Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[morbid]

Har egentlig ingen problemer med privat kapital eller at noen har mye av det. Men man må innrette skattesystemet slik at det er lukrativt å investere denne i Norge, gjerne i kombinasjon av høy skatt på ekstremt forbruk. Så kan vi gjerne også ha en svær arveavgift. Nå gjør vi egentlig ingen av delene.

 

[PederP]

Flere drikker seg i hjel enn tidligere

Stadig flere nordmenn dør med alkohol som en utløsende årsak. I fjor var tallet 450 personer. Ikke siden 1990-tallet har så mange dødd av å drikke seg i hjel.

www.forskning.no

 

[Hønndjevelen]

Arveavgift:
Danmark 15%
Spania 34%
Storbritannia 40%
USA 40%
Frankrike 45%

Norge 0%

 

[I_L]

Har egentlig ingen problemer med privat kapital eller at noen har mye av det. Men man må innrette skattesystemet slik at det er lukrativt å investere denne i Norge, gjerne i kombinasjon av høy skatt på ekstremt forbruk. Så kan vi gjerne også ha en svær arveavgift. Nå gjør vi egentlig ingen av delene.

Arveavgift motvirker økning i ulikhet, dog med lang tidskonstant, men skatt på forbruk gjør det ikke. Det blir imidlertid veldig fort en avsporing, og å begynne å snakke om "problemer med privat kapital" fremstår også som et forsøk på å sette opp en stråmann. Det grunnleggende spørsmålet er om du tror at et samfunn vil kunne forbli stabilt velstående dersom ulikheten får lov til å øke ubundet. Og hvis "nei," som for meg er et helt åpenbart svar på det spørsmålet, hva du mener at politikerne kan gjøre for å binde den. Det er noe av det mest grunnleggende i statens funksjon og oppgaver.

 

[Asbjørn]

Nei, man kan like gjerne si "konstante forskjeller" hvis man synes at dagens ulikhetsnivå er passe. Men i virkeligheten så øker ulikheten, og rentesrenteeffekten gjør at den økningen er divergent og ikke noe som vil konvergere. Så hvordan tror du det vil gå til slutt hvis man ikke gjør noe med det?

Ellers er jeg jo helt enig i at kosmetiske skattegrep som ikke gjør noe for å motvirke denne underliggende mekanismen er tomprat.

Bare to observasjoner: 1) Norge er fortsatt et av landene med minst inntektsforskjeller i OECD, så i den store sammenheng er det kanskje ikke vårt største problem. 2) Slovakia har de laveste inntektsforskjellene (alle er omtrent like fattige), men det har ihvertfall ikke hindret dem fra å velge en putin-vennlig oligark og autokrat til statsminister. Lav ulikhet er heller ingen garanti for politisk stabilitet.

Income inequality

Income inequality is the difference in how income is distributed among the population.

www.oecd.org

Seneste tilgjengelige tall, ikke alle land med:

 

[Elmer]

Rødgrønne eventyrfortelling på sengekanten, koster milliarder.

"– Veksten i batteriindustrien er enorm, men dessverre vokser tilbudet enda raskere enn etterspørselen. I dag har vi allerede kapasitet til å dekke all forventet etterspørsel de neste fem til ti årene, sier han ... (Ole André Hagen, porteføljeforvalter i forvaltningsselskapet First Fondene).......

– Uten et eget teknologi- og forskningsmiljø som er bygget opp gjennom flere tiår er det vitenskapelig og markedsmessig umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk. Selv kinesiske batteriprodusenter sliter med lønnsomheten, sa Spetalen nylig til Finansavisen."




Batterifabrikk, Morrow AS | Slakter batterifabrikken Morrow Batteries (nettavisen.no)

 

[MML]

Arveavgift:
Danmark 15%
Spania 34%
Storbritannia 40%
USA 40%
Frankrike 45%

Norge 0%

Det er nok ikke så enkelt. Vil tippe at mange av landene har skatteregler som gjør at man kan redusere beregningsgrunnlaget av denne skatten. I tillegg er det slik at ved fjerningen av den spesifikke "arveavgiften" i Norge, ble den erstattet av en annen måte å beregne verdistigning og dermed skattegrunnlag på. Denne gjør at man i mange tilfeller faktisk ender med å betale mer i skatt enn om det hadde vært en spesifikk arveavgift. Dette poenget må være en av de dårligst kommuniserte reformene i Norge, der høyresiden blir stående som kapitalistenes bestevenn fordi de fjernet arveavgiften.

