Derfor er praktiske og estetiske fag så viktige
I min skole på 1970- og 80-tallet, hadde vi musikkrom med trommer, gitarer, triangler og xylofon. Alle fikk blokkfløyter.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
www.aftenbladet.no
Endelig en litt fornuftig kommentar
Lærerne må få fritak fra å redde skolen og sosialdemokratiet
Å gi lærerne oppgaven med å redde oss fra samfunnets problemer, er som å tro at Batman skal løse fattigdoms- og psykiatrikatastrofen i Gotham.
www.forskning.no
Det er litt synd at desse innlegga i Aftenbladet er bak mur, for det er viktig at det vert diskutert kva plass estetiske fag skal/bør ha i skulen.Derfor er praktiske og estetiske fag så viktige
I min skole på 1970- og 80-tallet, hadde vi musikkrom med trommer, gitarer, triangler og xylofon. Alle fikk blokkfløyter.
Kummerlege vilkår
Korleis forsvann dei praktiske og estetiske faga meir eller mindre ut av skulen?
Kikket innom denne tråden som ble starta for 16år sia.
De fleste som dengang gikk i grunnskolen er vel nå ferdige med sine klipp og lim master oppgaver.
Men typisk norsk da, at selv ikke trådstarter klarer å skrive korrekt norsk.
Det skal skrives:
.....typisk norsk Å (min fremheving, skal selvfølgelig være liten bokstav) være norsk!
Vi er alvorlig bekymret
DEBATT: Hva har egentlig skjedd siden rammeplanen for SFO ble innført 1. august 2021?
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.030
- Antall liker
- 767
Du har problemer med ord deling….Orddelingsfeil ble vel innført da man begynte å bruke Microsoft Word?
PS: Jeg bruker ikke Word, da jeg mener at å skyte spurv med kanoner ikke er spesielt effektivt.
PPS: Jeg er så gammel at jeg faktisk har holdt kurs i WordStar, da "alle" mente at man måtte kunne WordStar for det var jo det man skulle bruke når man fikk jobb.
Word Perfect??
Nei, WordStar faktisk.
På en skole i Trondheim rundt 1986/7.
Har jo vært innom Word Perfect også i sin tid.
Jeg ymtet frampå om man ikke skulle ha et kurs for Word også, men man mente at det ikke var marked for noe sånt, for ingen brukte det. Det var vel rundt 1989/90 eller deromkring.
Hadde mange WP-kurs for Voksenopplæringa i Forsvaret på 80 0g 90-tallet, til Word tok over...
Det har du heilt rett i.
Dersom eg berre skreiv for meg sjølv og publisering, kunne eg levd godt levd godt med ei blanding av Markdown og LaTeX (der det siste er som å angripa stakkars sporven med hangarskip).
Jeg har brukt Nisus Writer Pro de siste åtte årene, ettersom jeg bare har skrevet for meg sjøl og publisering (filosofisk doktorgrad i fire år, så forsker/underviser i fire år). Nå som jeg jobber med mer "ekte" forskning med "ekte" data, og må forholde meg til andre mennesker, har jeg installert Office-pakken.
Dette har vært et skikkelig flashback til 90-tallet. Det dukker opp helt utrolig mange software-feil og totalt uforståelige feilmeldinger. "Filen kan ikke lagres. Prøv igjen" var en jeg fikk nå nettopp. Kan den lagres, jævla excel, eller føkka du opp? Bestem deg.
Det er også dukka opp en helt ny frustrasjon: Alle menyer er maskinoversatt til norsk, de gir ingen mening, og det er helt umulig å google fordi alle treff på nettet forholder seg til den engelske begrepsbruken. Dokumentasjonen i programmene er også helt fullstendig ugjennomtrengelig. Om ikke noe annet har jeg lært hvor gode de åtte siste årene har vært.Burde det være mer filosofi på timeplanen i norsk grunnskole, @Harry Stoteles?Jeg har vært så heldig at jeg aldri har behøvd å forholde meg til Office pakken. Men det har hendt at folk som har brukt Word har kommet til meg med Word-dokumenter de ikke har klart å åpne som jeg har måttet fikse for dem (uten å bruke Word).
Hm. Ja, hiv meg på det spørsmålet, Harry.
Lukke til med å få inn fleire humanistiske, og ikkje-instrumentelle, fag på timeplanen i dag, så då må det kanskje erstatta (K)RLE og eit anna fag ta seg av den delen som handlar om kjennskap til ulike religiøse førestillingar. Realistisk trur eg KRLE kjem til å verta slukt av eit litt utvida samfunnsfag på grunnskulen, slik at alle samfunnsfaga vert reduserte til ei ugjenkjenneleg smørje.
Reint generelt meiner eg vel at det burde inn sterkare fokus på filosofi(ske problemstillingar) i svært mange av faga på skulen, men då kanskje mest på vgs.
