Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[I_L]

Det er nok mange modeller som kunne fungere, men slik jeg ser det er et problem med nåværende formuesskatt at en eier bosatt i Norge må ta ut penger løpende fra bedriften for å betale formuesskatt...

Hvorfor "må"? Hensikten med formuesskatt er i likhet med arveavgift at man ikke skal eie 100% av akkumulerte verdier inn i evigheten, men at noe skal fristilles og redistribueres. Eieren kan selge seg litt ned likesågodt som å ta ut penger av bedriften.

Hvis man vil at bedriften skal lykkes er det bedre å selge til utenlandske investorer eller å selv flytte utenlands.

Han trenger vel ikke selge mer enn det som må til for å dekke skatten, kanskje en prosent eller så i året? Det vil jo være dumt å selge hele bedriften hvis man har tro på at den skal vokse og øke i verdi. Flytte utenlands? Ja, men det sier jo rikingene at de vil gjøre hvis det innføres arveskatt også, så jeg ser ikke helt forskjellen. Det er imo et svakt argument mot skatt at man kan stikke av fra den. Den logikken fører nødvendigvis til et race to the bottom.

For meg er arveskatt noe annet. Man overtar resultatene av noen annens arbeid, uten selv å ha gjort noe annet enn å ha vært heldig med valg av foreldre. Gründeren er pr def død når problemstillingen blir aktuell. Da tenker jeg det er rimelig å se generasjonsskiftet som en realisering og beskatning av kapitalgevinst.

Jeg ser for så vidt den, men jeg mener fortsatt at en svakhet med arveavgift er den lange tidskonstanden. Hvis man ser på verdens mest verdifulle selskaper, så har langt de fleste brukt mye mindre enn en mannsalder på å bli det de er og akkumulere enorme både ressurser og politisk makt. Slik markedene fungerer i dag kan det skje på ganske få år.

Om noen arver en bedrift verdt 100 mill, selger ut 49 % og betaler ca 25 mill i skatt på de 100, så sitter man fortsatt igjen med kontrollerende aksjemajoritet pluss 24 mill i cash. Vet ikke om jeg synes så veldig synd på arvingen.

Men du synes synd på gründeren om han solgte ned de 49 prosentene gradvis og satt igjen med 51 mill i stedet for 100 mill å testamentere til arvingen? Jeg ser ikke den helt store forskjellen her.

Likevel, hvis man vil legge inn litt friksjon mot økonomiske forskjeller som akkumuleres over generasjoner tenker jeg generasjonsskiftet er et naturlig tidspunkt.

Det er mer fartshumper enn friksjon, lik som de jenvlige krakkene man ser i markedet. Jeg heller mot å tenke at konstant friksjon er mer hensiktsmessig enn en fartshump per generasjon. Men jeg er enig i at hvis vi ikke skal ha formuesskatt, så må vi i hvert fall ha arveavgift.

 

[morbid]

Men ser du ikke at drivkraften blant industrieiere og gründere er å bygge opp noe, det å tvinge noen til å selge unna mer enn nødvendig(f.eks for å hente inn kapital) er ganske kontraproduktivt.

 

[I_L]

Man kan da fint bygge opp noe uten å beholde 100% av det selv. Med mindre drivkraften egentlig er grådighet, da.

 

[I_L]

Hvis man heller skader bedriften enn å gi slipp på selv litt eierskap, så er det nærliggende å tro at man motiveres mer av grådighet enn visjonen om å bygge noe.

 

[morbid]

Man vanner stort sett seg selv ut som aksjonær ganske mye i en vekstfase da de fleste er avhengig av kapital. Hvorfor man da skal bli tvunget til å selge seg ned for å ese ut offentlig sektor ytterligere er fortsatt et mysterium for meg.

 

[I_L]

Utesing av offentlig sektor er ikke relevant for mitt resonnement, men hvis det fremstår som et mysterium for deg foreslår jeg at du leser det én gang til. Og start gjerne med det første spørsmålet fra #29.758; om hvorvidt uhindret vekst i ulikhet er et samfunnsproblem eller ikke. Det er selvsagt lov å svare nei på det spørsmålet, men da vil jeg gjerne ha en begrunnelse.

