Helt enig. Jeg visste dette, men det forsvant fullstendig i denne debatten om hvor tåpelig det var med karakterkrav i matematikk. Jeg er helt overbevist om at "folk flest" ikke fikk med seg hva som lå bak dette karakterkravet.
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det har vore fleire slike saker; eg lurer på om det ikkje var eksamen, men ei prøve som var tenkt som erstatning for firar-kravet. Det var også stor strykprosent på ei nasjonal prøve (altså, felles for alle lærarstudentane i landet) i matematikkdidaktikk, og hugsar eg at eg vurderte den som litt interessant.
Det er ikkje heilt sant at ein kan avslutta etter 1P; det er også eit krav om 2P på vg2 for å få studiekompetanse (til saman 224 t), og det er snittet av desse som måtte vera 4 for å koma inn på lærarutdanninga (no senka til 3). 2P er altså eit fag der ein, på elevar som gjerne korkje kan prosent eller brøkrekning, kastar litt meir nytt dei heller ikkje meistrar.
Men det er sant at kravet ikkje galdt for dei som tok 1T+R1/S1.Ja, kravet nå er vel 3 i matematikk og norsk og minimum 40 studiepoeng.
Jeg var ikke klar over at det var snittet på 1P og 2P som var kravet (P står vel for praktisk regning?), men som du sier - det er snakk om elever som ikke egentlig kan ungdomskolepensum og i hvert fall ikke kan noe ut over det.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 2.959
- Antall liker
- 648
Forfallet innen matematikk/tallforståelse startet vel med å tillate bruk av kalkulator. Nå videreføres forfallet innen skriving med ChatGPT, tillatt eller ikke.
Det er en opplagt og villet utvikling med en kurve for snittkarakterer som vil asymptotisk gå mot 1 for en svært stor andel av kullene, med et høyere snitt bare opprettholdt av et fåtall som vil klare seg uansett lærerkvalitet eller hjelpemidler.Husk at ved å innføre bruk av kalkulator skulle man "slippe å bruke tid på masse utregninger og heller bruke tid på vanskeligere tema". Og bruk av tekstbehandling skulle gjøre en flinkere til å skrive bedre tekster med alle de hjelpemidlene man da fikk med.
Det man har fått til er at elever ikke kan gjøre overslagsregning, ikke kan hoderegning og tror at ananasbiter skrives "ananas biter".Her kan dere prøve noen av oppgavene selv.
Norske 15-åringer sliter med disse mattestykkene. Gjør du?
Her kan du teste om du klarer oppgaver fra PISA-undersøkelsen.
www.adressa.no
Vanskelig å skjønne at dette skal være vanskelig, men så er ikke jeg 15 år heller.
I oppgave 3 står jo til og med i praksis svarene i del 3 i oppgaveteksten!
Eg trur dette er ein sentral del av "den eigentlege kompetansen" i matematikk, altså dei teknikkane som gjer at elevane skårar godt på prøver: Å kunne lesa heile oppgåva og bruka det som kjem fram på slutten til å forstå oppgåvene før.
Tillitsvalgte lærere: «Mener de virkelig å be 2400 lærere om å skru av seg hodet?»
KRONIKK: Rogaland fylkeskommune bruker «inkludering» som brekkstang for et gedigent måle- og tellesystem i den videregående skolen.www.aftenbladet.no
[/SITAT]Tillitsvalgte lærere: «Mener de virkelig å be 2400 lærere om å skru av seg hodet?»
KRONIKK: Rogaland fylkeskommune bruker «inkludering» som brekkstang for et gedigent måle- og tellesystem i den videregående skolen.
Velkommen til NPM.........
Eller som en kar sa for en tid tilbake: For noen år siden var det økonomene som styrte, nå er det juristenes tid......