Eg brukte Mellel då eg skreiv hovudfagsoppgåve (2007). Eg meiner vel at er det beste programmet for akademisk skriving eg prøvd, for dei som liker å skriva i eit Word-liknande miljø og ikkje skriv noko særleg matematikk. Veldig lenge sidan eg har brukt Mac, så eg veit ikkje om det er like bra enno.
Eg trur vel eigentleg at Google Apps er meir enn nok for norske skuleelevar, forresten. Så er det ein del argument for at dei ikkje bør bruka Google.
Ja, helt klart sammen med SMS som feilmeldte absolutt alle sammenskrevne ord som er synderen her.
Stavekontroll retter helt klart en del feil, men innfører også en del nye.
Akkurat som med KI så man selv være våken.
For øvrig så er det ikke orddelingsfeil, det er særskrivingsfeil:
Særskrivingsfeil:
Sukker biter i stedet for sukkerbiter
Orddelingsfeil, her skulle det ha vært en bindestrek:
Vil du ha sukker
biter i teenSist redigert:
Brukte Mellel en periode sjøl, men det hadde et proprietært filformat. Nisus bruker RTF som kan åpnes av alle programmer, en fin sikkerhetsforanstaltning når en har en del tekst som ikke kan mistes.
Jeg hadde likt godt å få inn en masse humaniora på læreplanen. Det gir rom for refleksjoner som de mer tekniske fagene ikke nødvendigvis åpner opp for. Eventuelt kunne en ha brukt en mer prøvende tilnærming enn det man gjør i dag. Alle tester og eksamener som en holder på med i skolen, gjør at sjøl studenter ønsker seg å bli «taught to the test» - øvd opp i akkurat det som kommer på eksamen.
Ideelt sett ville vi hatt færre tester med fasit og flere tester som viste innsikt og kreativitet. Eller drite i tester. Skolens problem er at den er både en integrert del i samfunnets selvforståelse og et instrument som skal rette på samfunnet. Som en kniv av smør som skal skjære i smør…Filformatet til Word er vel også proprietært?
Uansett - Jeg har satt Pages til å flagge ordfeil, men jeg må rette dem selv. Da lærer jeg jo faktisk rettskriving i tillegg. Det kan man jo gjøre i Word også (regner jeg med), men det gjøres vel sjelden.
ja og nei:
"Docx file is an Open XML formatted Microsoft Word document. Not all applications can read all file format; and in some cases an application may only be able to read parts of the file. For example, a application may be able to read the text, but not the formatting, of a file that uses a format other than its own."
Jeg bruker mye OpenOffice, og håndterer stort sett dokumenter fra MS Office greit ()Ja, det har jo blitt bedre. Når du sier det visste jeg jo at det var XML-basert. Pages, Numbers og Keynote håndterer Office formatene greit. Som du sier er det noen ganger formatering ikke blir 100%, men det har jeg ikke opplevd ofte.
Så lenge formatet er dokumentert slik at det er opp til utviklerne å parse det for sin app er det jo greit. Det er sikkert noen ting enkelte apper ikke takler, men så lenge det er dokumentert er jo ikke det noe problem.På et vis er det vel relevant? Poenget, selv om det vel er noe skjult, er at man ofte velger verktøy som er alt for kompliserte og som fører til feil (som særskrivingsfeil som ble påpekt lenger opp). Man velger ikke verktøy ut fra pedagogiske vurderinger, men ut fra hva produsentene pusher og hva man tror elevene vil få bruk for senere.
Sånn er det på universitetet også. Masse nye skjermer overalt, fulgt av kurs i åssen en kan bruke dem i undervisninga. Vi har fått en ny løsning uten at vi hadde et problem, og dermed har løsninga blitt et problem istedenfor.
Eg tykkjer det er eit godt poeng, @otare.
Enno meir enn Word, irriterer eg meg over at sjangeren "presentasjon": overrepresentert i norsk skule, heilt frå småskulen, og nesten utelukkande driven av det rammeverket PowerPoint gjev elevane.
Eg er heilt for at elevar i skal meistra det å leggja fram eit emne munnleg for ei forsamling, gjerne med nokre stikkord. Men forma på dette er i dag nesten utelukkande diktert av ein heilt spesiell type programvare, utvikla for mellomleiarar som skal presentera kvartalsrapportar.Man kan jo lese Tuftes kritikk av PowerPoint.
På den annen side kan jo et verktøys begrensninger gjøre at man blir mer fokusert på hvordan man bør presentere. Jeg brukte alltid Keynote. Det har noen klare begrensninger, bl.a. at man ikke kan ha mer enn en punktliste på en slide. I PowerPoint kan du ha flere, med det resultatet at en PP presentasjon ofte er full av punktlister (fordi det er enkelt å lage mange på en foil), mens i Keynote er det litt mer komplisert og derfor kutter man ned på dette i Keynote og erstatter punktene med separate foiler som jo gjør at presentasjonen blir mer oversiktlig og ikke så full av tekst.