 

[morbid]

Jeg har ikke argumentert for uhindret vekst av ulikhet. Du må slutte å se alt svart hvitt, masse nyanser her og mange måter å innrette et skattesystem på for å demre opp for dette. De fleste land vi liker å sammenligne oss med klarer dette helt fint med en annen innretning.

 

[OMF]

Formueskatten er på 1,1%.
Med en utbytteskatt på 37,85% så må det tas et utbytte på 1,77% av verdien før skatt.
Og med 22% bedriftskatt - så må man ha et overskudd på 2,3% av verdien av egenkapitalen.

Så om eierne greier å ha en egenkapitalavkastning på over 2,3% - så har de nok penger til å betale formueskatt.

Og hvis man som grunder/bedriftseier ikke en gang greier å oppnå samme avkastning som du får på bankinnskudd - er det kanskje like greit at de må selge litt og slippe til andre. ;-)

 

[Hønndjevelen]

Jeg har ikke argumentert for uhindret vekst av ulikhet. Du må slutte å se alt svart hvitt, masse nyanser her og mange måter å innrette et skattesystem på for å demre opp for dette. De fleste land vi liker å sammenligne oss med klarer dette helt fint med en annen innretning.

I de fleste land har både de 1% rikeste og de 10% rikeste blitt eksponensielt rikere siden, la oss si 90tallet.,
og store deler av middelklassen har blitt ikke bare relativt men nominelt fattigere.
I de fleste land vi liker å sammenligne oss med er dette faktisk et politisk problem, men "Sveits spøkelset" at noen land kjører et race to the bottom med skatter og avgifter gir politikere frykt for å adressere problemet.

 

[Disqutabel]

Man kan da fint bygge opp noe uten å beholde 100% av det selv. Med mindre drivkraften egentlig er grådighet, da.

En forutsetning for hele tiden å måtte selge noe av bedriften for å betale sin formueskatt, er i så fall at eieren ikke har tjent såpass med penger at vedkommende klarer å betjene beskatningen med det som tas ut i lønn og utbytte. For utbytte tas ut av vellykkede bedrifter, og den normale påstand er at man må ta ut så mye mer for å klare beskatningen.
Nja, vil jeg si. Det dreier seg om at enkelte vil ha så enorme summer til eget forbruk, at de må ta ut mer av bedriften. Det er ingen menneskerett å bli rikere hele tiden, faktisk. Det er en god del fornem nød ute og går her.

Og en anekdote fra den motsatte siden av skalaen. Jeg kjenner en uføretrygdet som har flyttet til et lavkostland, for å få mest mulig ut av trygda. FrP kom opp med forslaget om å tilpasse trygd til landet mottakeren er bosatt i, hvilket gjorde vedkommende fly forbanna. "Da flytter jeg til det dyreste landet jeg kan finne!!" var omkvedet. "Det blir vel Norge, det, da?" foreslo jeg. Ikke populært.

 

[Hønndjevelen]

Formueskatten er på 1,1%.
Med en utbytteskatt på 37,85% så må det tas et utbytte på 1,77% av verdien før skatt.
Og med 22% bedriftskatt - så må man ha et overskudd på 2,3% av verdien av egenkapitalen.

Så om eierne greier å ha en egenkapitalavkastning på over 2,3% - så har de nok penger til å betale formueskatt.

Og hvis man som grunder/bedriftseier ikke en gang greier å oppnå samme avkastning som du får på bankinnskudd - er det kanskje like greit at de må selge litt og slippe til andre. ;-)

ODA må bli et case study på div høyere økonomi skoler.
Et selskap som aldri har gått med overskudd, en gang verdt 10 milliarder, en gründer som har antageligvis har klart både formuesskatt og ikke bare salt i grøten men nok til eget saltvanns basseng i herskapshuset sitt, og et selskap som nå i realiteten er verdiløst.
Og det var ikke det norske skatte og avgifts regimet som tok knekken på dem.

 

[PederP]

Universitetet i Stavanger får 200 mill mindre å rutte med. Heia Noreg.