Og da må jo følgelig dokumentasjonen være på plass........
mvh
Proffen
Lærer ga seg etter 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
Endeløs rapportering, foreldre og tida som ikke strakk til gjorde Laila syk.
frifagbevegelse.no
Økende antall elever med matteangst
Ferske tall fra PISA-undersøkelsen viser at halvparten av norske elever er engstelige for om de vil klare seg i matte. – Elever i dag har generelt lavere innsats, utholdenhet og motivasjon, mener mattelærer.
www.utdanningsnytt.no
Noen utdrag fra teksten:
"Bjørn-Terje Vangen underviser i matematikk på ungdomstrinnet på Enga skole i Meløy. Han er skeptisk til selve betegnelsen matteangst.
– Jeg kjenner igjen at noen har litt vegring mot selve faget, fordi de ikke mestrer det så godt. Men jeg ville heller kalt det matteignorans.
Med det mener han at flere elever i dag har generelt lavere innsats, utholdenhet og motivasjon.
– Det er flere i dag som gir opp hvis de ikke får det til med en gang. De er ikke villige til å slite i læringsgropa. I matte blir det særlig sårbart, fordi man bygger brikke og brikke oppå hverandre, sier han.
– Elever i dag har et behov for stimuli. De er vant til umiddelbar belønning på sine digitale suttekluter. De har vanskelig for å kjede seg, og å stå i noe over tid, sier han.
– Krav, innsats og og resultater må bli framsnakket. Hvis ikke vil mange kjenne på tap av mestring, sier han og legger til at hvis elevene opplever mestring vil det gi økt motivasjon."
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.973
Er vel ikke så rart mange er engstelige for å mislykkes når selv de mest banale jobbene krever en universitetsutdannelse, men sikker mye enklere å være nedlatende mot elevene. Jeg personlig er faen så glad jeg ikke er ung idag.
Hvem har snakket om at løsningen er å være nedlatende overfor elevene??
Å være nedlatende er noget ganske annet enn å stille litt krav til f eks innsats og holdninger
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 28.07.2007
- Innlegg
- 2.075
- Antall liker
- 2.101
Meninger: Aldri har norske elever kunnet så lite som nå
Er det endelig på tide å gjenreise skolen som en læringsinstitusjon og læreren som en kunnskapsautoritet?
www.vg.no
PISA-undersøkelsen er snart det eneste verktøyet vi har igjen for å måle norske elevers læringsbytte nå som Utdanningsforbundet vil avskaffe nasjonale prøver og Prøitz-utvalget vil avskaffe både nasjonale prøver og eksamen.
Jeg vet ikke hvordan det tenkes i Utdanningsforbundet i dag, men for noen år siden ville de – sammen med Senterpartiet – melde Norge ut av Pisa også og gjøre Norge til utdanningens Nord-Korea. Liker man ikke resultater, så er det best å avstå fra å få dem.
Jeg håper at det ikke skjer. PISA er verdens største komparative forskningsprosjekt om utdanning. Det er en selvfølge at Norge skal være med, akkurat som Norge er med på all annen internasjonal forskning.
Det burde også være en selvfølge at vi er nødt til å snu trenden med stadig mer alarmerende resultater om vi vil at folk skal kunne noe i dette landet i fremtiden. Ser man på gårsdagens PISA-resultater, ser det bekmørkt ut. Det burde ikke bekymre bare de som har skolebarn, men alle sammen, hele nasjonen.
Det er blitt typisk norsk å være dårlig.
At elevenes kunnskapsnivå har gått ned, er noe enhver lærer har kjent på kroppen de siste tiårene. Da jeg for en stund siden ryddet i skapene mine, fant jeg notatene mine fra undervisningen jeg hadde på 10. trinn i 2003.
Jeg hadde samme trinn denne våren, 20 år senere, men jeg kunne ikke ha kjørt den samme undervisningen.
