Alt til hus og bolig Strømprisene?

[pedal]

Maggie er fortsatt en blå klut i visse kretser, hehe.

Thatcher fikk den utakknemlige jobben med å få balanse i Englands statsbudsjett. Utarmet av 2 verdenskriger og avtagende adgang til plyndring av koloniene, gjorde at England den gang i praksis var insolvent. Det måtte kraftig lut til, for å slanke en oppsvulmet og ineffektiv offentlig sektor.

Thatcher begikk sikkert også noen feil, og ikke all retorikk er overførbar til norske forhold.

 

[Hardingfele]

Maggie er fortsatt en blå klut i visse kretser, hehe.

Thatcher fikk den utakknemlige jobben med å få balanse i Englands statsbudsjett. Utarmet av 2 verdenskriger og avtagende adgang til plyndring av koloniene, gjorde at England den gang i praksis var insolvent. Det måtte kraftig lut til, for å slanke en oppsvulmet og ineffektiv offentlig sektor.

Thatcher begikk sikkert også noen feil, og ikke all retorikk er overførbar til norske forhold.

Du mener Thatcher skapte balanse i UKs budsjett? Spennende. Og nå ser vi jo hva privatiseringen sv fellesgodene har ført til.

Vi spør ChatGPT

Margaret Thatcher, the Prime Minister of the United Kingdom from 1979 to 1990, is often associated with implementing strict fiscal policies, but whether she balanced the UK's budget is a nuanced issue.

Thatcher's government aimed to reduce public spending and control the money supply to curb inflation. However, achieving a completely balanced budget wasn't a consistent outcome during her tenure. The early years of her leadership saw significant budget deficits due to a recession and high unemployment rates, which increased social security payments and reduced tax revenues.

In the later years of her administration, the UK's economy improved, and there was a reduction in deficits. The sale of state-owned enterprises also contributed to this improvement. However, it's important to note that a truly balanced budget, where expenditures equal revenues, wasn't consistently maintained throughout her time in office.

Thatcher's approach to fiscal policy was more focused on reducing the role of the state in the economy rather than strictly balancing the budget each year.

 

[Hardingfele]

Thatchers politikk, bygd på den latterlige Lafferkurven, har vært en katastrofe for UK, og er årsaken til at toryene ligger radbrukket som politisk parti.
Det må man gjerne mene at det er en blå klut å påpeke, men da vet man lite om britisk politikk og økonomi.

 

[pedal]

Det er klart at Thatcher's statsministervirke på 80-tallet har skylden for Kinas fremvekst, flyktningekrisen, klimakrisen, Brexit og alt annet galt som har truffet England i disse tider. Vinkler du spørsmålet ditt godt nok, finner du sikkert en bekreftelse på det på Internett. Sleng eventuelt inn et par stråmenn, så får du ihvertfall rett.

Forholder man seg til fakta derimot, så ser Englands historiske gjeldsgrad slik ut:

KILDE: https://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/sn06167/

 

[Dr Dong]

Bruker man Thatcher som sannhetsvitne, bør man også være med på hva slags samfunn hun ønsket å skape. Våre forfedre ønsket og skapte et annet samfunn. Nå er det enkelte som mener at det å skape det sosialdemokratiske Norden var et feilgrep. Enkelte av dem ivrer for å bryte ned den samfunnsveven.

Interessant. Og lite gjennomtenkt.

Vis vedlegget 974438

dama hadde en annen vending som skapte tradisjon: there is no alternative. det er selvfølgelig den samme mentalitet som gjennomsyrer forsvarerne av dagens strømprislogikk. ethvert alternativ er enten umulig, eller vil føre til rasjonering. hva som er ganske umulig er at norge skulle kunne blir europas batteri; hva som er mulig er å frikoble prising av norsk kraft brukt i norge fra det felles europeiske marked (og selge vårt overskudd). hva som er mulig, er at vi innen et slikt regime kan få politisk kontroll på hva vi bruker krafta på.