UiS må si opp ansatte – og sannsynligvis kutte i studietilbudet

Universitetet i Stavanger (UiS) må kutte kostnadene med over 200 millioner kroner. Det vil gå ut over forskningen, studietilbudet og de ansatte.

www.aftenbladet.no

 

[4-string]

Jeg har ikke argumentert for uhindret vekst av ulikhet. Du må slutte å se alt svart hvitt, masse nyanser her og mange måter å innrette et skattesystem på for å demre opp for dette. De fleste land vi liker å sammenligne oss med klarer dette helt fint med en annen innretning.

Hvilke da?

Problemet synes jo nettopp å være at vi ikke har noen effektiv måte å stoppe dette på, det vokser seg bare større for hvert år som går.

Alle tiltak, eller forslag på tiltak, ser ut til å utløse voldsomme reaksjoner og trusler om både konkurser, overtagelse av utenlandske eiere og masseutflytting til Sveits.

Ikke bare fra de som faktisk rammes direkte, men også for alle dem som etter alt å dømme ikke har noenting direkte å tjene på å se etter de aller rikestes interesser.

 

[BeetleBug]

Sånne karer vil vi ha. Ikke sytpeiser som sykemelder seg fordi dem har vondt i viljen!

Bjørn Olaf Undheim vil ikke være del av statistikken – går på jobb med uhelbredelig kreft

Bjørn Olaf Undheim vet ikke hvor lenge han har igjen å leve. Men han nekter å være en del av sykefraværsstatistikken i landet.

www.nrk.no

Bjørn Olaf Undheim har uhelbredelig kreft, men mener lastebilen holder ham i live.

 

[Tweedjakke]

Universitetet i Stavanger får 200 mill mindre å rutte med. Heia Noreg.

Bak mur, men eg trur det er ganske tøffe tider mange stader i sektoren: Ekstrapengar frå korona forsvinn, nedgang i lærarutdanning og humanistiske fag og delvis endringar i finansieringsmodellen.

Samtidig har dept stramma inn på kor store avsetnader institusjonane kan ha, så det er lite lokale buffer.

Eg er etter kvart usikker på om den modellen vi har, der UH-institusjonane er direkte underlagde statsbudsjettet, er heilt optimal.

 

[Hønndjevelen]

Hvilke da?

Problemet synes jo nettopp å være at vi ikke har noen effektiv måte å stoppe dette på, det vokser seg bare større for hvert år som går.

Alle tiltak, eller forslag på tiltak, ser ut til å utløse voldsomme reaksjoner og trusler om både konkurser, overtagelse av utenlandske eiere og masseutflytting til Sveits.

Ikke bare fra de som faktisk rammes direkte, men også for alle dem som etter alt å dømme ikke har noenting direkte å tjene på å se etter de aller rikestes interesser.

Det er nesten litt rørende å se lavtlønte arbeidere gå i tog for at den rike eieren ikke skal betale formuesskatt

 

[MML]

En forutsetning for hele tiden å måtte selge noe av bedriften for å betale sin formueskatt, er i så fall at eieren ikke har tjent såpass med penger at vedkommende klarer å betjene beskatningen med det som tas ut i lønn og utbytte. For utbytte tas ut av vellykkede bedrifter, og den normale påstand er at man må ta ut så mye mer for å klare beskatningen.
Nja, vil jeg si. Det dreier seg om at enkelte vil ha så enorme summer til eget forbruk, at de må ta ut mer av bedriften. Det er ingen menneskerett å bli rikere hele tiden, faktisk. Det er en god del fornem nød ute og går her.

Og en anekdote fra den motsatte siden av skalaen. Jeg kjenner en uføretrygdet som har flyttet til et lavkostland, for å få mest mulig ut av trygda. FrP kom opp med forslaget om å tilpasse trygd til landet mottakeren er bosatt i, hvilket gjorde vedkommende fly forbanna. "Da flytter jeg til det dyreste landet jeg kan finne!!" var omkvedet. "Det blir vel Norge, det, da?" foreslo jeg. Ikke populært.

Det er jo også en forutsetning at aksjene er omsettbare. Overrasker meg ikke om de langt fleste bedrifter i Norge ikke har reell mulighet til å selge unna en liten bit av bedriften på 1-2%.

 

[Aurora]

De aller fleste aksjer er vel salgbare hvis eierne vil.. at det ikke er enkelt å selge aksjer som ikke er børsnoterte er en annen side av samme sak..