Uklart om arveavgift i politisk kvarter - Civita

Det finnes argumenter både for og mot gjeninnføring av en arveavgift. Men dette kan ikke diskuteres isolert – uten å se all bedrifts- og eierbeskatning i sammenheng. Det vi snakker om, er tross alt bedrifter og arbeidsplasser landet rundt. Kristin Clemet blogger.

civita.no

 

[I_L]

Norge er fortsatt et av landene med minst inntektsforskjeller i OECD, så i den store sammenheng er det kanskje ikke vårt største problem.

Jeg er mindre opptatt av hvor vi er akkurat nå enn hvor vi er på vei (og kanskje også mindre opptatt av inntekt enn formue/eierskap, men la oss heller bare holde oss til ulikhet i generell forstand enn å flisespikke). Ulikheten øker i Norge som i det meste av OECD for øvrig. Og du står selvsagt fritt til å mene at den per i dag er for lav og at den bør fortsette å øke, men da lurer jeg på et par ting:

1. Hvor stor tenker du egentlig at ulikheten kan bli før det er et (samfunns)problem?
2. Hva tenker du er mest fornuftig: Å etterstrebe en gradvis utflating før vi når dit, eller å plutselig hogge i bremsen og kaste om kull på skattesystemet etter at vi er der?

Og egentlig lurer jeg på det samme med økonomisk vekst. X% årlig vekst er en eksponensialfunksjon. Hvor stopper den, og ikke minst hvordan? Men uansett, la oss ta ulikhet først.

Lav ulikhet er ingen garanti for politisk stabilitet.

Selvfølgelig ikke. Har jeg noen gang påstått det, eller prøver du også å sette opp en stråmann her?

 

[Asbjørn]

Nei, jeg prøver ikke å sette opp en stråmann, var bare litt overrasket over hvordan land med beviselig lave forskjeller har minst like stor tendens til å gå på populist-retorikk som land med langt større forskjeller. Det er noen komplekse sammenhenger her.

Apropos stråmann, så mener jeg da heller ikke at ulikheten er for lav eller at den bør fortsette å øke. Jeg har vel tatt til orde for å gjeninnføre arveavgift opptil flere ganger her inne. Det økonomiske forspranget man får ved hjelp av «familiebanken» og arvede penger kan fort akkumuleres over noen generasjoner. Siden jeg selv har beveget meg hele veien fra å gå som odelsgutt og gratis dreng på småbruket ved kysten til der jeg er nå, omtrent som tre generasjoner av Roy Jacobsens rollefigurer i «Seierherrene», bare i løpet av eget livsløp*, så mener jeg naturlig nok at muligheten til sosial mobilitet er ganske viktig. Man må gjerne ha muligheten til å bli rik som et bergtroll, men når det begynner å ekskludere andre fra muligheter til sosial mobilitet har det gått for langt.

Eksempelvis som i England for noen generasjoner siden, hvor det stort sett bare var arv og giftermål som var mulige veier til rikdom. (Ikke at det var så mye bedre her hjemme rundt 1870 eller så.) Eller når de beste utdannelsene med utsikt til de høyest lønnede karrierene i praksis blir forbeholdt unge fra bemidlede familier som har råd til å betale skolepengene, som i dagens USA. Da går de sosiale og økonomiske forskjellene i arv, selv der andre forutsetninger som intelligens og arbeidsvilje burde tilsi noe annet.

Derfor er jeg ikke overdrevet bekymret over økonomiske forskjeller som et øyeblikksbilde, mer om mobiliteten. Og forresten, det største bidraget til økende formuesforskjeller i Vesten i de seneste par generasjonene er akkumulering av boligkapital, hvor Norge kanskje er et spesialtilfelle innenfor den disiplinen med stor skattemessig favorisering av eiendom.

The Wealth Gap between Homeowners and Renters Has Reached a Historic High

Without addressing the low housing supply, the widening wealth gap between homeowners and renters will likely continue to grow.

www.urban.org

* Men Jacobsens rollefigur tok en mastergrad på MIT og ble deretter skilt. Jeg er PhD og fortsatt gift.