 

[Tweedjakke]

Eller så kan man late som om man tror på Vedum/Rødt/SV som prøver å innbille folk at Norge har en reell mulighet til å importere billig energi når den finnes, importere dyrt når det trengs (der staten tar regningen), eksportere dyrt når vi kan eller la være å eksportere når det ikke passer oss.

Men lat oss gjera eit tankeeksperiment: Lat oss seia at vi nasjonaliserte all norsk straumproduksjon, altså gjorde både produksjon, distribusjon og sal av elkraft til monopol. Dette har ei mengd konsekvensar for kommuneøkonomi og ville sannsynlegvis gjeve Sp ei protestoppslutning for rundt 30%, men lat det (og andre realistiske innvendingar, som at det krev reint fleirtal på tinget til R/SV) liggja.

Ville ikkje då dette monopolet kunne handla via Nordpool/Acer under om lag slike vilkår som du skildrar?

 

[weld77]

Ville ikkje då dette monopolet kunne handla via Nordpool/Acer under om lag slike vilkår som du skildrar?

Jo, men gitt hvordan kraftmarkedet faktisk er så vil man ved lave produksjonsbud få en sinnsvak eksport store deler av tiden. Og motsatt om/når/hvis man må eller vil importere så koster det jo hva det koster.

Det endrer neppe noe på produksjonsbudene (altså mot hvilken pris produsenter er villige til å produsere hvor mye på et gitt tidspunkt) om det er et mylder av småselskaper eller et statlig monopol som legger inn disse budene - produsentene byr hvor de er villige til å produsere, om den marginale produsenten er dyrere enn man selv tjener man differansen, er den marginale produsenten dyrere så får man ikke solgt noe. Ikke-regulerbar produksjon bys inn på 0 eller negative priser (vet ikke helt hva de faktisk legger inn) siden de må produsere når de kan og så får de den prisen de får. Regulerbar produksjon legges inn basert på vannverdiene som mellom annet avhenger av gasspris, CO2-pris, hvor mye vann man har, hvor mye tilsig man foventer og sikkert mye annet.

Acer er ikke et sted man handler, for øvrig. Dag-til-dag-markedet, altså der kraftprisen settes og intradagmarkedet (der systemet hele tiden balanseres) er Nordpool, det finansielle markedet er Nasdaq men det har strengt tatt ikke noe med fastsettelsen av strømprisen dag-til-dag å gjøre.

 

[4-string]

Absolutt. Det er en markup på 3-5 øre pr kWh i de forskjellige spotpris-avtalene. Om nettselskap eller kraftselskap skulle gjøre jobben må du nok regne med et tilsvarende påslag eller fakturagebyr derfra. Om det er noen penger å spare på det for konsument er jeg ikke sikker på. Husk at nettselskapet gjerne har som formål å tjene penger til offentlige budsjettforlik, ikke å drive veldedighet ovenfor private.

En annen ting er at diverse aktører med lure avtaler bare burde vekk fra markedet, men det kan like mye være et spørsmål om at konsumenter bør sette seg inn i hva de kjøper. Ikke alle har forutsetningene for å gjøre det, og forbrukermyndigheter burde nok være litt hardere med å håndheve god forretningsskikk her.

Nettselskapet har jo allerede jobben med fakturering, så det burde være en overkommelig tilleggsoppgave å ta med resten. Men påslag skal de sikkert ha, så kanskje ikke noen besparelse å snakke om, men man kunne jo i det minste kvittet seg med en fullstendig unødvendig bransje.

Jeg er kritisk til hvor mye lønnsomhet det ligger i dette. Jeg har imidlertid ikke hengt meg opp i private aktører, jeg er fullt klar over at det offentlige Norge skummer mesteparten av dette. Selv den lille fillekommunen jeg bor i får inn et par-tre millioner i året fra sitt strømeierskap.

 

[Asbjørn]

Men lat oss gjera eit tankeeksperiment: Lat oss seia at vi nasjonaliserte all norsk straumproduksjon, altså gjorde både produksjon, distribusjon og sal av elkraft til monopol. Dette har ei mengd konsekvensar for kommuneøkonomi og ville sannsynlegvis gjeve Sp ei protestoppslutning for rundt 30%, men lat det (og andre realistiske innvendingar, som at det krev reint fleirtal på tinget til R/SV) liggja.