 

[OMF]

Det er jo også en forutsetning at aksjene er omsettbare. Overrasker meg ikke om de langt fleste bedrifter i Norge ikke har reell mulighet til å selge unna en liten bit av bedriften på 1-2%.

Men i et slikt tilfelle så er jo den skattemessige verdsettelses bare en brøkdel av faktisk verdi - og man skal lage et ganske oppkonstruert scenarie for at formueskatten skal knekke noen.

 

[morbid]

I de fleste land har både de 1% rikeste og de 10% rikeste blitt eksponensielt rikere siden, la oss si 90tallet.,
og store deler av middelklassen har blitt ikke bare relativt men nominelt fattigere.
I de fleste land vi liker å sammenligne oss med er dette faktisk et politisk problem, men "Sveits spøkelset" at noen land kjører et race to the bottom med skatter og avgifter gir politikere frykt for å adressere problemet.

I hvilket vestlig land i Europa har middelklassen blitt nominelt fattigere de siste 40 årene?

 

[Hønndjevelen]

Det er jo også en forutsetning at aksjene er omsettbare. Overrasker meg ikke om de langt fleste bedrifter i Norge ikke har reell mulighet til å selge unna en liten bit av bedriften på 1-2%.

Overrasker meg heller ikke om de fleste bedriftene i Norge, ikke bare har en reell mulighet til å betale de skatter og avgifter vi har idag, men også gir et mer enn behagelig utbytte til sine eiere.
Men det er klart, man kan alltids spa opp en som eier et verksted som går med underskudd, eller ei stakkars enke på minstepensjon som ikke klarer skattene på sin vestkant villa.

 

[PederP]

Venter 70 prosent økning i dødsfall som følge av antibiotika-resistens

Antallet mennesker som dør av sykdom som skyldes antibiotikaresistens, ventes å øke kraftig de neste 25 årene.

www.forskning.no

 

[Bx]

Man kan da fint bygge opp noe uten å beholde 100% av det selv. Med mindre drivkraften egentlig er grådighet, da.

Det er stort sett ingen grundere idag som satser stort som beholder 100% selv. Det å få inn investorer og kapital til videreutvikling er en del av gamet.

Hvordan tror du et slikt scenario vil fortone seg for en grunder som må betale formueskatt?

Ny verdikollaps for Oda: Ansatte går på aksjesmell

Oda gikk fra 7,5 milliarder til nærmest null i verdi på tre år. Med et nødskrik sikret selskapet seg nylig friske penger for å overleve. Det rammer ansatte som har aksjer i matleverandøren.

e24.no

Skatten beregnes av formuen per 31.12, og så betales den en del måneder senere. Når formueskatten skal betales av ODAs aksjonærer er selskapet blitt betydelig mindre verdt. Og det har nok skjedd de tre siste årene.

Og kanskje har grunderen lånefinansiert deler av egen aksjepost. Det er ikke uvanlig at grundere og næringslivstopper tar stor risiko. I verste fall kommer grunderen i en situasjon der hen må selge både gård og grunn for å betale formueskatten ... og kanskje blir sittende med en betydelig gjeld i tillegg.

Sånn rent bortsett fra det ... I store børsnoterte selskaper er det gjerne så stor likviditet i aksjen at man får solgt til en grei markedspris. I små selskaper er dette ikke nødvendigvis tilfellet. Hva om grunderen må selge aksjer med betydelig rabatt pga manglende likviditet i aksjen? Og så har vi de ikke-børsnoterte selskapene. Når man kjøper aksjer der, skyter man inn penger som man ikke kan ta ut når man vil. Så det å selge seg ned er ikke enkelt.

Såvidt jeg kan se er Oda ikke børsnotert. Hvem skal grunderen selge aksjene sine til for å betale formueskatten? Og hvordan skal formueskatten finansieres hvis selskapsverdien har gått fra kanskje noen 100 millioner til omtrent null i løpet av inneværende år. Neste år blir det ikke noe problemer å betale formueskatten, for da er formuen borte...