NB: Du kan godt gjøre det i PP også, men fordi det er mulig (og enkelt) å lage flere punktlister på en foil er det det man gjør.
Dette er bare et eksempel, men det viser jo også hva man må tenke på når man som lærer velger verktøy.
Jeg var hjelpelærer i en ungdomsskole for noen år siden der elevene skulle lage en presentasjon. En gruppe brukte hele timen på å få overskriften så fancy som mulig heller enn å faktisk lage presentasjonen. Ofte (vanligvis?) er det bedre å velge verktøy som legger begrensninger på hva man kan gjøre enn å ha verktøy der du kan gjøre alt mulig. Så kan du heller banne fordi du ikke får gjørt akkurat det du vil, men presentasjonen blir kanskje bedre av det.
Håper ikke dette var for OT.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.584
- Antall liker
- 2.973
#LaTeX
Takk. Hadde ikkje lese den, men gjorde det no og det gjorde godt: nett det same som eg har tenkt i 20 år. Vesentleg betre formulert ;-) Følgjefeil er at skuleverket oppdreg studentar til å forventa førelesingar som let seg formidla som PowerPoint-slides.
Her har eg lyst til å trekkja fram mattelærarar (og for den del førelesarar på høgare nivå) som eit heiderleg unnatak. Systematisk. På gamlejobben var det ein matte-- og fysikklærar som heilt ærleg, og veldig sint, trua med å førtidspensjonera seg då leiinga hadde erstatta krittavla hans med eit smartboard i ferien.Sist redigert:
denne? Liker godt det jeg har fått lest så langt.Skulle presentere en case på et jobbintervju, og gjorde et poeng ut av at jeg ikke brukte powerpoint. Tror det var fordi jeg hadde oppdaget TED talks. Sikkert et grep som kan oppfattes som cocky, men noe må en jo gjøre for å stikke seg ut.
Synes det er on topic, jeg. Skolens bruk av IT gjenspeiler og påvirker resten av samfunnets.
Eksempel:
Digitale klasserom: – Det har aldri vært morsommere å være lærer
En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien?
www.forskning.no
Dønn enig!Det er litt synd at desse innlegga i Aftenbladet er bak mur, for det er viktig at det vert diskutert kva plass estetiske fag skal/bør ha i skulen.
Kummerlege vilkår
Korleis forsvann dei praktiske og estetiske faga meir eller mindre ut av skulen?
Totalt gjennom mine år på ungdomsskolen hadde jeg maaaange timer med sløyd og heimkunnskap. Vi lærte å sage, borre, dreie, sy, vaske klær og lage mat.
I alle disse fagene kan barna anvende enkel matematikk og se nytten av det. Men neida. Det koster for mye, og hvis barna er dårlige i matte så er det visstnok bedre å øke antall mattetimer.
Retningen til norsk skole er motsatt av det den burde ha vært! For 40 år siden var det mye mer vanlig at barn hadde gode praktiske ferdigheter lært hjemmefra. Uten PC og mobil så ble barn nesten automatisk bedre rustet til å bli kjent med den fysiske verden. Gjennom lek der man måtte være kreativ i den fysiske verden lærte man viktige ting.
I dag, kan de ingenting praktisk. Vaske noe? Holde noe? Hva er kvalitet/holdbarhet? Og gud forby reparere noe!!??
Vi bruker mye tid på VG1 på helt grunnleggende ting som dette. Ett hederlig unntak er elever som kommer fra gårder. De starter på et helt annet nivå!
Hvis jeg fikk bestemme:
* Øk budsjettene til praktiske/estetiske fag og ansett lærere med praktisk bakgrunn i ungdomsskolen. Mestring og større skoleglede vil gi resultater i andre fag også
* Sidemål må bli et valgfag. (Så får vi se hvor lenge det overlever...)
* Doble antall timer gym.
Ja, det blir en skole med mindre timer på ræva bak pulten, men det blir en skole der elevene kan oppleve større mestring og glede.
Jeg har 2 barnebarn som går på montessoriskole.
Opplever at de vektlegger disse tingene i langt større grad.
Montessori, ikke barnebarna ...Sist redigert:
Eg har stor tru på montessori-pedagogikken, ut frå slik eg har fått presentert Reggio Emilia (vi hadde ein pedagogikk-forskar derifrå som hospiterte på jobben min). For den del også Steiner-pedagogikken (reint bortsett frå antroposofien, som eg har lite tiltru til).
Det er openbert at desse skulane også tidvis har hatt påverknad på norsk grunnskule, men eg trur at den norske offentlege skulen står i spenn mellom (litt for) mange ulike samfunnsoppdrag og syn på læring.
Feilen befinner seg ofte mellom stolryggen og skjermen...
Ja, ofte… -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…