Ville ikkje då dette monopolet kunne handla via Nordpool/Acer under om lag slike vilkår som du skildrar?

Husk også at Nordpool er den logiske videreføringen av gamle Samkjøringa, mekanismen som koordinerte mellom forskjellige offentlig eide kraftlag og kraftverk for å balansere produksjon og forbruk for å holde stabil spenning og nettfrekvens. Prismekanismen var viktig også der. ACER er først og fremst en teknisk ankeinstans når de nasjonale myndighetene ikke blir enige.

Samkjøring (elektrisk energiforsyning) – Wikipedia

no.wikipedia.org

Foreningen Samkjøringen – Wikipedia

no.wikipedia.org

Fra 1963:

Nasjonalbiblioteket

www.nb.no

Figur 13 i den er forøvrig en tidlig utgave av visualiseringene vi ser fra svk.se og andre om kraftbalanse mellom land, inkludert hvilke overføringslinjer som eksisterte allerede da. I 1959 importerte Norge 200 GWh og eksporterte 32 GWh, for eksempel.

Hvis man ønsker å sette prismekanismen ut av spill til fordel for politisk bestemte priser reiser det noen nokså fundamentale spørsmål om hvordan man tenker at dette skal fungere rent praktisk for å sikre 50 Hz og 230 V i stikkontakten 24/7. Det er selvsagt mulig at det finnes et alternativ, men jeg kan ikke se at noen av de store tenkere har lagt frem et halvveis troverdig svar på dette ennå.

 

[Jabba_Jabba]

Har vel vist denne før men gjør det igjen. Fra 1996 tror jeg dette bildet er fra, siden serien i PD startet i 2021. Da servet vel SKK stort sett lokalmarkedet og ble eid av Skien, Porsgrunn og Bamble. I 2001 ble de slått sammen med Vestfold Kraft og Statkraft kjøpte opp 66,62% av selskapet. Nå har Statkraft 4 plasser i styret, Skien og Porsgrunn en plass hver i styret og de ansatte har 3 plasser.

 

[Tweedjakke]

Husk også at Nordpool er den logiske videreføringen av gamle Samkjøringa, mekanismen som koordinerte mellom forskjellige offentlig eide kraftlag og kraftverk for å balansere produksjon og forbruk for å holde stabil spenning og nettfrekvens. Prismekanismen var viktig også der. ACER er først og fremst en teknisk ankeinstans når de nasjonale myndighetene ikke blir enige.

Ja, eg er klar over skilnaden, eg meinte vel noko slikt som “på Nordpool, under ACER-regimet”.

Det er klart at straumhandelen mellom land må ha ein varepris.

Samtidig er det ikkje noko problem at vi sjølv bestemmer når vi vil selja (altså, set vår eigen pris/vassverdi, ev indirekte) eller politisk justerer pris ut til sluttbrukarane (slik vi delvis gjer med straumstøtta). Det har jo Høgsterett sagt.

Men då er jo den karikerte framstillinga av SV, R og Vedum litt slem: Det er jo nett det vi kan (og gjer). Spørsmålet er berre om vi skal bruka det for tida store overskotet på å jamna og senka prisane til forbrukarane, eller om vi skal understøtta kommuneøkonomien i (nokre) kommunar.

 

[weld77]

Samtidig er det ikkje noko problem at vi sjølv bestemmer når vi vil selja (altså, set vår eigen pris/vassverdi, ev indirekte) eller politisk justerer pris ut til sluttbrukarane (slik vi delvis gjer med straumstøtta). Det har jo Høgsterett sagt.

Nei, og den forskjellen er viktig. Hvordan strømstøtte ser ut og utformes er et norsk politisk anliggende. Men selve markedet surrer og går som før, Norge har ikke anledning til å ha en en lav, innenlands pris i kraftmarkedet og så selge mye dyrere enn det til utlandet eller noe i den retning. Kraft flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris, og siden maks teoretisk kapasitet ut av Norge er 8GW eller hva det nå er så ville det på kaldeste vinteren ikke vært nok effekt tilgjengelig for å produsere for full pupp til innenlans konsum og samtidig ha nok til å eksportere maks kapasitet.