 

[Hønndjevelen]

På 50tallet kunne et par bestående av en lærer og en sykepleier kjøpe seg et rekkehus m hage på Røa.
Er du enebarn til det paret og arver da kan vi snakke trickle down economy

 

[Asbjørn]

Eller, som en ettertenksom herre med strandlinje og teakmøbler på Bygdøy sa det: Det gjelder å være nøye i sitt valg av besteforeldre.

 

[Hønndjevelen]

Eller, som en ettertenksom herre med strandlinje og teakmøbler på Bygdøy sa det: Det gjelder å være nøye i sitt valg av besteforeldre.

Eller som Marius bare lene seg på sin stefamilie

 

[I_L]

Nei, jeg prøver ikke å sette opp en stråmann, var bare litt overrasket over hvordan land med beviselig lave forskjeller har minst like stor tendens til å gå på populist-retorikk som land med langt større forskjeller. Det er noen komplekse sammenhenger her.

Ja, det er åpenbart ikke én enkelt variabel som avgjør om et land eller samfunn blir stabilt og/eller velstående. Men det blir både enklere å mer ryddig å diskutere én variabel (her: ulikhet) uten å skulle blande inn alle andre. Litt etter superposisjonsprinsippet.

Apropos stråmann, så mener jeg da heller ikke at ulikheten er for lav eller at den bør fortsette å øke.

Fair enough, men du skrev at ulikhet "kanskje ikke er vårt største problem", som jeg tolket som at du i hvert fall ikke mente at den er for høy. Og det påfølgende spørsmålet mitt var jo ganske konkret: Når mener du at den faktisk blir et samfunnsproblem?

Men nå skriver du jo også at du ikke mener at den bør fortsette å øke. Men det gjør den jo vitterligen, så kan jeg da tolke deg dithen at du vil ha en sterkere omfordeling enn vi har i dag? For det er jo det som må til hvis ulikheten skal gå fra å øke til å ikke øke.

Jeg har vel tatt til orde for å gjeninnføre arveavgift opptil flere ganger her inne. Det økonomiske forspranget man får ved hjelp av «familiebanken» og arvede penger kan fort akkumuleres over noen generasjoner. Siden jeg selv har beveget meg hele veien fra å gå som odelsgutt og gratis dreng på småbruket ved kysten til der jeg er nå, omtrent som tre generasjoner av Roy Jacobsens rollefigurer i «Seierherrene», bare i løpet av eget livsløp*, så mener jeg naturlig nok at muligheten til sosial mobilitet er ganske viktig. Man må gjerne ha muligheten til å bli rik som et bergtroll, men når det begynner å ekskludere andre fra muligheter til sosial mobilitet har det gått for langt.

Egen livserfaring er brillene man ser verden gjennom, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg ville vært for formuesskatt også om jeg selv hadde vært formuende, eller for arveavgift om jeg hadde et stort hus i byen som ventet på meg. Men det er også derfor jeg prøver, så langt det lar seg gjøre, å vurdere politiske spørsmål som dette ut i fra en objektiv logikk (selv om den garantert ikke er fullkommen).

Det er jo liten tvil om at primærbolig er skattebegunstiget i Norge, ut i fra et ønske om at folk skal eie sitt eget hjem (som jeg tenker er fornuftig). Men hvor mye man kan ekskludere andre fra sosial mobilitet begrenser seg selv, siden man ikke kan bygge en bolig uendelig stor. Om man derimot hadde skattebegunstiget ubegrenset antall boliger hadde derimot situasjonen vært en annen. Og private bedrifter kan eie og kontrollere kapital, land og naturressurser nesten uten begrensing, ut over den som ligger i skatt.

 

[Hønndjevelen]

Nrk.no nå
Norge skal eksportere sauekjøtt til Oman, vi har for mye på lager.
Bønder får 12-15 kr pr kilo
Fortell meg da hvorfor det da må koste opp mot 150.- kr pr kilo på supern

 

[Pink_Panther]

Nrk.no nå
Norge skal eksportere sauekjøtt til Oman, vi har for mye på lager.
Bønder får 12-15 kr pr kilo
Fortell meg da hvorfor det da må koste opp mot 150.- kr pr kilo på supern

Hvor får du lammekjøtt for 150.- pr. kg? Ang. prisøkningen så er det mange som skal tjene 10-15 kroner pr. kg. selv om de ikke har så veldig mye arbeid med varen. Transport til slakteriet, fire-fem timers jobb, slakting og oppskjæring samt pakking, fort gjort. Lagring, nesten ikke jobb, og utkjøring via mange mellomledd. Husk at mange av disse leddene er eid av kjedene (som har så små marginer)
Det er helt på sin plass at bonden som bruker et år på ale opp et lam bare såvidt får betalt.