Det er en annen læreplan nå, ja, men det er også en helt annen elevmasse. For i 2003 kunne elevene fremdeles konsentrere seg. De kunne jobbe noenlunde langsiktig. Den typen sindighet ser man hos de færreste i dag. Det er 30-sekunders filmsnutter som har tatt over og ødelagt tankeapparatet hos de fleste.
Jeg kan heller ikke huske at jeg hadde elever som ikke kunne lese og skrive i ungdomsskolen i 2003. Nå er det flere av dem.
Årsakene til kunnskapskatastrofen som PISA avslører, er naturligvis sammensatt. Jeg har lyst til å trekke frem tre virkelig store problemområder:
1. Den sterke inkluderingsideologien
2. Den altomfattende digitaliseringen
3. Lærernes fallende status i klasserommet og i samfunnet.
Alt dette er med på å senke kunnskapsnivået på den katastrofale måten som PISA enda en gang avslører.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Norsk skole drives mer som en sosialinstitusjon og integreringsarena enn som en kunnskapsvirksomhet.
Det er bare i Norge man håndterer elever som ikke kan undervisningsspråket, samt elever med store læringsvansker og atferdsproblemer, i det samme klasserommet med norskspråklige normalelever.
I tillegg håndteres alt dette av den ene og samme læreren. Det sier av seg selv at det går på bekostning av læring og kunnskap hos alle.
Jo flere svake elever og elever som ikke kan norsk i et klasserom, dess enklere undervisning for alle. Vi kan bruke utallige svulstige honnørord om tilpasset opplæring, men det er umulig å tilpasse når man har tre stykker som ikke kan lese i den ene enden og tre stykker som lett kunne ha skrevet et brukbart akademisk essay i den andre enden.
Og mellom dem er det 24 andre som også skal få opplæring på sitt nivå.
Nivådifferensiering er, som kjent, fy-fy, men det hadde faktisk virket. Begynner vi å lære oss spansk på folkeuniversitetet, melder vi jo oss ikke på den mest avanserte diskusjonsgruppen der alle allerede snakker spansk.
For ikke å nevne idrett! Proffene trener og spiller heller ikke sammen med nybegynnere!
I skolen derimot er det helt greit å blande alle og tro at det fungerer kjempebra.
Innføringsklasser for fremmedspråklige elever burde være obligatoriske og langvarige. Ingen bør slippes inn i et vanlig klasserom uten tilstrekkelige ferdigheter i norsk og i de andre fagene som norske elever allerede har hatt i årevis. Dette burde faktisk være en no-brainer.
Kom du som flyktning fra krigsherjede Syria så å si uten skolegang – og rett inn i en vanlig norsk femteklasse, sliter du mest sannsynlig i de fleste fag fremdeles i tiende. Men det er ikke din feil.
Det er systemet som svikter deg.
Jeg er blitt kalt for en «hore» og en «fitte» av elever. Jeg husker ingen slike episoder fra 20 år siden. Nå er diverse avviksmeldinger en del av lærerens arbeidshverdag. Det er mange som ikke har respekt for voksne mennesker.
Læreryrket blir dessuten stadig mer «sosionomisert». For 20 år siden var læreren fortsatt en fagperson og en voksenautoritet. Nå er «snakk med eleven» standardkuren som tilbys når det gjelder dårlig og grenseløs atferd.
Jeg tror ikke vi gjenreiser respekten for læreren i klasserommet og i samfunnet med de evinnelige samtalene. Jeg ønsker meg mer disiplin og et større sanksjonsapparat.
Det burde være langt mer utbredt å utvise elever som ikke respekterer felles regler, for eksempel. Og så må man etablere spesialklasser for elevene som ikke greier å oppføre seg normalt i et normalt klasserom over tid.
Ingen burde ha rett til å forstyrre andre elevers læring og læringsro, men det er i praksis en rett mange har – og bruker – nå.
Sist, men på ingen måte minst betydningsfullt: Norge omfavnet digitaliseringen raskt og kritikkløst i sin tid. Ipadene og PC-ene inntok klasserommene i rekordfart, lenge før det var noe som helst forskning på feltet.