Dersom, av en eller annen grunn norske produsenter skulle tvinges til å sette prisen sin lavt (samtidig som den var høy i utlandet) så ville det blitt enorme mengder eksport og denne aktiviteten har Norge - etter alle landemerker - ingen mulighet til å regulere.

Da produsentene ble oppfordret til å spare vann til vinteren i fjor sommer/høst så ble det gjort ved å sette prisen så høyt at det ikke ble noen eksport. Eksporten ut av sørlige Norge i 2022 var mer eller mindre null.

 

[Asbjørn]

Det vi kan gjøre (og faktisk gjør både via energiavgifter og strømstøtten) er å bestemme priser til konsument, la markedet gjøre sin ting, og så la differansen mellom de teknisk og politisk bestemte prisene gå til eller fra statskassen. Ulempen er selvsagt at politisk bestemte lave priser svekker prissignalet til privat forbruk, minsker incentivet til å spre belastningen over døgn og uke, tapper statskassen for penger, og gjør ENØK ulønnsomt. Så behøver man enda et sett politisk bestemte subsidieordninger og skatter for å kompensere for det, og sannsynligvis noen hundre ekstra statlige byråkrater for å administrere alt sammen. Men offentlig administrasjon er tydeligvis det området Norge virkelig ser som sitt store satsingsområde når oljeinntektene avtar, så det er sikkert en veldig god plan.

 

[Tweedjakke]

Det er heilt klart at stabile, låge prisar ikkje vil verka som eit incentiv til å redusera forbruket.

På hi sida er eg ikkje sikker på at prissignalet, når straumprisen svingar på pass mykje, er så lett å bruka til å styra forbrukaråtferd, heller. På hi sida vil jo politisk bestemte (stabile) høge prisar (lukke til med det, kanskje) verka ekstra sterkt?

 

[Terje-A]

Vi må også subsidiere industrien.....

Yara-sjefen advarer mot industridød i Europa: – Grunn til uro

Gassprisene har falt fra de skyhøye toppene i fjor, men er fortsatt langt over nivåene fra før energikrisen i Europa – en utvikling som får konsekvenser for industrien, advarer Yara-sjef Svein Tore Holsether.

e24.no

 

[Asbjørn]

Det er heilt klart at stabile, låge prisar ikkje vil verka som eit incentiv til å redusera forbruket.

På hi sida er eg ikkje sikker på at prissignalet, når straumprisen svingar på pass mykje, er så lett å bruka til å styra forbrukaråtferd, heller.

De har beviselig gjort akkurat det.

Høy strømpris har gitt redusert forbruk - NVE

Husholdninger og næringsbygg har redusert det temperaturkorrigerte strømforbruket under de høye strømprisene i sørlige Norge. Tall fra NVE ser på sammenhen

www.nve.no

Også en påminnelse: prisreduksjonen til konsument som kom nokså øyeblikkelig etter «frislippet» i 1991 ble ganske fort inndratt til fordel for statskassen gjennom økte elektrisitetsavgifter i 1993. Slik ser det ut nå:

Der er det også verdt å huske at både netteiere og de fleste kraftprodusenter er offentlig eide selskap, så alle de tre kakestykkene går stort sett tilbake til hain stat og ho kommune, direkte eller indirekte. Den privateide strømleverandørens påslag er mindre enn 1/10 av det grønne kakestykket, 3-4 øre av de 48,6 øre strømpris og av de tilsammen 188,5 øre å betale pr kWh.

 

[weld77]

På hi sida er eg ikkje sikker på at prissignalet, når straumprisen svingar på pass mykje, er så lett å bruka til å styra forbrukaråtferd, heller. På hi sida vil jo politisk bestemte (stabile) høge prisar (lukke til med det, kanskje) verka ekstra sterkt?