 

[Asbjørn]

Men nå skriver du jo også at du ikke mener at den bør fortsette å øke. Men det gjør den jo vitterligen, så kan jeg da tolke deg dithen at du vil ha en sterkere omfordeling enn vi har i dag? For det er jo det som må til hvis ulikheten skal gå fra å øke til å ikke øke.



Egen livserfaring er brillene man ser verden gjennom, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg ville vært for formuesskatt også om jeg selv hadde vært formuende, eller for arveavgift om jeg hadde et stort hus i byen som ventet på meg. Men det er også derfor jeg prøver, så langt det lar seg gjøre, å vurdere politiske spørsmål som dette ut i fra en objektiv logikk (selv om den garantert ikke er fullkommen).

Det er jo liten tvil om at primærbolig er skattebegunstiget i Norge, ut i fra et ønske om at folk skal eie sitt eget hjem (som jeg tenker er fornuftig). Men hvor mye man kan ekskludere andre fra sosial mobilitet begrenser seg selv, siden man ikke kan bygge en bolig uendelig stor. Om man derimot hadde skattebegunstiget ubegrenset antall boliger hadde derimot situasjonen vært en annen. Og private bedrifter kan eie og kontrollere kapital, land og naturressurser nesten uten begrensing, ut over den som ligger i skatt.

Ja, jeg ser at det blir en brutal forskjell mellom barn av velstående foreldre med økonomiske muskler til å kjøpe leiligheter til barna på fornemme adresser vs de i samme alder som må leie og spare i årevis for å kanskje komme i posisjon til å få lån nok til å kjøpe noe selv. I mellomtiden kan førstnevnte ha bygget opp betydelig kapital på egen konto (om de ikke faller for fristelsen til å sløse bort pengene på sånt man tydeligvis gjør på vestkanten). Rentesrente over generasjoner er en kraft sterk nok til å sprenge fjell.

Så, ja, jeg mener det bør være en sterkere omfordeling enn nå, spesielt ved arv av fast eiendom. Slik det fungerer nå kan f eks besteforeldrene selge egen tidligere bolig skattefritt etter å ha bodd på aldershjem noen år, siden oppholdet der anses som gyldig unntak fra skattemessig boplikt, og den formuen kan så overdras skattefritt til neste generasjon. Det eneste man for all del ikke må finne på å gjøre er å leie den ut i mellomtiden, for da skal leieinntektene beskattes, sykehjemmet vil ha sin andel av inntekten, og verdistigningen ved salg blir plutselig skattepliktig. Bedre å la boligen stå tom noen år og innkassere verdistigningen skattefritt like før siste besteforelder går heden.

Den sosiale omfordelingen i det er ikke så lett å få øye på, egentlig, selv om jeg nå befinner meg på «rett side» av alt det der.

 

[Hønndjevelen]

Hvor får du lammekjøtt for 150.- pr. kg? Ang. prisøkningen så er det mange som skal tjene 10-15 kroner pr. kg. selv om de ikke har så veldig mye arbeid med varen. Transport til slakteriet, fire-fem timers jobb, slakting og oppskjæring samt pakking, fort gjort. Lagring, nesten ikke jobb, og utkjøring via mange mellomledd. Husk at mange av disse leddene er eid av kjedene (som har så små marginer)
Det er helt på sin plass at bonden som bruker et år på ale opp et lam bare såvidt får betalt.

Må nok ha tatt utgangspunkt i et eller annet tilbud mandag - tirsdag - 30%
Ellers er jo lykken å eie en vertikal kjede med maange ledd, som alle bare har en marginal fortjeneste,
allikavæl det blir det penger av slikt, av og til så mye at man faen meg må flytte til Sveits.

 

[I_L]

Rentesrente over generasjoner er en kraft sterk nok til å sprenge fjell.