Lærebøkene ble kastet ut av vinduet for dem trengte man ikke lenger. Prisen betaler vi nå i form av en generasjon som ikke kan lese, eller huske.
Det er et kjempeparadoks at karaktersnittet har gått opp all den tiden PISA-resultatene har gått ned. Gjennomsnittskarakteren i norsk på slutten av 10. trinn var 4,0 i år.
Det skulle ikke forundre meg om den om ti år igjen er 5,0.
Norske elever får ekstraordinært gode karakterer for kunnskap de ikke har. Takk og pris for at vi har PISA som avslører hvor landet egentlig ligger – nemlig, rett ved en kollaps.
MIDT I BLINK!Meninger: Aldri har norske elever kunnet så lite som nå
Er det endelig på tide å gjenreise skolen som en læringsinstitusjon og læreren som en kunnskapsautoritet?
www.vg.no
PISA-undersøkelsen er snart det eneste verktøyet vi har igjen for å måle norske elevers læringsbytte nå som Utdanningsforbundet vil avskaffe nasjonale prøver og Prøitz-utvalget vil avskaffe både nasjonale prøver og eksamen.
Jeg vet ikke hvordan det tenkes i Utdanningsforbundet i dag, men for noen år siden ville de – sammen med Senterpartiet – melde Norge ut av Pisa også og gjøre Norge til utdanningens Nord-Korea. Liker man ikke resultater, så er det best å avstå fra å få dem.
Jeg håper at det ikke skjer. PISA er verdens største komparative forskningsprosjekt om utdanning. Det er en selvfølge at Norge skal være med, akkurat som Norge er med på all annen internasjonal forskning.
Det burde også være en selvfølge at vi er nødt til å snu trenden med stadig mer alarmerende resultater om vi vil at folk skal kunne noe i dette landet i fremtiden. Ser man på gårsdagens PISA-resultater, ser det bekmørkt ut. Det burde ikke bekymre bare de som har skolebarn, men alle sammen, hele nasjonen.
Det er blitt typisk norsk å være dårlig.
At elevenes kunnskapsnivå har gått ned, er noe enhver lærer har kjent på kroppen de siste tiårene. Da jeg for en stund siden ryddet i skapene mine, fant jeg notatene mine fra undervisningen jeg hadde på 10. trinn i 2003.
Jeg hadde samme trinn denne våren, 20 år senere, men jeg kunne ikke ha kjørt den samme undervisningen.
Det er en annen læreplan nå, ja, men det er også en helt annen elevmasse. For i 2003 kunne elevene fremdeles konsentrere seg. De kunne jobbe noenlunde langsiktig. Den typen sindighet ser man hos de færreste i dag. Det er 30-sekunders filmsnutter som har tatt over og ødelagt tankeapparatet hos de fleste.
Jeg kan heller ikke huske at jeg hadde elever som ikke kunne lese og skrive i ungdomsskolen i 2003. Nå er det flere av dem.
Årsakene til kunnskapskatastrofen som PISA avslører, er naturligvis sammensatt. Jeg har lyst til å trekke frem tre virkelig store problemområder:
1. Den sterke inkluderingsideologien
2. Den altomfattende digitaliseringen
3. Lærernes fallende status i klasserommet og i samfunnet.
Alt dette er med på å senke kunnskapsnivået på den katastrofale måten som PISA enda en gang avslører.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Norsk skole drives mer som en sosialinstitusjon og integreringsarena enn som en kunnskapsvirksomhet.
Det er bare i Norge man håndterer elever som ikke kan undervisningsspråket, samt elever med store læringsvansker og atferdsproblemer, i det samme klasserommet med norskspråklige normalelever.
I tillegg håndteres alt dette av den ene og samme læreren. Det sier av seg selv at det går på bekostning av læring og kunnskap hos alle.