For de som ikke er omfattet av strømstøtte, altså næring, så er det gjort relativt mye arbeid for å redusere forbruket. Var på foreldregruppe med en som var senterleder på et av de større kjøpesenterene på Østlandet og han var mer eller mindre heltids ENØK-fyr og de hadde tatt et lass med grep for å redusere energibruken, de endringene blir sikkert permanente, bare at det ikke hadde vært så mye grunn til det før.

Det viktiste signalet som har kommet er imidlertid at de langt fleste nå har skjønt at elektrisk energi ikke er en utømmelig kilde men faktisk er noe som må produseres og transporteres før det kan forbrukes. Det er også blitt alment kjent at det er ganske store flaskehalser i det norske høyspentnettet og at det ikke er noe samsvar mellom politiske visjoner for grønt-alt-mulig og ditto manglende vilje til kraftutbygging. Dette hadde aldri seget inn på årevis ellers, det er jeg rimelig sikker på.

 

[Tweedjakke]

Den har beviselig gjort akkurat det.

Høy strømpris har gitt redusert forbruk - NVE

Husholdninger og næringsbygg har redusert det temperaturkorrigerte strømforbruket under de høye strømprisene i sørlige Norge. Tall fra NVE ser på sammenhen

www.nve.no

Ka-ching.

Eg hugsa at det eg hadde sett ei temmeleg lita endring, men det må ha vore landet som heilskap. Endringa i NO1 er definitivt substansiell. Ein del av dette kan sikkert tilskrivast at det knapt vart snakka om anna, og at ein ser på forbruksendring over ganske lang tid (ein vinter). Det var vel også ein vinter prega av heimekontor (for tenesteytande sektor), om eg ikkje hugsar feil?

Det hadde vore interessant om det same galdt dag-for-dag og time-for-time, også (type: droppar folk morgondusjen fordi straumen er så dyr den dagen?)

 

[Dr Dong]

dama hadde en annen vending som skapte tradisjon: there is no alternative. det er selvfølgelig den samme mentalitet som gjennomsyrer forsvarerne av dagens strømprislogikk. ethvert alternativ er enten umulig, eller vil føre til rasjonering. hva som er ganske umulig er at norge skulle kunne blir europas batteri; hva som er mulig er å frikoble prising av norsk kraft brukt i norge fra det felles europeiske marked (og selge vårt overskudd). hva som er mulig, er at vi innen et slikt regime kan få politisk kontroll på hva vi bruker krafta på.

https://www.facebook.com/sofie.marhaug/posts/10168799734770226

 

[4-string]

Europas grønne batteri, OG hele klodens lagringsplass. De e bærre lækkert.

 

[Asbjørn]

Europas grønne batteri, OG hele klodens lagringsplass. De e bærre lækkert.

Men monstermaster og vindmøller skal vi ikke ha. Tvi vøre.

 

[Dr Dong]

eksisterer det generelle overslag over merkostnader for jordkabler fremfor hengt opp i monstermaster?

 

[4-string]

Luftledning vil nok dominere en stund til.

https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/sved/kabel.pdf

 

[weld77]

Luftledning vil nok dominere en stund til.

https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/sved/kabel.pdf

Nå skal man ikke nødvendigvis ta noen økonomisk analyse som en fasit på noesomehelst, men gjennomgangen med pro og contra for bakke- vs luftkabling i det dokumentet er et fint eksempel på at det meste er noe mer komplisert enn hva det fremstår som i kommentarfelt, på Fjesboka eller i den generelle offentlige debatten,

Tillegg: Når det gjelder der "Monstermaster" kommer fra - nemlig da det skulle bygges høyspentledning i Hardanger, så ble det meg fortalt at det aldri på noe tidspunkt reelt var aktuelt med sjøkabel eller nedgravd kabel. Det var masse skriverier, politisk diskusjon, ny utredning osv men hva svaret faktisk ville bli var særdeles gitt på forhånd både av økonomiske og tekniske grunner så det var betydelige elementer av spill for galleriet der.