Så, ja, jeg mener det bør være en sterkere omfordeling enn nå, spesielt ved arv av fast eiendom.

Men ikke arv av andre formuesobjekter som aksjer og næringskapital? Noen som arver en bedrift verdt 100 millioner vil vel ha et like stort forsprang i livet som noen som arver en bolig på vestkanten?

 

[Asbjørn]

Men ikke arv av andre formuesobjekter som aksjer og næringskapital? Noen som arver en bedrift verdt 100 millioner vil vel ha et like stort forsprang i livet som noen som arver en bolig på vestkanten?

Jo, men det er ikke veldig mange individer. Slik økonomiske ulikheter beregnes og slik verden oppleves er det et større problem at det går et nokså kompakt klasseskille gjennom ethvert avgangskull fra et gymnas, avhengig av om man kan låne i «familiebanken» eller ikke.

Men for all del, ulike aktivaklasser bør beskattes likt. Nå er det kraftig ekstra beskatning på norske eiere av aksjer og slikt, og ditto favorisering av fast eiendom. Jeg mener vi bør gjøre noe med begge deler, både å få bort formuesskatten som særskatt på å eie bedrifter og den ekstreme skattemessige favoriseringen av fast eiendom (unntatt utleieboliger, selvsagt. Eiere av slike skal tydeligvis skattlegges til de blør.)

Det ville vært enklere å håndtere alle formuesobjekter likt, med en arveskatt som faktisk bidrar til omfordeling og delvis restokking av kortene for hver nye generasjon.

 

[Hønndjevelen]

Det er ikke et problem at noen er suksessfulle og tjener godt.
Men det blir et problem at de som er født med sølvskje forblir på toppen, enten de kommer fra familien Haraldsen eller Andresen eller Ringnes.

 

[Asbjørn]

Eksakt. Det kan selvsagt tenkes at neste generasjon i en slik familie er både smart og dyktig, og i så fall må de jo gjerne tjene seg så rike at de gjør familieportrettene på veggen stolte, men det er ikke like OK om de bare kan få 100 mill eller så i forskudd på arv, leve i luksus uten å løfte en finger i gavns arbeid et helt liv, og likevel bygge opp enda mer formue til neste generasjon etter dem igjen bare på rentesrente.

I veldig grove tall gir 100 mill en årlig avkastning på 7-8 mill, si 5-6 mill netto etter skatt. Om man forbruker 2-3 mill i året vil formuen fortsatt øke med like mye hvert år. Uten at man gjør noe som helst. I praksis med mer, siden man ikke vil ta ut og inntektsbeskatte den delen som legges til formuen.

 

[xerxes]

Arveavgift:
Danmark 15%
Spania 34%
Storbritannia 40%
USA 40%
Frankrike 45%

Norge 0%

Pussig at ikke Hagen, Witzøe og resten av rikingene har protestert på dette?
De liker jo ellers ikke at Norge har andre ordninger enn resten av verden.

 

[morbid]

Nå viser jo historien at avkommet ikke nødvendigvis er så smarte og dyktige, så pengene forduftet stort sett i løpet av et par generasjoner. Men det er et noe langt tidsperspektiv så en saftig arveavgift kan forsere det uunngåelige

 

[I_L]

Det ville vært enklere å håndtere alle formuesobjekter likt, med en arveskatt som faktisk bidrar til omfordeling og delvis restokking av kortene for hver nye generasjon.

Ville ikke det hatt samme konsekvenser med tanke på skatteflukt og kapitalflukt som formuesskatt? De som bygger store formuer er vel ikke spesielt hyppe på at staten skal ta den når de dør.

 

[Hønndjevelen]

Pussig at ikke Hagen, Witzøe og resten av rikingene har protestert på dette?
De liker jo ellers ikke at Norge har andre ordninger enn resten av verden.

Har de noengang protestert på den urett som ikke rammer dem selv?

 

[Hønndjevelen]

Det var ikke, tror jeg, formuesskatten på røffli 200 mill i året, som fikk Røkke til å flytte.
Det var utsatt skatt på formues oppbygging, ca15-20 milliarder i utsatt skatt, som han får nulla etter 5 år i Sveits.
Som en økonom i en av rosa blekkene sa det, skattesystemet i Norge er som om du går på restaurant, og tar en røykepause, røyker du fem sigg så slipper du regninga.

