and often relating the reading to their own writing.
The current study and the 2009 study are not directly commensurate, but similar enough to make some comparisons. The 2009 study had more participants who were working with a wider range of subjects and were of a wider range of ages than the present 2022 study. The current 2022 study has a more strategically chosen and smaller group of young and established social scientists, and this study applies perspectives from embodied and distributed cognition, which the 2009 study did not. Still focussing on reading, the study examines how changes in parts of the cultural–cognitive system of research and publishing, especially within digital technology, have reverberated through the system and how younger social scientists have adapted to this new cognitive system.
[…]
One of the early findings in the study was that there existed a very tight coupling of scholarly reading to the participants' writing process and their publishing. In the group of informants, scholarly reading was highly instrumental, closely tied to their writing and to their eagerness to get published. Such an extreme instrumentality was not anticipated in the study. It was, however, expected that scholarly reading had become almost exclusively digital, but this was only partly the case. However, compared to the 2009 study, the reading of books, especially printed books, played a less important role for the current interviewees, and so did the reading of printouts. Even if the use of printouts does continue, the significance of printed text has diminished, and the importance of digital text technologies has increased accordingly.
[…]
Similar patterns of intertwining of writing and reading were common in the whole group. One of the participants characterized her reading as “extremely instrumental”. When she and her co-writers had decided to which journal they wanted to submit their manuscript, they searched previous numbers of the journal for articles and scholars to reference in their own paper. In order to position themselves, and thus increase their chances of acceptance by the reviewers and editors, they actively consulted topical articles for relevant points when writing. Another participant said that many of the authors and papers she referenced she had only skimmed and read in parts, and often she had only read the abstract. Yet another interviewee said that he simply skimmed most of the papers he had found relevant for his writing, searching for theoretical points and empirical findings, claiming that he only read scholarly content that was “publishable”, admitting that many of the papers he soon deleted and forgot.
This intertwining, or subsuming of reading under writing, seemed to give little space for reading of scholarly books, and Lisa's story is illustrative: When she needed to reference a book, she found an electronic version online, via the library system or Google Books, searched it and found the parts she needed for her writing and referencing. She never cited any literature that was not available online. The books the participants in this study most typically read in entirety were the curricula books they also expected their students to read.
[…]
From the very beginning of a project, during the online search for relevant literature and relevant journals, different measures of impact were assessed by the participants and thus indicative of what they would eventually read. During the interviews, several participants expressed an ambivalent attitude toward this activity. They had cracked the publishing code, and from the point of view of the academic system, they had done well; they were doing research and publishing results. However, the interviewees felt a constant pressure to produce and claimed a high publication rate was necessary to get a permanent tenure, to get research funding, and to achieve a high standing within the academic community. Sue was discontent with the “extreme instrumentality” of academic reading, and Ken said that he, after all, did not do ground-breaking research when commenting on his write-read-write efficiency. Paul complained he did not have time to read anything outside of his writing, and Sarah said she probably would get a more meaningful academic life if she let go the impact pursuit and used more time on her main interests.
[…]
From the point of view of distributed cognition and digital materiality, it is interesting to observe that the academic turn of attention toward quantitative measures of quality (impact factors) is made possible by the digital materiality of text, computers, the Internet, and a variety of cloud technologies (Hillesund and Bélisle, 2014; Clowes, 2019). The cloud technologies make it possible to gather extreme amounts of data, make statistics and comparisons on everything from individual publication rates, journal impacts, and university standings. Listening to the interviewees' stories, a preoccupation with metrics and impact factors seems to have permeated the academic system via research authorities, university leaders, journals, and all the way into the bodies of the study's participants as their fingers decide the strength of pencil-pressure with which to underline a text in a printout.
Det høres fint ut, men det fungerer jo ikke slik. Det var det argumentet som ble brukt for innføring av kalkulator. "Da trenger man ikke bruke hodet for å regne ut ting, og kan heller fokusere mer på matematikken." Det som har skjedd er at ungene ikke kan hoderegning lenger, og ikke kan de mer matematikk heller.Forskning har vist at det er større hjerneaktivitet når man skriver for hånd enn med tastatur. Dette brukes av noen som et argument for mer satsing på håndskrift. Jeg tenker motsatt: Bruk av tastatur frigjør kapasitet til å fokusere på innholdet, kanskje også hva man skal bruke det til.
He heJeg syns at norsk under visningen er ut merket jeg, både på barne skolen, videre gående og på høy skolen hvor kommunikkasjon faktisk var et intressangt fag. Her lærte jeg og lese å og skrive å har aldrig hatt det problematisk med og skrive å og lese nært perfekt, å og ut trykke meg på en forstålig måte.