Jo flere svake elever og elever som ikke kan norsk i et klasserom, dess enklere undervisning for alle. Vi kan bruke utallige svulstige honnørord om tilpasset opplæring, men det er umulig å tilpasse når man har tre stykker som ikke kan lese i den ene enden og tre stykker som lett kunne ha skrevet et brukbart akademisk essay i den andre enden.
Og mellom dem er det 24 andre som også skal få opplæring på sitt nivå.
Nivådifferensiering er, som kjent, fy-fy, men det hadde faktisk virket. Begynner vi å lære oss spansk på folkeuniversitetet, melder vi jo oss ikke på den mest avanserte diskusjonsgruppen der alle allerede snakker spansk.
For ikke å nevne idrett! Proffene trener og spiller heller ikke sammen med nybegynnere!
I skolen derimot er det helt greit å blande alle og tro at det fungerer kjempebra.
Innføringsklasser for fremmedspråklige elever burde være obligatoriske og langvarige. Ingen bør slippes inn i et vanlig klasserom uten tilstrekkelige ferdigheter i norsk og i de andre fagene som norske elever allerede har hatt i årevis. Dette burde faktisk være en no-brainer.
Kom du som flyktning fra krigsherjede Syria så å si uten skolegang – og rett inn i en vanlig norsk femteklasse, sliter du mest sannsynlig i de fleste fag fremdeles i tiende. Men det er ikke din feil.
Det er systemet som svikter deg.
Jeg er blitt kalt for en «hore» og en «fitte» av elever. Jeg husker ingen slike episoder fra 20 år siden. Nå er diverse avviksmeldinger en del av lærerens arbeidshverdag. Det er mange som ikke har respekt for voksne mennesker.
Læreryrket blir dessuten stadig mer «sosionomisert». For 20 år siden var læreren fortsatt en fagperson og en voksenautoritet. Nå er «snakk med eleven» standardkuren som tilbys når det gjelder dårlig og grenseløs atferd.
Jeg tror ikke vi gjenreiser respekten for læreren i klasserommet og i samfunnet med de evinnelige samtalene. Jeg ønsker meg mer disiplin og et større sanksjonsapparat.
Det burde være langt mer utbredt å utvise elever som ikke respekterer felles regler, for eksempel. Og så må man etablere spesialklasser for elevene som ikke greier å oppføre seg normalt i et normalt klasserom over tid.
Ingen burde ha rett til å forstyrre andre elevers læring og læringsro, men det er i praksis en rett mange har – og bruker – nå.
Sist, men på ingen måte minst betydningsfullt: Norge omfavnet digitaliseringen raskt og kritikkløst i sin tid. Ipadene og PC-ene inntok klasserommene i rekordfart, lenge før det var noe som helst forskning på feltet.
Lærebøkene ble kastet ut av vinduet for dem trengte man ikke lenger. Prisen betaler vi nå i form av en generasjon som ikke kan lese, eller huske.
Det er et kjempeparadoks at karaktersnittet har gått opp all den tiden PISA-resultatene har gått ned. Gjennomsnittskarakteren i norsk på slutten av 10. trinn var 4,0 i år.
Det skulle ikke forundre meg om den om ti år igjen er 5,0.
Norske elever får ekstraordinært gode karakterer for kunnskap de ikke har. Takk og pris for at vi har PISA som avslører hvor landet egentlig ligger – nemlig, rett ved en kollaps.
mvh
Proffen
Spørsmålet er vel i hovedsak hvor galt det må bli før alle departementale og utvalgsbaserte pedagurkspesialister, samt selvoppnevnte og allforstående politikere faktisk innser problemet.....
Tror du at de egentlig bryr seg? Gutteklubben grei har nok mer enn nok med å ivareta egne interesser - aller helst uten at det kommer frem i media hva de driver med.