Det virker forøvrig som du ikke har tatt inn over deg at den nye formueskatten har utløst et skred av milliardær-flukter til Sveits. Det er mange grunner til at de gjør det, noen har scenarier som likner på det jeg har beskrevet over, andre irriterer seg grenseløst over at norske eiere diskrimineres ift utenlandske eiere. Og så er det helt sikkert en god del som ønsker å beholde mest mulig penger selv uansett, men langtfra alle.

 

[I_L]

Jeg har ikke argumentert for uhindret vekst av ulikhet. Du må slutte å se alt svart hvitt, masse nyanser her og mange måter å innrette et skattesystem på for å demre opp for dette. De fleste land vi liker å sammenligne oss med klarer dette helt fint med en annen innretning.

Du får overøse meg med gråtoner og andre innretninger da, for så langt kan jeg ikke se at du har lagt frem argumenter for noe som helst. Og i de fleste land vi liker å sammenlikne oss med øker ulikheten, og ditto i Norge.

 

[Hønndjevelen]

I hvilket vestlig land i Europa har middelklassen blitt nominelt fattigere de siste 40 årene?

Når sjukepleiere i Oslo ikke kommer inn på boligmarkedet, noe de fint klarte for 20-30 år siden, da har de i min bok blitt fattigere.
Statistikken sier sikkert noe om "real lønn" men den fanger ikke opp at for ny utdannede har boligprisene gått fra 3-4 ganger vanlig inntekt til 10-12 ganger vanlig inntekt.

 

[Hønndjevelen]

Det er stort sett ingen grundere idag som satser stort som beholder 100% selv. Det å få inn investorer og kapital til videreutvikling er en del av gamet.

Hvordan tror du et slikt scenario vil fortone seg for en grunder som må betale formueskatt?

Ny verdikollaps for Oda: Ansatte går på aksjesmell

Oda gikk fra 7,5 milliarder til nærmest null i verdi på tre år. Med et nødskrik sikret selskapet seg nylig friske penger for å overleve. Det rammer ansatte som har aksjer i matleverandøren.

e24.no

Skatten beregnes av formuen per 31.12, og så betales den en del måneder senere. Når formueskatten skal betales av ODAs aksjonærer er selskapet blitt betydelig mindre verdt. Og det har nok skjedd de tre siste årene.

Og kanskje har grunderen lånefinansiert deler av egen aksjepost. Det er ikke uvanlig at grundere og næringslivstopper tar stor risiko. I verste fall kommer grunderen i en situasjon der hen må selge både gård og grunn for å betale formueskatten ... og kanskje blir sittende med en betydelig gjeld i tillegg.

Sånn rent bortsett fra det ... I store børsnoterte selskaper er det gjerne så stor likviditet i aksjen at man får solgt til en grei markedspris. I små selskaper er dette ikke nødvendigvis tilfellet. Hva om grunderen må selge aksjer med betydelig rabatt pga manglende likviditet i aksjen? Og så har vi de ikke-børsnoterte selskapene. Når man kjøper aksjer der, skyter man inn penger som man ikke kan ta ut når man vil. Så det å selge seg ned er ikke enkelt.

Såvidt jeg kan se er Oda ikke børsnotert. Hvem skal grunderen selge aksjene sine til for å betale formueskatten? Og hvordan skal formueskatten finansieres hvis selskapsverdien har gått fra kanskje noen 100 millioner til omtrent null i løpet av inneværende år. Neste år blir det ikke noe problemer å betale formueskatten, for da er formuen borte...

Det virker forøvrig som du ikke har tatt inn over deg at den nye formueskatten har utløst et skred av milliardær-flukter til Sveits. Det er mange grunner til at de gjør det, noen har scenarier som likner på det jeg har beskrevet over, andre irriterer seg grenseløst over at norske eiere diskrimineres ift utenlandske eiere. Og så er det helt sikkert en god del som ønsker å beholde mest mulig penger selv uansett, men langtfra alle.

Morsomt at du trekker fram ODA. Såvidt jeg veit så har gründerne der fått ut relativt store formuer til seg selv. De som har svidd, er de store fondene som har kjøpt seg inn på relativt oppblåste verdier.