 

[Asbjørn]

Nå viser jo historien at avkommet ikke nødvendigvis er så smarte og dyktige, så pengene forduftet stort sett i løpet av et par generasjoner. Men det er et noe langt tidsperspektiv så en saftig arveavgift kan forsere det uunngåelige

Det sier vel også noe om ca hvor kraftig arveskatt som må til for å unngå at det bygges opp dynastier selv med inkompetente arvinger.

 

[Aurora]

Nå er det vel en ikke ubetydelig del av den gjengen som i fullt alvor mener at de ikke skal betale noe som helst tilbake til samfunnet...
Witzøe er vel omtrent der....

 

[Asbjørn]

Ville ikke det hatt samme konsekvenser med tanke på skatteflukt og kapitalflukt som formuesskatt? De som bygger store formuer er vel ikke spesielt hyppe på at staten skal ta den når de dør.

Kanskje, men der er jo Norge det skattemessige paradiset. De fleste andre land har arveskatt i ulike størrelser, men ikke vi. I Japan er arveskatten f eks 55 %, i USA 40 %, Spania 34 %.

Estate and Inheritance Taxes around the World

The U.S. is one of many countries that levies taxes on estates or inheritances. Of all America’s taxes, the estate tax is perhaps the most contentious.

taxfoundation.org

List of countries by inheritance tax rates - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[Hønndjevelen]

I Norge idag, ville selv ikke jeg mene at et bunnfradrag i formuesskatten på+/- 20 millioner ville ha vært urimelig
Det ville ha skjerma alle småbedriftene som gjerne skyves foran for hvor urettferdig formuesskatt er.
Og å arve opptill 5 millioner uten arveskatt ville ha skjerma de fleste som arva familie heimen

 

[Hønndjevelen]

Kanskje, men der er jo Norge det skattemessige paradiset. De fleste andre land har arveskatt i ulike størrelser, men ikke vi. I Japan er arveskatten f eks 55 %, i USA 40 %, Spania 34 %.

Estate and Inheritance Taxes around the World

The U.S. is one of many countries that levies taxes on estates or inheritances. Of all America’s taxes, the estate tax is perhaps the most contentious.

taxfoundation.org

List of countries by inheritance tax rates - Wikipedia

en.wikipedia.org

Arvingene etter Picasso ordna jo en deal med de franske myndighetene om at offentlige museer fikk halvparten av hans verker.
Vinn Vinn, museene fikk verdensklasse kunst, og resten av Picasso's verker steg i verdi.

 

[Tweedjakke]

Nå viser jo historien at avkommet ikke nødvendigvis er så smarte og dyktige, så pengene forduftet stort sett i løpet av et par generasjoner.

Skilnaden frå no til før er hovudsakleg to ting. Før var det, i større grad, produktivitetsvekst som dreiv den økonomiske veksten. Dessutan, at kapitalen er mobil på ein heilt annan måte enn tidlegare.

Det er altså ingen grunn til å overlata familiebedrifta til arvingar som berre er sånn passe interessert i ferjedrift, lakseoppdrett eller hotell. Sånt er vanskeleg, iallfall om du ikkje er veldig interessert. Betre å selja ut og gje arvingane ein sekk forvalta kapital. Den kan fint halda i temmeleg mange generasjonar.

 

[Hønndjevelen]

Skilnaden frå no til før er hovudsakleg to ting. Før var det, i større grad, produktivitetsvekst som dreiv den økonomiske veksten. Dessutan, at kapitalen er mobil på ein heilt annan måte enn tidlegare.

Det er altså ingen grunn til å overlata familiebedrifta til arvingar som berre er sånn passe interessert i ferjedrift, lakseoppdrett eller hotell. Sånt er vanskeleg, iallfall om du ikkje er veldig interessert. Betre å selja ut og gje arvingane ein sekk forvalta kapital. Den kan fint halda i temmeleg mange generasjonar.

Er det ikke det vi har equity fonds til?

 

[I_L]

Kanskje, men der er jo Norge det skattemessige paradiset. De fleste andre land har arveskatt i ulike størrelser, men ikke vi. I Japan er arveskatten f eks 55 %, i USA 40 %, Spania 34 %.