Tenker vel heller mer at uttalelsen Søgnen kom med under utarbeidelsen av L97, sier det meste - det ble da ytret kritikk mot faginnhold og målformuleringer - hvorpå hun tørt svarte: "man kritiserer ikke en statsråd!..........." (det gjaldt da seff Gudmund Hernes)
Leste forresten at de nå vil ha et utvalg som skal toppstyre lærerutdanningen i enda større grad. Det blir vel bare mer "alle skal med"...........
mvh
ProffenSist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.767
- Antall liker
- 14.390
Men hva skjer egentlig i toppen av fordelingen - altså med de som er flinkest? Er de også mindre flinke enn før? Blir det færre av de? Det var noen - tror kanskje @Dr Dong som sa noe i retning av at på universitetet har antallet svært dyktige studenter holdt seg noenlunde stabilt mens forfallet i de store massene var påfallende de siste par tiårene(?). Mitt inntrykk er at de som er greit utrustet i utgangspunktet og i tillegg har foreldre som følger litt med og også er i stand til å hjelpe til / veilede klarer seg godt, men det er riktig nok ikke basert på noe særlig mer enn anekdotiske observasjoner.
Spørs vel litt på hva som legges til grunn for å vurdere spørsmålet.
Ville "toppen" scoret godt i en PISA-aktig kartlegging?
Tror ikke man skal legge for mye vekt på karakterer som sådan, all den tid der er mye som tyder på at kravene stadig har blitt senket. I alle fall vil dette gjelde for ungdomsskole og videregående. Vet for lite om høyere utdanning til å konkludere med utviklingen der, men vil nok bli overrasket om den avviker fra hva man ser i årene før høyskole/universitet.
Om det er det som gjør at man ser at Gausskurven flater ut, slik at man tilsynelatende har flere flinke OG svake, og ditto færre middelhavsseilere, ja det kan man jo fundere litt på. Det samme vil spørsmålet om de er "mindre flinke enn før". Her er jeg rett og slett usikker på hva det riktige svaret vil være.
Jeg synes jo alltid det er kjekt når man treffer på ungdom som har ambisjoner om og motivasjon for å gjøre det bra, og heldigvis er det en god del av dem. Håper bare jr gjør alvor av ideen om å melde seg på Abelkonkurransen i år. Han ligger tålig greit an faglig, for å si det sånn, og da hadde det jo vært en ekstra gulrot å strekke seg etter.
mvh
Proffen
De flinkeste får nok relativt dårligere oppfølging i dag enn før i tida... vi må jo for all del ikke opprette elitegrupper av elver...? På den annen side har vel de fleste av de såpass bakkekontakt og motivasjon at de likevel klarer seg bra.... Jeg tror det er relativ grei samstemmighet om at nivået i VGS nå er betydelig lavere enn det gamle gymnaset, og at dette også har forplantet seg videre oppover. Det er jo en ikke ubetydelig diskusjon om hvor "enkelt" det er å ta en bachelor idag, sammenlignet med den gamle magistergraden... Tidsbruken er jo nogenlunde den samme, muligens med unntak av "forberedende" eller ex.phil...
For 30-35 år siden (!) omgikkes jeg ganske mange som tok lærerutdanning, blant andre min daværende samboer. Det jeg bet meg merke i den gangen var at uansett om de startet studiet med et fokus på musikk, gymnastikk eller realfag endte de alle sammen opp med et voldsomt fokus på ped. Når de møttes i sosiale lag sto alltid diskusjonene om ped - ikke om matematikk, norsk eller musikk, alltid ped.
Det virket i alle fall den gangen som om ped var den ene fagmiljøet med skikkelig tyngde. Senere har jeg lurt på om det er noen paralleller til næringslivets tro på ledelse som selvstendig fag, eller coaching må vite...det har vært rørende tro på at fagkunnskap ikke trengs for en leder - bare han eller hun er en god nok coach så vil det gå fint allikevel.