Jentene er nok ikke smartere, men de blir fortere modne og er flinkere til å fokusere på det som er viktig. I Norge er det vel snart på 90% jenter på medisinstudiet.Jeg ble nylig fortalt at i Tyskland bekles nå studiene med høyest opptakskrav av 90 % jenter. Det skyldes ikke at jentene er smartere, men at skolen er utformet på en måte som er til stor fordel for jentene. Vi er på vei i denne retningen også i Norge.
Det er mange som snakkar om alt som bør vera i den norske skulen, utan å tenkja på om det faktisk vert nyttig for elevane 5-10+ år fram i tid. Kor mange 10.-klassingar trur du ville fulgt med noko særleg i eit fag om å oppdra born? Kor mange av dei som fulgte med hugsar noko særleg 10 år seinare når dei vert foreldre? Ditto for samliv, sjølv om det ofte er nærare i tid.Jeg vil ikke kritisere grunnskolen for mye, men jeg synes det er noen emner som er svært viktig for alle som vi knapt lærer noe om:
- Barneoppdragelse. Vi lærer å lage barn, men de kommer jo ikke med bruksanvisning, og det er mange som sliter.
- Samliv. Samme her, vi lærer å lage barn, men ikke stort mer.
Folkehelse og livsmeistring har jo vorte inkludert som ein del av den nyaste læreplanen (LK20), kanskje ikkje det du meiner med psykologi? LK20 er definitivt ganske vag på dette temaet og dette er tverrfagleg, så ikkje noko spesifikt fag som handlar om livsmeistring. Einig i at dette er viktig å ha i skulen i ein verden der ungdom vert stadig meir plaga med psykiske helseplager.- Psykologi. Det er mange som sliter med psykiske lidelser, og vi mangler verktøykassa for å skjønne hva som evt. feiler oss, derfor tar det unødvendig lang til før det blir oppdaget, hvis det blir oppdaget.
Elevar i skulen får alle verktøy ein treng for ein god privatøkonomi gjennom matematikkpensum. Stundom har ein til og med oppgåver som er utforma spesifikt med dette i tankane. Det er same problem som over: elevar flest er ikkje interesserte i privatøkonomi før dei er økonomisk uavhengige. Kan jo òg nemna at luksusfellen er dei verste av dei verste, typisk. Det at det finst folk som har så dårleg økonomi at slike inngrep er naudsynte seier veldig lite om den økonomiske kompetansen til ein gjennomsnittleg nordmann. Uansett kor god økonomiopplæringa er, vil du alltid ha luksusfellendeltakarar.- Privatøkonomi. Når man ser på luksusfellen så skjønner man at mange kan veldig lite om det..
Den gang da, hver gang når.....^"Da jeg leste dette" heter det vel. Eventuelt "når jeg leser dette".
Jeg har lenge reagert på det som kalles "gameifisering" i skolen - at alt skal være så morsomt og at alt skal læres gjennom spill og morro. Dette har jo noe for seg i de laveste skoleslagene der lek er sentralt, men når man kommer litt høyere opp i klassene? Hva er egentlig poenget med det - det man lærer er at alt skal være gøy og når man møter motstand og noe oppleves som kjedelig så vet men ikke hvordan man skal håndtere det.Også lest den før, og noe fint i den historien.
Men gaming, tv-streaming, SOME og annet kan også føre med seg noe som ikke er fullt så sjarmerende: instant craving, og forventningen om at alt skal være "gøy"...... tja, skal det nå det?? eller kan det hende at godfølelsen blir større gjennom å lykkes etter å ha lagt ned litt innsats, svettet og bannet litt, fordi man må gjøre noe som ikke er det gøyeste man vet, men som kan bli akk så viktig, både ifht kompetanse og arbeidsvaner/arbeidskapasitet....?
mvh
Proffen
Det du sier om lese- og skriveferdigheter er noe jeg kjenner igjen fra egen undervisning. De som begynner hos oss er dårligere både til å lese og skrive enn de var for 10 år siden. Rettskrivning og gramatikk har jeg aldri vært spesielt opptatt av ... vi har jo også studenter som har norsk som fremmedspråk ... det som betyr noe er at de klarer å bruke språket til å resonnere og at formidlingen av resonnementene fungerer.Det høres fint ut, men det fungerer jo ikke slik. Det var det argumentet som ble brukt for innføring av kalkulator. "Da trenger man ikke bruke hodet for å regne ut ting, og kan heller fokusere mer på matematikken." Det som har skjedd er at ungene ikke kan hoderegning lenger, og ikke kan de mer matematikk heller.