Og da blir jeg nysgjerrig på hvorfor formuesskatt er så mye verre. Kan ikke en bedriftseier like så godt selge seg ned 40% i løpet av livet (mindre enn 1% per år) i stedet for at staten tar 40% i én slump når han dør? Hvis bedriften går med stort nok overskudd kan han likefullt bli hur steinrik som helst. Og så slipper man den 60-70 år lange tidskonstanten. Formuesskatt kunne jo i prinsippet vært uavhengig av verdisetting og nedsalg også, bare ta 1% (eller en annen brøk) av aksjene eller verdipapirene eller hva det måtte være.

 

[Hønndjevelen]

De radikal ung sosialdemokratene i Sveits foreslo 50% arveavgift i Sveits.
Veldig raskt var en del av våre trekkfugler ute og sa at da ville de finne seg et annet land.

 

[PederP]

Listhaug er lei av utredninger: – Dette går ikke lenger

Midt i Vandrehallen på Stortinget bygget Sylvi Listhaug et tårn.

www.vg.no

 

[PederP]

Bønder i Buskerud med forsking på jordhelse for å hindre utarming av matjord

Det står dårleg til med matjorda på kloden vår. Også her i Noreg tek det til å røyne på. Korleis kan ei sjuk og utarma jord bli i stand til å gi oss mat i framtida?

www.nrk.no

 

[Hardingfele]

Her er noen andre ulikheter. Norske fuglefjell før og nå.

Stark before and after photographs reveal sharp decline of Norway’s seabirds

When Rob Barrett set out to survey one of the country’s largest colonies in the 1970s there were too many birds to count. Now, his pictures and archive images show a species decline echoed around the world

www.theguardian.com

 

[Asbjørn]

Og da blir jeg nysgjerrig på hvorfor formuesskatt er så mye verre. Kan ikke en bedriftseier like så godt selge seg ned 40% i løpet av livet (mindre enn 1% per år) i stedet for at staten tar 40% i én slump når han dør? Hvis bedriften går med stort nok overskudd kan han likefullt bli hur steinrik som helst. Og så slipper man den 60-70 år lange tidskonstanten. Formuesskatt kunne jo i prinsippet vært uavhengig av verdisetting og nedsalg også, bare ta 1% (eller en annen brøk) av aksjene eller verdipapirene eller hva det måtte være.

Det er nok mange modeller som kunne fungere, men slik jeg ser det er et problem med nåværende formuesskatt at en eier bosatt i Norge må ta ut penger løpende fra bedriften for å betale formuesskatt, selv om bedriften er i en fase hvor den vokser og kunne behøve pengene til investeringer i driften. Hvis man vil at bedriften skal lykkes er det bedre å selge til utenlandske investorer eller å selv flytte utenlands.

For meg er arveskatt noe annet. Man overtar resultatene av noen annens arbeid, uten selv å ha gjort noe annet enn å ha vært heldig med valg av foreldre. Gründeren er pr def død når problemstillingen blir aktuell. Da tenker jeg det er rimelig å se generasjonsskiftet som en realisering og beskatning av kapitalgevinst. Om noen arver en bedrift verdt 100 mill, selger ut 49 % og betaler ca 25 mill i skatt på de 100, så sitter man fortsatt igjen med kontrollerende aksjemajoritet pluss 24 mill i cash. Vet ikke om jeg synes så veldig synd på arvingen.

Noen vil sikkert gjøre tilpasninger for å komme rundt det også. Det var vel en grunn til at Ingmar Kamprad bosatte seg i Nederland og ikke flyttet tilbake til Sverige før arveavgiften ble avskaffet. Likevel, hvis man vil legge inn litt friksjon mot økonomiske forskjeller som akkumuleres over generasjoner tenker jeg generasjonsskiftet er et naturlig tidspunkt.

 

[JMM]

Her er noen andre ulikheter. Norske fuglefjell før og nå.

Stark before and after photographs reveal sharp decline of Norway’s seabirds

When Rob Barrett set out to survey one of the country’s largest colonies in the 1970s there were too many birds to count. Now, his pictures and archive images show a species decline echoed around the world

www.theguardian.com

Helt forjævlig det der. Skoleturen til Runde er et av mine bedre minner fra skoletiden - eller hadde vært det hvis jeg ikke visste at det nå er fullstendig dødt der.