 

[Terje-A]

Sverige skriver under global kärnkraftsdeklaration

Sverige har tillsammans med 21 andra länder skrivit under en deklaration med målet att öka energiproduktionen från kärnkraft. Enligt deklarationen går länderna med på att jobba mot att trippla energin från kärnkraft från 2020 till 2050. – Låt oss omfamna att klimatåtgärderna är brådskande men...

www.svt.se

– Sverige gör ett åtagande att öka kärnkraftsproduktionen men vi kommer också att bidra till ökningen i andra länder, bland annat genom den energiforskningssatsning vi ska presentera framöver.

 

[Bånnulka]

Innfør to pris system slik vi hadde før i tiden. Enkelt og greit. Det fungerte for oss den gangen.

 

[Terje-A]

Innfør to pris system slik vi hadde før i tiden. Enkelt og greit. Det fungerte for oss den gangen.

Hvis du mener at et månedlig strømforbruk på f.eks. under 1000kWh har en lav kWh pris og at forbruk over dette koster mer så er vi inne på noe. Det vil stimulere til energieffektive løsninger og vil ha en sosial profil da de som bor nøkternt vil betale relativt lite for sitt strømforbruk. Dette het vel H3 tariff i gamle dager.

 

[jane]

Det ter jo bare å gjøre strømstøtten progressiv ved å innføre flere knekkpunkter og prosentsatser. Den er jo for så vidt allerede slik, med «lav» sats under 5000 kWh/mnd og høy sats over, men det er kanskje ikke hva folk flest forbinder med et toprissystem?

 

[weld77]

Innfør to pris system slik vi hadde før i tiden. Enkelt og greit. Det fungerte for oss den gangen.

Det var topris på effekt og ikke på forbruk, det blir en annen greie.

 

[SAL]

Strømstøtte, helt vilt at vi i det hele tatt bruker ordet i Norge.

Mvh.
SAL

 

[Terje-A]

Det var topris på effekt og ikke på forbruk, det blir en annen greie.

H3 var en annen greie, den gangen hadde vi nok strøm men problemer med å levere effekt. Nå har det gått 50 år og vi har greid det kunststykke å ha problemer med begge deler.

 

[weld77]

H3 var en annen greie, den gangen hadde vi nok strøm men problemer med å levere effekt. Nå har det gått 50 år og vi har greid det kunststykke å ha problemer med begge deler.

Det har vi ikke. Norge har normalt et kraftoverskudd og en av verdens høyeste leveringssikkerheter på elektrisk energi. Noe effektunderskudd har vi heller ikke hatt, det har ikke vært tvungen utkobling noe sted jeg har fått med meg utover et par ganger det har vært lokale problemer grunnet utfall i nettet eller andre tekninske problemer. Det er få, om noen, kraftsystem som er så fleksible som det norske hvor det er mulig å nesten umiddelbart regulere store mengder effekt opp eller ned ved behov og det ligger en temmelig voksen effektreserve i systemet som gjør at variasjoner i forbruk håndteres greit. På de aller, aller kaldeste dagene om vinteren så knaker det muligens noe i sammenføyningene for alt jeg vet, men det har også gått greit så langt.

 

[Terje-A]

Det har vi ikke. Norge har normalt et kraftoverskudd og en av verdens høyeste leveringssikkerheter på elektrisk energi. Noe effektunderskudd har vi heller ikke hatt, det har ikke vært tvungen utkobling noe sted jeg har fått med meg utover et par ganger det har vært lokale problemer grunnet utfall i nettet eller andre tekninske problemer. Det er få, om noen, kraftsystem som er så fleksible som det norske hvor det er mulig å nesten umiddelbart regulere store mengder effekt opp eller ned ved behov og det ligger en temmelig voksen effektreserve i systemet som gjør at variasjoner i forbruk håndteres greit. På de aller, aller kaldeste dagene om vinteren så knaker det muligens noe i sammenføyningene for alt jeg vet, men det har også gått greit så langt.

Leveringssikkerhet har vi, og kraftoverskuddet er i ferd med å forsvinne. Alt skal jo elektrifiseres, Melkøya, Sokkelen, transportsektoren og så bortetter, og prisene er i ferd med å kjeppjage kraftkrevende industri ut av landet og ny industri får ikke kraften de trenger. At AP/Høyre greier å avvikle hjørnesteinsbedrifter i Norge er smått utrolig.