Det samme med tekstbehadling. "Da kan man skrive mer effektivt og dermed fokusere mer på innholdet. Og man får mer mengdetrening." Realiteten er at elevene ikke kan rettskriving lenger, og tekstene de skriver er ikke blitt noe bedre, heller verre.
Så jeg er enig i at det hadde vært fint om det fungerte sånn som du skriver, men så langt har det ikke fungert på den måten på de områdene man har prøvd det.
Jeg sa eksplisitt til mine studenter at de skulle ta notater for hånd. Da ble det lettere å følge med i foreleserens tankerekke og man kunne notere friere. Det var også enklere å tegne figurer. Deretter skulle de renskrive notatene på PC etter forelesningen slik at de fikk repetert det som ble sagt (og fikk klarhet i det de ikke hadde forstått slik at de kunne spørre om det i neste time), samt at de fikk en søkbar oversikt over forelesningene.
Men gjorde de det? Nei. De dro opp datamaskinen og tok notater, helt til de ble lei og begynte å sende e-poster, chatte med andre, lese nyheter/blogger, spille og forstyrre andre som faktisk ville følge med.
Dette var selvfølgelig på universitetet og ikke i lavere skoletrinn.
Det siste faget jeg underviste i før jeg pensjonerte meg hadde ca 4000 studenter. Forutsatt at man har begrensede ressurser (som man jo har) hadde det vært fint å få innspill på hvordan et slikt fag kan undervises uten forelesninger. For min del er det jo for sent, men det er vel andre som underviser store fag.Forøvrig er det grundig dokumentert at forelesninger er en helt middels god måte å formidle informasjon på. De som leser frivillig på egen hånd får med seg mere, de som leser under tvang får med seg litt mindre. Jeg skulle gjerne brukt mindre tid på å holde forelesninger og mere tid på å hjelpe studentene i å løse oppgaver av ulike slag. Og studentene bruker også mindre tid på forelesninger enn før. Oppmøtet er nedadgående. Egentlig synes jeg forelesningsbasert undervisning ofte fungerer ganske dårlig.
Den må lesesfantastisk stykke tekst.
Livet bak fasaden i Osloskolen | Udir har hatt et vanskelig år med mye kritikk i forbindelse med gjennomføring av eksamen i vår | Facebook
Udir har hatt et vanskelig år med mye kritikk i forbindelse med gjennomføring av eksamen i vår. I denne for Udir utrengstid, kunne ikke vi lærere mobilisere for Udir, vise vår støtte og vår...www.facebook.com
I samme gate så er det, som hun er inne på, altfor mange som tar universitetsutdannelse og for få som tar fagutdannelse. Mindre kjent er at det angivelig ikke finnes noensomhelst sammenheng mellom hvor godt en nasjon gjør det (da i økonomiske termer) og hvor stor del av befolkningen som har høyere utdannelse.Vi må gripe for å begripe
Norsk skole er i ferd med å bli et storhodet akademisk troll, med svak kjernemuskulatur og dårlig gehør.www.nrk.no
Må nok si at jeg er skeptisk til hypotesen om ingen korrelasjonen mellom utdannelse og velferd. Men det handler ikke bare om hvor mange mastere man produserer, men hva det går i.I samme gate så er det, som hun er inne på, altfor mange som tar universitetsutdannelse og for få som tar fagutdannelse. Mindre kjent er at det angivelig ikke finnes noensomhelst sammenheng mellom hvor godt en nasjon gjør det (da i økonomiske termer) og hvor stor del av befolkningen som har høyere utdannelse.
- eller noe som er kokt i hop i tenketanken eller en "sen aften på partikontoret" hvor de fleste av deltakerne som oppflaskete politikere stort sett har liten bakkekontakt.... Det er i alle fall slik folk flest etterhvert oppfatter politiske løsninger, - som teoretiske konstruksjoner uten rot i virkeligheten.... Vi trenger vel ikke gå lenger enn til dagens regjering og den haloien vi ser om dagen, - særlig ift helsepolitikk.....veldig tabloid forståelse for det de beslutter på
Jeg er forsåvidt skeptisk til den selv, men har sett det referert en del ulike steder, skal se om jeg finner den faktiske kilden en gang.Må nok si at jeg er skeptisk til hypotesen om ingen korrelasjonen mellom utdannelse og velferd. Men det handler ikke bare om hvor mange mastere man produserer, men hva det går i.