 

[I_L]

Det ser nå ut som ODA-gründerne har til salt i såret:

Ble rik på Oda – selv om verdiene kollapset

Karl Munthe-Kaas fikk råd til et hus til 55 millioner kroner etter flere aksjesalg i Oda. Nå går han ut døren med verdier for rundt 40 millioner. +

www.finansavisen.no

Finnes det noen empiri som støtter at gründere som må selge gård og grunn for å betale formueskatten, er et særskilt norsk fattigdomsproblem?

 

[morbid]

Når sjukepleiere i Oslo ikke kommer inn på boligmarkedet, noe de fint klarte for 20-30 år siden, da har de i min bok blitt fattigere.
Statistikken sier sikkert noe om "real lønn" men den fanger ikke opp at for ny utdannede har boligprisene gått fra 3-4 ganger vanlig inntekt til 10-12 ganger vanlig inntekt.

Det er nok riktig det i de største byene, men du kommer ikke unna at velstandsøkningen har vært formidabel for middelklassen de siste 40 årene, vi har fått det bedre på alle andre parametere enn prisen for å bo i Oslo sentrum.

Jeg personlig er mer bekymret for den enorme fattigdommen vi i Europa importerer enn at noen treffer blink med en bedrift. Det er myyye mer utfordrende for stabiliteten i et samfunn

 

[OMF]

Det er stort sett ingen grundere idag som satser stort som beholder 100% selv. Det å få inn investorer og kapital til videreutvikling er en del av gamet.

Hvordan tror du et slikt scenario vil fortone seg for en grunder som må betale formueskatt?

Ny verdikollaps for Oda: Ansatte går på aksjesmell

Oda gikk fra 7,5 milliarder til nærmest null i verdi på tre år. Med et nødskrik sikret selskapet seg nylig friske penger for å overleve. Det rammer ansatte som har aksjer i matleverandøren.

e24.no

Skatten beregnes av formuen per 31.12, og så betales den en del måneder senere. Når formueskatten skal betales av ODAs aksjonærer er selskapet blitt betydelig mindre verdt. Og det har nok skjedd de tre siste årene.

Og kanskje har grunderen lånefinansiert deler av egen aksjepost. Det er ikke uvanlig at grundere og næringslivstopper tar stor risiko. I verste fall kommer grunderen i en situasjon der hen må selge både gård og grunn for å betale formueskatten ... og kanskje blir sittende med en betydelig gjeld i tillegg.

Sånn rent bortsett fra det ... I store børsnoterte selskaper er det gjerne så stor likviditet i aksjen at man får solgt til en grei markedspris. I små selskaper er dette ikke nødvendigvis tilfellet. Hva om grunderen må selge aksjer med betydelig rabatt pga manglende likviditet i aksjen? Og så har vi de ikke-børsnoterte selskapene. Når man kjøper aksjer der, skyter man inn penger som man ikke kan ta ut når man vil. Så det å selge seg ned er ikke enkelt.

Såvidt jeg kan se er Oda ikke børsnotert. Hvem skal grunderen selge aksjene sine til for å betale formueskatten? Og hvordan skal formueskatten finansieres hvis selskapsverdien har gått fra kanskje noen 100 millioner til omtrent null i løpet av inneværende år. Neste år blir det ikke noe problemer å betale formueskatten, for da er formuen borte...

Det virker forøvrig som du ikke har tatt inn over deg at den nye formueskatten har utløst et skred av milliardær-flukter til Sveits. Det er mange grunner til at de gjør det, noen har scenarier som likner på det jeg har beskrevet over, andre irriterer seg grenseløst over at norske eiere diskrimineres ift utenlandske eiere. Og så er det helt sikkert en god del som ønsker å beholde mest mulig penger selv uansett, men langtfra alle.

Jeg skjønner at det dette vil fremstå ganske komplisert, men man kan faktisk skaffe pengene på samme tidspunkt som verdsettelsen finner sted - altså ca 31.12. og enten betale inn pengene til skattevesenet umiddelbart. Eller legge de i en skuff på soverommet.

Hvor mye formueskatt har Oda grunderen betalt? Altså hvordan har den skattemessige verdien av Oda vært?

Så vidt jeg kan se har har ODA grunderen aldri betalt formueskatt.

