Problemet er at stort sett alle involverte er fornøyd med dagens selvforsyningsprosent på 38. Det er ingen interesse for 15 forskjellige norske tomater i butikkene. Man vil ha 15 forskjellige tomater fra 5 forskjellige land. Det er ingen interesse for bare norske epler eller bare norske poteter. Kjedene vil alltid ha utenlandske produkter lett tilgjengelig i alle butikker, både for å gi folk bredt utvalg men også for å prispresse norske leverandører.
Da blir det et problem å skulle gire om til mye høyere selvforsyning ved en krise. Det går ikke. Høy selvforsyning i en krise betinger omtrent samme selvforsyningsgrad også i "fredstid" - når alt er normalt. Matforsyning er biologi. Det tar tid å gire om. I tillegg er de husdyrnæringene med størst andel norskprodusert fôr - rødt kjøtt og melk fra drøvtyggere - under press fra hvitt kjøtt basert på importert fôr.
Landbruk, Mat | Terje Vigen måtte ro til Danmark etter korn. Fremdeles henter vi over halvparten av maten vår fra utlandet (nationen.no)
Terje Vigen måtte ro til Danmark etter korn. Fremdeles henter vi over halvparten av maten vår fra utlandet
I tiår etter tiår importerer vi mer enn halvparten av maten vi spiser, ifølge en fersk rapport. Løsningen kan ligge i et hjerteskjærende dikt av Henrik Ibsen.
I Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen tar hovedpersonen årene fatt for å ro til Danmark for å kjøpe korn. På vei tilbake blir Terje Vigen tatt til fange av britiske soldater.
Innen han blir løslatt og kommer seg tilbake til Norge er både kona og dattera døde av sult.
Diktet er inspirert av situasjonen i Norge under Napoleonskrigen på starten av 1800-tallet. Britene blokkerte den internasjonale handelen, og det ble derfor vanskelig å få tak i korn fra Danmark. Noe som førte til at mange nordmenn sultet i hjel.
Det er lenge siden forrige hungersnød i Norge, men fremdeles er vi, i likhet med Ibsens karakter, avhengig å hente mye av maten vår utenfor landets grenser for å fø norske munner.
Over 60 prosent av maten vi spiser er importert, eller kommer fra dyr som har spist importert fôr.
Terje Vigen rodde for å skaffe korn til familien. I dag er vi fremdeles svært avhengig av å importere nettopp korn for å dekke energibehovet i vårt kosthold.
Nå har
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Agri Analyse gått gjennom status og mulighetsrom for å øke norsk selvforsyning. Der har kornet en nøkkelrolle, men til tross for gode avlinger og flere tiltak kan regjeringas mål om å nå 50 prosent selvforsyning stå for fall med dagens forbruk og jordbruksareal.
Det varierer betydelig fra år til hvor store kornavlingene i Norge er, og hvor god kvaliteten på kornet er. Det fører til at selvforsyningen varierer fra år til år.
Mellom 1999 og 2021 har andelen av matforbruket vi har produsert på egne ressurser variert mellom 35 og 45 prosent.
Også tall forskerne har hentet inn fra 50-, 70- og 80-tallet viser at selvforsyningen ikke nådde mer enn 50 prosent.
Korn
Målt i energi står korn- og melprodukter for 28 prosent av kostholdet vårt. Selvforsyningsgraden for denne typen produkter er på 30 prosent.
«For korn ligger det et betydelig potensial for selvforsyningsvekst dersom man klarer å legge til rette for at en større del av norsk kornproduksjon går til matkorn. En fordel ved å øke norskandelen i matkornet er at korn har et høyt energiinnhold», skriver Nibio og Agri Analyse i rapporten.
På grunn av den sentrale delen av kostholdet vårt i dag, kan en økning i egen produksjon, føre til en betydelig vekst i selvforsyningen. Det varierer stort hvor mye korn som går til menneskemat av den norske produksjonen. I 2020 og 2021 var det oppunder 60 prosent norskandel på matkornet.
De krevende årene 2018 og 2019 var norskandelen under 40 prosent.
Regjeringa har mål om å oppnå 90 prosent norsk matkorn. Felleskjøpet Agri har
presentert en rapport som tilsier at det er mulig.
«Siden matkorn er svært viktig i norsk kosthold med høy energiandel, vil en økning av denne størrelsesordenen ha en betydelig innvirkning på den norske selvforsyningsgraden, og bidra til å løfte den med nesten 6 prosentpoeng», skriver Nibio og Agri Analyse.
En høyere andel norsk korn til menneskemat, gir derimot en liten nedgang i norsk korn til dyrefôr. Isolert sett gir det en nedgang i selvforsyningsgraden på 1,1 prosentpoeng. Nettoeffekten av å øke norskandelen til matkorn til 90 prosent vil likevel føre til en økning i selvforsyningsgraden på 4,6 prosentpoeng.
Maten til dyra
Et annet punkt rapporten ser på som et mulighetsrom for økt selvforsyning er å øke norskandelen i kraftfôret. Norsk selvforsyning av animalske produkter; kjøtt, melk og egg er i utgangspunktet høy. Faktumet at en del av dyra spiser betydelige mengder importert fôr, gjør den reelle selvforsyningen noe lavere.
Kraftfôr består i hovedsak av karbohydrater (korn) og proteiner (soya, raps, mais), samt noe fett, vitaminer og mineraler. I rapporten pekes det på ulike muligheter, ett av dem å ta i bruk igjen proteinkilden kjøttbeinmel.