Nå blir det veldig unyansert, men skal prøve å holde det kort.
Kan det være en (av sikkert flere) forklaring(er), at fokuset på pedagogikk har vokst seg veldig stort på bekostning av fagkunnskap?
Dette er ment som en betraktning og et spørsmål. basert på egne erfaringer for et halvt liv siden. Jeg er åpen for at jeg kan være helt på bærtur.Dette er ment som en betraktning og et spørsmål. basert på egne erfaringer for et halvt liv siden. Jeg er åpen for at jeg kan være helt på bærtur.
Jeg tror ikke du er så helt ute på bærtur. Min gamle far rektoren var allerede på sent 70 tall meget skeptisk til "alle disse kvinnelige lærerne med "Spes Ped", som ikke hadde gode karakterer i de tunge fagene. (Realfagene)
Jeg har hatt og har fortsatt lærere i min omgangskrets, og i den tida jeg drev som timelærer fikk jeg av og til slengere om at "om jeg hadde hatt ped. så hadde det nok vært enklere..." Det er selvsagt ingenting galt med et felles fagspråk om læring i seg selv, men jeg tror jeg deler en erfaring med svært mange andre, nemlig at i løpet av mine egne 16 år på diverse skolebenker, så har jeg også hatt min kvote av "dårlige" lærere - Ikke for at de ikke kunne faget, men deres evne til å forklare og generelt uttrykke seg i klartekst var mildt sagt begrenset... de hadde alle en ting til felles, - alle hadde ped..... Pedagogikk er ingen løsning i seg selv hvis man har problemer med å kommunisere på generell basis.....
Ressursmangelen, den dårlege rekrutteringa av lærarar og uroa i skulen er dei store problema . Vidare er det utfordringar med elevane den tida dei ikkje er på skulen. Logistikk rundt skilde foreldre , manglande lekseoppfylging og dei mange skulepolitiske ambisjonane til ymse politikarar kjem med. Sidan eg tok til i skulen har det vore svært lite pent å seie om statsrådane i skulesamanheng (unntaket er Kjell Magne Bondevik og Jon Lilletun).
Då er det betre å vere pensjonist.
Det kan vere naturleg å tenke slik, og du har absolutt eit poeng. Høgare utdanning var tidlegare for eliten, dei som hadde mentale og økonomiske ressursar. Men ein kan ikkje utdanne alle til professorar, det vert som ein arme med berre generalar. Men i beste egalitære humanismeånd har ein prøvd på dette. Samstundes som ein har redusert status og lønsnivå for dei med høgare utdanning.
No prøvde Høgre å hjelpe på dette ved å stille høgare krav til matematikkarakter (greitt nok fag, då matte er det einaste faget der du uansett må jobbe, forstå og ikkje kan basere deg på eige flogvit), men dei gløymde å heve status og løn...
Læreplanane er viktige, men dei har aldri fungert skikkeleg. Det heng saman med for lite ressursar.
Intensjonen om at einskapsskulen skal skape grunnlag for eit egalitært samfunn er viktig. Men då må vi ikkje tillate større skilnadar mellom fattig og rik, by og land, kvinne og mann, slik tendensen ser ut i dag.
Ped er teori. Viktig nok,det. Men minst 1 år av lærarutdanninga bør vere didaktikk. Kommunikasjon er bra, men endå betre er det å legge til rette for læring, slik dei (flinkaste pedagogane) gjer i barnehagen.
Mye ped er også "sunn fornuft". Og mye av pedagogikken handler om valg ut fra ulike rammefaktorerer, samtidig som en er målrettet OG både individ- og gruppeorientert samtidig. I pedagogikken snakker en gjerne om handlingsrommet, altså potensialet som er tilgjengelig og som kan nås, dersom en velger riktig. Her kan en for all del tenke enkeltindivid, men det bør også være innafor å tenke nivådifferensiering.