 

[Hønndjevelen]

Jeg skjønner at det dette vil fremstå ganske komplisert, men man kan faktisk skaffe pengene på samme tidspunkt som verdsettelsen finner sted - altså ca 31.12. og enten betsle inn pengene til skattevesenet umiddelbart. Eller legge de i en skuff på soverommet.

Hvor mye formueskatt har Oda grunderen betalt? Altså hvordan har den skattemessige verdien av Oda vært?

Ikke børsnoterte selskaper er som regel skattemessig vurdert til en lav verdi.
Fx Color Line Sunde, hvilke verdier han skatter av og hvilke verdier han har i forhold til Kapitals liste over de rikeste

 

[Tweedjakke]

for å ese ut offentlig sektor ytterligere er fortsatt et mysterium for meg.

Eg tykkjer eigentleg det er eit godt sidespor, om det ikkje er heilt det poenget @I_L prøver å driva gjennom: korleis kan vi bruka skatteinntektene (evt også frå arveskatt og reell formuesskatt på eigedom; eg tykkjer @Asbjørn verkeleg er på tilbodsida om dagen) til å faktisk utjamna.

Det er klart, dei siste hundre åra eller så, og mest tydeleg sidan 1945, har offentlege velferdsordningar vore ein god måte å utjamna på. Men sjølv om både grunnopplæring, UH-sektoren og helsevesenet kan verta betre, så er det ikkje der, for alvor, vi jamnar ut best no.

Eg trur eigentleg at eg vil gje høgresida litt rett (i eit enkeltståande punkt): noko av mest utjamnande hadde vore å heva minstefrådraget ordentleg. Ulempa er kanskje at det hadde vore temmeleg inflasjonsdrivande («juhu, no kan vi låna meir, slik at vi også kjøpa stort hus»), så det kan ikkje gjerast åleine.

Vi kan sjølvsagt bruka pengane på å betala dei som allereie er offentleg tilsette betre, og slik tetta gapet mot privat sektor. Det hadde jamna ut i middelklassen (fint for meg), men ikkje så veldig langt nedover.

 

[xerxes]

Universitetet i Stavanger får 200 mill mindre å rutte med. Heia Noreg.

UiS må si opp ansatte – og sannsynligvis kutte i studietilbudet

Universitetet i Stavanger (UiS) må kutte kostnadene med over 200 millioner kroner. Det vil gå ut over forskningen, studietilbudet og de ansatte.

www.aftenbladet.no

Skal man bygge regjeringsbygg til 60-70 milliarder så må jo pengene komme fra et eller annet sted?
Der er det tydeligvis ikke mulig å effektivisere eller bare bli "enda bedre" for å sikre finansieringen.

 

[Hønndjevelen]

Eg tykkjer eigentleg det er eit godt sidespor, om det ikkje er heilt det poenget @I_L prøver å driva gjennom: korleis kan vi bruka skatteinntektene (evt også frå arveskatt og reell formuesskatt på eigedom; eg tykkjer @Asbjørn verkeleg er på tilbodsida om dagen) til å faktisk utjamna.

Det er klart, dei siste hundre åra eller så, og mest tydeleg sidan 1945, har offentlege velferdsordningar vore ein god måte å utjamna på. Men sjølv om både grunnopplæring, UH-sektoren og helsevesenet kan verta betre, så er det ikkje der, for alvor, vi jamnar ut best no.

Eg trur eigentleg at eg vil gje høgresida litt rett (i eit enkeltståande punkt): noko av mest utjamnande hadde vore å heva minstefrådraget ordentleg. Ulempa er kanskje at det hadde vore temmeleg inflasjonsdrivande («juhu, no kan vi låna meir, slik at vi også kjøpa stort hus»), så det kan ikkje gjerast åleine.

I Spania er minstelønn ca 14.000.-€ i året, av det skatter man ikke, iforhold til kostnadsnivå er det i nærheten av å tjene 350.000.- i Norge.

 

[Hønndjevelen]

Skal man bygge regjeringsbygg til 60-70 milliarder så må jo pengene komme fra et eller annet sted?
Der er det tydeligvis ikke mulig å effektivisere eller bare bli "enda bedre" for å sikre finansieringen.

Men ifølge "girl math" så har vi jo spart 300 milliarder på ikke å bygge jernbane i Nord Norge, så de pengene må vi kunne bruke på noe annet?