Etter utbruddet av kugalskap som videre førte til sykdommen Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) hos mennesker, ble bruken av kjøttbeinmel i 1990 forbudt å bruke til drøvtyggere. I 2001 ble det utvidet til alle dyr til matproduksjon.
De siste årene har derimot lovverket gått tilbake på de absolutte forbudene, og fra 2021 var det igjen lov å bruke kjøttbeinmel fra gris til kyllingfôr, og motsatt. Det er derimot strenge krav om produksjonslinjene til fôrproduksjon av denne råvaren, derfor brukes ikke dette i kraftfôr i dag.
Norskandelen i fôret til ulike husdyr
(her gjengir jeg tallene fra en tabell, får ikke kopiert den over. Kilde: Animalia)
- Kylling 40%
- Høner, eggproduksjon 54%
- Svin 71%
- Storfe, melkeproduksjon 82%
- Sau/lam 96%
- Storfe, kjøttproduksjon 97%
«Med en fullstendig utnyttelse av tilgjengelig kjøttbeinmel kunne man altså redusert importbehovet for proteiner i kraftfôret til gris og fjørfe med rundt 60 000 tonn årlig, noe som i snitt ville kunne bidratt til å øke norskandelen for proteinråvarer i kraftfôret fra 7 til 19 prosent», står det i rapporten.
Tiltaket ville kunne øke selvforsyningsgraden med 0,3 prosentpoeng.
Rapporten peker også på mer og bedre kvalitet på grovfôret, slik at mer grovfôr kan erstatte bruk av kraftfôr hos melkekua.
Frukt og grønt
Når det gjelder frukt, grønt og bær er norsk produksjon noe begrenset. Noe av det på grunn av rent klimatiske årsaker, som at banan, avokado og meloner er lite hensiktsmessige å dyrke i Norge. Andre produkter er det norsk produksjon av, slik som epler, jordbær og løk, men ikke nok til å dekke det norske markedet året rundt.
Matvaregruppene utgjør en mindre andel av kostholdet målt i energi, med om lag fem prosent. I volum utgjør varegruppene derimot om lag en fjerdedel av kostholdet.
Norskandel for de tre matvaregruppene er følgende (fra tabell, kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt)
- Frukt 3%
- Bær 26%
- Grønnsaker 48%
Næringa har satt seg mål om å øke den norske produksjonen av grønnsaker med 50 prosent fram mot 2035. Det vil gi en norskandel på 72 prosent. Det ville bidratt til å øke selvforsyningen med 0,4 prosentpoeng målt i energi. Rapportforfatterne setter derimot spørsmålstegn ved realismen, fordi forbrukertrendene går i feil retning for norskproduserte grønnsaker, slik som kålrot. Mer eksotiske grønnsaker øker derimot.
«Med tanke på at forbrukertrenden de siste årene viser at inntak av grønnsaker i stor grad vris mot importerte vekster som ikke dyrkes i Norge, mens konsum av enkelte norske grønnsaker er nedadgående, er det vanskelig å argumentere for at en så stor økning skal kunne realiseres», står det i rapporten.
Likevel peker rapportforfatterne på at enkelte grønnsaker som dyrkes her, kunne hatt en høyere norskandel, men at tollbeskyttelsen ikke alltid er god nok gjennom lengre deler av året.
Norskandel grønnsaker (kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt)
- Kålrot 100%
- Gulrot 95%
- Hodekål 90%
- Agurk 79%
- Løk 67%
- Purre 54%
- Blomkål 50%
- Tomat 34%
- Isbergsalat 33%
- Brokkoli 29%
- Vårløk 29%
- Squash 16%
- Paprika ca 0%
- Sjampinjong ca 0%
Agri Analyse og Nibio mener det i første omgang bør være en målsetting om å øke norskandelen på grønnsaker fra dagens 48 prosent til 60 prosent. Noe som vil øke selvforsyningsgraden med 0,21 prosentpoeng.
Rapporten foreslår også et mål om å øke norskandelen for frukt fra dagens 6 prosent til 9 prosent, samt øke norskandelen på poteter fra dagens 76 til 90 prosent. Totalt for grøntsektoren er dermed økningen av selvforsyningsgraden på 0,87 prosentpoeng.
Sliter med å nå 50 prosent
Totalt sett har alle tiltakene Nibio og Agri Analyse peker på i rapporten følgende effekt på selvforsyningsgraden:
- Med samme kornareal som i dag: En økning i selvforsyningsgraden (korrigert for import av fôr) fra 39 til 46 prosent
- Med utvidet kornareal: En økning i selvforsyningsgraden (korrigert for import av fôr) fra 39 til 48 prosent
Med andre ord er ikke tiltakene forskerne har lagt opp til nok til å nå regjeringas mål om 50 prosent selvforsyning. Det rapporten riktignok påpeker er at de ikke har sett på et endret kosthold. For endringer i nordmenns kosthold kan gjøre store endringer i selvforsyningen
De peker på at «5 om dagen» har bidratt til økt forbruk av frukt og grønt, men at veksten har vært på importerte produkter. Et annet eksempel er hvordan ris og pasta har tatt mer over for poteten.
«For øyeblikket er det en debatt om mer bærekraftig kosthold både knyttet til økt bruk av utmark og beite og eget fôr og større innslag av plantekost i ernæringen. Det gir muligheter for økt norsk planteproduksjon, men kan også gi endringer i mengde og sammensetningen av kjøtt,melk og egg som landet har gode forutsetninger for å produsere mye av», står det i rapporten.
Forskerne mener kostholdsendringer er noe som kan være gjenstand for ytterligere dypdykk.
www.gd.no
www.nationen.no
underhaug.no
www.nordnorskdebatt.no