 

[Asbjørn]

Leveringssikkerhet har vi, og kraftoverskuddet er i ferd med å forsvinne. Alt skal jo elektrifiseres, Melkøya, Sokkelen, transportsektoren og så bortetter, og prisene er i ferd med å kjeppjage kraftkrevende industri ut av landet og ny industri får ikke kraften de trenger. At AP/Høyre greier å avvikle hjørnesteinsbedrifter i Norge er smått utrolig.

Vel, det er ikke AP og H som har gått i demonstrasjonstog mot mer utbygging av kraftproduksjon og overføringskapasitet.

 

[Terje-A]

Vel, det er ikke AP og H som har gått i demonstrasjonstog mot mer utbygging av kraftproduksjon og overføringskapasitet.

Det er korrekt, men de er begge ansvarlige for det vi ser utspille seg nå. Om det skyldes ulike pressgrupper som har skapt beslutningsvegring i de ulike regjeringene de siste 50 årene er ingen unnskyldning.

 

[Naturlig]

Man blir smått imponert over hva våre politikere har fått til.
Fra nrk.no nå:

«PUBLISERT KLOKKEN16:20 INYHETSSENTER TROMS OG FINNMARK
Økt eksport som følge av strømmangel i Baltikum bidrar mandag til en foreløpig pristopp så langt i år i tre av fem strømregioner.
Mandag blir døgnprisen den høyeste for året både i Tromsø og Trondheim. I tillegg blir det den dyreste enkelttimen i de to prisområdene, samt i Oslo. Det viser søndagens tall fra Nord Pool, ifølge Europower.
Klokka 16 mandag kommer både Oslo, Trondheim og Tromsø til å ha en pris på 3,05 kroner kilowattimen. Det er på nivå med Sverige og Finland og Baltikum.
Strømmen går til retning Baltikum: Oslo eksporterer til Stockholm, som igjen sender strøm til Finland som sender videre til Estland. Også Polen eksporterer til Baltikum på denne tiden av dagen, ifølge nettstedet.»

 

[Hardingfele]

Man blir smått imponert over hva våre politikere har fått til.
Fra nrk.no nå:

«PUBLISERT KLOKKEN16:20 INYHETSSENTER TROMS OG FINNMARK
Økt eksport som følge av strømmangel i Baltikum bidrar mandag til en foreløpig pristopp så langt i år i tre av fem strømregioner.
Mandag blir døgnprisen den høyeste for året både i Tromsø og Trondheim. I tillegg blir det den dyreste enkelttimen i de to prisområdene, samt i Oslo. Det viser søndagens tall fra Nord Pool, ifølge Europower.
Klokka 16 mandag kommer både Oslo, Trondheim og Tromsø til å ha en pris på 3,05 kroner kilowattimen. Det er på nivå med Sverige og Finland og Baltikum.
Strømmen går til retning Baltikum: Oslo eksporterer til Stockholm, som igjen sender strøm til Finland som sender videre til Estland. Også Polen eksporterer til Baltikum på denne tiden av dagen, ifølge nettstedet.»

Hva gjør man ikke for å få utløst markedets prisstabiliserende magiske evner.

«Look at the Invisible Hand!»

 

[Pink_Panther]

^Prisen i NO2 blir visstnok dobbelt så høy som i Tyskland i samme tidsrom.

 

[weld77]

^Prisen i NO2 blir visstnok dobbelt så høy som i Tyskland i samme tidsrom.

NO1 (Østlandet) mener du kanskje? I så fall fakisk enda litt til - 263 EUR/MWh mot 122 EUR/MWh i Tyskland fra klokken 16-17. Hvem skulle trodd at man kunne få slike priser uten at det var Tyskland eller UK som var årsaken til det. Og Nord-Norge dyrere enn Sør-Norge. Og NO2 (Sørlandet) billigst av alle prisområder i nasjonen i morgen. Hvilken tid å være i live!

NO2 ligger på tyske priser stort sett hele døgnet.

 

[Pink_Panther]

Jeg skrev NO2 og mente NO2.