"Utfordringen" ellers blir gjerne å finne riktige formuleringer, dersom en ikke sitter på de vanligste pedagogiske og didaktiske begrepene, slik at en kan ha ryggen fri dersom foreldre skulle finne på å lage et nummer ut av noe.
mvh
Proffen
we´re not alone
OECD education survey shows 'unprecedented' drop in student performance
Asian countries dominated the top spots in a keenly watched survey of education capabilities published Tuesday, while levels in Europe slipped at a record pace – and not just because of Covid.www.france24.com
Og teksten konfirmerer i stor grad mange av ankepunktene som grunnlag for utviklingen her hjemme, og som gjentatte ganger har blitt frontet her i tråden.......we´re not alone
OECD education survey shows 'unprecedented' drop in student performance
Asian countries dominated the top spots in a keenly watched survey of education capabilities published Tuesday, while levels in Europe slipped at a record pace – and not just because of Covid.
mvh
Proffen
Utrolig hvor lite unge vet
Jeg skal vokte meg vel for å angripe ungdommen, for det må jo være foreldregenerasjonens skyld at de unge vet skremmende lite.
www.ba.no
mvh
Proffen
Er vel stadig færre foreldre også som leser noe utenom nett.... det går i serier og film....
Tja. Ungane har absolutt ein annan profil på kva dei kan; dei kan mindre om lokalhistorie og lokalsamfunn enn før.
Utrolig hvor lite unge vet
Jeg skal vokte meg vel for å angripe ungdommen, for det må jo være foreldregenerasjonens skyld at de unge vet skremmende lite.
www.ba.no
Kanskje dei kan mindre (ålmenn) historie også, eller at historie er ei mindre viktig referanseramme?
Men inntrykket mitt er kanskje at dei er vel så godt orienterte om “store, samtidige verdensbegivenheter” som før. Det gjeld både mine eigne ungdomar, og elevar eg hadde i samfunnsfag då eg var lærar.
Tja, kan hende.
Det er likevel godt gjort å IKKE få med seg krigen mellom Israel og Hamas.......
Men det blir gjerne sånn når bloggerne er de nye samfunnsviterne......
mvh
Proffen
Så du mener det er større spredning i karakterene nå? Har du statistikk? Det har vært en betydelig inflasjon, der flere ender opp på a og b enn før.
Eit viktig moment i historieundervisninga er å ta lærdom av tabbar i fortida, og ikkje gjere dei opp att. Men det ser ut som at alle generasjonar må ha ein eigen krig for å finne ut at slikt er uheldig...
Vidare er historiekunnskap bra for å utvikle identitet.
Ikkje vanskeleg å vera einig i dette (eller problematisera), og den “store, kollektive identiteten” er forsvunne frå mange skulefag (td norskfaget, som er eit meir skrive-, tekst- og retorikkfag i våre dagar).
Men eg trur vi har mista noko i historiefaget etter kvart som vi har færre lærarar med lokal forankring og -kunnskap.
Men teksten har fleire gode poeng; TikTok osb gjer at ungdomen forstår veldig mange spørsmål ut frå ein amerikansk/internasjonal setting.
Det lokale er rett og slett ikkje så relevant for ungdomen, og at Isdalskvinnen vart funne “rett borti her” (for dei som bur i Bergen) er liksom ikkje så relevant om ein ikkje har gått tallause sundagsturar der sjølv.
For meg som ikke er en aktiv del av denne diskusjonen så var dette en elendig artikkel som minner meg om sure oppgulp uten kontekst. Det eneste jeg fikk med meg er at noen lærere er sure på sjefen for han vil annet jeg meg.Tillitsvalgte lærere: «Mener de virkelig å be 2400 lærere om å skru av seg hodet?»
KRONIKK: Rogaland fylkeskommune bruker «inkludering» som brekkstang for et gedigent måle- og tellesystem i den videregående skolen.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…