 

[I_L]

Det fremstår som mer fornuftig å bygge ut jernbanen der kapasiteten er sprengt enn der det knapt finnes noe passasjergrunnlag. Men tilbake til debatten om formuesskatt/arveskatt: Det er ikke statens ansvar å sørge for at samtlige gründere blir rike. Firmaer går konkurs hele tiden, stort sett pga dårlige forretningsidéer, dårlig drift eller markeder som endrer seg. Tanken om at drøyt én prosent formuesskatt skal utgjøre forskjellen mellom et nytt industrieventyr og en rask konkurs, kan jeg ikke se at det finnes noen som helt empiri som støtter. Og ei heller at gründere som må selge seg fra gård og grunn for å betale den er noe reelt særnorsk samfunnsproblem.

 

[weld77]

Tanken om at drøyt én prosent formuesskatt skal utgjøre forskjellen mellom et industrieventyr og en rask konkurs, kan jeg ikke se at det finnes noen som helt empiri som støtter. Og ei heller at gründere som må selge seg fra gård og grunn for å betale den er noe reelt særnorsk samfunnsproblem.

Dette er langt på vei Høyres store problem, og hvorfor - som påpekt tidligere - at fraksjonen mot formueskatt i Norge trenger, og har i lang tid, trengt en ny markedsføringsavdeling. Det mangler ikke på hypotetiske problemstillinger og konstruerte eksempler, men faktiske tilfeller er det langt vanskeligere å finne. Slik har det vært i minst 10 år. Men de har klart å dikte opp begrepet "arbeidende kapital", det skal de ha. Det er noe av det bedre innenfor politisk retorikk (ellers måtte man kalle det aksjeforume eller lignende, sm er hva det faktisk er, og det klinger ikke like bra). Nå prøver de også å innbille politikere og folk at det er formueskatten som gjør det ulønnsomt å eie utleieboliger, alle burde skjønne at den egentlige grunnen er at de har veldig mye gjeld- typisk med flytende rente - og rentene har steget betydelig.

De som har stukket fra landet gjør det også i begrenset grad grunnet formueskatten. Men den er grunnen til at akkurat Sveits er populært som et kirsebær på toppen av kaken, det handler om utttak av urealiserte overskudd og da er det mange andre steder som duger.

Norge har relativt begrenset med privat, aktiv risikokapital og knappest noen som kan industribygging, spesielt etter at Kjell Inge Røkke stakk til Svetis. De store norske private formuene er primært innen retail og eiendom, ikke industri.

 

[Asbjørn]

Hvorfor "må"? Hensikten med formuesskatt er i likhet med arveavgift at man ikke skal eie 100% av akkumulerte verdier inn i evigheten, men at noe skal fristilles og redistribueres. Eieren kan selge seg litt ned likesågodt som å ta ut penger av bedriften.

Som andre har nevnt: Hvordan selger man 1-2 % av en ikke børsnotert bedrift, og til hvem?

 

[I_L]

^ Jeg synes formuesskatten bare kunne blitt betalt direkte med aksjer eller eierandeler uten noen verdsetting. Men uansett har jeg fortsatt ikke sett noe empirisk eller annet belegg for at denne problemstillingen er et reelt samfunnsproblem og ikke en oppkonstruert teoretisk øvelse.

 

[weld77]

^ Jeg synes formuesskatten bare kunne blitt betalt direkte med aksjer eller eierandeler uten noen verdsetting.

Altså at eierskapet til en virksomhet over tid gradvis overføres til staten som da på ett eller annet tidspunkt enten må bestemme seg for å drive virksomheten eller selge den til noen?

Hvordan skal forresten staten (eller kommunen) gjøre om en aksjepost på 1% i Øvre Årdal campingplass eller 1% av aksjene i et eiendomsselskap til en eller annen form for velferd?

 

[Hønndjevelen]

Mark Twain skrev at en gullgruve er et høl i bakken med en fattig stakkar med ei hakke i bunnen.
Og de fleste som tjente godt på gullrushet var de som solgte hakkene.
I overført betydning så er det de finansielle tilretteleggerne som tjener godt på "gründer eventyr" uansett om det går bra eller dårlig.